Nahuatl

Nahuatl
Nauatlajtoli , mexikano , mela'tájto̱l , mösiehuali̱
Land Mexico , Salvador , USA , Nicaragua , Guatemala , Canada
Region I Mexico: State of Mexico , Federal District, Puebla , Veracruz , Hidalgo , Guerrero , Morelos , Oaxaca , Michoacán og Durango .
I USA: Arizona , California , New Mexico og Texas (hovedsakelig)
Antall høyttalere mellom 1,58 millioner (folketelling i Mexico) og 2 millioner (globalt estimat i 2008)
Typologi VSO , polysyntetisk ,
Skrive Latinsk alfabet
Klassifisering etter familie
Offisiell status
Styrt av Instituto Nacional de Lenguas Indígenas
Språk koder
ISO 639-2 nah
ISO 639-5 nah
IETF nah
Prøve
Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter oversatt til spansk og Nahuatl (sentral variant) ( se tekst på fransk ):
Inochtin nin nentikate tlakate timajkatikate tlenon kuale tikpiaske huan tinemiliske huan chihuaske ka tosepan tonochtin

Den Nahuatl ( / n har ː m en t ɬ / ), hvis navn sannsynligvis stammer fra ordet "  nāhuatlahtōlli  " eller meksikanske er et makrospråk (gruppe av beslektede språk) av den Uto-Aztecan familie . De forskjellige variantene av Nahuatl snakkes i flere land i Nord- og Mellom-Amerika , hovedsakelig i noen stater i det sentrale og sørlige Mexico  : Puebla , Veracruz , Hidalgo og Guerrero . Det er for tiden over 2 millioner Nahuatl- høyttalere , hvorav de fleste er meksikanske Nahuas . Det er det mest omtalte urfolkspråket i Mexico.

Sannsynligvis snakket opprinnelig i ørkenen i det nordlige Mexico før Nahua gjøre trekker sørover i bølger, ble nahuatl snakkes i Central Mexico siden minst VII th  århundre . I århundrene før den spanske erobringen av Mexico har Nahuatl utviklet seg under innflytelse fra nabospråk og ble fra XII -  tallet en lingua franca i store deler av Mesoamerika  ; den XV th og XVI th  århundre, med fremveksten av Aztec Empire , er bruk av nahuatl brukt av innbyggerne i Aztec hovedstaden Tenochtitlan som har spredt. Under den spanske erobringen i det XVI th  århundre , med innføringen av det latinske alfabetet , den klassisk nahuatl  (i) steg til status for litterære språk og mange kronikker, grammatikker, verk av poesi, ble administrative dokumenter og andre manuskripter skrevet i nahuatl Romanisert etter at Aztekerriket falt mellom XVI th og XVII th  century .

Nahuatl Nahua tilhører gruppen av den sørlige grenen av familien av språk Uto-Aztec . Det er en inkorporerende polysyntetisk agglutinerende tunge . Det er også et av de få språkene i verden som ikke tydelig skiller verb fra substantiver; ethvert ord, faktisk, kan spille rollen som predikatet  : dette språket sies å være omni-predikativt.

Språklig klassifisering

Han tilhører familien uto-nahua (Uto-Aztec) og er i slekt med de språklige familiene corachol (cora, huichol), pimana (pápago, tepehuán y tarahumara, yaqui). Klassisk Nahuatl er i slekt med Pochutec  (es) (utdød), og også fjernere med språkene i underfamilien Corachol, som ligger nordøst for det opprinnelige fokuset til Nahuatl.

To dialekter av Nahuatl er allment anerkjent: Nahuatl og Pochutec.

Fra et typologisk synspunkt er det en interessant illustrasjon av agglutinerende språk, spesielt i verbal morfologi og i leksikondannelse.

Dialekter av Nahuatl

Nettstedet Ethnologue.com viser tjueåtte varianter av nahuatl. I 2010 anerkjente det meksikanske regjeringsinstituttet for urfolksspråk, INALI, tretti varianter av Nahuatl som ble talt i Mexico.

Den nåværende underklassifiseringen av Nahuatl er basert på forskning av Una Canger (1980, 1988) og Lastra de Suárez (1986). Canger introduserte hypotesen om en sentral dialekt som samlet flere perifere grupper, og Lastra bekreftet denne oppfatningen og kvalifiserte visse detaljer. Hver av gruppene er definert av vanlige karakteristiske grammatiske trekk som igjen antyder en felles historie. Tabellen nedenfor kombinerer Lastra de Suárezs klassifisering med den som ble utført av Campbell i 1997 for Uto-Aztec-språkgruppen.

Terminologien som brukes til å beskrive dialektvarianter av Nahuatl er inkonsekvent. Mange begreper brukes med flere betegnelser, eller en enkelt dialektgruppe går under flere navn. Noen ganger erstattes eldre begreper med nyere eller med eget navn. Selve ordet nahuatl er et Nahuatl-ord, sannsynligvis avledet av ordet nāwatlaʔtōlli (vanlig språk). Språket ble en gang kalt "Aztec" fordi det ble talt av aztekerne . I dag brukes begrepet "azteker" sjelden om moderne språk, men dette navnet ("azteker") for grenen av uto-aztekerne som inkluderer Nahuatl, Pipil og Pochutheque fortsatt i bruk (selv om noen språkforskere foretrekker "Nahuan" ). Siden 1978 har begrepet "generell azteker" blitt vedtatt av lingvister for å betegne alle språkene i grenen Uto-Aztec med unntak av Pochutec.

Høyttalere av Nahuatl refererer ofte til språket deres som Mexicano eller et ord avledet av mācēhualli , Nahuatl-ordet for "vanlig". Et eksempel på sistnevnte er tilfellet Nahuatl snakket i Morelos, hvis høyttalere kaller språket sitt mösiehuali . El Salvador-pipils navngir ikke sitt eget språk "Pipil", som språkforskere flest, men heller Nawat . Nahuas fra Durango kaller språket sitt Mexicanskero . Nahuas of the Isthmus of Tehuantepec kaller språket deres mela'tajtol (riktig språk). Noen språkmiljøer bruker “Nahuatl” som et navn på språket sitt, selv om dette ser ut til å være en nylig innovasjon. Språkforskere identifiserer generelt Nahuatl-dialekter ved å legge til navnet på landsbyen eller området der denne varianten snakkes som kvalifiserende.

Historie

Opprinnelse

Antikken til Ute-språket, som fødte Nahuatl, dateres 5000 år tilbake, og er derfor sammenlignbar med den indoeuropeiske familien . Dens felles kjerne ville bli delt med Kiowa språket familien til den USA og Canada .

