| ||||||||||||||||||
|
Det georgiske alfabetet (lokalt kalt მხედრული , mkhedruli ) er manuset som for tiden brukes til å skrive georgisk og noen få andre kaukasiske språk , inkludert ossetisk , abkhas , samt flaggermus (et språk i Nakh-undergruppen i Nakho-Dagestanian-språkene ) som legger til diakritikere , Mingrelian og Svane .
Det er normalt et unicameral-skript i sin nåværende moderne runde form mkhedruli (bestående av 33 bokstaver: 28 konsonanter og 5 vokaler), enten militær, som i sin opprinnelige klassiske runde form mrgvlovani ( მრგვლოვანი , eller uklart , inkludert bokstavene asomtavruli , c 'ie store bokstaver, var forskjellig fra moderne runde bokstaver), men det var midlertidig et tokammer skript i sin gamle kirkelige khutsuri ( ხუცური , "kirkelige" form, takket være tillegg av et annet kvadrat nuskhuri alfabet ( ნუსხური , “ små bokstaver ”) eller kutkhovani ( კუთხოვანი ) for små bokstaver, et alfabet som nå er fullstendig forlatt). Noen forfattere bruker imidlertid de klassiske runde bokstavene asomtavruli som store bokstaver i moderne tekster, avisoverskrifter, logoer osv. Andre foretrakk å utvikle hovedvarianter (kalt mtavruli ) av det moderne alfabetet, lettere å lese for leserne enn de gamle klassiske formene (og brukes hovedsakelig til formål som ligner på latinske små bokstaver, for eksempel for å understreke store avsnitt eller monumentale inskripsjoner, der disse bokstavene kan også sameksistere, som små bokstaver, med de klassiske runde bokstavene som deretter brukes til store bokstaver).
Det eldste kjente georgiske alfabetet er asomtavruli , også kalt mrgvlovani , og brukes fremdeles ganske sjelden i dag for å notere hovedsteder i noen tekster, og som ifølge en middelalderlig georgisk tekst ble oppfunnet i412 f.Kr. J.-C.av georgiske prester som fulgte kulten til Matra (dvs. Mithras ).
I 284 f.Kr. J.-C.Kongen Pharnavaz jeg st av Iberia ville ha reformert alfabetet.
Opprettelsen av alfabetet sammenfaller med spredningen av kristendommen i Georgia, men rollen som armenske munker spilte er imidlertid omstridt.
Det er mrgvlovani- inskripsjoner på noen bygninger, for eksempel den georgiske kirken i Betlehem . Den eldste kjente inskripsjonen, den fra Bir el Qutt, dateres tilbake til år 430 e.Kr.
Alphabet nuskhuri , også kalt kutkhovani ( "torget"), som brukes til å ta opp små, viste seg IX th århundre . Asomtavruli- og Nuskhuri- alfabeter av Khutsuri- skrift (ხუცური, eller "liturgisk skrift", noen ganger transkribert "Xucuri"), ble brukt sammen til å skrive religiøse tekster, ved bruk av asomtavruli for å notere hovedstedene.
Det moderne alfabetet, kalt mkhedruli ( მხედრული , "sekulær" eller "militær skrift" som noen ganger transkriberte "mxedruli"), dukket opp i XI - tallet . Den ble først brukt til ikke-religiøse tekster og erstattet deretter fullstendig nuskhuri av den gamle kirkelige skrivingen. Georgiske lingvister beskriver stavemåten som fonetisk .
I sin moderne form har det georgiske alfabetet mkhedruli 33 bokstaver:
en [ɑ] |
forby [b] |
gan [g] |
don [d̪] |
i [ɛ] |
vin [v] |
zen [z] |
enn [t̪ʰ] |
i [ɪ] |
kan [k '] |
trøtt [l] |
mann [m] |
nar [n] |
vi [ɔ] |
av [p '] |
zhan [ʒ] |
rae [ɾ] |
san [s] |
tjære [t̪ '] |
