Burmesisk မြန်မာစာ (formell burmesisk) မြန်မာစကား (uformell burmesisk) | |
Land | Burma |
---|---|
Typologi | SOV , tone , register |
Skrive | Burmesisk alphasyllabary ( in ) og burmesisk skript |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Offisiell status | |
Offisielt språk | Burma (1974) |
Språk koder | |
ISO 639-1 | min |
ISO 639-2 | bur (B), mya (T) |
ISO 639-3 | mya |
IETF | min |
Linguasphere | 77-AAA-a |
WALS | brm |
Glottolog | sout3159 |
Prøve | |
အပိုဒ် ၁: လူတိုင်းသည် တူညီ လွတ်လပ်သော ဂုဏ်သိက္ခာ ဖြင့် လည်းကောင်း၊ တူညီ လွတ်လပ်သော အခွင့်အရေးများ ဖြင့် လည်းကောင်း၊ မွေးဖွား လာသူများ ဖြစ်သည်။ ထိုသူ တို့၌ ပိုင်းခြား ဝေဖန် တတ်သော ဥာဏ် နှင့် ကျင့် ဝတ် သိ တတ်သော စိတ် ရှိကြ ၍ ထိုသူတို့သည် အချင်းချင်း မေတ္တာ ထား၍ ဆက်ဆံ ကျင့် သုံး သ င့ ်၏။ | |
De Burma ( မြန်မာစာ / m j i N m ved z ə g til / i formelt språk; မြန်မာစကား / b ə m i z ə g til / språk uformell) tilhører familien Tibeto-Burman . Det er det offisielle språket i Burma (Republic of the Union of Myanmar), der det snakkes som morsmål av omtrent 42 millioner mennesker (av 55,7 millioner innbyggere). Den stammer fra dialektene til den sentrale depresjonen i landet, og skiller seg mer eller mindre fra andre burmesiske dialekter som rakhinen i provinsen Arakan, som er veldig nær den eller inthaen av Inle-innsjøen som skilles fra den. litt til. 10 millioner mennesker snakker burmesisk som andrespråk i Burma, hvor det er det obligatoriske utdanningsspråket.
Burmesisk er det offisielle språket i Burma, praktisk talt det eneste som blir undervist, så vel som morsmålet til flertallet av de innfødte innbyggerne i den sentrale depresjonen krysset fra nord til sør av Irrawaddy så vel som av Delta og Tenasserim-kjeden i det ekstreme sør.
Dette kartet kan ikke redegjøre for mangfoldet av språk som snakkes i landet, men finner de tre store familiene som de fleste av dem tilhører, og skiller det burmesisk- talende området fra andre tibetansk-burmesiske språk .
Vi kan derfor se at Burma er relativt homogen fra et genetisk synspunkt , selv om mange språk er til stede.
Burmesisk er et isolerende språk , men også et agglutinerende språk der hvert ord oftest er dannet av en eller to stavelser , men som det legges til partikler og suffikser som maskerer dets monosyllabiske karakter. Den gamle morfologien kan ikke lenger påvises bortsett fra i leksikonet, hvor vi finner par med verb avledet fra samme rot ved prefikser som ikke lenger eksisterer , for eksempel kway3 "å brytes" og khway3 "å bryte" ( transitive ).
Burmesisk er også et tonespråk som har tre toner - høyt, lavt og synkende - som kan påvirke hvert av de syv grunnleggende vokalene. Burmesisk har trettito konsonanter og syv vokaler , som kan naseres .
Som andre språk har burmesisk en skriftlig form og en muntlig form, forskjellene kan forholde seg til vokabularet, men også til grammatiske markører.
De burmesiske er skrevet fra XI th århundre av en alphasyllabaire tegning alfabetet man , selv avledet fra grantha , i bruk fra V th århundre f.Kr.. F.Kr. i Sør-India for å skrive en form for Pali , språket der Theravāda- buddhismen spredte seg i Sør- India , Sri Lanka og Burma . De Mons , fra øst, var de første beboerne i historiske South Burma ( V th århundre f.Kr.. ).
