Kommune Veneciarum

Denne artikkelen er et utkast til Venezia .

Du kan dele din kunnskap ved å forbedre den ( hvordan? ) I henhold til anbefalingene fra de tilsvarende prosjektene .

Kommune Veneciarum er et latinsk begrep sombetyr "Venezia kommune", og betegner fra 1143 , både regjeringen i byen Venezia og den serene republikken .

Byen, som andre middelalderbyer, ble grunnlagt på folkemakt , kalt her Concio , som representerer frie menn, samt på et forsamlingssystem: Grand Council , Small Council , Senate og Quarantine . I motsetning til andre italienske byer, beholdt imidlertid Venezia noen rester av sin gamle monarkiske institusjon, legemliggjort av dogen , som begrenset makten til forsamlingene som hadde utviklet seg. Gruppen av byledere samlet seg på dette tidspunktet rundt en kjerne dannet av de eldste patrisierfamiliene (kjent som "Apostoliske familier"); opprettelsen av en ny merkantil patricia under kvelden til Det store råd ( Serrata del Maggior Consiglio ) i 1297 vil frata den populære forsamlingen sin makt.

Navnet på kommunen ble imidlertid fortsatt brukt av de høyeste representative organene for statlig suverenitet - bestående av dogen, det lille rådet og lederne av karantene - dette til 1423 , da avskaffelsen av Concio også satte en stopper for den gjenværende institusjonen til det kommunale organet. Den vil bli erstattet av Lordship of Venice (eller Serene Lordship ).

Nylig er to lignende dokumenter funnet, hvorav den ene kalles "Frari" -koden, som viser den fullstendige listen over påtalemyndigheter i San Marco, valgt av Maggior Consiglio siden 812, året for valget av den første anklageren. Dateringen av dette dokumentet står i kontrast til den anerkjente datoen for fødselen av det store rådet, kommunen Veneciarum kan ha eksistert i noen tid før, en hypotese som for øyeblikket ikke endrer den historiske tradisjonen.

Merknader og referanser

  1. Giovanni Distefano og Giovanni Scarabello , Venezia secondo il codice dei Frari, en proposito dei procuratori di San Marco , Supernova edizioni,september 2009, 62  s. ( ISBN  978-88-96220-09-2 ) , s.  7