I Sveits er kommunen den minste formen for lokale myndigheter. Landet har 2172 tommer1 st januar 2021.
Dette tallet har vært jevnt fallende i flere år, etter fusjoner , særlig i kantoner av Vaud , Fribourg , Neuchâtel , Valais og Ticino , men også ved sammenslåing av de tjuefem kommunene i kantonen Glarus for n 'skjema mer enn tre. Antall kommuner var 3.095 i 1960, 2.899 i 2000 og 2.596 i 2010.
Generelt kalles kommunen Gemeinde på tysk (flertall: Gemeinden ), comune på italiensk (flertall: comuni ) og vischnanca på romansk (flertall: vischnancas ) .
Noen kantoner angir begrepet i “politisk kommune” (på tysk : politische Gemeinde ). Noen tysktalende kantoner bruker betegnelsen Einwohnergemeinde og kantonen Glarus , som Ortsgemeinde . Kantonen Appenzell Indre Rhodos betyr kommunen Bezirk ("distrikt").
Følgende liste identifiserer begrepene som brukes i hvert kanton:
Noen kantoner definerer, i tillegg til den såkalte "politiske" kommunen, spesifikke kommuner som ligger i samme territorium og har spesifikke fullmakter:
Den politiske kommunen har visse generelle makter. Den tar ansvar for kommunale oppgaver som ikke er en annen type kommunes ansvar (for eksempel den religiøse kommunen eller skolekommunen). I kantonen Bern oppfyller for eksempel "kommunekommunen alle de kommunale oppgavene som ikke utføres av en annen kommune underlagt kommunal lov i kraft av spesifikke bestemmelser", mens de borgerlige kommunene, blant andre, "gir rett til fellesby ”og“ oppfylle oppgavene som påhviler dem av tradisjonen ”. Den nøyaktige detalj av makter til en politisk kommune avhenger av kantonen eller kommunen.
Omfanget av kommunal autonomi (og derfor av sine egne krefter) avhenger av kantonen. Generelt avtar det i Sveits når man flytter fra øst til vest; Tradisjonelt er det den sterkeste i kantonen Grisons , som var en vanlig føderasjon til midten av XIX - tallet.
Hver sveitsiske statsborger er først og fremst statsborger i en kommune ("felles rett til statsborgerskap" eller "opprinnelse") og i en kanton ("kantonal rett til statsborgerskap" eller "indigénat").
Ved fødselen får et barn statsborgerskapsretten til opprinnelseskommunen til den forelderen som han bærer eller til den sveitsiske forelderen (hvis barnets navn er den utenlandske forelderen), uavhengig av fødested eller bosted. Det er imidlertid mulig å skaffe seg statsborgerskapsretten til en annen kommune, for en avgift som er forskjellig fra kommunen ("kommunal naturalisering").
De store kommunene har et kommunalt parlament kalt inn de fransktalende kantonene noen ganger generalrådet, kommunestyret eller kommunestyret, mens de mindre kommunene har en forsamling av alle velgerne ( kommunalforsamlingen ).
Utøvende organ kalles i henhold til kantonene kommunestyre, forvaltningsråd eller kommune .
De fleste sveitsiske kommuner har opprettet eller sluttet seg til interkommunale grupper for å oppfylle felles oppgaver sammen, spesielt innen forvaltning av skoler, avfallshåndtering, rensing og behandling av avløpsvann, skog- og vingårdshåndtering.
Noen av disse gruppene er under offentlig rett (generelt fagforeninger eller interkommunale avtaler), andre under privatrettslige (interkommunale foreninger), og igjen andre uformelle i form av en avtale eller interkommunal avtale.
På 1 st januar 2021, Sveits har 2172 kommuner. Dette tallet falt kraftig i løpet av 2000-tallet, med nesten 15% av kommunene som forsvant ved sammenslåing i denne perioden. Tabellen nedenfor viser antall kommuner i en st januar hvert år med unntak av 2017 da tallet tilsvarer 2 april:
| År | 1960 | 1965 | 1970 | 1975 | 1980 | 1985 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nummer | 3.095 | 3.085 | 3.074 | 3.050 | 3 029 | 3 022 | 3.021 | 3.018 | 3 017 | 3.015 | 3,013 | 2 975 | 2 940 | 2 929 | 2 915 | 2.903 | 2.899 | 2.880 | 2.865 |
| År | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nummer | 2.842 | 2.815 | 2,763 | 2,740 | 2,721 | 2,715 | 2,636 | 2.596 | 2.551 | 2.495 | 2 408 | 2 352 | 2 324 | 2294 | 2.240 | 2222 | 2 212 | 2 202 | 2172 |
Følgende liste viser antall kommuner per kanton, i synkende rekkefølge (pr 1 st januar 2020):
Kommunenes medianbefolkning er 1.060 innbyggere; gjennomsnittlig befolkning er 2.850. Følgende tabell oppsummerer fordelingen av disse kommunene med hensyn til befolkningen:
| Klasse | Kommuner | Befolkning | % av totalt | % av pop. Total |
|---|---|---|---|---|
| Mer enn 100.000 innbyggere | 6 | 1 033 280 | 0,2 | 12.4 |
| Mellom 50.000 og 100.000 innbyggere. | 4 | 258,541 | 0,2 | 3.7 |
| Mellom 10.000 og 50.000 innbyggere. | 129 | 2.005.195 | 4.5 | 26.7 |
| Mellom 1000 og 10.000 innbyggere. | 1.240 | 3,711,418 | 47,0 | 49.4 |
| Mindre enn 1000 innbyggere. | 1.268 | 584,266 | 48.1 | 7.8 |
De tre mest folkerike kommunene er Zürich (415 367 innbyggere), Genève (201 818 innbyggere) og Basel (177 654 innbyggere).
Ved starten av 2017 er de tre minst befolkede kommunene Corippo (11 innbyggere), Bister (33 innbyggere) og Kammersrohr (28 innbyggere).
162 kommuner er statistisk definert som byer .
Kommunenes medianareal er 7,28 km 2 ; gjennomsnittlig areal er 15,15 km 2 .
De største kommunene er Scuol (438,63 km 2 ), Glaris Sud (430,11 km 2 ), Zernez (344,04 km 2 ), Val de Bagnes (300,13 km 2 ), Davos (283,98 km 2 ) og Anniviers (242,95 km 2 ). De minste er Meyriez (0,33 km 2 ), Gottlieben (0,33 km 2 ), Kaiserstuhl (0,32 km 2 ) og Rivaz (0,30 km 2 ).