Engelsk engelsk | |
Jentespråk | Kreoler |
---|---|
Land | (se nedenfor ) |
Antall høyttalere | morsmål: 370 millioner i 2020 fremmedspråk: 199 millioner - 1,4 milliarder |
Typologi | SVO , bøyning , akkusativ , aksentuell , aksent intensitet |
Skrive | engelsk alfabet |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Offisiell status | |
Offisielt språk |
53 land FNs Commonwealth of Nations European Union |
Språk koder | |
ISO 639-1 | i |
ISO 639-2 | eng |
ISO 639-3 | eng |
IETF | i |
Linguasphere | 52-ABA |
WALS | eng |
Glottolog | stan1293 |
Prøve | |
Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter ( se teksten på fransk ): Artikkel 1 Alle mennesker er født frie og likeverdige og verdige. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i en brorskapsånd . |
|
Kart | |
Distribusjon av engelsk i verden.
| |
Den engelske ( engelsk engelsk, uttales: / ɪ ŋ . Ɡ den ɪ ʃ / ) er et språk av indoeuropeisk germanske opprinnelig fra England som har sine røtter språk i Nord -Europa (hjemland Angles , des sakserne famile Frisons ) hvis vokabular ble beriket og syntaksen og grammatikken endret av anglo-normandiske franskmenn , ført av normannerne , deretter av franskmenn med Plantagenets . Det engelske språket består således av omtrent 29% av ordene med normansk og fransk opprinnelse, og mer enn to tredjedeler av ordforrådet kommer fra fransk eller latin. Engelsk er også veldig påvirket av romanske språk , spesielt av bruk av det latinske alfabetet og de arabiske tallene .
Den de facto offisielle språket i den Storbritannia , Irland og andre øyene i britiske øygruppen ( Isle of Man , Kanaløyene ), er engelsk det morsmål av hele eller deler av befolkningen, og avhengig av saken, språket eller en av de offisielle språkene i flere land, som helt eller delvis stammer fra de tidligere britiske bosetningene, inkludert USA , Canada , Australia og New Zealand , som er samlet under begrepet " angelsaksisk verden ", selv om det ikke er noen universell definisjon av dette uttrykket.
Det er også det offisielle språket eller utvekslingsspråket i mange land fra det tidligere britiske imperiet , selv i fravær av en befolkning med betydelig angelsaksisk opprinnelse ( Kenya , Nigeria , Hong Kong , India , Pakistan , etc.). Mange land der engelsk er det offisielle språket er forent i Commonwealth (selv om det for noen ikke er det eneste offisielle språket). Det er også et av de tjuefire offisielle språkene i EU og ett av de seks offisielle og to arbeidsspråkene - sammen med fransk - fra De forente nasjoner (FN).
Engelsk er det mest talte språket i verden ; som morsmål er det tredje, etter kinesisk (mandarin) og spansk .
Av mange betraktet som det dominerende internasjonale språket, er det språket som oftest blir undervist som fremmedspråk over hele verden. Det er også det mest brukte språket på Internett .
Engelsk er et vestgermansk språk med opprinnelse i de anglo-frisiske dialektene som ble brakt til øya Bretagne av de germanske stammene som kom for å bosette seg der, og deretter sterkt påvirket, spesielt leksikalt, av språk bosettere fra Skandinavia , Normandie ( Anglo- Norman French ) og Nord- Frankrike , vanligvis i middelalderen , deretter av moderne fransk . Som med andre språk, har lån fra gammelgresk og latin stadig beriket leksikonet fram til i dag. De andre romanske språkene, samt dialektene til de tidligere britiske koloniene, påvirket britisk engelsk i mye mindre betydelig grad, men fortsetter å bli brukt i deres opprinnelige territorier.
Tradisjonelt skiller vi mellom:
Utviklingen av britiske koloni imperium av XVII th til XX th århundre brakte en utvidelse av engelsk i de erobrede territorier eller administreres, Nord-Amerika, Oseania, Afrika og Asia.