ა | ბ | გ | დ | ე | ვ | ზ | თ | ი | კ | ლ | მ | ნ | ო | პ | ჟ | რ | ს | ტ |
a [ʊ] |
Phar [P] |
khar [kʰ] |
ghan [ɣ] |
qar [q '] |
skinneben [ʃ] |
hake [t͡ʃʰ] |
kan [tsʰ] |
jil [dz] |
øyevipper [ts '] |
char [t͡ʃ '] |
xan [x] |
jhan [d͡ʒ] |
hae [h] |
|||||
უ | ფ | ქ | ღ | ყ | შ | ჩ | ც | ძ | წ | ჭ | ხ | ჯ | ჰ |
Opprinnelig hadde alfabetet seks ekstra bokstaver, som siden har falt i bruk. Alfabetet inneholder også to andre bokstaver som brukes til å transkribere Mingrelian og Svan- språkene , og tre andre sjeldne bokstaver, samt en gammel tradisjonell tegnsetting:
|
|
|
|
Med det georgiske alfabetet mkhedruli er det verken store og små bokstaver . Noen georgiske forfattere forsøkte imidlertid å bruke de runde bokstavene i det klassiske Assomtavrouli- alfabetet som store bokstaver (som geistlige midlertidig gjorde for det gamle Khutsuri-kirkeskriften, der små bokstaver imidlertid utgjorde et andre Nuskhuri- alfabet , de klassiske bokstavene var forbeholdt store bokstaver):
en [ɑ] |
forby [b] |
gan [g] |
don [d̪] |
i [ɛ] |
vin [v] |
zen [z] |
tan [t̪ʰ] |
i [ɪ] |
kan [k '] |
trøtt [l] |
mann [m] |
nar [n] |
vi [ɔ] |
av [p '] |
zhan [ʒ] |
rae [ɾ] |
san [s] |
tjære [t̪ '] |
Ⴀ | Ⴁ | Ⴂ | Ⴃ | Ⴄ | Ⴅ | Ⴆ | Ⴇ | Ⴈ | Ⴉ | Ⴊ | Ⴋ | Ⴌ | Ⴍ | Ⴎ | Ⴏ | Ⴐ | Ⴑ | Ⴒ |
a [ʊ] |
Phar [P] |
khar [kʰ] |
ghan [ɣ] |
qar [q '] |
skinneben [ʃ] |
hake [t͡ʃʰ] |
kan [tsʰ] |
jil [dz] |
øyevipper [ts '] |
char [t͡ʃ '] |
xan [x] |
jhan [d͡ʒ] |
hae [h] |
han [e] |
hie [j] |
vi [wi] |
har [qʰ] |
hakke [ow] |
Ⴓ | Ⴔ | Ⴕ | Ⴖ | Ⴗ | Ⴘ | Ⴙ | Ⴚ | Ⴛ | Ⴜ | Ⴝ | Ⴞ | Ⴟ | Ⴠ | Ⴡ | Ⴢ | Ⴣ | Ⴤ | Ⴥ |
Mange bokstaver har grafiske variasjoner. For eksempel kan den øvre sløyfen til ზ ( zeni ) og den øvre linjen til რ ( rae ) representeres i motsatt retning av den som vanligvis presenteres. Andre vanlige varianter er:
Georgiske alfabeter er representert av Unicode- tegnene U+10A0til U+10FCog U+2D00til U+2D25.
PDF: en |
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | PÅ | B | VS | D | E | F |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
U + 2D00 | Ⴀ | Ⴁ | Ⴂ | Ⴃ | Ⴄ | Ⴅ | Ⴆ | Ⴇ | Ⴈ | Ⴉ | Ⴊ | Ⴋ | Ⴌ | Ⴍ | Ⴎ | Ⴏ |
U + 2D10 | Ⴐ | Ⴑ | Ⴒ | Ⴓ | Ⴔ | Ⴕ | Ⴖ | Ⴗ | Ⴘ | Ⴙ | Ⴚ | Ⴛ | Ⴜ | Ⴝ | Ⴞ | Ⴟ |
U + 2D20 | Ⴠ | Ⴡ | Ⴢ | Ⴣ | Ⴤ | Ⴥ | Ⴧ | Ⴭ |
PDF: en |
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | PÅ | B | VS | D | E | F |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
U + 10A0 | Ⴀ | Ⴁ | Ⴂ | Ⴃ | Ⴄ | Ⴅ | Ⴆ | Ⴇ | Ⴈ | Ⴉ | Ⴊ | Ⴋ | Ⴌ | Ⴍ | Ⴎ | Ⴏ |
U + 10B0 | Ⴐ | Ⴑ | Ⴒ | Ⴓ | Ⴔ | Ⴕ | Ⴖ | Ⴗ | Ⴘ | Ⴙ | Ⴚ | Ⴛ | Ⴜ | Ⴝ | Ⴞ | Ⴟ |
U + 10C0 | Ⴠ | Ⴡ | Ⴢ | Ⴣ | Ⴤ | Ⴥ | Ⴧ | Ⴭ |
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | PÅ | B | VS | D | E | F | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
U + 10D0 | ა | ბ | გ | დ | ე | ვ | ზ | თ | ი | კ | ლ | მ | ნ | ო | პ | ჟ |
U + 10E0 | რ | ს | ტ | უ | ფ | ქ | ღ | ყ | შ | ჩ | ც | ძ | წ | ჭ | ხ | ჯ |
U + 10F0 | ჰ | ჱ | ჲ | ჳ | ჴ | ჵ | ჶ | ჷ | ჸ | ჹ | ჺ | ჻ | ჼ | ჽ | ჾ | ჿ |
PDF: en |
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | PÅ | B | VS | D | E | F |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
U + 1C90 | Ა | Ბ | Გ | Დ | Ე | Ვ | Ზ | Თ | Ი | Კ | Ლ | Მ | Ნ | Ო | Პ | Ჟ |
U + 1CA0 | Რ | Ს | Ტ | Უ | Ფ | Ქ | Ღ | Ყ | Შ | Ჩ | Ც | Ძ | Წ | Ჭ | Ხ | Ჯ |
U + 1CB0 | Ჰ | Ჱ | Ჲ | Ჳ | Ჴ | Ჵ | Ჶ | Ჷ | Ჸ | Ჹ | Ჺ | Ჽ | Ჾ | Ჿ |