Regjeringen Michel Rocard (2)

Regjeringen Michel Rocard II

V th republikk

Beskrivelse av dette bildet, også kommentert nedenfor Michel Rocard i 1981. Nøkkeldata
President François Mitterrand
statsminister Michel rocard
Lovgiver Niende lovgiver i den femte franske republikk
Opplæring 28. juni 1988
Slutt 15. mai 1991
Varighet 2 år, 10 måneder og 17 dager
Innledende sammensetning
Koalisjon PS - UDC - MRG
Ministre 21
Statssekretærer 31
Kvinner 7
Menn 45
Representasjon
IXte lovgiver 316/577

Regjeringen Michel Rocard I Regjeringen Édith Cresson

Den andre regjering Michel Rocard er regjeringen i Republikken av28. juni 1988 på 15. mai 1991. Andre regjering i andre periode av president François Mitterrand , ledes av Michel Rocard .

Den andre regjering Rocard er den 21 th regjering av V th franske republikk , er det også den mest oppsvulmet.

Treningskontekst

Økonomisk og politisk kontekst

Valg av statsråder

Feminisering av regjeringen

Regjeringen har seks kvinnelige ministre , og syv inkludert alle endringer: Édith Cresson , Edwige Avice , Catherine Tasca , Véronique Neiertz , Michèle André , Hélène Dorlhac de Borne og Élisabeth Guigou .

Koalisjon

Koalisjon

Den andre regjeringen Rocard støttes av en koalisjon av sentrum-venstre og sentrum-høyre , dannet mellom Socialist Party (PS), Movement of Left Radicals (MRG), og medlemmer av Center Union , som har 316 varamedlemmer av 577 , dvs. 54,8% av setene i nasjonalforsamlingen . I den niende lovgiveren klarte ikke PS og dets allierte å få flertall i nasjonalforsamlingen (275 varamedlemmer og 47,7% av setene). Derfor måtte statsministeren danne en allianse mellom sentrum venstre (PS-MRG) og en del av sentrum høyre (UDC) for å ha et flertall varamedlemmer i salen. Den har blant sine medlemmer “  åpningspersonligheter  ” fra UDC.

Sammensetning

Michel Rocard er utnevnt til 23. juni 1988 og medlemmer av regjeringen 28. juni 1988.

Består av 49 medlemmer fra begynnelsen, er dette den mest oppsvulmet regjeringen i V th republikk .

