Paulus 'apokalypse

The Paul Apocalypse er en tekst av IV th  århundre - V th  tallet som er en apokryfe kristen. Det er en etiopisk versjon av apokalypsen med jomfru Maria i stedet for Paulus av Tarsus , som mottaker av visjonen kjent som apokalypsen for jomfruen . Det er imidlertid godt å skille mellom Visio Sancti Pauli (teksten vi snakker om) og Paulus 'gnostiske åpenbaring, sistnevnte er funnet i en koptisk kodeks i Nag Hammadi. Innholdet skiller seg markant mellom de to historiene. Paul reiser seg deretter opp av kroppen sin, i motsetning til Visio Sancti Pauli. Det dominerende temaet for denne gnostiske apokalypsen forblir forfatterens (e) vilje til å heve Paulus til samme nivå som de 12 apostlene og insistere på Paulus 'oppstigning snarere enn på sjelenes individuelle skjebne.

Beskrivelse

Teksten ser ut til å være en mer forseggjort og omorganisert utvidelse av Apokalypsen til Peter og er egentlig en beskrivelse av en visjon om himmel og helvete .

Teksten utvider "Apokalypsen til Peter" ved å utforme årsakene til besøket i himmelen og helvete som vitnesbyrd om døden og den respektive dommen til en rettferdig eller ond mann.

Teksten er veldig moraliserende, og legger til Apokalypsen til Peter funksjoner som:

Plan for boka

Vi kan legge merke til at det på slutten av teksten ikke er noen reell konklusjon, og dessuten utelater flere tekstvitner den syvende og siste delen. Legg også merke til at den koptiske versjonen fortsetter på slutten av den syvende delen med det faktum at Paulus til slutt blir ført til Oljeberget hvor han møter Kristus og apostlene, og hvor Markus og Timoteus skriver det Paulus så. Den syriske versjonen forteller at Paulus skriver det han så og begraver manuskriptet under huset hans, og at det ble oppdaget under Theodosius II (jf. Prolog til de latinske og greske versjonene).

Versjoner

Når det gjelder utkastet, innrømmes det av forskere (C.-C. og R. Kappler, C. Carozzi, P. Piovanelli, F. Amsler) at originalen var på gresk. Forskning tillater oss ikke å gå tilbake til originalteksten, men det ser ut til at den koptiske teksten er ganske direkte avledet fra den. Deretter ble en arketype av den greske teksten med et forord etablert ved undersøkelse og kalt Tarsus-teksten, hvorfra de latinske versjonene vi har tilgjengelig i dag vil bli avledet, så vel som den eneste (ufullstendige) greske teksten vi har tilgjengelig., Som samt den syriske teksten. Latinske manuskripter tydelig overlapping i to familier: L1 (kalt "lang latinske" vanskelig å lese tekst), dominert av et manuskript av VIII th  århundre , P (holdt i Paris) som er festet StG (St. Gallen) ( IX th  århundre ), og flere andre kortere og mangfoldige utgaver. Den andre familien er L2, svært forskjellige (for språk) og ganske kort, som inneholder F (Wien) ( XIV th  århundre ), Gz (Graz) og Z (Zürich) ( XV th  århundre ). Det er også armenske, etiopiske, arabiske og gamle russiske versjoner.

Resepsjon

Hvis Paulus 'åpenbaring i dag er lite kjent og derfor lite lest av publikum, var den slett ikke den samme i de første århundrene av vår tid og gjennom middelalderen, en periode der den ikke bare blir lest mye, men fremfor alt ganske kopiert, opplever ekstraordinær suksess. Tradisjonen strekker seg gjennom det middelalderske Vesten og spres i omarbeidede former til Dante Alighieri, i den første av tre deler av hans Divina Commedia (1300), Inferno, som vil bidra til å finne det italienske språket fra den florentinske dialekten, regionen der forfatteren er fra. Dante skriver således at han nøler før han går inn i helvete: “Men meg, hvorfor dra dit? Eller hvem tillater det? Jeg er ikke Eneas, jeg er ikke Paul [heller]. "(ALIGHIERI D., La Divina Commedia, Inferno, Canto II, v. 31-32) Montague Rhodes James ser sin innflytelse i Dantes helvete (Inferno) (ii. 28), hvor Dante nevner besøket av" valgvasen "til helvete.

Paulus 'karriere i Åpenbaringen ender imidlertid ikke der. Det var veldig vellykket på språkene i den europeiske middelalderen, så det er oversettelser fra fransk, provençalsk, rumensk, engelsk, walisisk, tysk, dansk, bulgarsk, serbisk, som alle er på eldgamle språk. Mellom VIII th og XI th  århundre særlig mange latin versjoner forkortet og omarbeidet florerer, spesielt favoriserer visjon av helvetes pinsler påført the damned (dette er også tilfelle i fransk, for eksempel der det ikke nesten beholder mer enn det ). Det er også uten å telle alle bildene av helvete som hentet rikelig fra Paulus 'apokalypse.

Merknader og referanser

  1. (in) Kommentarer Inferno, Canto II, 28

Bibliografi

Eksterne linker