Lydfil | |
Engelsk aksenteksempel | |
Et eksempel på en mann med en " mottatt uttale " aksent ( Gyles Brandreth ). | |
Engelsk er i utgangspunktet et germansk språk , en familie der de nærmeste levende språkene er de frisiske språkene og skottene . Det har likevel flere ganger gjennomgått innflytelsen fra andre germanske språk som gammelnorsk , av forskjellige romanske språk , som latin og spesielt fransk , en latin-romantisk innflytelse som man ikke bare merker i ordene som er a priori av lånord ( sett eller avtale , franske uttrykk som brukes i engelsk embargo av spansk ; kuppel , folio eller stiletto på italiensk), men også i mange ord etymon latin (som forventet ← exspectare eller scuttle ← scutela ) eller kvasi-synonyme dubletter mellom ord av latin eller romantikk og ord av germansk opprinnelse (som frihet / frihet, fårekjøtt / sau , eller til og med beregne, beregne / regne , jf. nederlandsk rekenen , tysk rechnen "Beregn").
Lydfil | |
Engelsk aksenteksempel | |
Et eksempel på en mann med Cockney- aksent ( Danny Baker ) | |
Lydfil | |
Engelsk aksenteksempel | |
Et eksempel på en mann med en moderne Liverpool- aksent ( John Bishop ). | |
Engelsk er et plurisentrisk (eller polysentrisk) språk, som ikke styres av noen sentral språklig autoritet (som Académie française i Frankrike), og derfor anses ingen variasjon som "riktig" eller "feil".
Det er et bredt spekter av aksenter som snakkes i Storbritannia og den engelsktalende verdenen, og noen ganger er disse aksentene vanskelige å forstå selv blant morsmålsbrukere. Imidlertid, selv om variasjonen i aksenter avtar i England, er morsmål ofte veldig stolte av aksenten og den lokale identiteten den innebærer. Faktisk kan aksenter variere betydelig mellom byer og fylker i samme region. For eksempel har Geordies , innbyggerne i Newcastle upon Tyne , generelt en tydelig aksent fra engelsktalende i nærliggende byer; denne variasjonen inkluderer bruk av " gan " i stedet for " go ".)
Lydfil | |
Engelsk aksenteksempel | |
Et eksempel på en mann med (vestlig) Yorkshire aksent (Lord John Prescott ). | |
Lydfil | |
Engelsk aksenteksempel | |
Et eksempel på en mann med en av de mange skotske aksentene som snakkes over hele Skottland ( Alex Salmond ). | |
Lydfil | |
Engelsk aksenteksempel | |
Et eksempel på en mann med en av de mange irske aksentene som snakkes over hele Irland ( Terry Wogan ). | |
Engelsk fødte:
Land der engelsk er morsmål (men ikke nødvendigvis offisielt):
Engelsk er også det offisielle språket i noen landsbyer i Den Dominikanske republikk , nær grensen til Haiti (hvor de snakker engelsk på XIX - tallet fra tidligere slaver fra de sørlige statene i USA som flykter fra borgerkrigen ).
Engelsk er også et av de første språkene i Belize (med spansk), Canada ( kanadisk engelsk , med fransk ), India (hindi og engelsk samt 21 andre statsspråk inkludert fransk), Irland (med irsk ), Singapore (med malaysisk, mandarin og tamil), Sør-Afrika (med Zulu , Xhosa , Afrikaans og Nord-Sotho ) og Egypt .
Det er det ikke-offisielle språket som er mest brukt i Israel og De forente arabiske emirater (kommunikasjonsspråk for befolkningen 74% utenlandsk). Det er et vanlig språk på øya Saint-Martin, en del av den franske republikken og en del av kongeriket Nederland .
I Hong Kong er det et offisielt språk og mye brukt i næringslivet. Lært i barnehagen, er det undervisningsspråket i noen barneskoler, mange ungdomsskoler og alle universiteter. Et betydelig antall studenter tilegner seg et engelsktalende nivå. Dette språket er så mye brukt der at det er upassende å si at det bare er et andrespråk eller et fremmed språk.