Lommebok Holder Venstre
statsminister Michel rocard PS
Ministre
Statsminister, minister for nasjonal utdanning, ungdom og idrett Lionel jospin PS
Statsminister, økonomi-, finans- og budsjettminister Pierre Bérégovoy PS
Statsminister, minister for utstyr og bolig Maurice Faure (til 22.02.1989) MRG
Statsminister, utenriksminister Roland Dumas PS
Statsminister (tittel tildelt 22.02.1989)
Minister for offentlig tjeneste og administrative reformer 		Michel durafour UDF-PRV
Statsminister, minister for byen Michel Delebarre (fra 21.12.1990) PS
Selvokter, justisminister Pierre Arpaillange (til 02.10.1990) Uten
Henri nallet PS
Forsvarsminister Jean-Pierre Chevènement (til 01/29/1991) PS
Pierre Joxe
Innenriksminister Pierre Joxe (til 01/29/1991) PS
Philippe Marchand
Næringsminister og regional planlegging Roger fauroux Uten
Minister for europeiske saker (slettet 02/10/1990) Edith Cresson PS
Transport- og
sjøminister for utstyr, boliger, transport og sjø (omdøpt 22.02.1989) 		Michel Delebarre (til 21.12.1990) PS
Louis Besson
Minister for arbeid, sysselsetting og yrkesopplæring Jean-Pierre Soisson UDF-PR
Minister for samarbeid og utvikling Jacques Pelletier UDF-PRV
Kulturminister, kommunikasjon, store arbeider og toårsdagen Jack Lang PS
Minister for utenlandske avdelinger og territorier,
talsmann for regjeringen (fra 14.02.1989) 		Louis Le Pensec PS
Landbruks- og skogbruksminister Henri Nallet (til 02.10.1990) PS
Louis Mermaz
Minister for post, telekommunikasjon og romfart Paul Quiles PS
Minister med ansvar for forholdet til parlamentet Jean Poperen PS
Minister for solidaritet, helse og sosial beskyttelse
Sosial- og solidaritetsminister (omdøpt 02.10.1990)
Regjeringstalsmann (frem til 14.02.1989) 		Claude Evin PS
Minister for forskning og teknologi Hubert Curien Uten
Utenrikshandelsminister
Utenrikshandel og turisme (omdøpt 05.05.1990)
Utenriksminister (omdøpt 17.7.1990) 		Jean-Marie Rausch DVD
Viseminister
Ansvarlig for miljøet og forebygging av store teknologiske og naturlige risikoer (opprettet 02.10.1990)
Rapportering til statsministeren 		Brice Lalonde DVG
Budsjettoffiser
til statsråden, økonomi-, finans- og budsjettministeren 		Michel charasse PS
Chargé de la Francophonie
Til statsråden, utenriksminister 		Alain Decaux Uten
Uten tilskrivning
til statsministeren, utenriksministeren 		Edwige Avice PS
European Affairs
Officer Rapportering til statsministeren, utenriksministeren 		Élisabeth Guigou (fra 02.10.1990) PS
Uten tilskrivelse
til selholderen, justisminister 		Georges kiejman PS
Uten tilskrivelse (opprettet 17.07.1990)
Fra innenriksministeren 		Philippe Marchand (til 01/29/1991) PS
Ansvarlig for regional planlegging og omvendelser
til næringsministeren og regional planlegging 		Jacques Chérèque Uten
Ansvarlig for handel og håndverk
overfor næringsministeren og regional planlegging 		Francois Doubin MRG
Tourism
Officer til ministeren for industri og regionplanlegging 		Olivier Stirn (til 05.07.1990) Uten
Jean-Michel Baylet (fra 07/17/1990) MRG
Ansvarlig for havet til
transport- og havministeren 		Jacques Mellick PS
Bolig Officer (opprettet på 03/29/1989)
til ministeren for utstyr, bolig, transport og havet 		Louis Besson (til 21.12.1990) PS
Kommunikasjonsansvarlig
for ministeren for kultur, kommunikasjon, store arbeider og toårsdagen 		Catherine tasca PS
Helsedirektør
Til ministeren Solidaritet, helse og velferd 		Léon Schwartzenberg (til 08/07/1988) Uten
Bruno Durieux (fra 02.10.1990) UDF-CDS
Ansvarlig for eldre
Ansvarlig for familien og eldre (omdøpt 02.10.1990)
Til ministeren for solidaritet, helse og sosial beskyttelse 		Théo Braun (til 02.10.1990) Uten
Hélène Dorlhac de Borne UDF-CDS
Statssekretærer
Autonomous Women's Rights
Officer 		Michèle André PS
Autonome veteraner og krigsofreoffiser
 André Meric PS
Ansvarlig for forebygging av store teknologiske og naturlige risikoer (slettet 29.03.1989)
Autonom 		Gerard Renon Uten
Forsvarsoffiser (opprettet 29.03.1989)
Autonom 		Gerard Renon Uten
Plan
Officer til statsministeren 		Lionel stoleru UDF-PRV
Ansvarlig for miljøet
Ansvarlig for miljøet og forebygging av store teknologiske og naturlige risikoer (omdøpt 29. mars 1989)
Til statsministeren 		Brice Lalonde (til 02.10.1990) Uten
Uten attribusjoner
til statsministeren 		Tony Dreyfus PS
Humanitær aksjonssjef
med statsministeren 		Bernard Kouchner Uten
Ansvarlig for teknisk utdanning til
statsministeren, ministeren for nasjonal utdanning, ungdom og idrett 		Robert Chapuis PS
Ungdoms- og
idrettsoffiser Til statsråden, minister for nasjonal utdanning, ungdom og idrett 		Roger bambuck Uten
Forbruksoffiser
Til statsministeren, økonomi-, finans- og budsjettministeren 		Véronique Neiertz PS
Ansvarlig for internasjonale kulturforhold
til statsministeren, utenriksministeren 		Thierry de Beaucé Uten
Ansvarlig for territoriale kollektiviteter (slettet 17.07.1990) Overfor
innenriksministeren 		Jean-Michel Baylet MRG
Ansvarlig for vei- og elvetransport
til transport- og sjøministeren 		Georges Sarre PS
Yrkesopplæringsoffiser
Til arbeidsministeren, arbeidslivet og yrkesopplæringen 		André Laignel PS
Ansvarlig for store arbeider
Overfor ministeren for kultur, kommunikasjon, store arbeider og toårsdagen 		Emile Biasini Uten
Ansvarlig for familien (slettet 02/10/1990)
Til ministeren for solidaritet, helse og sosial beskyttelse 		Hélène Dorlhac de Borne UDF-CDS
Ansvarlig for funksjonshemmede og ulykker til liv
med ministeren for solidaritet, helse og sosial beskyttelse 		Michel Gillibert Uten

Endringer

Avgang 8. juli 1988

Léon Schwartzenberg må trekke seg8. juli 1988 av sin stilling som helseminister for å ha offentlig foreslått systematisk screening for aids hos gravide kvinner og for hans liberale posisjoner i kampen mot narkotika: han tar dermed en stilling til fordel for legalisering, av frie salgsmidler, under statens kontroll , for å blokkere veien til menneskehandlerne.

