Landsbyarvingen | |
Forfatter | Marivaux |
---|---|
Land | Frankrike |
Snill | Komedie |
Redaktør | Briasson |
Utgivelsessted | Paris |
Utgivelsesdato | 1729 |
Opprettelsesdato | 19. august 1725 |
Regissør | Italienske komikere |
Opprettelsessted | Burgundy Hotel |
Arving til landsbyen er en komedie i en akt og prosa av Marivaux som vises for første gang19. august 1725av de italienske komikerne på Hôtel de Bourgogne .
Blaise bonden kommer lykkelig og stolt fra byen; han tok den offentlige bilen og fikk med seg bagasjen sin av Arlequin , som han hadde møtt. Arven til hundre tusen franc som han nettopp har gjort, gir ham muligheten til å gjøre det. Han kan ikke lenger oppføre seg som en landsbyboer, og han og hans kone må ta god oppførsel. Ettersom det er i dårlig smak å elske din kone, er det fasjonabelt å ha en elskerinne. "Hvis du har elskerinne," sa kona hans, "kan jeg få en kjæreste? - Tretti heller, hvis du vil, og jeg vil ikke se noe ... ” , svarer han. Å vite at det er i god smak å ikke betale gjelden sin, når en nabo kommer til å kreve femti franc som han lånte ham, nekter Blaise å returnere dem så lett. "Jeg ville vanære meg selv," sa han. Du må komme tilbake flere ganger. Slik praktiseres det i den vakre verden. Utlån til rett tid er en gentleman, men det lønner seg! - Vi vil ! lån meg femti franc. - Med glede ; her er de. - Takk, sa låntakeren, jeg river opp lappen din. Vi er til og med ... Blaise roper: det er uærlig, det du gjør her. Du kommer til å fremmedgjøre alle de rike menneskene fra meg. " Men de fattige herrene strømmer også: landsbyens dame, som er ganske gjeldsfull, og hans fetter, en offiser Gascon, kommer for å foreslå å gifte seg, den ene sønnen, den andre datteren til nouveau riche. Under feiringen bringes et brev som kunngjør at bankmannen som arven ble plassert hos, har flyktet med kassaapparatet. Ridderen og damen, som danset med bøndene, bøyer seg. Blaise og hans kone hadde bare en ambisjonsdrøm.
L'Héritier de Village var et av Marivaux's skuespill som ble mest mottatt av publikum. Fremført uten forfatternavn foran en nesten tom hall, hadde den bare seks forestillinger, og Mercure tok ikke engang hensyn til det. Da skuespillerne prøvde å ta henne tilbake når hun kom tilbake fra en tur til Fontainebleau, var hun ikke mer vellykket. Dette stykket, uansett om det var morsomt og originalt, oppnådde stor suksess i Tyskland med Kriegerns oversettelse. Lessing snakker med ekte entusiasme i sin dramaturgi Hamburg , 33 th kveld.
Kanskje karakteriserer farcesque-ånden dette stykket desto bedre ettersom farsen lar seg være mer grusom med karakterene sine, og burlesken villig håner hovedpersonene sine. Hvis det er komedie for publikum, er det med en slags drama at stykket slutter: illusjoner kollapser, eller verre, den fortjente formuen unnslipper Blaise og Claudine ikke på grunn av en misforståelse., Men av en svindel, som er desto mer patetisk. Hvis derfor atmosfæren likevel bevarer denne typiske lettheten i Marivaux, er det på grunn av ånden fra landsbyboerne og bøndene som uten stor skandale aksepterer skjebnen som spilte dem. Et slikt bedrag som ville ha forårsaket et borgerlig huss fall eller dypt skadet et aristokratisk hus, ville ikke være en del av en komedie, men i et drama eller i en tragedie. Hvis dette stykket virkelig er en komedie, til tross for dette målet hvor virkelighetsøksen river ambisjoner og håp fra hverandre, er det fordi vi ikke drøyer oss over dette utfallet, som sendes omtrent tretti linjer før slutten, og fordi det ifølge det store teatralsk regler, bør de som ikke faller ut av ingenting, grusomt vekke veldig overfladisk synd.
Komedien til Marivaux i L'Héritier de village består derfor i det vesentlige av parodien på disse menneskene som for raskt prøvde å se flott ut, og som bare latterliggjorde dem. Marivaux, mens besittelse opplysningstiden, morsomt som det gjør i XVIII th århundre, som gjorde Molière på XVII th århundre i den borgerlige Gentleman : prøv å spille en karakter som vi ikke er, som vi ikke ble født, som det er ubrukelig å streve er samtidig grotesk, dødelig og ynkelig. Og slik oppstår latter, understreket i store trekk av det populære språket som fester seg til bøndenes hud som annen natur og fordømmer dem fra begynnelsen til svikt.
Burlesque-ånden dominerer derfor overalt, og latter distribueres ofte på bekostning av andre, som kunngjort av utseendet til en karakter som bærer et navn som Harlequin fra første scene: et rollespill som lover hån og desillusjon. Latteren er altså satirisk, til og med parodisk, med tanke på hvor små adelsmennene er til stede, deres middelmådighet og usannsynligheten for deres beslutning om å gifte seg med bønder som kortvarig ble forvandlet til borgerlig av brorens arv. Marivaux-karikaturer med dette betyr borgerskapets maktøkning og verdien av pengene i opplysningstiden, på samme måte som han karikerer til det ytterste ruinen som truer visse aristokratiske familier, til det punktet at han må gi avkall på sine rang. I denne forstand dominerer opplysningens ånd, også og nysgjerrig formidlet av ridderens karakter (hvis tittel og fraværet av patronymisk husker at han trenger en rik arving), som absolutt søker å misbruke formuen. Plutselig reaksjon av disse bønder, men likevel ser ut til å være interessert i Colette som menneske og ikke som en ren underleg. Dette hindrer dem ikke i å avsløre sin opportunisme ved å forlate hele Colette og Colin når de dårlige nyhetene kommer i siste øyeblikk .