Bernardino de Sahagún

Biografi

Fødsel	1499 eller mot 1500 Sahagún
Død	5. februar 1590 eller 23. oktober 1590 Mexico eller New Spain
Opplæring	Universitetet i Salamanca
Aktiviteter	Antropolog , forfatter , misjonær , historiker

Annen informasjon

Religion	katolsk kirke
Religiøs orden	Order of Friars Minor

Primærverk

Florence Codex

signatur

Bernardino de Sahagún , ekte navn Bernardino de Ribera, Rivera eller Ribeira, født i provinsen Leon rundt 1499- 1500 og døde i New Spain eller Mexico den5. februar hvor i 23. oktober 1590, er en spansk franciskan misjonær , kjent for sitt arbeid med kompilasjonsforløper for aztekisk etnologi : kodeksen i Firenze , hvis Nahuatl- tekst er oversatt under navnet General History of Things i New Spain .

Biografi

Bernardino de Sahagún studerer ved klosteret Salamanca hvor han avlegger løfter. I 1529 ble han sendt til Mexico . Der fulgte han de første misjonærene som ble tildelt dette landet, hvor han jobbet til sin død mer enn seksti år senere. Han ble tildelt Franciscan College of Santa Cruz i Tlatelolco , nær Mexico by. Han deltok i arbeidet med å forkynne, konvertere og instruere barna til den innfødte adelen på latin og Nahuatl , utført av franciskanerne, med støtte fra visekongen Antonio de Mendoza . Gjennom år med grundige studier og daglig praksis tilegnet han seg det aztekske språket .

Denne forløperen til etnografi begynte med å skrive i 1547 en samling moralske diskusjoner fra Nahua ("Huehuetlatolli"). Fra 1550 til 1555 jobbet han med en historie om den spanske erobringen, basert på regnskapene til innfødte overlevende. I 1558 vakte hans arbeid oppmerksomhet fra provinsialen til den franciskanske ordenen, Franscisco de Toral , som ga ham i oppdrag å samle på aztekspråket en forkortelse av elementer i meksikansk kultur, som kunne vise seg nyttig i kristningsarbeidet . Dette arbeidet, som han utfører ved hjelp av studentene sine, varer i syv år. Sahagún utarbeider spørreskjemaer, som han sender til " Informants ", det vil si gamle mennesker som hadde kjent urfolkssamfunnet før den spanske erobringen, som sistnevnte ga svar i form av pinturas (piktografiske manuskripter) og kommentarer i Nahuatl. Fra 1558 til 1560 bodde han i Tepepulco. Fra 1561 til 1565 kom han tilbake til Tlatelolco, hvor han fortsatte sin etterforskning. I 1565 ble Sahagún overført til klosteret St. Francis i Mexico by. Han fortsetter å korrigere manuskriptet sitt, som han bestemmer seg for å dele i tolv bøker.

Etter konflikter innenfor den franciskanske ordenen, møtte Sahagún fiendtlighet fra sin overordnede. Fratatt hjelp når han nærmer seg alderdom, lider han også av en skjelving i hånden. Hans manuskripter blir endelig konfiskert. Først i 1573 ble de returnert til ham. En ny generalkommisjonær, Rodrigo de Sequera , henleder oppmerksomheten til Juan de Ovando , president for indisk råd , til Sahagúns arbeid og lar ham lage en fullstendig spansk oversettelse av det og gir ham all nødvendig hjelp. Så snart manuskriptet til General History of Things of New Spain er ferdig, får Sequera det levert til ham.

Det var samtidig ( 1577 ) at Filip II tok avgjørelsen om å forby studiet av de innfødtes ”hedenske” fortid: “ Gjennom visse brev vi fikk fra disse provinsene, fikk vi vite at bror Bernardino de Sahagún av ordenen av St. Francis har komponert en Universal History of the Most Remarkable Things of New Spain , som er en veldig sjenerøs samling av alle ritualer, seremonier og avgudsdyrkelser som indianerne brukte på tidspunktet for deres utroskap; den er delt inn i tolv bøker og komponert på det meksikanske språket. Og selv om det er tydelig at iveren til nevnte bror Bernardino var god og inspirert av ønsket om å gjøre nyttig arbeid, så det ut til at det ikke var hensiktsmessig at denne boken ble trykt eller ikke sirkulert på noen måte. I disse regionene, for en rekke årsaker. ". Utkast til Sahagún blir også inndratt. Han vil aldri se arbeidet sitt igjen. På slutten av livet skrev han noen flere bøker, inkludert en studie om spådomskunsten blant aztekerne og en trespråklig Nahuatl-Latin-spansk ordbok.