I Thailand brukes engelsk også for forretninger, men etter kinesisk .
I Vietnam snakker 6,5% av befolkningen engelsk i varierende grad (andrespråklige, delvis høyttalere) .
Noen land der engelsk er et offisielt språk:
Innflytelsen til engelsk har vokst i flere tiår på grunn av globaliseringen av handel og teknologi, dominert av stormakter som snakker dette språket , spesielt Storbritannia og USA. Å skrive i 1989 , Maurice Pergnier, fremkaller denne situasjonen på følgende måte:
“ USAs sosioøkonomiske overherredømme , som kommer fra et mektig kulturelt hegemoni, har gjort engelsk på få tiår til det ubestridte universelle kommunikasjonsspråket. Det er knapt noen presedenser (…) hvis vi bortsett fra tilfellet (…) latin , fra slutten av antikken til renessansen . "
Overvekt av engelsk har erstattet den franske i XX th århundre, etter de to verdenskrigene som Frankrike dukket battered og styrke den politiske og økonomiske tyngde til USA .
Synet om at engelsk er det ubestridte universelle kommunikasjonsspråket, så vel som det økonomisk mest passende valget for internasjonal kommunikasjon, er sterkt omstridt (se Grin og Esperanto- rapporten ).
Engelsk har stadig sterkere posisjoner i verden, og spesielt i Europa. Lingvisten Claude Hagège mener at grunnen er den betydelige utvikling i dagens Europa, for liberal økonomi , som engelsk er det støtte. Opprinnelsen til de liberale grunnlagene for engelsk forener en naturlig solidaritet det engelske språket og frihandelsideologien , som har dominert den engelske forestillingen om menneskelige og kommersielle forhold siden David Hume (1740) og Adam Smith (1776), som inspirerte liberale doktriner fra David Ricardo (1817) og John Stuart Mill (1848).
Siden demografien i de angelsaksiske landene er mindre dynamisk enn i noen nye land, kan andelen av verdensbefolkningen med engelsk som morsmål reduseres fra 9% i 2000 til 5% innen 2050, så i henhold til anslag foretatt av FN i 2002, kunne andelen av den fransktalende befolkningen øke fra 3% av verdens befolkning i 2000 til 7% i 2050. I 2060 kunne befolkningen som tilhører land der engelsk har status som offisielt språk ( "det engelsktalende rommet") vil nå fire milliarder mennesker, de følgende fem viktigste språkområdene vil være fransk ( 850 millioner ), hindi ( 700 til 800 millioner ), arabisk ( 700 millioner ), det spanske ( 600 millioner ) og portugisisk ( 350 millioner).
Claude Truchot anser at bruken av engelske ord i tale, som er en praksis som har blitt forsterket de siste femten årene, har en ideologisk dimensjon , i den grad målet er å uttrykke modernitet og internasjonalitet ved å unngå bruk av morsmålet.
En rekke multinasjonale selskaper har nektet engelsk hegemoni, som illustrert av ordene til Jean-François Dehecq , administrerende direktør i Sanofi Aventis , i et intervju med avisen L'Expansion (27. juni 2005) som hadde spurt ham hva språket ble brukt i gruppen hans, svarte han: “Det er absolutt ikke engelsk. Et multinasjonalt er et selskap der alle kan snakke sitt språk. I et møte er det folks hjerner du trenger. Hvis du får dem til å snakke engelsk, kommer angelsaksere inn med 100% av sin evne, folk som snakker veldig bra med 50%, og flertallet med 10%. Når vi ønsker at alle skal være angelsaksere, bør det ikke komme som noen overraskelse at angelsakserne er vinnerne ”.