Den eldste inskripsjonen Burmesisk for øyeblikket kjent fra XII - tallet . En søyle av Mya Zedi stupa i Bagan utgjør en slags “Rosetta stein” av de gamle språkene i regionen, siden hver av sidene presenterer den samme teksten skrevet i Pali , man , burmesisk og Pyu (proto-Burmesisk ).
Den runde formen på bokstavene som vi finner i andre indiske alfabeter som for eksempel Sinhala eller Oriya, kan forklares med skjørheten til skrivemediet som opprinnelig ble brukt, trebladene , som ville blitt revet av vinkelformene til brāhmi , forfader til alle alfabetene i India.
Burmesisk er skrevet fra venstre til høyre uten å skille ordene vanligvis. To tegnsettingstegn, søyler eller to søyler tilsvarer komma og prikker .
Det er en kompleks skriving:
Etternavn | Symbol (med ma ) |
Beskrivelse |
---|---|---|
Tone 1 - Høy | ma 'မ | Spent stemme holder seg på samme høye nivå; kort varighet |
Tone 2 - Lav | ma မာ | Avslappet stemme, holder deg på det samme lave nivået en stund uten å stige eller synke |
Tone 3 - Høyt fallende | ' ma မား | Stemmer som begynner på et høyt nivå og faller jevnt over en periode |
Tonen bestemmer den melodiske tonehøyde på stavelsens vokal.
Det kan være den eneste funksjonen som skiller mellom to ord: / sa '/ (tone 1) betyr "å begynne", / sa / (tone 2) betyr "bokstav" og /' hans / (tone 3) "å spise". Lytt til samme vokal / a / i tre toner. På samme måte kan den samme stavelsen / myiN / bety:
Bilabial | Tannlege | Alveolar | Postveolar og palatal | Velarer og labiovels | Glottales | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Occlusive og Affricate | pʰ p b | tʰ t d | tʃʰ tʃ dʒ | kʰ k g | ʔ | ||
Nese | m̥ m | n̥ n | ɲ̥ ɲ | ð ŋ | |||
Frikativer | θ (ð) | sʰ s z | ʃ | h | |||
Halvkonsonanter | (r) | j | (ʍ) w | ||||
Lateral | l̥ l |
Merknader:
Monofthongs | Difthongs | ||
---|---|---|---|
Muntlig |
i u e ɔ o ə ɛ a |
ai ei ao |
|
Nese |
ĩ ũ õ ã |
aĩ eĩ aõ |
I denne artikkelen er all nasalisering notert: -N .
Det er to typer stavelser, åpne stavelser og lukkede stavelser:
Sandhi (kobling mellom stavelser) har den effekten at modifiseringen av den andre stavelsen modifiseres:
For eksempel avhenger valget av tonen til høflig merke ba / pa av den forrige stavelsen:
Følgende transkripsjoner tar hensyn til denne fonetiske regelen.
Det er ingen offisiell romanisering av burmesisk, og transkripsjonen av den gir noen vanskeligheter. Egennavn i historiske verk, guider, kart osv. bruker oftest engelsk transkripsjon.
For å lese burmesisk i sin skriving som i transkripsjon, er det nødvendig å avgrense hver stavelse, et ord består ofte av en eller to stavelser. Det er to typer stavelser:
Følgende tabeller viser vanlige transkripsjoner av burmesiske fonemer. Den fonetiske transkripsjonen (i parentes) som er vedtatt i denne artikkelen, som er MH Cardinaud og Yin Yin Mint i deres metode Parlons birman , tilsvarer uttalen av fransk så mye som mulig (for eksempel a , e , é , è , eller , ch , tch må uttales som på fransk).
KonsonantKonsonantene skrevet og uttalt som på fransk er ikke angitt i tabellen.