Omstrukturering av 22. februar 1989

Utnevnt til medlem av konstitusjonelle råd , Maurice Faure trakk seg den22. februar 1989 av sin funksjon som minister for utstyr og bolig.

Denne oppsigelsen resulterte i en omstilling av kabinettet:

Omstrukturering 29. mars 1989

Denne blandingen av 29. mars 1989 er knyttet til opprettelsen av to porteføljer:

Som et resultat blir Brice Lalonde , inntil da statssekretær med ansvar for miljøet, statssekretær med ansvar for miljø og forebygging av store teknologiske og naturlige risikoer.

Omstilling av 5. juli 1990

Mistenkt for å ha betalt statister for å delta i et offentlig møte, trakk Olivier Stirn , delegatminister med ansvar for turisme, seg opp den5. juli 1990.

Som et resultat blir Jean-Marie Rausch , inntil da utenrikshandelsminister, minister for utenrikshandel og turisme.

Omstrukturering av 17. juli 1990

Denne blandingen av 17. juli 1990følger avgangen til Olivier Stirn den5. juli 1990, planlegger han:

Statssekretæren med ansvar for territoriale kollektiviteter avskaffes, men Philippe Marchand tildeles4. august 1990 saker knyttet til lokale myndigheter og sivil sikkerhet.

Omstrukturering av 2. oktober 1990

Denne omstillingen er knyttet til resignasjonene fra Pierre Arpaillange , Édith Cresson og Théo Braun .

Justisminister Pierre Arpaillange utnevnes til første president for Revisjonsretten . Denne oppsigelsen resulterer i:

Édith Cresson, minister for europeiske saker, er uenig i statsministerens europeiske politikk. Hun foretrekker å trekke seg. Dette har som konsekvenser:

Théo Brauns avgang som delegatminister med ansvar for eldre har følgende konsekvenser:

Denne omorganiseringen er anledningen til andre endringer:

Omstrukturering av 21. desember 1990

Michel Delebarre , inntil da minister for utstyr, bolig, transport og sjø blir minister for byen, statsråd . Denne avtalen er spesielt knyttet til opptøyene i Vaulx-en-Velin d 'Oktober 1990og grunnleggertalen for bypolitikk holdt av François Mitterrand i Bron ( Rhône ).

Som et resultat ble Louis Besson , inntil da ministerdelegert med ansvar for boliger, utnevnt til minister for utstyr, boliger, transport og sjø.

Omorganisering 29. januar 1991

Motsatt krigen i Irak utløst av invasjonen av Kuwait den2. august 1990av Saddam Husseins styrker og etter inngripen16. januar 1991av de amerikanske styrkene med støtte fra Frankrike, fratrer Jean-Pierre Chevènement sin stilling som forsvarsminister.

Denne avgangen førte til en omstilling 29. januar 1991 :

Handlinger

Skattepolitikk

Michel Rocard gjenoppretter skatten på store formuer, opprettet i 1981, som hadde blitt avskaffet av høyresiden under det første samlivet . Fra det øyeblikket ble den kalt Solidarity Tax on Wealth . Dens satser er lavere enn IGF fra 1981; den må nå 110.000 skattebetalere, de som nettoformuen overstiger 4 millioner franc, med skattesatser på 0,5% for den første braketten (4 til 6,5 millioner franc), 0,7 for den andre (6,5% til 12,9% millioner), og 0,9% for de over 13 millioner franc. Et "skatteskjold" er opprettet for å takle 80% avgiftssatsen for et individ for inntektsskatt og solidaritetsskatt på formue.

Denne avgiften skal brukes til å finansiere en ny sosial fordel som kalles minimuminnskuddsinntekt (RMI), som ble opprettet i desember 1988. Enhver person som mottar mindre enn minstelønnen er kvalifisert, som er minst tjuefem år gammel ( som tar seg av barn), og som legger ut på veien til profesjonell integrering. I 1989 mottok 410 000 mennesker denne godtgjørelsen, med en vekstrate på 18% av Rmistes per år de neste fem årene. 1992-1993 lavkonjunktur økte antall friere. I 1994 var det 910 000 mennesker på RMI.