Bruken av engelske ord er bemerkelsesverdig i sektorer som IT , telekommunikasjon, slik det var (og fortsatt er for den saks skyld) italiensk for klassisk musikk . Men ny teknologi ( flerspråklige DVD-er , globalisering av Internett) og tilpasning av selskaper til sine kunder ( CNN kringkasting på flere språk, Microsoft lager Windows-programvare på flere språk) har gitt et relativt slag for denne dominansen av engelsk. Engelsk har vært språket som ble brukt i luftfart siden 1951 , etter beslutning fra ICAO . Flere og flere vitenskapelige forskningsartikler (avhandlinger, studier osv.) Er skrevet på engelsk eller oversatt til dette språket.
I noen ikke-engelsktalende stater har engelsk blitt det offisielle språket i en del av høyere utdanning. I Sveits har engelsk blitt et undervisningsspråk for visse spesifikke kurs, hovedsakelig i vitenskapelige og tekniske fakulteter på universitetsnivå. Imidlertid forblir undervisningsspråk stort sett de offisielle nasjonale språkene som brukes i Sveits, nemlig tysk, fransk eller italiensk.
I løpet av XX th århundre, har engelsk ervervet i verden i stedet for de mest brukte språket i internasjonale møter, selv om flerspråklighet er fortsatt normen. Mens fransk var frem til første verdenskrig det foretrukne språket for diplomatiske og kontraktsmessige forhold, favoriserte den voksende betydningen av engelsktalende stater i internasjonale relasjoner bruken av engelsk til skade for fransk eller fransk. 'Tysk.
Engelsk er andrespråk, offisielt eller de facto , for et stort antall stater, hvorav noen opplever sterk befolkningsvekst (som Nigeria eller Uganda ). Det er det mest lærte fremmedspråket i verden, med et stadig økende antall elever.
Noen forskere bekymret for risikoen for ukontrollert utvikling av språket (endring av betydningen av ord, grammatiske forenklinger, modifisering av uttalen), og bemerker den økende vekten av antall høyttalere som har liten eller ingen kontroll over språket sammenlignet med antall av utdannede høyttalere med engelsk som morsmål .
Ifølge Institutt for pedagogisk forskning i Hannover er det et betydelig gap i å lære engelsk som andrespråk mellom nivået som brukerne tror de har og deres faktiske ferdigheter. Dermed ble studenter som hadde praktisert i 8 til 10 år bedt om å estimere kompetansenivået: 34% svarte "veldig bra" , 38% svarte "godt" ; på den annen side ble det etter en evalueringstest funnet at bare 1% av studentene mestret engelsk veldig bra, og bare 4% mestret det godt.
I en studie utført i 2000 og publisert i utgave 26-27, 2002, av Läkartidningen , et spesialtidskrift for svenske leger, leste 111 danske, svenske og norske allmennleger den samme oversiktsartikkelen i 10 minutter . Halvparten leste den på morsmålet, den andre halvparten på engelsk. Spørsmål ble stilt umiddelbart etter lesingen. Generelt er alle danske, norske og svenske leger relativt flytende i engelsk takket være utdannelsen i skolen og også takket være TV, filmer og sanger. I tillegg er språket deres relatert til engelsk. De leser også studiebøker på engelsk, abonnerer på medisinske tidsskrifter på engelsk. I denne studien antydet legene at de alle forsto engelsk. 42% av dem rapporterte til og med at de leste pressemeldinger på engelsk hver uke. Denne studien fant at leger som leste teksten på engelsk, mistet 25% av informasjonen sammenlignet med den samme teksten som ble lest på morsmålet.
I en tale til den amerikanske i 2000, Thatcher knyttet dominans av engelsk i den politiske og økonomiske dominans i dette landet, "I det XXI th århundre , den dominerende makt er Amerika, er det engelske den dominerende språket, er den dominerende økonomiske modellen Angelsaksisk kapitalisme ”. Det kan også bemerkes at USA i 2005 motsatte seg kraftig vedtakelsen av Unesco av konvensjonen om kulturelt mangfold. Dette ser ut til å avsløre et ønske om å pålegge engelsk på internasjonalt nivå.
Noen forskere fordømmer denne voksende dominansen, som de betegner som språklig imperialisme , og risikoen som ifølge dem kan være et resultat av den, særlig risikoen for hegemoni (engelsk tar plass for andre språk) eller for sosialt utvalg. (Deg må snakke engelsk for å være en del av eliten).
