Lemma (språklig)

I lingvistikk brukes forskjellige begreper for å betegne de autonome enhetene som utgjør leksikonet til et språk  : leksikalt element , lemma , leksia eller leksikalsk enhet . De kan defineres som en streng med tegn som danner en semantisk enhet og er i stand til å utgjøre en ordbokoppføring . De grunnleggende tegnene kan realiseres ved tegn , lyder , bevegelser .

I hverdagens ordforråd vil vi oftere snakke om "  ord  ", et begrep som imidlertid mangler klarhet. Vi konstruerer utsagn med lemma; lemmaer er laget av morfemer .

Som ethvert språklig tegn , har hvert lemma en unik signifier (en "form") og en signified (en betydning). Vi skiller generelt i den forstand aspektene ved denotasjon og konnotasjon .

Konstitusjon av lemma

indoeuropeiske språk (som fransk eller engelsk) består lemma av fonemer samlet i morfemer . Et lemma som "grunnlovsstridig", for eksempel, kan analyseres som følger:

prefikser lexeme suffikser
anti- lure -stitu- -tion -al -lyver

I andre typer språk , slik som isolerende språk , blir lemmaet redusert til en Leksem eller en sammenstilling av lemma utvider ( forbindelse ord ), uten morphemes, oftest ganske kort. Således, i mandarin , er lemmaet for "hjerte" xīn , det for "venn"朋友 pengyou (sammensatt lemma). I denne typen språk er syntaksen ofte mer stiv enn på språk hvis lemma er dannet av morfemer: faktisk, ingenting (eller nesten) gjør det mulig å skille leksikale klasser . Dermed blir verbet for "å spise" sagt吃飯 chīfàn når det brukes uten et objektkomplement (bokstavelig talt: "Jeg spiser mat"), men chī når objektkomplementet uttrykkes:

Form av lemma

På indoeuropeiske språk

Et lemma kan være:

På andre språk

I mandarin ser begrepet lemma for eksempel annerledes ut (vi så et eksempel ovenfor). Forklaringene som kreves finner du i artikkelen Sinogramme .

Lemmas autonomi

Hvert lemma har en leksikalsk klasse og er betegnet uavhengig av komponentene når det ikke er et enkelt ord (vi vil snakke om "komplekst lemma"). På den annen side er dets autonomi funnet i det faktum at det ikke trenger å være assosiert med et morfem eller et annet lemma for å eksistere. For eksempel er "varulv" i "varulv" ikke et lemma. Faktisk kan "varulv" ikke sies alene. På samme måte er “-ons” i “marsons” ikke et lekseme.

Det er ofte vanskelig å bestemme den nøyaktige oversikten over skjemaer som tilhører et lemma. Et kjent eksempel er det fra partisippene til fransk:

Men det ville også være mulig å utelate de fenomener av grammatisk auxiliation eller sammenstilling fra feltet av analysen i lemma utvider. I henhold til avgjørelsen som er tatt, vil en automatisk operasjon av reduksjon av en tekst til lemmene som utgjør den (for eksempel for å bygge en indeks eller samstemmighet ) eller ikke gjøre det som forekommer "å være" eller "i" i gitte eksempler.

Betydningen av sammensatt eller komplekst lemma

Når lemmaet går utover det enkle ordet, er det utstyrt med en betegnelse uavhengig av bestanddelene: For eksempel må lemmaet "blomkål" forstås uavhengig av "kål" og "blomst". Det er ikke en blomkål eller en kålblomst, men en veldig spesifikk grønnsak. På samme måte sies ikke "robin" om alt som har rød hals: bare en bestemt arter av passerine er bekymret.

Leksikalsk klasse av sammensatt eller sammensatt lemma

"Grippe-sou" kan godt være sammensatt først av et verb, "gripper", deretter av dietten, substantivet "sou": det er et substantiv. På samme måte er "jeg bryr meg ikke" om et fullstendig uttrykk som består av pronomen ("jeg", "meg" og "i") og en adjektivform avledet av verbet "[bryr meg ikke]": det er en enkelt adjektiv.

Vi kan tydelig se at et lemma mister driftsmodusen til bestanddelene: "hva vil vi si" er et leksikalisert uttrykk (som har blitt et lemma) som fungerer som et substantiv, men ikke som en setning: vi kan ikke si "hva sa du ".

Lemma og ordbøker

En klassisk ordbok viser lemmene til et språk, men ikke formene på dette lemmaet. Når dette språket er bøyende eller agglutinerende , blir ordbokoppføringen gjort ved hjelp av en såkalt "kanonisk" form:

Reglene for klassifisering av lemma i ordboken til et språk må derfor læres og krever kunnskap om språkets grammatikk, spesielt når dette språket er bøyende, og når begynnelsen av ordet kan endres ved å bøye (alfabetisk klassifisering er gjort fra begynnelsen av ordet og mot slutten). Metodene for å lære de aktuelle fremmedspråkene samt grammatikkene forklarer ofte for en student på det språket hvordan man kan slå opp ord i ordboken når søket kan være komplisert. På samme måte viser ordbøker noen ganger vanskelige former for visse lemma ved å referere til det kanoniske lemmaet. Noen kan til og med bestemme seg for å systematisk inkludere alle eller nesten alle former (se Wiktionary ).

Her er noen eksempler.

Lexikalisering

Når et enkelt ord, sammensatt ord osv. Kommer inn i leksikonet til et språk, snakker vi om leksikalisering  : vi vil si at "je ne sais quoi" er leksikalisert, i motsetning til at jeg ikke forstår noe . “Je-ne-sais-quoi”, faktisk, har en unik leksikalsk klasse - her, navnet, som kan innledes med en artikkel - og refererer til en presis betegnet . Vi kan ikke endre signifikant.

Terminologi

Begrepene "lemma" og "lexeme" brukes på en veldig variabel måte i henhold til lingvister og deres tankegang. For noen er det som her kalles "lemma" et "lexeme" og ordet "lemma" brukes ikke. I dette leksikonet, selv om dette valget er tvilsomt, vil vi bruke "lexeme" og "lemma" på denne måten:

Merknader og referanser

  1. Resp. M. Arrivé, red. Hatier
  2. utdrag fransk Latin ordbok av Félix Gaffiot , coll. "Lommebok", for eksempel
  3. For eksempel Latin Contart Dictionary

Se også

Relaterte artikler