Nahuatl var språket opprinnelig snakkes av en av de mange etniske grupper i Mexico før spre XIV th til XVI th  århundre som lingua franca av økende mesoamerikanske territorier. Talerne til Nahuatl ankom dalen i Mexico midt i det første årtusen e.Kr., sannsynligvis fra nordvest (område som tilsvarer de nåværende meksikanske delstatene Michoacán, Jalisco, Nayarit): de var forfedrene til aztekerne . I 900 gikk en ny bølge av Nahuatl-talende folk inn på arenaen til de store mesoamerikanske sivilisasjonene. Det var et av språkene som ble snakket i Teotihuacán, og det var mest sannsynlig også toltekernes språk .

Postklassisk æra

Nahuatl ble talt av mange mesoamerikanske den XII th  århundre , blant annet nevnes Tepanecs , de Tlaxcalans , de Xochimilcas den Acolhuas de Texcocas og Cholulans .

The Aztecs , eller aztekere , som grunnla byen Tenochtitlan mot begynnelsen av XIV th  århundre , snakket en rekke sentrale nahuatl. Dette spredte seg da Empire of the Triple Alliance ble etablert i sentrum og sør for det som nå er Mexico (Mexico City, Morelos, Hidalgo, Puebla, Veracruz y Guerrero).

Klassisk Nahuatl er derfor mangfoldet av Nahuatl som snakkes i hjertet av den tredobbelte alliansen , i Mexico-Tenochtitlan.

Under høyden av Aztec Empire var det skoler og akademier, "  calmecac  " , der blant andre kulturelle aktiviteter lærte de unge å snakke godt, å huske, å resitere, å synge. Små barn kom på skolen fra de var 6 år for et obligatorisk kurs til de var 16 år for gutter. I templene var det en skole for poesi og sang til tjeneste for prestene og adelen. Litterære verk i Nahuatl før erobringen tok form av delvis piktografisk skriving med fonetiske elementer, sannsynligvis brukt til å huske muntlige tradisjoner.

Lingvister av XX th  århundre conjoignirent den Uto-Aztecan familie fra det sørvestlige USA som den geografiske opprinnelsen til denne språkfamilien. Arkeologiske bevis støtter en sørlig spredning over Amerika. Men nylig ble vurderingen utfordret av Jane H. Hill, som antyder opprinnelsen til uto-aztekiske språk i det sentrale Mexico og deres spredning nordover på et veldig tidlig tidspunkt. Disse forutsetningene og analysene av dataene fikk alvorlig kritikk.

Den påståtte migrasjonen av høyttalere fra Proto-Nahuatl-språket til den mesoamerikanske regionen skjedde rundt 500 e.Kr. mot slutten av den gamle klassiske perioden i periodiseringen av Mesoamerica .

Det politiske og kulturelle sentrum i det pre-colombianske Amerika var Teotihuacan . Språket som ble snakket av grunnleggerne av denne byen har blitt diskutert i lang tid, og hypotesen om Nahuatl snakket i Teotihuacan var viktig i denne undersøkelsen. Mens på XIX th og XX th  århundre , ble det antatt at Teotihuacan ble grunnlagt av morsmål nahuatl, de ulike forsknings språklig og arkeologiske gjennomført senere en tendens til å avvise dette synet og i stedet for dette, andre kandidater som Totonakisk er identifisert som de mest sannsynlige språkene. Men nylig data fra epigrafikk av Mayans viser at lån fra nahuatl til mayaspråk var mulig, og også at andre mesoamerikanske språk har lånt ord proto-Nahuan mye tidligere enn tidligere antatt, noe som styrker muligheten for en betydelig tilstedeværelse av nahuatl i Teotihuacan.

På VII th  århundre nahuatl høyttalerne er montert i kraft i det sentrale Mexico. Folket i Toltec-kulturen i Tula , som var aktiv i det sentrale Mexico rundt X -  tallet, regnes som forfedrene til nahuanene. I XI th  århundre, nahuatl høyttalere dominerte Valley of Mexico og utover, takket være bosetningene, inkludert Azcapotzalco , Culhuacan og Cholula. Migrasjonen mot nord fortsatte i den postklassiske perioden. Under en av de siste vandringene før de ankom Mexicodalen, bosatte Nahuanene seg på en øy i Texcoco-sjøen og underkalte de omkringliggende stammene. Denne gruppen var meksikanene (eller Mexihka), som i løpet av de neste tre århundrene vil finne en hovedstad i et mektig imperium som heter Tenochtitlan . Deres politiske og språklige innflytelse kom til å spre seg over hele Mellom-Amerika, og Nahuatl ble lingua franca mellom handelsmenn og eliter i Mesoamerica, også blant Quiché. Da Tenochtitlan vokste til å bli det største urbane sentrum i Mellom-Amerika, tiltrukket det talere av Nahuatl fra forskjellige sektorer før det ga opphav til en urban form for Nahuatl med trekk fra flere dialekter. Dette urbaniserte utvalget av Tenochtitlan er det som skulle bli kjent som det klassiske Nahuatl-navnet dokumentert i kolonitiden.

Kolonitiden

Med spanjolenes ankomst i 1519 ble språkets roller reversert: det ble fordrevet som det dominerende regionale språket. Likevel, på grunn av den spanske alliansen med de tidlige Nahuan-innhegningene av Tlaxcala og senere med de erobrede aztekerne, fortsatte Nahuatl-språket å utvide seg til Mesoamerika i tiårene etter erobringen. Når det gjelder erobringen av Mellom-Amerika, erobret Pedro de Alvarado Guatemala ved hjelp av titusenvis av allierte Tlaxcaltecs , som da grunnla Antigua Guatemala . Lignende episoder fant sted over El Salvador og Honduras da Nahuans bosatte seg i samfunn som ofte ble oppkalt etter dem. I Honduras kalles for eksempel to av disse nabolagene "Mexicapa", og et annet i El Salvador kalles "Mejicanos".

Etter Tenochtitlans fall i 1521 ble Nahuatl-språket beskyttet av misjonærene: den enorme prosessen med evangelisering av Nahuas-befolkningen gikk gjennom bruk av Nahuatl.

Bruken av spanske geistlige av det latinske skriftet til fonetisk transkripsjon av Nahuatl til skriving spilte en viktig rolle i bevaringen av Nahua-språket og mer generelt av Nahua-kulturen. Arbeidet til Bernardino de Sahagún (1530-1590) var av avgjørende betydning, en sann oppslagsverk på denne sivilisasjonen som samlet historisk, religiøs forskning, medisinske notater og poetiske tekster i et bredt utvalg av temaer og stiler.