Det er i dette perspektivet at det premien for den engelske rug er tildelt i Frankrike, ment å kritisere franske personligheter som har vist særlig iver i uberettiget bruk av engelsk. I 1999 mottok Louis Schweitzer, tidligere administrerende direktør i Renault , denne prisen for å ha bestemt seg for at kommunikasjon mellom lederne av hans multinasjonale skulle utelukkende foregå på engelsk. Imidlertid iApril 2001, Informerte AFP om at den forlot denne veien og erkjente at engelsk var mer et handikap enn en hjelp: ”Språket var en vanskelighetsgrad litt høyere enn det vi trodde. Vi hadde valgt engelsk som alliansens språk, men dette viste seg å være et handikap med redusert effektivitet på begge sider.
Spesielt siden 1 st mai 2008, Den London-protokollen krever kunnskap om engelsk eller tysk for ikke å krenke patentlovgivning , som ville være i strid med den franske grunnloven som definerer fransk som nasjonalspråk.
Det er studier, som Grin-rapporten , som søker å tallfeste denne innflytelsen og evaluere visse alternative løsninger innenfor rammen av EUs språkpolitikk .
Betydningen av amerikansk engelsk gjenspeiler den økonomiske og politiske makten til USA, og dens innflytelse i verden, mye mer enn den for Storbritannia, den engelske språkets vugge. Mer generelt er det ledsaget av en sosiokulturell innflytelse, som i tillegg til språk utøves gjennom læring av sosiale koder og gjennom kino. Det kan således ha en betydelig innvirkning på livsstilen til ikke - engelsktalende land gjennom fenomenet amerikanisering .
Engelsk bruker det latinske alfabetet (med tidligere bokstaver som ð eller þ ; se historien til det engelske språket ). Han bruker bare diakritiske skrifter for å skrive ord av utenlandsk opprinnelse; imidlertid umlaut brukes i noen tekster for å indikere at en annen vokal ikke er en del av en digraph. For eksempel finner vi noen ganger samarbeid , selv om stavemåtene samarbeider eller samarbeider er mer vanlig.
Stavemåten stammer fra en lang historisk prosess, og det er ofte ikke lenger en nøyaktig samsvar mellom den og den nåværende uttalen.
Fra XVI E århundre foreslo flere personer å forenkle stavemåten på engelsk; noen få, inkludert Benjamin Franklin og George Bernard Shaw , foreslo til og med fonetisk skriving, men uten å lykkes. Det fiktive ordet ghoti som blir uttalt som den franske "fiche" har blitt brukt som et eksempel på gjeldende stavefeil.
Symbolene i listen nedenfor er de i det internasjonale fonetiske alfabetet som brukes til transkripsjon av engelsk (unntatt i USA) av de fleste ordbøker, spesialiserte eller ikke, siden slutten av 1970-tallet .
Korte vokalerSekvenser som kalles triftongs består faktisk noen ganger av to stavelser: nemlig en diftong etterfulgt av / ə / .
Tabellen nedenfor viser konsonantsystemet på engelsk med symbolene i det internasjonale fonetiske alfabetet (API).
Når en boks inneholder to lyder, er den øverste "døv" eller "unvoiced", den nederste er "lyd" eller "stemt".
bilabial | labio-dental | tannlege | alveolar | post-alveolar | palatal | velar | glottal | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
okklusiv | ||||||||
nese |
|
|
|
|||||
mishandlet | ||||||||
frikativ |
|
|||||||
affrikat | ||||||||
spirende |
|
|
||||||
lateral spirant |
|
labio-velar | |
---|---|
spirende |
I følge Jean-Pierre Cléro og Sandra Laugier gjør visse kjennetegn ved engelsk grammatikk, som tilsvarer en avvisning av språklige konstruksjoner som følge av filosofisk spekulasjon og preferanse for det vanlige språket, dette språket ofte vanskelig å oversette. Denne uoversettbarheten (spesielt på fransk), som spiller en avgjørende rolle i universaliseringen av et tilsynelatende enkelt språk, er formulert rundt noen få hovedpunkter:
Disse mulighetene vil favorisere et stilmessig nøytralt og tilsynelatende oversettbart filosofisk språk på en gjennomsiktig måte. Faktisk oppmuntrer behovet for å bruke tyngre konstruksjoner for oversettelse til å skrive direkte på engelsk for å unngå bruk av et ufordøyelig teknisk språk. Det er dermed dets uoversettelige, og ikke dens gjennomsiktighet, som favoriserer universalisering av engelsk.