API |
Vanlig engelsk transkripsjon |
Fransk transkripsjon |
Verdi |
Eksempler på vanlig fransk transkripsjon |
---|---|---|---|---|
w ဝ | w- | w- | W Engelsk W hat | Sh w edagon |
h ဟ | h- | h- | H håpet på engelsk | H e h o |
θ (ð) သ (ဿ) |
th- | ç- eller θ- (ð-) | Nær TH engelsk av TH E eller TH ing (Hør: 5 th brev |
Th aton |
ရှ ʃ | sh- | ch- | CH de CH ose | sh we ("gull") |
ŋ င |
ng- | ng- | NG de parki NG (Hør [k] :) | N ga Htagyi ([ Ng a thaʔdji]) |
ɲ ည | ny- | gn- | GN de camp GN e | gn i ("yngre bror") |
dʒ ဂျ | gy- | dji- | Hør [ja ']: | lang gy i ("burmesisk loincloth") |
tʃ ကျ | ky- | tchi- | I nærheten av tch av Tch- annonsen . Hør [ca ']: | ky at ("Myanmar-valuta") ([tchiaʔ ']) |
K , ခ P , ဖ s t tʃʰ ရှ သ ကျ |
(h) k-, (h) p-) (h) s-, (h) t-, ch- |
kh-, ph- sh-, th-, tchh- |
Aspirerte konsonanter som K ing på engelsk. Hør: ikke-asp. 1 st kolonne; asp. 2. nd |
(h) p ongyi ("munk") (h) t an ("sukkerpalme") |
mʰ , nʰ , ðʰ ɲ̥ , l̥ နှ၊ လှ |
(h) m-, (h) n-), (h) ng-, (h) ny-, (h) l- |
mh-, nh- ngh-, gnh-, lh- |
De døve nesene utføres på fransk på isth M e, p N eu, p Li (Entender :) |
hn iq ("to") |
ʔ |
I begynnelsen av stavelsen: ingenting på slutten: -k, -p, -q, -t |
ʔ når det er angitt |
Angi glottal stop som i Et_un! uttalt med anstrengt stemme. (Hør begynnelsen av stavelse: 5 th kolonne, siste bokstaven stavelse finalen :) |
Aung ([ʔaung]) ("fornavn") na (t) ([naʔ]) ("pre-buddhistiske guddommer") |
Den franske transkripsjonen gjenspeiler uttalen av burmesisk.
API |
Vanlig engelsk transkripsjon |
Fransk transkripsjon |
Eksempler |
---|---|---|---|
a အ | Til | Til | k a က ("bil") |
ə း | Til | a / e dempe |
B a gan ပုဂံ / b ə gain / |
jeg ဣ | ee / i | Jeg | Kh i ခီ (fornavn: "Clear") |
e ေ | ay (e) / e | é | l ay လေး ("liten") |
ɛ ယ ် | ai / eh / ey | è | Sab eh စံပယ် (fornavn: "Jasmine") |
ɔ ော ် | aw | o av skjebnen | Th aw da သော် တာ (fornavn: "Moon") |
hvor ို | o / oe | O av bøtte | M oe မိုး (fornavn: "Rain") |
u ဦး | u / oo | Hvor | U / Oo ဦး / အူး ("First" - "Mr.") |
Disse samme vokalene i tillegg til de tre diftongene / ei /, / ai /, / ao / kan følges av en konsonant hvis uttale er redusert til et glottestopp (Se over: Konsonanter / ʔ /) eller til en nasalisering av vokalen når denne endelige konsonanten er en nese. Difthongs blir generelt transkribert som før; uttalen er ca / e i /, den 2 nd vokalen blir svært lite markert. (Hør: [ei], [ai], [ao]
Nasalisering transkriberes av slutter på: -in , -an , -on , etc. eller i: -ing , -ang , -ong . Uttale påvirkes av stavelsens tone. Det er sju nasalized vokaler: -in (entendre :), -en (uttales som fransk ain ), -Ein , -oun eller on (uttales som fransk på eller oon ), -aun eller -aon , -ain , -un eller -oun (uttalt som fransk på
Her er noen eksempler med indikasjon mellom parenteser av en vanlig transponering i fransk stavemåte, absolutt omtrentlig (spesielt umulig å merke tonene og glottestoppene), men mye nærmere enn den vanlige stavemåten for uttalen på burmesisk som har som fransk nasal vokaler og vokaler redusert til en stille e :
Ordren er generelt SOV- språk :
SUJET + COMPLÉMENT + VERBE.Men vi kan også finne: OBJECT + SUBJECT + VERB.
Verbet er alltid på slutten av setningen.