Som en del av deres misjonsinnsats introduserte medlemmer av forskjellige religiøse ordener (hovedsakelig Fransciscan-munker, jesuitter, etc.) det latinske alfabetet til Nahuas. I de første tjue årene etter at spanjolene kom til Amerika, ble tekstene skrevet på Nahuatl-språket, men med latinske tegn.

Samtidig ble det grunnlagt skoler, som Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco i 1536. Den første Nahuatl-grammatikken, skrevet av Andrés de Olmos , ble utgitt i 1547, tre år før den første franske grammatikken. I 1645 var det publisert fire til, de respektive forfatterne var Alonso de Molina (1571), Antonio del Rincón (1595), Diego de Galdo Guzmán (1642) og Horacio Carochi (1645). Carochi regnes som den viktigste grammatikeren fra kolonitiden til Nahuatl til i dag.

I 1570 bestemte kong Filippus II av Spania at Nahuatl skulle bli det offisielle språket i koloniene i New Spain , for å lette kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfødte i koloniene. Dette førte til at spanske misjonærer lærte Nahuatl til indianere som bodde i sør, for eksempel i Honduras og El Salvador . Under XVI th og XVII th århundrer, ble den klassiske nahuatl brukt som et litterært språk. Tekster fra denne perioden inkluderer historiske tekster, kronikker, dikt, skuespill, kristne kanoniske verk, etnografiske beskrivelser og administrative dokumenter. Spanjolene tillot mye autonomi i den lokale administrasjonen av innfødte landsbyer i denne perioden, og i mange byer var Nahuatl det administrative språket.

Grammatikk og ordbøker for urfolkspråk ble komponert gjennom hele kolonitiden, men kvalitetene deres var høyere i den innledende perioden (før spanjolenes ankomst). En stund forble den språklige situasjonen i Mesoamerica relativt stabil, men i 1696 utstedte kong Charles II et dekret som forbød bruk av et annet språk enn spansk i hele de spanske koloniene. I 1770 undertrykte et annet dekret, som krevde eliminering av urfolkspråk, klassisk Nahuatl som litterært språk.

Moderne tid

Talere for Nahuatl over 5 år i de ti meksikanske statene hvor de var flest, ifølge INEGI-folketellingen i 2000. Prosentandene indikerer andelen av denne befolkningen i forhold til den totale befolkningen i den tilsvarende staten.
Region Totaler Prosentandel
Mexico 37.450 0,44%
Guerrero 136,681 4,44%
Hidalgo 221,684 9,92%
Delstaten Mexico 55.802 0,43%
Morelos 18.656 1,20%
Oaxaca 10.979 0,32%
Puebla 416,968 8,21%
San Luis Potosí 138.523 6,02%
Tlaxcala 23,737 2,47%
Veracruz 338,324 4,90%
Resten av Mexico 50,132 0,10%
Total: 1.448.937 1,49%

Nahuatl har fortsatt å fragmentere seg i et mangfold av dialekter.

Gjennom den moderne perioden har antall høyttalere på praktisk talt alle urfolksspråk gått ned. Selv om antallet høyttalere av Nahuatl har økt det siste århundret, har urbefolkninger blitt stadig mer marginaliserte i det meksikanske samfunnet. I 1895 ble bare 5% av befolkningen talt Nahuatl. I 2000 hadde denne andelen falt til 1,49%. Med tanke på prosessen med innfødt til bymigrasjon i USA , har noen lingvister advart om språkets forestående død. Foreløpig snakkes Nahuatl på landsbygda av en fattig klasse av innfødte livsoppholdsbønder. Ifølge det meksikanske nasjonale statistikkinstituttet INEGI er 51% av høyttalerne i Nahuatl involvert i landbrukssektoren og 6 til 10% mottar ikke lønn eller mindre enn minstelønnen.

Fra begynnelsen av XX th  tallet til minst midten av 1980-tallet, utdanningspolitikk i Mexico har pålagt Hispanicization urfolkssamfunn, det vil si, undervisning av spansk språk og oppgivelse urfolk. Som et resultat er det i dag ingen gruppe Nahuatl-høyttalere som har oppnådd generell leseferdighet i Nahuatl, men deres spanske leseferdighet er også fortsatt mye lavere enn landsgjennomsnittet. Nahuatl snakkes fortsatt av over en og en halv million mennesker, hvorav rundt 10% er enspråklige. Overlevelsen av Nahuatl som helhet er ikke i overhengende fare, men overlevelsen av noen dialekter er det. Noen dialekter har selv forsvant i løpet av de siste tiårene av det XX th  århundre

På 1990-tallet så det seg endringer i meksikanske regjeringspolitikk for urfolks- og språklige rettigheter. Spesielt anerkjenner den føderale regjeringen gjennom den generelle loven om urfolks språkrettigheter alle urfolkspråk i landet, inkludert Nahuatl, som "nasjonalspråk" og gir urfolk rett til å bruke dem på alle områder av det offentlige og private livet. I artikkel 11 gir den tilgang til obligatorisk, tospråklig og interkulturell opplæring.

I februar 2008 lanserte borgermesteren i Mexico by , Marcelo Ebrard , en kampanje for at alle statsansatte skulle bli pålagt å lære Nahuatl. Ebrard sa også at han ville fortsette institusjonen av Nahuatl-språket, og at det var viktig for Mexico å huske dets historie og tradisjon.

Utenfor Mexico fortsetter Nahuatl å eksistere i et veldig lite mindretall i Nicaragua, Guatemala og det sørlige USA. I El Salvador døde språket nesten etter massakrene på urfolk forårsaket av bondeopprøret i 1932 .

Geografisk fordeling

Dette språket snakkes i delstatene Guerrero , Hidalgo , Oaxaca , Puebla , Tlaxcala , Veracruz , San Luis Potosí , Michoacán , Mexico , Morelos og Durango, så vel som i Milpa Alta, Azcapotzalco , Xochimilco og andre områder nær Federal District fra Mexico by . I dag snakkes en rekke varianter av Nahuatl i spredte områder som strekker seg fra staten Durango til Veracruz i sørøst. Den Pipil , sørlige Nahuan språket snakkes i El Salvador med et lite antall høyttalere. Det er ingen pålitelige tall for antall moderne høyttalere av Pipil-språket. Tallene kan variere fra "kanskje noen få hundre mennesker, kanskje bare noen få dusin".

I følge den siste folketellingen fra det meksikanske instituttet INEGI , ble Nahuatl i 2010 talt i Mexico av minst 1586 884 mennesker i alderen 5 år eller eldre.

