De konvergenskriteriene (eller "Maastricht-kriteriene" ) er kriterier fastsatt i 1991-1993 ved Maastricht-traktaten og basert på økonomiske indikatorer som skal oppfylles av medlemslandene i EU søker om innreise til EU . Europeiske økonomiske og monetære union , euroområdet . Når de er kommet inn, må medlemslandene fortsette å respektere disse kriteriene, under advarsler og deretter sanksjoner. Overholdelse av disse kriteriene anses å være nødvendig for å lykkes med stabilitets- og vekstpakten , for å unngå fenomenene "fri rytter " som pengesoner favoriserer.
Disse kriteriene ble etablert under Maastricht-traktaten , undertegnet av medlemmene av EU den7. februar 1992, som en del av etableringen av Den europeiske økonomiske og monetære union .
Disse kriteriene anses å være avgjørende, innenfor rammen av en økonomisk og monetær union , for å opprettholde medlemslandenes strenge oppførsel når det gjelder statsgjeld og for å unngå oppføringer fra stuer : en monetær sone hvis totale gjeld virker bærekraftig på lang sikt. sikt vil ha fordel (og derfor hvert av medlemmene) fra lave renter . Imidlertid oppmuntrer en monetær union hvert land tatt individuelt til å gå i gjeld, ved å dra nytte av de lave prisene på grunn av de andre medlemmers dydige oppførsel, og å legge byrden på alle dets partnere.
De fire kriteriene er definert i artikkel 121 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.
De pålegger inflasjonskontroll , offentlig gjeld og offentlig underskudd , stabiliteten i valutakursen og konvergensen av rentene .
Vurderingen av manglende overholdelse av disse kriteriene er blitt lempet av Mars 2005under press fra Tyskland (engasjert i prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd) og Frankrike (nær å være det), under begrunnelse av å ta hensyn til den økonomiske situasjonen og de initierte strukturreformene . En "eksepsjonell og midlertidig" overskridelse er nå autorisert.
Konvergenskriteriene bestemmer at et område ikke skal overskrides:
Når det gjelder inflasjon, har Maastricht-kriteriene blitt respektert veldig bra. På den annen side har gjeldsterskelene på 60% av BNP per 2012 blitt overskredet av alle land unntatt to, og offentlige underskudd av alle land unntatt tre. Selv i 2004 før krisen hadde fire land et underskudd over 3% av BNP. Når det gjelder rentene som var nære i 1999, avvek de seg kraftig på grunn av gjeldskrisen .