Et hovedkarakteristikk for burmesisk er eksistensen av markører som er lagt ut til ord som også uttrykker funksjoner, tidspunkter eller modus.
Det er ingen artikler.
Det er ingen systematiske markører som skiller mellom slekter . Det er ikke obligatorisk å merke nummeret :
saʔoʔ chi'- dè betyr "Jeg har boken" eller "Jeg har bøker".
Men hvis betydningen krever det, bruker vi markørene t (w) é / d (w) é for vanlig flertall, tô '/ dô' for kollektive flertall av animerte vesener eller å / gjøre for en gruppering:
Markører eller etterposisjoner, de uttrykker funksjonene til substantiver eller pronomen i setningen og tilsvarer ofte våre preposisjoner.
Markører | Verdi | Eksempler | Oversettelse |
---|---|---|---|
-ka '/ -ga' | Vekt på emnet (valgfritt) |
ʔepH- ga ' ʔe'θa wè-bi
အ ဖေ က သွား ဝယ် ပြီ |
"Det var faren som kjøpte kjøttet" |
Opprinnelse: sted eller tid | 'zéga ' la-dè
ဈေး - က လာ - တယ်
|
"Jeg kommer fra markedet" | |
Tid | di menèʔ- ka '
ဒီ မ နေ့ က |
"Siden i morges" | |
-min | Plass | payimyô ' - ma né -ba-dè
ပြည်မြို့ မှာ နေပါတယ် |
"Jeg bor i byen Paris" |
Datert | tela '- min
ဒီလ မှာ |
" Om en måned " | |
-kô / -gô | Forbedring av objektet kompl. | ʔeiN- gô 'koN koN myiN-dè
အောင် ကို ကို ကိုယ် မြင်တယ်
|
"Huset, jeg kan se det godt" |
Supplement 2 | ke'lé- gô po'z (e) kaʔ pè-ba
ကလေး ကို ပို့စ ကပ် ပေးပါ |
"Gi barnet et postkort" | |
Mål | 'z- (gô) ' θwa-mè
ဈေး (ကို) သွားမယ် |
"Jeg skal på markedet" | |
Fordeling | tené ' -gô nga caʔ
တစ်နေ့ ကို ငါး ကျပ် |
"5 kyats per dag" | |
-Født | Ledsagelse | θou 'ze'ni -' nè ' la-dè | "Han kom med sin kone" |
Vei | 'bo piN - nè' 'yé-dè
ဘော့ ပင် နဲ့ ရေးတယ် |
"Han skriver med en kulepenn" | |
Likhet / forskjell | ʔekô- nè ' tu-dè
အောင် ကို နဲ့ တူတယ် |
"Han ser ut som broren sin" | |
Nærhet / avstand | myô- nè ' ' wé-dè
မြို့ နဲ့
|
"Det er langt fra byen" | |
Koordinering (navn + navn) | tchoN - nè ' ' kHué | "Katten og hunden" |
Ethvert navn ledsaget av et nummer fra 1 til 9 krever en klassifikator; de tre ordene er plassert i denne rekkefølgen:
NOM + NOMBRE + CLASSIFICATEUREksempel: lou te yoʔ လူတစ်ယောက် = "En mann".