I følge tall fra forrige folketelling var rundt 15% av Nahuatl-høyttalerne i 2000 monospråklige, og blant dem var det mange flere kvinner enn menn, med kvinner som utgjorde nesten to tredjedeler av det totale antallet. Også i 2000 hadde delstatene Guerrero og Hidalgo de høyeste andelene av enspråklige Nahuatl sammenlignet med den totale befolkningen som snakket Nahuatl: i Guerrero hadde 24,2% av de enspråklige blitt identifisert og 22, 6% i Hidalgo. For de fleste andre stater var andelen enspråklige blant gravide kvinner under 5%. Dette betyr at i de fleste meksikanske stater var over 95% av den Nahuatl-talende befolkningen tospråklige, med deres andre språk spansk.

De største konsentrasjonene av Nahuatl-høyttalere finnes i delstatene Puebla, Veracruz, Hidalgo, San Luis Potosí og Guerrero. Betydelige populasjoner finnes også i delstatene Mexico, Morelos og Federal District. Nahuatl forsvant i løpet av XX th  århundre i delstatene Jalisco og Colima. Som et resultat av intern migrasjon i landet, eksisterer det Nahuatl-talende samfunn i alle delstatene i Mexico. Den moderne tilstrømningen av meksikanske arbeidere og familier til USA har resultert i etablering av noen få små Nahuatl-talende samfunn i dette landet, spesielt i California , New York , Texas , New Mexico og Arizona .

påvirkninger

Aztec-påvirkninger ville ha tillatt Nahuatl å skinne fra Aridoamérica til Nicaragua.

Etter annekteringen av territoriene under aztekernes styre av spanjolene ble Nahuatl-ord importert til vestlige språk, men også til Filippinene, som er en tidligere spansk koloni.

I Filippinene

Nahuatl ble brakt til Filippinene under spansk kolonisering av urbefolkningens meksikanske arbeidere. Den filippinsk ble således anriket med en ordliste nahuatl, som ord Kamote (camote, camotli) sayote (chayote, hitzayotli) atswete (achiote achiotl) sili (chili, chili), tsokolate (sjokolade, xocolatl), tiyangge (tianguis, tianquiztli) eller sapote (zapote, tzapotl).

I tillegg til Tagalog er det mange minoritetsspråk på Filippinene som også har blitt påvirket grammatisk og i mange hverdagsuttrykk. The Fader vår synes dermed som en blanding av kastiljansk, nahuatl og det lokale språket.

På vestlige språk

Fra den europeiske kontakten og oppdagelsene gjort av sistnevnte, eksporteres Nahuatl-ord. Det mest kjente er ordet sjokolade (chocolatl).

Den franske lånt gjennom kastiljanske få ord nahuatl som "  advokat / ahuacatl  " (planten), "  Chocolate / Chocolatl  ", "  Coyote / coyotl  " "  Ocelot / Ocelotl  ", "  peyote / peyote  ", "  Teocalli / Teocalli  ","  peanøtt / (Tlal) -cacahuatl  ","  copal / copalli  ","  kakao / cacahuatl  ","  tomat / tomatl  "eller"  bønne / ayecohtli  "(ved å krysse med verbet harigoter ).

På samme måte lånte engelske ord ofte fra Nahuatl gjennom spansk eller direkte. De to viktigste er utvilsomt "sjokolade / chocolatl  " og "tomat / tomatl  ". Andre lån er "avokado / āhuacatl  ", "Aztec / aztēcatl  ", "cacao / cacahuatl  ", "chicle / chictli  ", "chile & chili / chīlli  ", "coyote / coyōtl  ", "ocelot / ocēlōtl  ".

I Mexico, spansk ("  castellano mexicano  " eller "meksikansk castiliansk") flytende, muntlig og skrevet, lånt fra Nahuatl, ved kontakt fra fem århundrer og den lokale nødvendigheten, et mye større antall ord som fyller ordbøker (mexikanismer), som det har gjort for andre dialekter eller språk ( maya ). Mange toponymer (stedsnavn) er også hentet fra Nahuatl, særlig "Mexico / mēxihco  ", "  Guatemala / cuauhtēmallān  ", vulkanen "  Popocatépetl / popōca tepētl  " eller det røykende fjellet.

Fonologi

Det fonologiske systemet til Nahuatl har åtte vokaler: / a /, / e /, / i / og / o /, lang eller kort. En detaljert transkripsjon indikerer den lange mengden ved hjelp av makronen  : ā , ē , etc. eller (som i tabellen over) ved hjelp av den trekantede kolon i API: aː , eː .

Vekten faller på den nest siste , bortsett fra i det maskuline vokativet .

Konsonant

Ledd Leppe Alveolar Palatal Velar Global
Nese m ikke      
Okklusivt s t   k / kʷ ʔ / t
Avrikat   tɬ / ts tʃ    
Fricative   s ʃ    
Spirant w de j    

Vokaler

Vokalisering Frontal Sentral Tilbake
Lang Kort Lang Kort Lang Kort
Høy Jeg Jeg    
Medium eː e   hvor o
Lav   Til Til  

Grammatikk

Nahuatl språk er polysyntetiske agglutinerende språk som bruker intensiv sammensetning, integrering og avledning. Det vil si at de kan legge til mange forskjellige prefikser og suffikser til en ordrot til veldig lange ord dannes. Et enkelt ord kan utgjøre en hel setning.

Følgende verb viser hvordan verbet er merket for emne, direkte objekt og indirekte objekt:

/ ni-mits-teː-tla-makiː-ltiː-s / meg-du-noen-noe-gir "Jeg får noen til å gi deg noe til deg"

Navn

Navnet Nahuatl har en relativt kompleks struktur. Bøyningene gjelder antall (entall og flertall, bare for animerte substantiver i klassisk Nahuatl) samt besittelse (det vil si at hvis navnet eies, er det indikert med et prefiks som "min", "din" osv.) Nahuatl har verken kjønn eller sak (men det har endelige suffikser)

I de fleste varianter av Nahuatl-språket tar entall substantiver vanligvis et absolutt suffiks (entall substantiv uten suffiks er svært sjeldne i klassisk Nahuatl, f.eks. Chichi "hund"). I klassisk Nahuatl er det klart vanligste suffikset -tl med sine tre allomorfer: -tl etter en vokal ( teo-tl "gud"), -tli etter en konsonant ( toch-tli "kanin", -li etter en l ( cal-li "hus.") Flertall substantiv dannes vanligvis ved å legge til suffikset -meh , selv om noen flertallsformer er uregelmessige.

Enkeltnavn:

/ kojo-tl / coyote- absolutt "Prærieulv"

Animert flertall substantiv:

/ kojo-meh / coyote- flertall "Coyotes"

Animert flertall substantiv med reduplisering:

/ koː ~ kojo-h / flertall -coyote- flertall "Coyotes"

Nahuatl skiller mellom besatte og ikke-besatte navneformer. Det absolutte suffikset brukes ikke til eide navn. I alle dialekter tar navnene et prefiks i samsvar med nummeret og personen til eieren. I flertall tar besatte substantiv slutten - / wa: n /.