I motsetning til andre språk er det ingen instanser som offisielt identifiserer engelske ord. Siden dessuten betydningen av dette språket i vitenskapelig forskning betyr at mange ord blir opprettet hver dag (noen lovet en bred distribusjon, andre forblir fortrolig), er det ingen fullstendig liste. The Oxford English Dictionary , en av de mest omfattende, lister mer enn 600.000 oppføringer, inkludert foreldede ord, tekniske ord og ord fra lokale dialekter. Dette tallet ser ut til å bli bekreftet av Websters tredje nye internasjonale , som spilte inn 450 000 ord i 1961 . Imidlertid sammenfaller deres oppføringer ikke helt, og det anslås at kombinasjonen av dem vil nå 750.000 ord, totalt som er høyere enn det som finnes på andre språk.
Denne store leksikalske basen kommer i stor grad fra lån fra engelsk, fra normannisk erobring , av mange fransk-normanniske ord . Det har blitt anslått at XIII th tallet 10.000 av disse ordene om ble importert. Ofte dupliserte de ordene med angelsaksisk opprinnelse som allerede eksisterte: i noen tilfeller erstattet det ene av de to ordene det andre, mens det i mange andre tilfeller fortsatte å eksistere sammen, noe som førte til en sammenstilling av forskjellige ord. Relatert til samme konsept. men med litt forskjellige betydninger. Ved siden av huset , et ord av germansk opprinnelse (som kan sammenlignes med det tyske Haus ), som betyr "hus", finner vi herregård , et ord av fransk-normansk opprinnelse som betegner et "stort hus", et "herregård ”.» Eller frihet og frihet , to veldig nære ord, det første har en generell betydning og det andre refererer til et politisk system med rettigheter og plikter. På samme måte vil vi finne ordpar fra forskjellige språkgrupper, som måne og måne , tann og tannlege , våpen og bevæpning , styrke og styrke .
I 1973, Thomas Finkenstaedt og Dieter Wolff, basert på de 80 000 ordene i Shorter Oxford Dictionary ( 3 th edition), etablert i Bestilte Profusion følgende fordeling:
Disse estimatene bør tas med stor forsiktighet ettersom mange ord kom inn på engelsk via et annet språk (f.eks. Latinske ord via Franco-Norman). Disse definisjonsproblemene fører til forskjellige vurderinger. Dermed bekrefter den franske språkforskeren Henriette Walter for sin del at mer enn to tredjedeler av engelske ord har fransk opprinnelse, mens lånene fra fransk til engelsk neppe overstiger 4%. Overfloden av begreper, til og med vanlige, fra fransk forklarer at en god del av ordforrådet er mer tilgjengelig for fransktalende enn for høyttalere av germanske språk som nederlandsk, tysk eller de skandinaviske språkene. Det er ord hentet fra gammel fransk ( nyt , utfordre , bacon ), men også fra moderne eller til og med moderne fransk ( fasade , restaurant , igjen ). Noen ord har til og med blitt lånt og deretter lånt: “utfordring” er et fransk ord av engelsk opprinnelse ( en utfordring ), selv avledet av den gamle franske chalenge ; Bacon også, ut av bruken av fransk i XVI th århundre og inntekt "røkt" over kanalen på slutten av XIX th århundre , etc. I følge Melvyn Bragg, forfatteren av The Adventure of English , vokste engelsk som før den normanniske invasjonen i 1066 omtrent 25 000 til 30 000 ord, i løpet av de neste to til tre århundrene med rundt 10 000 til 12 000 ord av fransk opprinnelse.