KLASSIFISERER | BRUK | EKSEMPLER |
---|---|---|
yoʔ
ယောက် |
Menneske |
ke'lé niʔ yoʔ ကလေး နှစ်ယောက်
|
' ʔu
ဦး |
Respektverdige mennesker |
sHeya 'θoN' ʔu
ဆရာ သောက် ဦး (« Trois maîtres ») |
' pa /' ba
ပါ / ဘာ |
Hellige mennesker og ting | ' pHoN'-dji' le 'ba
ဘုန်းကြီး လေးပါး |
' gaoN / kaoN
ဂေါင် / ကောင် |
Dyr | ' sHiN' nga gaoN
ရှ ဉ့ ် ငါး ကောင် |
' gou' / kHou
ဂု / ခု |
Generisk for objekter | ' pyiʔ-'si tchHo' gou '
ပစ္စည်း ခြောက်ခု |
' sHou / zou | Religiøse bygninger | ' zédi kHwiNne zou
စေ တီ ခုနှစ် ဆူ |
piN / biN | Trær og vegetasjon |
wa chi'ʔ piN
ဝါး ရှစ် ပင် |
' ' siN / 'ziN | Kjøretøy |
'ka' kô 'ziN
ကား ကိုး စင်း |
Navnet komplement går foran navnet ledsaget eller ikke av merket " yè" "
På samme måte, for å uttrykke besittelse, innledes navnet med passende personlig pronomen:
Mannlig høyttaler | Kvinnelig høyttaler | ||
---|---|---|---|
Jeg |
tcheno / tchondo ကျနော် / ကျွန်တော် |
tchema 'ကျွမ / ကျွန်မ | |
DU |
kHe'mya
ခမျာ / ခင်ဗျာ |
hake
ရှင် |
|
HAN | eller | ||
PLUR. | den samme + -dô ' |
NEGASJON | VERB | HJÆLPER / MERKE | POLITESSE MERKE | FINALS | FORKLARING og OVERSETTELSE |
---|---|---|---|---|---|
de | " Kom / kom " | ||||
de- | -ba / -pa. | " Kom igjen, vær så snill / kom igjen, vær så snill " | |||
' θwa- |
-dja'zô '. eller -yaʔaoN. |
" La oss gå " | |||
meg- | -de- | (-ba-) | -Født'. | Forsvar: " ikke komme / ikke komme " | |
de- | (-ba-) | -dè / tè. | Bekreftelse av et nåværende eller tidligere faktum: " Jeg (du ...) kommer / har kommet " | ||
de- | (-ba-) | -bi / -pi. | Ekte strøm: " her kommer jeg " | ||
de- | (-ba-) | -meg. | Planlagt handling: " Jeg har tenkt / jeg kommer " | ||
meg- | de- | (-dverg-) | (-ba-) |
-bu eller -pHu. |
Negasjon: " Jeg (kan ikke) komme " |
de- | -dverg- | (-ba-) | -dè / -tè. | Å kunne, å kunne: " Jeg kan komme " | |
de- | (-dverg-) | (-ba-) | -av . | Spørsmål: " Kommer du (kan du komme)?" " | |
de- | (-dverg-) | (-ba-) | -me'la. | Interrogative + Action forespeilet: " Skal du (kunne) komme?" " |
HJELPER | SUFFIKSER | ||||
---|---|---|---|---|---|
Verb | Verdi | Eksempler | Merker | Verdi | Eksempler |
-ne- နေ |
"Å være" ( progressivt aspekt ) |
yé cha né-ba-dè ("Jeg leter etter vann") |
-å gjøre'- | Nærhet | tHa'do ' ("stå opp med en gang") |
-daʔ- / -taʔ- |
"Å kunne, å ha vanen" |
θou bema-lo 'pyo-daʔ-tè ("Han kan snakke burmesisk") |
-djiN- / -tchiN - | Ønske | t'He'miN sa-djiN-ba-dè ' ("Jeg vil gjerne spise") |
-dverg- | "Fysisk kraft" | tcheno ʔein-gô myiN naiN-dè ("Jeg kan se huset") | -'bou- / -'pHou- | Tidligere erfaring minst en gang aldri ... aldri , innledet av meg |
yoʔ-pHou-dè ' ("Jeg har vært der / ankommet") |
-'ya- | "Å være mulig eller plikt" | ' θwa-'ya-mè ("Jeg må gå") |
-'θ- | " Fortsatt " | chi-'θé-dè ' ("Det (er) fortsatt") |
-'ji / -'chi |
" Prøv å " | ' myema tHe'miN-'HiN' sa-'ji-ba ("Prøv å spise en burmesisk karri") |
-leiN'- | Sannsynlighet | ' mô ywa-leiN-mè' ("Det kan regne") |
-'p- | Handling til fordel for noen andre enn skuespilleren | ' lôʔ-'pé-mè ("Jeg skal gjøre (dette) for deg") |
To verb brukes:
Det samme verbet tilsvarer "to have" = "to be to", men ekvivalenten til er ofte utelatt:
Det er ingen kategori av adjektiver på burmesisk bortsett fra de som er lånt fra Pali ; det som tilsvarer det kan være et substantiv, en underordnet klausul , men også et kvalitetsverb (som på kinesisk ): ' koN- oversettes som "god" eller "å være god":
Den fungerer som nominelle grupper, med underordning og dens betydning manifesteres ved bruk av markører. Struktur:
SUBORDONNÉE + (MARQUEURS) + PRINCIPALE Navn underordnede (slektning)Noen eksempler :
Markører | Verdi | Eksempler | Oversettelse |
---|---|---|---|
-dè '/ -'tè' (Litteratur: ' ðo' ) |
Nåværende faktum | ʔema 'born dè' ywa 'wé-dè | [eldre søster-levende-markør-landsby-være langt] "Landsbyen der min eldre søster bor er langt" |
-mè ' (litterær: mi' ) |
Ansett faktum | ʔema 'født mè' ywa 'wé-dè | [eldre søster-bor-markør-landsby-er langt] "Landsbyen der storesøsteren min har til hensikt å bo er langt" |
-da / -ta | = Hva, hva ... | pô-tchaiʔ ta deg-'θwa-ba | [prefer-marker-polished cookie cutter] "Ta det du foretrekker" |
Noen eksempler :
Markører | Verdi | Eksempler | Oversettelse |
---|---|---|---|
∅ |
Etter meningsverb | 'ou 'yoʔ tHiN-dè | Han kom, jeg tror "jeg tror han kom" |
-lô ' (Litteratur: -ywéHou' ) |
Etter bekreftelsesverb | chiN la-mè lô ' sHô-dè | [tu / fem.- come-final-marker-say] "Jeg sa du ville komme" |
-lô ' (litterær: -ywé' ) |
Årsaken | ʔenu 'pyiNgna' tchaiʔ-tè lô ' begynner myô'-gô' θwa-mè | [art loving-final-marker-Bagan-to-go-final] "Fordi jeg elsker kunst, planlegger jeg å dra til Bagan" |
-'yin (litterær: -leyèʔ ' ) |
Tid (Samtidighet) |
tHemiN 'sa-' yiN θe'diN-za paʔ-tè | [eat-all-in - avis-lese-finale] "Mens han spiser, leser han avisen" |
-me… kHiN (Litteratur: -me… Hmi ' ) |
Tid (prioritet) |
meg -tcha kHiN pyaN-la-mè | [være sent før retur-kom-finalen] "Han kommer tilbake uten forsinkelse" |
-pi / -bi |
Tid (ettertid) |
zé 'θwa' bi ʔeiN pyaN-mè | [walk-go-after-house-return-final] "Etter at vi går på markedet, skal vi hjem" |
Størstedelen av ordforrådet er av burmesisk opprinnelse, monosyllabisk hvis det består av en enkelt stamme, bi- eller tri-syllabisk når det er dannet fra foreningen av flere ord, noe som er veldig hyppig: altså yoʔchiNyoN ရုပ်ရှင်ရုံ ("kino" ) har som sin første komponent ordet "image". I tillegg er prefikset ʔe som tillater at verb blir underbygget, veldig produktivt: loʔ ("å jobbe"), ʔeloʔ
Et visst antall ord, spesielt knyttet til det religiøse, filosofiske eller abstrakte domenet, er lånt fra Pali og er polysyllabisk i opprinnelse, altså: kala 'ကာလ ("tid"), ' yoga ရောဂါ ("sykdom"), pyiNgna ပညာ ("utdanning"), yedena ရတနာ ("skatt"), ʔandeyé အန္တရာယ် ("fare") ...
Siden på tidspunktet for koloniseringen passerte mange engelske begreper også på burmesisk: Ban ( bank ) kafi ( kaffe ), ka'touN ကာတွန်း (av tegneserie , "tegneseriestripe eller" kouNpyoota ကွန်ပျူတာ (av datamaskin , "datamaskin").
De finnes på kinesisk og på språkene i Sørøst-Asia:
Burmesisk har for eksempel forskjellige begreper for eldre brødre ( kô ) og søstre ( ema ) på den ene siden, for de yngre på den annen side, samtidig som det for sistnevnte også skiller ordet nyi , " ungbror ", brukt av en mannlig høyttaler og MaouN , av en kvinnelig høyttaler og, likeledes ordet (H) nema , brukt av en høyttaler og nyi-ma av en kvinnelig høyttaler.