Absolutt navn:

/ kal-li / hus- absolutt "Hus"

Mulig navn:

/ ikke-kal / " Mitt hus "

Mulig flertall:

/ ikke-kal-waː n / mitt hus flertall "Mine hus"

Nahuatl bruker ikke grammatiske tilfeller, men bruker i stedet det som noen ganger kalles et relasjons substantiv for å beskrive romlige forhold. Disse morfemene kan ikke vises alene, men må alltid forekomme etter et besittende navn eller prefiks. De kalles ofte postposisjoner eller lokative suffikser. På noen måter, disse konstruksjonene ligner, og kan betraktes, utleie konstruksjoner . De fleste moderne dialekter har innlemmet preposisjoner fra spansk som konkurrerer med / eller har helt erstattet relasjonsnavnet.

Relasjonsnavn bruker / postposisjon / med et besittelsesprefiks:

ikke-pan my-in / on "Inn / på meg" iː-pan kal-li hans-i-huset- absolutt " i huset "

Brukt med et substantivstema:

kal-pan hus-inn " i huset "

Sammensatte substantiver blir vanligvis dannet av kombinasjonen av to eller flere nominelle temaer, eller ved å kombinere et nominelt tema med et adjektiv eller verbal rot.

Pronomen

Nahuatl skiller generelt tre personer, hvorav to er entall og flertall . I en moderne dialekt har han kommet til å skille mellom den inkluderte (jeg / oss og deg) og den ekskluderte (oss), her er førstepersons flertallsformer:

Første person flertall:

tehwaːntin " vi "

Flertallspronomen i Nahuatl of Mecayapan:

nejamēn ([nehameːn]) " Vi " tejamēn ([tehameːn]) "Vi deg"

Ikke-hederlige former:

tehwaːtl = deg, sg. amehwaːntin = du pl. yehwatl = han / hun

Æresformer:

tehwaːtzin = du sg. amehwaːntzitzin = du pl. yehwaːtzin = han / hun

Verb

Verbet Nahuatl er ganske komplekst og bøyes i mange grammatiske kategorier. Verbet er sammensatt av en rot, prefikser og suffikser . De prefiksene indikerer at personen i faget , og den person, så vel som nummeret på direkte eller indirekte gjenstand , mens suffiksene indikerer ganger, aspektet, modus og antallet av objektet.

De fleste Nahuatl-dialekter har tre forskjellige tidspunkter: nåtid, fortid og fremtid, og to aspekter: perfekt og ufullkommen. Alle dialekter har i det minste de veiledende og tvingende modusene, mens noen også har valgfri .

De fleste varianter av Nahuatl har mange måter å endre verbens valens på. Klassisk Nahuatl hadde en passiv stemme (i virkeligheten mer en upersonlig form fordi agenten alltid er ubestemt og ikke uttrykt - språket har ikke konstruksjoner som tilsvarer vår passive X er DELE PASSERT av Y , med en uttrykt agent), men dette er ikke tilfelle i de fleste moderne varianter. Imidlertid er applikative og forårsakende stemmer til stede i mange moderne dialekter. Mange varianter av Nahuatl tillater også at verbale forbindelser dannes med to eller flere verbale røtter.

Følgende verbal form har to verbale røtter som er bøyde og forårsaker  :

ni-kin-tla-kwa-ltiːs-neki Jeg vil mate dem

Noen varianter av Nahuatl, særlig klassisk Nahuatl, kan bøye verbet for å indikere retningen av verbal handling mot høyttaleren.

Klassisk Nahuatl og mange moderne dialekter har grammatisert forskjellige måter å uttrykke høflighet til mottakere eller til mennesker eller ting som er nevnt, ved hjelp av spesielle verbale former.

Kjent verbform:

ti-mo-tlaːlo-un du kjører- nåtid " du løper "

Æres verbal form:

ti-mo-tlaːlo-tsino-un selvkjørt

"Du løper" (sa med respekt)

Syntaks

Noen lingvister har hevdet at Nahuatl viser egenskapene til et ikke-konfigurasjonsspråk, dvs. ordrekkefølgen i Nahuatl er i utgangspunktet gratis.

Michel Launey hevder at ideen om at klassisk Nahuatl hadde en ordrekkefølge med stor variasjonsfrihet, som deretter ble brukt til å kode pragmatiske funksjoner som rheme og tema . Det samme er blitt fremført for noen moderne varianter.

Det er blitt hevdet at klassisk Nahuatl-syntaks best er preget av "allmektig", noe som betyr at ethvert substantiv eller verb på språket faktisk er en predikativ frase. Dette ser fremdeles ut til å ta hensyn til noen av språketets egenheter, for eksempel hvorfor substantiver også må ha de samme akkordprefikser som verb, og hvorfor predikater ikke krever substantivuttrykk. Navnene bøyes på samme måte: navnet "conētl" betyr ikke bare "barn", men også "han er et barn", og "ticonētl" betyr "du er et barn".

Kontaktfenomen og lån fra spansk

Nesten 500 år med intens kontakt mellom Nahuatl-høyttalere og spansktalere, kombinert med statusen til et Nahuatl-talende mindretall og den høyere prestisje knyttet til spansk har ført til mange endringer i moderne dialekter, med et stort antall ord lånt fra spansk, og innføring av nye syntaktiske konstruksjoner og grammatiske kategorier.

For eksempel er en konstruksjon som denne, med flere lånte ord vanlig i mange moderne varianter (spanske lånord i fet skrift):

I noen moderne dialekter er ordrekkefølgen som følger: subjekt-verb-objekt direkte / indirekte, sannsynligvis under påvirkning av spansk. Andre endringer i Nahuatl-syntaksen inkluderer bruk av spanske preposisjoner i stedet for innfødte postposisjoner eller relasjonelle substantiver. I det følgende eksemplet fra dialekten til Nahuatl snakket i Michoacán, synes postposisjonen -ka (par) å bli brukt som en preposisjon, uten noe tidligere objekt:

Og i dette eksemplet fra Nahuatl of Mexicanero, brukes den opprinnelige postposisjonen "inn / på" som en preposisjon. Porque er et preposisjon lånt fra spansk, og det forekommer også i setningen:

Mange dialekter har også gjennomgått en grad av forenkling av morfologien, noe som har fått noen forskere til å vurdere at de har sluttet å være polysyntetiske.