Virker

Aldri publisert i løpet av livet, hadde hans store verk en merkelig formue. Flere manuskripter er funnet i Europa:

forberedende arbeider i Nahuatl skrevet mellom 1558 og 1565 , kjent under navnet "Codices Matritenses", oppbevart i bibliotekene til det kongelige slottet og Royal Academy of History of Madrid: på den ene siden de som stammer fra hans opphold i Tepepulco, kjent under navnet Primeros Memoriales , og på den annen side de av Tlatelolco, som inkluderer Segundos Memoriales , Memoriales en tres columnas og Memoriales con escolios . Disse skriftene ble brukt av Francisco del Paso y Troncoso i 1905
et tospråklig manuskript av Sequera oppdaget av Bandini ved Laurentian Library i Firenze i 1793; det er kjent som Codex of Florence . Det er ikke kjent nøyaktig hvordan han havnet i Firenze. Hver side består av to kolonner, Nahuatl-teksten til høyre og den spanske teksten og bildene til venstre. Mellom 1950 og 1982 publiserte to amerikanske forskere, Charles E. Diblle og Arthur JO Anderson, Nahuatl-teksten med en engelsk oversettelse.
en spansk tekst fra Sequera-manuskriptet som ble oppdaget i 1730 ved Tolosa-klosteret i Navarra , fraktet til Madrid i 1783 , utgitt av Lord Kingsborough i London i 1830 og av Carlos Maria Bustamente i Mexico samme år.

Et annet manuskript av Sahagún, Colloquies , led en skjebne som lignet den generelle historien . Dette arbeidet er skrevet i 1564 og er en oversikt over møtene som fant sted i Mexico City i 1524 mellom de tidligere aztekerhøvdingene og prestene på den ene siden og de tolv franciskanerne som ble sendt til New Spain av pave Adrian VI . Disse møtene resulterte i den offisielle omvendelsen av aztekerne. Manuskriptet ble glemt i flere århundrer. En kopi ble funnet i Vatikanets hemmelige arkiv og først publisert i 1924.

Bibliografi

Virker

General History of the Things of New Spain, av Fray Bernardino de Sahagun: The Florentine Codex (1558-1577), trad. Charles E. Diblie og Arthur J. Anderson, Salt Lake City, University of Utah Press og School of American Research, 1950-1982, 12 bind. Bok I (del II): Gudene , 1950. Bok II (del III): Seremoniene , 1951. Bok III (del IV): Opprinnelsen til gudene , 1952. Bok IV (del V og VI): Spåmennene , 1957. Bok V: Omenen , 1957. Bok VI: Retoruisk og moralsk filosofi , 1969. Bok VII (del VIII): Solen, månen og stjernene og bindingen av årene , 1953. Bok VIII (del IX) : Kings and Lords , 1954. Bok IX: The Merchants , 1959, 97 s. Bok X (del XI): Folket , 1974, 197 s. Bok XII (del XIII): Erobringen av Mexico , 1957.
Generell historie om ting i New Spain , oversatt fra spansk av D. Jourdanet og R. Siméon, Paris, G. Masson, 1880, LXXIX-898 s. ; Maspero-utgaver, koll. "Oppdagelsen", Paris, 1981, 299 s. (utdrag)
On the Gods Origin , en av bøkene om General History of Things i New Spain , satt på fransk av Michel Butor , Fata Morgana, 1981.
Tonalamatl, eller Divinatory Calendar of the Ancient Mexicans. Bok IV av 'The General History of Things in New Spain' , Le Mail, 1989, 208 s.

Studier

Georges Baudot & Tzvetan Todorov , Récits aztèques de la conquête , Seuil, Paris, 1983 ("dette verket inneholder oversettelsen av Nahuatl-teksten til bok XII i generell historie , som forholder seg til den spanske erobringen")
Serge Gruzinski, America of the Conquest malt av indianerne i Mexico , Unesco / Flammarion, Paris, 1991 (inneholder et stort antall bilder fra Codex of Florence ledsaget av en tekst)
Tzvetan Todorov , The Conquest of America. Spørsmålet om den andre , Seuil, koll. "Points Essais", Paris, 1982 ("et kapittel viet Sahagún")

Myndighetsregistreringer :

Merknader og referanser

sitert i: Christian Duverger, The Conversion of the Indianers of New Spain , Seuil, 1987, s. 47

Vedlegg

Relaterte artikler

Eksterne linker

Biografi av Bernardino de Sahagún på nettstedet til New Advent Catholic Encyclopedia
Online kopiere , på Gallica , av general History of Things av New Spania (fransk oversettelse av Denis Jourdanet og Rémi Siméon, redigert av G. Masson i 1880).