Tabellen nedenfor gir hovedtallene på tibetansk , burmesisk, Karen (samme familie som burmesisk) og deres oversettelse til fransk, bildet viser noen figurer i burmesisk skriving:
Tibetansk | Karen | Burmesisk | fransk |
---|---|---|---|
gcig | du | tHiʔ, tHe တစ် | en |
gnyis | khi | Hniʔ, Hne နှစ် | av dem |
gsum | 'te | 'tHoun သုံး | tre |
bzhi | Loui | 'le လေး | fire |
lnga | ja | 'nga ငါး | fem |
legemiddel | rhu | tchhoʔ ခြောက် | seks |
bdun | noui | kHun Hniʔ ခုနှစ် | syv |
brgyad | ro | sHiʔ ရှစ် | åtte |
dgu | khoui | 'kô ကိုး | ny |
bcu | du sHi | (du) sHè တစ်ဆယ် | ti |
Hallo / god kveld ဘွန်း ချိုး = miNg (e) la ba မင်္ဂလာပါ ; vi kan legge til: kH (e) 'mya ခင်ဗျား (snakkende mann) / chiN ရှင် (snakkende kvinne)
Farvel = etter behov: ' θwa mè သွားမယ် (jeg drar),' θwa do 'mè သွားတော့မယ် (vi drar), pyaN gjør' mè ပြန်တော့မယ် (jeg må dra), twé 'mè တွေ့မယ် (vi møtes)
Hvordan går det ? = født 'kaoN ðe' la
Dette går bra = နေကောင်းပါတယ် né 'kaoN ba dè
Hva er det? = ဒါပဲ လေ da ba 'lè
Hvor mye koster denne ? = ဒါ ဘယ်လောက်လဲ da bè laoʔ 'lè
Vil du senke prisen litt? = ဈေး နည်းနည်း လျော့ မလား 'zé' nè 'nè chio' me'la
Det er (veldig) bra / vakkert = လှပါတယ် (θeiʔ) 'kaoN /' hla ba dè
Gi meg dette / det = ဒါ / ဟိို ဟာ ပေးပါ da / hô ha 'pè ba
Ja = ဟုတ်ကဲ့ houʔkè '
Nei = မဟုတ်ပါဘူး mehouʔ pa 'bou
Har du spist ? = ထမင်းစားပြီးပြီလား (tHe'miN) 'sa' pi bi 'la (valgfritt, = ris)
Jeg spiste = စား ပြီးပါပြီ ' sa' pi ba bi
Jeg reiser = ခရီးသွား မ လို့ kHe'yi 'θwa melô'
Jeg er… = ကျွန်မ tchema ' (kvinne) / ကျွန်တော် .. ပါ tcheno ... ba (mann)
Jeg er lærer = ကျွန်မ ဆရာမ ပါ tchema 'sHeyama' ba (kvinne) / ကျွန်တော် ဆရာ ပါ tcheno sHeya ba (mann)
Jeg er fransk = tchema '/ tcheno pyNθiʔ lou myô ba
Takk = ကျေးဇူးတင်ပါတယ် ' tché /' tye 'zou tiN ba dè
Vennligst = ရပါတယ် ya 'ba dè
Jeg er glad for å møte deg = twé'ya da 'wouN θa ba dè
Hva heter du ? = ခင်ဗျား kHemya ' (høyttaler) / ရှင် sHin (høyttaler) နာမည် ဘယ်လိုခေါ်လဲ namè bèlô kHo ðe'lè
Mitt navn er ... = tcheno (mask.) / Tchema ' (fem.) ... Lô'kHo ba dè
Jeg forstår / jeg forstår ikke = နားလည်ပါတယ် ' na lè ba dè / nga na lè ba ði (nga = I mellom kamerater, "ði" litterær for "dè") / နားမလည်ပါဘူး ' na me lè ba 'bou
Her / der = ဒီမှာ / ဟိို မှာ di Hma / hô Hma
I går / i dag / i morgen = နေ့ က ne 'ga' / ဒီနေ့ di ne '/ မနက်ဖြန် ledet' pHyaN