Ordforråd

Mange ord er lånt fra Nahuatl på det spanske språket, de kalles nahuatlismer , hvorav de fleste er termer som betegner ting som er urfolk til det amerikanske kontinentet. En rekke av disse, som "sjokolade", "tomat" og "avokado", kom seg inn på mange andre språk via spansk.

På samme måte har en rekke engelske ord blitt lånt fra Nahuatl av spansk. To av de viktigste er utvilsomt sjokolade [cn 11] og tomat (fra Nahuatl tōmatl). Andre vanlige ord som coyote (fra Nahuatl cōyōtl), avokado (fra Nahuatl ahuacatl) og Chile har blitt lånt fra den. Andre franske ord fra Nahuatl er: aztèque, (fra aztecatl); kakao (fra nahuatl cacahuatl "skall, bark"); ocelot (fra ocelotl) Tett kontakt mellom spansk og Nahuatl har funnet sted og Nahuatl-spanske ordbøker er publisert. Mange kjente toponymer kommer også fra Nahuatl, inkludert ordet Mexico (fra Nahuatl for "mexihco", hovedstaden i Aztec Empire) og ordet Guatemala (fra ordet Cuauhtēmallān).

Tallsystem

Nahuatl-tallsystemet er et visesimalt system med en quinær underbase .

De ti første tallene er:

1: ce - 2: ome - 3: yei (eller ei) - 4: nahui - 5: maccuilli - 6: chicua ce - 7: chic ome - 8: chicu ei - 9: chicu nahui - 10: matlactli

Hver kraft på 20 har et nytt navn:

20: cempoalli (1 × 20) - 40: centzon - 400: cenxiquipilli

De andre er bygget i henhold til et multiplikator-additivsystem. Så:

17 er stavet ut matlactli onchicoma (10 og 7) 70 er stavet ut yeipoalli onmatlactli (3 × 20 og 10)

Skriving og litteratur

Pre-Hispanic skriving

Nahuatl skrev brukte piktogrammer og noen ideogrammer . Dette systemet gjorde det mulig å føre skriftlige oversikter over slektsforskning, astronomiske data osv., Men gjorde det ikke mulig å representere hele det muntlige ordforrådet. Skriftesystemet var derfor mindre utviklet enn Maya-skriften .

Pre-colombianske aztekerskrifter var ikke et ekte skriftsystem, da det ikke kunne representere hele ordforrådet til et talespråk slik maya-skriften kunne. Derfor var ikke aztekisk skriving ment å bli lest, men å bli sagt. De komplekse manuskriptene var hovedsakelig piktografiske hjelpemidler for memoriseringstekster, som inkluderte slektsforskning, astronomisk informasjon og hyllestlister. Tre typer tegn ble brukt i systemet: bilder brukt som mnemoniske enheter, logogrammer som representerer hele ord (i stedet for fonemer eller stavelser), og til slutt logogrammer bare brukt for lydverdiene.

Spanjolene introduserte det latinske alfabetet, som ble brukt til å registrere et stort antall aztekerverk, for eksempel poesi og dokumentasjoner som testamenter, administrative dokumenter, juridiske brev osv. I løpet av noen tiår ble bildeskrift fullstendig erstattet av det latinske alfabetet. Ingen spesifikke latinske stavemåter er utviklet for Nahuatl, og det har ikke kommet generell enighet om representasjon av mange Nahuatl-lyder som mangler på spansk, for eksempel glottis . Horacio Carochi utviklet en ortografi for å representere fonemer mer presist. Carochis stavemåte bruker to forskjellige aksenter: makroner som representerer lange vokaler og alvorlige aksenter for Saltillo, og noen ganger akutte aksenter for korte vokaler.

Når nahuatl ble gjenstand for målrettede språkstudier i løpet av XX th  århundre, har lingvister anerkjent behovet for å representere alle de fonemer av språket. Flere praktiske stavemåter er designet for å transkribere språket. Med etableringen av Mexicos Instituto Nacional de Lenguas Indígenas i 2004, gjenopptok nye forsøk på å lage standardiserte stavemåter for forskjellige dialekter, men i dag er det ingen offisiell stavemåte for dialekter av Nahuatl. De viktigste transkripsjonene inkluderer:

Romanisert skrift

De spanjolene introduserte latinske alfabetet : nahuatl derfor romani henhold til bruksområder bestemt til spansk, men noen unntak finnes:

Notasjonen følger bruken av API .

Stilistisk

Aztekerne skilte ut to sosiale register over språk: språket til alminnelige (macēhuallahtolli) og adelspråket (tecpillāhtolli). Sistnevnte var preget av bruk av en distinkt retorisk stil. Siden leseferdighet hovedsakelig var begrenset til disse øvre sosiale klassene, har de fleste eksisterende dokumenter og dikt blitt skrevet i denne stilen. For eksempel:

ye maca timiquican "Måtte vi ikke dø" ye maca tipolihuican "Måtte vi ikke omkomme"

En annen type parallellisme som brukes kalles av moderne lingvister difrasismo , der to setninger er kombinert symbolsk for å gi en metaforisk lesning. Klassisk Nahuatl var rik på metaforer, hvorav mange er forklart av Sahagún i Florence Codex og av Andrés de Olmos i hans Arte. Disse difrasismos inkluderer:

i xochitl, i cuicatl blomsten, sangen - som betyr "poesi" i cuitlapilli, i atlapalli halen, vingen - som betyr "folket" i toptli, i petlacalli brystet, boksen - som betyr "noe hemmelig" i yollohtli, i eztli hjertet, blodet - som betyr "kakao" i iztlactli, i tenqualactli sikling, spytt - som betyr "løgner"

Eksempeltekst

Eksempelteksten nedenfor er et utdrag fra et kommunikasjon utgitt i Nahuatl av Emiliano Zapata i 1918 med det formål å overbevise Nahuas-byene i Tlaxcala-regionen om å bli med i revolusjonen mot regimet til Venustiano Carranza . Skrivemåten som er brukt i brevet er improvisert.

Tlanahuatil Panoloani

En Altepeme de non cate itech nin tlalpan
de netehuiloya den tlanahuatiani arenaer.

Axcan Cuan nonques tlalticpacchanéhque
non altepeme tlami quitzetzeloa
NECA tliltic amo cuali nemiliz Carrancista,
noyolo pahpaqui
ihuan iTech nin mahuiztica,
intoca netehuiloanime-tlatzintlaneca,
ihuan nanmechtitlanilia
ze páhpaquilizticatlápaloli
ihuan ica nochi noyolo
niquinyolehua nonques altepeme
aquihque katet som chihuazque netehuiliztle
IPAMPA meláhqui tlanahuatil
ihuan amo nen motenecahuilia
quitlahtlaczazque
i anmocualinemiliz.
tiquintlahpaloa nonques netehuiloanime
Tleń mocuepan ican nin yolopaquilizticatequi,
ihuan quixnamiqui i nexicoaliztle
IPAN ikke-Hui tehuile
Tleń aic hueliti tlami Nian aic tlamiz
zeme ica nitlamiliz i tliltic oquichtlanahuatiani,
NECA moxicoani, theka mocaya
non zemihcac teixcuepa
Tleń ITOCA Venustiano Carranza
som quimahuizquixtia i netehuiliztle
ihuan quipinahtia til tlalticpac-nantzi "Mexico"
zeme quimahuizpolóhtica.

