I dagens politiske landskap er det stadig flere som peker på en økende trend innenfor Europa og Nord-Amerika, nemlig fremveksten av nye politiske aktører.
Med "nye politiske aktører" sikter man som regel til politiske partier og bevegelser som skiller seg fra de mer etablerte og tradisjonelle partiene. Disse bevegelsene har ofte en annen ideologisk tilnærming og står for en mer radikal politikk enn hva velgerne er vant til.
Når vi snakker om nye politiske aktører, tenker vi gjerne på partier som Alternative für Deutschland (AfD) i Tyskland, Jobbik i Ungarn, Podemos i Spania, samt Bevegelsen 5 stjerne i Italia. Disse partiene skiller seg fra de etablerte partiene ved å fremme mer nasjonalistisk politikk og kritisere de tradisjonelle politikerne for deres manglende evne til å takle store samfunnsproblemer.
Dette spørsmålet er svært komplekst, og det finnes ingen entydig forklaring på hva som ligger bak fremveksten av nye politiske aktører. Likevel er det mulig å peke på flere faktorer som spiller en rolle:
I etterkant av den økonomiske krisen som startet i 2008, har mange opplevd en følelse av usikkerhet og mistillit til de etablerte institusjonene i samfunnet. Dette kan ha ført til en økt oppslutning om politiske partier og bevegelser som lover endring og retningsendring.
Globaliseringen har ført til at mange har følt seg utrygge i sine jobber og dagligliv. Dette har igjen ført til en økt oppslutning om partier som lover å beskytte arbeidere og småbedrifter mot de negative effektene av globalisering.
Økningen i migrasjon til Europa har ført til en økt bekymring for utviklingen av europeisk kultur og samfunn. Dette har igjen ført til en økt oppslutning om partier som vil begrense innvandringen til Europa.
Mange mener at de etablerte partiene har mye å lære av de nye politiske aktørene. Dette gjelder spesielt når det kommer til å nå ut til velgerne og skape en mer engasjerende politisk debatt.
De nye politiske aktørene har vært flinke til å appellere til velgerne som føler seg oversett, og har klart å skape en følelse av samhold og engasjement blant mange av sine tilhengere. De etablerte partiene kan lære mye av dette, og bør jobbe hardere for å få unge velgere med i politikken.
Samtidig bør de etablerte partiene også erkjenne at mange av de politiske utfordringene i dagens samfunn krever en mer radikal tilnærming. De må tørre å tenke utenfor boksen og presentere politiske løsninger som virkelig kan få til endring.
Fremveksten av nye politiske aktører er et komplekst og sammensatt fenomen, som skyldes mange ulike faktorer. Likevel er det klart at disse bevegelsene har utfordret de etablerte partiene og satt en ny dagsorden for politikken.
De etablerte partiene har mye å lære av de nye politiske aktørene når det kommer til å nå ut til velgerne og skape engasjement. Samtidig bør de også erkjenne at mange av de politiske utfordringene krever en mer radikal tilnærming, og at de må tørre å presentere politiske løsninger som kan få til endring.