Legg derfor merke til et betydelig antall lån fra fransk som har beholdt sin opprinnelige stavemåte ( rettferdighet , mirakel , dato , stillhet , maskin , anger , overraskelse , imperium , hale , bord , intelligent , sentrum , styrke , vitenskap , natur , portrett , kultur , punkt , kongelig , bilde , oppmerksomhet , løve , dobbelt , muskel , beskjed , moro , hemmelighet , eng , avis , helgen , side , font ...) men uttales annerledes; også et veldig stort antall ord fra gammelfransk som har holdt seg slik de er på engelsk, slik som chief (bli sjef på moderne fransk), isle (bli øy ) eller skog (bli skog ), sykehus (bli sykehus ), så vel som det oppdraget , erobringen , forespørselen , stormen , arrestasjonen som har mistet "s" på moderne fransk, "erstattet" med en omtrentlig aksent ; men også mennesker , fra en av variantene på gammelfransk (og normannisk) av ordet mennesker .
Vi kan også nevne tilstedeværelsen på det engelske språket av begreper som stammer fra fransk, men som likevel forsvant fra det etter hvert som det utviklet seg, for eksempel ordet berømmelse som betyr "kjendis", som ikke lenger eksisterer på moderne fransk mens det fortsatt er til stede i adjektivet berømt , betydningen som gradvis har utviklet seg, eller som stille , forsvant fra moderne fransk, mens den fortsetter der gjennom navnet ro , det motsatte er urolig og det avledede substantivet bekymrer seg . Til slutt, merk at mange engelske verb kommer fra (eller kommer fra) fransk som å endre , å belaste , å ansette , å erklære , å utsending , å opprettholde , å påstå , å forestille seg , etc. Og ord som er beskrevet som engelsk, er noen ganger bare termer fra franskmenn som kommer tilbake til ham, som ordet sport , som faktisk kommer fra den gamle franske deporteringen eller til og med spenningen , som kommer fra de anglo-franske spenningene (som i påvente ), selv fra den gamle Fransk sospense som betyr "utsettelse", "utsettelse", "suspensjon".
Fransk inneholder ord av germansk (fransk) opprinnelse. For Norman tilføyes vilkår for skandinavisk opprinnelse. Paradoksalt nok har mange engelske ord fra normannisk eller fransk altså germansk opprinnelse, selv om de har et latinsk utseende (se liste over engelske latinater av germansk opprinnelse (en) ).
Bidraget fra norrønt , etter raid og står Vikings har skjedd fra slutten VIII th -tallet til slutten av X th århundre, er ganske lav numerisk men ga moderne engelsk noen av sine mest ord strømninger: skjørt , himmel , hud , begge , samme , få , igjen , kake , kniv osv. og påvirket fonetikken, for eksempel: gi i stedet for ġi (e) f-an (ġ = y), søster i stedet for gammelengelsk søster .
Lån fra keltiske språk er ekstremt få: David Crystal anslår at de ikke overstiger to dusin, noe som er nysgjerrig på om det er sant at disse språkene dominerte de britiske øyer før sakserne kom. Noen få ord er igjen på moderne engelsk, som crag (rock) eller massevis (i overflod), noen ganger i regionale dialekter og spesielt i stedsnavn ( London , Thames , Kent ). Vi finner keltiske røtter som bre et pen (hill), coombe eller combe (valley), tor (rock) (i Torquay ), don (river) (i Doncaster ), etc.
Selv om engelsk har absorbert mange ord av utenlandsk opprinnelse, er kjernen i leksikonet fortsatt angelsaksisk: de første 100 ordene fra Brown Universitys Corpus of American English , samlet på 1960-tallet, er angelsaksiske . De vanligste ordene på engelsk (grammatiske ord som i , the , be eller leksikaler som far , kjærlighet , navn osv.) Er ord av angelsaksisk opprinnelse.