Melding om å sirkulere

For byer som ligger i området
som kjempet under generalarenaer.

Nå som innbyggerne i dette landet,
i disse byene, er ferdig med å bekjempe det svarte,
er ondskapen i livet til Carrancismo
mitt hjerte veldig lykkelig
og med verdighet
på vegne av de som kjemper i rekkene,
og til alle dere j ' send
en lykkelig hilsen
og med hele mitt hjerte
inviterer jeg disse byene,
de som er der, til å delta i kampen
for et rettferdig mandat til
ikke å forfengelige uttalelser, for
ikke å la
din gode mote forsvinne fra livet.
Vi hilser de krigerne
som vender seg til dette gledelige arbeidet
og møter grådighet
i denne store krigen,
som aldri kan ta slutt, og heller ikke slutte
før slutten
på denne gluttens sorte tyrann , som håner
og alltid lurer dem. Mennesker
og hvis navn er Venustiano Carranza,
som tar krigens herlighet
og som skammer hjemlandet vårt, i Mexico
fullstendig vanæret.

Eksempelord

Ord Oversettelse Standard uttale
Jord tlālli ['t ɬ a: lli]
himmel ilhuicatl [il'wikat ɬ ]
vann ātl ['a: t ɬ ]
Brann tletl ['t ɬ og ɬ ]
Mann tlācatl ['t ɬ a: kat ɬ ]
kvinner cihuātl ['siwa: t ɬ ]
spise cua ['kʷa]
å drikke Jeg ['Jeg]
stor huēyi ['we: ji]
frosk calātl ['kala: t ɬ ]
liten tepitōn [te'pitʊ: n̥]
natt yohualli [jo'walli]
dag ilhuitl ['ilwit ɬ ]
siv ācatl ['a: kat ɬ ]
skilpadde āyōtl ['a: jʊ: t ɬ ]