Den Generalisert sosiale bidrag ble opprettet av 1991 finansrett. Ment å finansiere hovedsakelig sosial beskyttelse, er det ikke bare gjelder inntekter fra aktivitet, men til all inntekt (inkludert eiendeler og spill). Basen er bred, og satsen er opprinnelig lav (1,1%). Siden CSG gjør det mulig å finansiere familietilskudd, går avgiftssatsen for familietilskudd fra 7% til 5,4%. Å være gjenstand for kontrovers, gikk CSG gjennom en 49-3 .

Utdanningspolitikk

Utdanningsbudsjettet øker med 25%.

Flotte lover

Oppsigelse

Statsministeren er i økende grad motstander av president François Mitterrand når det gjelder hans økonomiske politikk. Sistnevnte ber ham til slutt om å forlate stillingen som regjeringssjef, noe han gjør15. mai 1991, som forårsaket avgangen fra den andre regjeringen Michel Rocard . Édith Cresson etterfølger ham som statsminister.

Merknader og referanser

  1. "  Stram regjering: en praksis som sjelden er vedtatt  ", FIGARO ,1 st juli 2010( les online , konsultert 13. februar 2018 )
  2. Dekret 23. juni 1988 om utnevnelse av statsministeren
  3. resolusjon av 28 juni 1988 utnevne medlemmene av regjeringen (Kilde Lgifrance) 1 st  side og to e  side
  4. Dekret av 28. juni 1988 om utnevnelse av regjeringsmedlemmer (kilderegering)
  5. Dekret av 8. juli 1988 om sammensetningen av regjeringen
  6. Philippe Landru, "  Schwartzenberg Léon (1923-2003)  " , på landrucimetieres.fr , Kirkegårder i Frankrike og andre steder,16. januar 2009(åpnet 9. november 2018 )
  7. Jean-Pierre Defait, "  Une méchante punishment  " , på humanite.fr , L'Humanité , 199o (åpnet 9. november 2018 )
  8. Éric FAVEREAU, "  Express resignasjon: Léon Schwarzenberg holder rekorden  " , på liberation.fr , Liberation ,26. august 1995(åpnet 9. november 2018 )
  9. dekret av 22. februar 1989 om sammensetningen av regjeringen
  10. Dekret av 29. mars 1989 om sammensetningen av regjeringen
  11. "  Olivier Stirns avgang og liten regjeringsendring  " , på universalis.fr , Encyclopædia Universalis (åpnet 9. november 2018 )
  12. "  Stirn persists and signs  " , på humanite.fr , L'Humanité ,5. juli 1990(åpnet 9. november 2018 )
  13. Bekjennelse av 5. juli 1990 om sammensetningen av regjeringen
  14. Bekjennelse av 5. juli 1990 om sammensetningen av regjeringen
  15. Bekjennelse av 5. juli 1990 om sammensetningen av regjeringen
  16. Bekjennelse av 4. august 1990 om statsrådets delegerte myndighet til innenriksministeren
  17. Dekret av 2. oktober 1990 om regjeringens sammensetning (dekret nr. 1)
  18. Dekret av 2. oktober 1990 om sammensetningen av regjeringen (dekret nr. 1 som gir den nye rekkefølgen)
  19. "  Gouvernement Michel Rocard n ° 2  " , på politiquemania.com , Politiquemania (åpnet 9. november 2018 )
  20. Dekret av 21. desember 1990 om sammensetningen av regjeringen
  21. Sylvie Tissot, Staten og nabolagene: Genesis of a Category of Public Action , Seuil, koll.  "Liber",februar 2007, 308  s. ( ISBN  978-2-02-091485-7 og 2-02-091485-9 , les online ).
  22. Patrick Guyennon, "  Bypolitikken er 20 år gammel, dens mål fortsatt unnvikende  " , på urbanews.fr ,9. desember 2010(åpnet 9. november 2018 )
  23. “For  25 år siden forlot Jean-Pierre Chevènement sin stilling som forsvarsminister. Motstander av krigen i Irak, brukte han dermed et prinsipp som han hadde uttalt i 1983: "En minister, hold kjeft eller gå av".  » , På leparisien.fr , Le Parisien ,30. januar 1991(åpnet 9. november 2018 )
  24. Dekret 29. januar 1991 om sammensetningen av regjeringen

Se også

Bibliografi

Ekstern lenke