XHTML
Utvidelser | .xhtml, .xht, .xml, .html,.htm |
---|---|
MIME-type | application/xhtml+xml |
Utviklet av | World Wide Web Consortium |
Innledende versjon | 26. januar 2000 |
Formattype | Markup språk |
Basert på | HTML , Extensible Markup Language |
Standard |
1.0 (anbefaling) , |
Spesifikasjon | Åpent format |
XHTML ( Extensible HyperText Markup Language ) er et markeringsspråk som brukes til å skrive sider for World Wide Web . Opprinnelig designet som etterfølgeren til HTML , er XHTML basert på syntaksen definert av XML , som er nyere, men enklere enn den som er definert av SGML som HTML er basert på . På den tiden handlet det om å utnytte de tekniske fordelene som forventes av forenklingen som XML tilbyr.
Som mange XML- baserte språk , begynner dette med bokstaven X, som står for ordet utvidbart . Så det første dokumentet som offisielt beskriver XHTML heter XHTML 1.0 The Extensible HyperText Markup Language ("XHTML 1.0 The Extensible HyperText Markup Language "). Imidlertid er det forkortelsen XHTML som er et varemerke for World Wide Web Consortium (W3C), og som er den eneste som brukes i spesifikasjonene som fulgte versjon 1.0.
XHTML 1.0 omformulerer ganske enkelt HTML 4 for å bruke XML 1.0. De syntaks alene forandringer, uten funksjonalitet tilføyes eller fjernes. Konverteringen av et dokument i HTML 4.01 i samsvar med XHTML 1.0 kan gjøres automatisk uten tap av informasjon.
XHTML 1.0 ble en W3C-anbefaling i 2000, og XHTML 1.1 i 2001. I løpet av 2000-tallet ble HTML 4 og XHTML begge brukt av utviklere og tolket av nettlesere .
Dette eksemplet illustrerer de vanligste syntaktiske forskjellene mellom et dokument skrevet i HTML 4 og XHTML 1.0.
<!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01//EN"> <title>Exemple HTML 4</title> <ul> <li>Des éléments comme HTML, HEAD et BODY sont implicites, leurs balises ouvrantes et fermantes sont optionnelles.</li> <li>De nombreuses balises fermantes sont optionnelles, notamment pour P (paragraphe) et LI (entrée de liste). <li>Les noms d'éléments et d'attributs peuvent <EM Class="important">librement</Em> mélanger majuscules et minuscules.</li> <li>Certains attributs ont une valeur par défaut <input type="checkbox" checked value="...">.</li> <li>Les guillemets ne sont pas <em class=important>toujours</em> obligatoires autour des valeurs d'attribut.</li> <li>Les éléments vides n'ont pas de syntaxe fermante <img src="i.png" alt="i">.</li> </ul>I motsetning til den tillatte HTML-syntaksen ovenfor, må det samme dokumentet være "velformet" for å følge XHTML-skrivereglene:
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd"> <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> <head> <title>Exemple XHTML 1.0</title> </head> <body> <ul> <li>Tous les éléments doivent être explicitement balisés.</li> <li>Les balises fermantes ne sont pas optionnelles.</li> <li>Les noms d'éléments et d'attributs <em class="important">doivent</em> être en minuscules.</li> <li>Tous les attributs doivent avoir une valeur explicite <input type="checkbox" checked="checked" value="..." />.</li> <li>Les guillemets sont <em class="important">toujours</em> obligatoires autour des valeurs d'attribut.</li> <li>Les éléments vides doivent être fermés <img src="i.png" alt="i"/>.</li> </ul> </body> </html>Følgende evolusjoner deler XHTML-språket i moduler, som hver grupperer en type funksjonalitet. Denne divisjonen er utformet slik at formatet kan utvides, eller omvendt for å utlede delmengder tilpasset spesifikke sammenhenger. Så:
XHTML 2.0 var under utvikling. Det skulle ikke være kompatibelt i forfedre og nedstigninger , spesielt på grunn av introduksjonen av XForms og XFrames .
Endelig 2. juli 2009den W3C har offisielt annonsert oppgivelse av utviklingen av XHTML to for å vie seg helt til sin nye etterfølger: HTML5 .
For at et dokument skal være gyldig XHTML, må det ha en typedeklarasjon (DOCTYPE) og en koding (ISO eller UTF) som er i samsvar med W3C- spesifikasjonene .
XML-erklæringen kreves bare under noen få kodingsforhold (spesielt tegnsett enn UTF-8), og når dokumentet behandles som et XML-dokument (innholdstype application/xhtml+xml). De fleste XHTML 1.0-dokumenter krever derfor ikke det. Det forårsaker også en nettleser i Internet Explorer 6.0 en problematisk måte å tolke Cascading Style Sheets og JavaScript- skript . Internet Explorer 8-versjonen har imidlertid en tendens til å ligne andre nettlesere og være i samsvar med CSS.
Avhengig av tegnsettet som er valgt, kan dokumentet derfor begynne med følgende instruksjon i første linje:
<?xml version="1.0" encoding="iso-8859-1"?>Noen eksempler på dokumenttypedeklarasjon i XHTML:
XHTML 1.0 Strengt <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd"> XHTML 1.0 Transitional <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> XHTML 1.0 rammesett <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Frameset//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-frameset.dtd">Redundansen av attributter xml:langog langer bare nødvendig i tilfelle et XHTML 1.0-dokument behandlet som et dokument text/html, i henhold til (ikke-normative) anbefalinger for XHTML / HTML-kompatibilitet. Vi vil da skrive:
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" xml:lang="fr" lang="fr">I et XHTML 1.0-dokument behandlet som et dokument application/xhtml+xmleller i et XHTML 1.1-dokument og utover, må du skrive:
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" xml:lang="fr">