Merknader og referanser

(fr) Denne artikkelen er helt eller delvis hentet fra Wikipedia-artikkelen på engelsk med tittelen "  Nahuatl  " ( se listen over forfattere ) .
  1. Peter K. Austin, Tusen språk: levende, truet og tapt , University of California Press ,2008, 288  s. ( ISBN  978-0-520-25560-9 og 0-520-25560-7 , leses online ) , s.  198.
  2. INEGI , Principales resultados del Censo de Población y Vivienda 2010 , s.57, 2011.
  3. Stavevarianter: nahuatl (spansk stavemåte), naoatl , nauatl , nawatl .
  4. Nahuatl-ord som betyr "klar, harmonisk tale, som gir en god lyd", sammensatt av ordet tlahtōlli som betyr "tale" og roten nāhua som betyr "hørbar", "forståelig", "klar" og som betydningen kan være avledet i "nær" (innenfor hørselsskudd), "besvergelse" (hellig språk) eller "språk" (jfr. Frances Karttunen, An Analytical Dictionary of Nahuatl , s.  156-157 ).
  5. Rémi Simeon kaller språket "meksikansk" i ordboken for Nahuatl eller meksikansk . Dessuten er "meksikansk" et annet navn på Nahuatl-språket på spansk.
  6. Lingua Món, Nahuatl .
  7. Suárez 1983 , s.  149.
  8. Canger 1980
  9. Michael Ernest Smith, Aztekerne , Wiley-Blackwell ,2003( ISBN  0-631-23016-5 , leses online ) , s.  37.
  10. (in) SIL International , Bla etter familiespråk: Nahuatl , i etnolog: Verdens språk .
  11. INALI, Lista de variants lingüísticas por agrupación (nettstedet er ikke tilgjengelig i dag, men siden kan vises i sin versjon 9. januar 2014 i Googles hurtigbuffer] - lenke som skal fjernes hvis den opprinnelige lenken fungerer igjen).
  12. (es) Launey, Michel, Introducción a la lengua y a la Literatura nahuatl. , México DF: Det nasjonale autonome universitetet i Mexico, Instituto de Investigaciones Antropológicas.,1992, s.116 ( ISBN  968-36-1944-4 )
  13. (es) Canger, Una Mexicanero fra Sierra Madre Occidental. , México DF: El Colegio de México,2001, s.385 ( ISBN  968-12-1041-7 )
  14. (in) Hill, Jane H. og Kenneth C. Hill, Speaking Mexicano: Dynamics of Syncretic Language in Central Mexico. , Tucson: University of Arizona Press,1986 ( ISBN  0-8165-0898-4 )
  15. Tuggy, David H, 1979, Tetelcingo nahuatl i Ronald Langacker (red.), Studier i Uto-Aztecan Grammar 2: Modern Aztec grammatisk Sketches. Summer Institute of Linguistics Publications in Linguistics, nr. 56. Dallas, TX: Summer Institute of Linguistics og University of Texas i Arlington. ( ISBN  0-88312-072-0 )
  16. Canger, 2001
  17. Wolgemuth, Carl, 2002, Gramatica nahuatl (mela'tájtol): de los municipios de Mecayapan y Tatahuicapan de Juárez, Veracruz , Sharon Stark og Albert Bickford ( ISBN  968-31-0315-4 )
  18. Suárez 1983 , s.  20
  19. Canger 1980 , s.  12
  20. Hill, Jane H., Proto-Uto-Aztecan: A Community of Cultivators in Central Mexico? , Amerikansk antropolog (Arlington, VA: American Anthropological Association og tilknyttede samfunn),2001
  21. Merrill, WL et al., Svar til Hill og Brown: Maize og Uto-Aztecan kulturhistorie ,2010
  22. Kaufman, Terrence, Nawa-språkgruppens historie fra de tidligste tider til det sekstende århundre: noen innledende resultater , Dokumentasjon av språkene i Mesoamerica,2001, s. 3-6
  23. (in) George L. Cowgill , Teotihuacan Glyphs and Imagery in the Light of Some Early Colonial Texts , Janet Catherine Berlo. Art, Ideology, and the City of Teotihuacan: A Symposium at Dumbarton Oak,1992, s.240-242 ( ISBN  0-88402-205-6 )
  24. Lyle Campbell , Indian Indian Languages: The Historical Linguistics of Native America , London and New York: Oxford University Press.,1997, Oxford Studies in Anthropological Linguistics, 4.  utg. , s.161 ( ISBN  0-19-509427-1 )
  25. Dakin, Karen og Søren Wichmann, Cacao and Chocolate: A Uto-Aztecan Perspective , Cambridge og New York: Cambridge University Press,2000, Ancient Mesoamerica  ed. , s.55–75
  26. Macri, Martha J., Nahua lånord fra den tidlige klassiske perioden: Ord for kakaoforberedelse på et Río Azul keramisk kar , London og New York: Cambridge University Press,2005, Ancient Mesoamerica  ed. , s.321-326
  27. Macri, Martha J. og Matthew G. Looper, Nahua i det gamle Mesoamerika: Bevis fra Maya-inskripsjoner , London og New York: Cambridge University Press,2003, Ancient Mesoamerica  ed. , s. 285–297
  28. Cowgill, George L., Teotihuacan og Early Classic Interaction: A Perspective from Outside the Maya Region , Geoffrey E. Braswell,2003, The Maya and Teotihuacan: Reinterpreting Early Classic Interaction. Austin: University of Texas Press  red. , s.335 ( ISBN  0-292-70587-5 )
  29. Pasztory, Esther, Et bilde er verdt tusen ord: Teotihuacan og betydningen av stil i klassisk Mesoamerica , Don Stephen Rice,1993, Latinamerikanske horisonter: et symposium på Dumbarton Oaks, 11. og 12. oktober 1986. Washington DC: Dumbarton Oaks Research Library and Collection, tillitsmenn for Harvard University  red. ( ISBN  0-88402-207-2 )
  30. Carmack, Robert M., Quiché Mayas of Utatlán: Evolution of a Highland Guatemala Kingdom , Norman: University of Oklahoma Press.,nitten åtti en, Civilization of the American Indian series, no. 155  utg. , s.142-143 ( ISBN  0-8061-1546-7 )
  31. Canger, Una, Mexicanero de la Sierra Madre Occidental. Archivo de Lenguas Indígenas de México, nr. 24. , México DF: El Colegio de México.,2001 ( ISBN  968-12-1041-7 )
  32. Jackson, Robert H., Savages to Subjects: Missions in the History of the American Southwest , Armonk, NY: ME Sharpe, 2000), Latin American Realities innbundet serie  red.
  33. INAFED (Instituto Nacional para el Desarrollo Federalismo y el Municipal) (2005). Saltillo, Coahuila . Enciclopedia de los Municipios de México (online versjon på ed E-Local.). INAFED, Secretaría de Gobernación. Tlaxcaltec-samfunnet forble lovlig skilt frem til XIX -  tallet.
  34. Lockhart, James, The Nahuas After the Conquest: A Social and Cultural History of the Indianers of Central Mexico , Stanford, CA: Stanford University Press.,1992, Sekstende gjennom attende århundre. red. , s.330-331 ( ISBN  0-8047-1927-6 )
  35. Canger 1980 , s.  14
  36. Suárez 1983 , s.  165
  37. Suárez 1983 , s.  5
  38. INEGI, 2005, s.  4 .
  39. (en) Rolstad, Kellie, Språkdød i Central Mexico: Nedgangen i spansk-Nahuatl tospråklighet og de nye tospråklige vedlikeholdsprogrammene , Hispanic Research Center, Arizona State University,2002( ISSN  0094-5366 )
  40. (es) INEGI, Instituto Nacional de Estadísticas, Geografia e Informática , Perfil sociodemográfico de la población hablante de náhuatl,2005( les online ) , s.63-73.
  41. Suárez 1983 , s.  167
  42. Suárez 1983 , s.  168
  43. INEGI, 2005, s.  49
  44. INALI, Presentación de la Ley General de Derechos Lingüísticos
  45. (in) Mica Rosenberg i Mexico City-ordfører vil gjenopplive aztekskspråk (kun publisert online), skrevet i Mexico City (San Diego, CA Copley Press).
  46. (in) Campbell, Lyle, The Pipil Language of El Salvador , Berlin, Mouton de Gruyter,1985 ( ISBN  978-3-11-010344-1 )
  47. IRIN, 2004, IRIN-International hovedside , The Nawat Language Recovery Initiative.
  48. INEGI, 2005, s.  35
  49. (in) Flores Farfán og José Antonio, The Use of Multimedia and the Arts in Language Revitalization, Maintenance, and Development: The Case of the Balsas Nahuas of Guerrero, Mexico ,2002, s.229
  50. Suárez 1983 , s.  61-63
  51. Hill, Jane H. og Kenneth C. Hill, Speaking Mexicano: Dynamics of Syncretic Language in Central Mexico. , Tucson: University of Arizona Press.,1986( ISBN  0-8165-0898-4 )
  52. Launey 1992, kapittel 13
  53. Suárez 1977
  54. (es) Wolgemuth, Carl, Gramática Náhuatl (melaʼtájto̱l): de los municipios de Mecayapan y Tatahuicapan de Juárez, Veracruz. , Instituto Lingüístico de Verano.,2002( ISBN  968-31-0315-4 )
  55. Wolgemuth 2002, s.  35
  56. Canger 1996
  57. Suárez 1983 , s.  81
  58. Suárez, 1977, s.  61
  59. Pharao Hansen 2010
  60. Backer, 1996
  61. Launey, 1992, s.  36–37
  62. Sischo 1979, s.  314
  63. Launey 1994
  64. Canger & Jensen 2007
  65. Hill og Hill, 1986, s.  317
  66. Hill og Hill, 1986
  67. Canger 2001, s.  116
  68. Hill og Hill 1986, s.  249
  69. Dakin og Wichmann, 2000
  70. Dakin og Wichmann 2000
  71. Ocelotl
  72. Carmack 1981, s.  143
  73. Michel Malherbe , menneskehetens språk: en leksikon med 3000 språk som snakkes i verden , Éditions Robert Laffont ,1995, s.  1235.
  74. Malherbe 1995 , s.  1236.
  75. Lockhart 1992, s.  327-329
  76. Canger 2002, s.  200–204
  77. Whorf et al. 1993
  78. Bright 1990
  79. Bright 1990, 440
  80. (es) Sahagún, Bernardino de, Florentine Codex: General History of the Things of New Spain , ca. 1540–85
  81. León-Portilla, Miguel, Los manifiestos en náhuatl av Emiliano Zapata. , Universidad Nacional Autónoma de México, Instituto de Investigaciones Antropológicas,1978, s.78-80

Se også

Bibliografi

Oversettelse

Relaterte artikler

Eksterne linker