Jean-Baptiste Van Helmont

Jean-Baptiste van Helmont

Jean-Baptiste van Helmont Nøkkeldata

Fødsel	12. januar 1579 Brussel ( Belgia )
Død	30. desember 1644 Vilvorde ( Belgia )
Nasjonalitet	Spansk Nederland
Områder	alkymist , kjemiker , fysiolog og lege
Institusjoner	University of the Duchy of Brabant (nå det katolske universitetet i Louvain
Kjent for	"Forløper for pneumatisk kjemi"

Jean-Baptiste Van Helmont , født i Brussel den12. januar 1579og døde i Vilvoorde eller Brussel den30. desember 1644, er alkymist , kjemiker , fysiolog og lege opprinnelig fra Sør-Nederland. Han skrev det meste av sitt arbeid på latin , men etterlot seg også en viktig avhandling på nederlandsk . Han oppdaget karbondioksid og magesaftens rolle i fordøyelsen. Han hadde den store fortjenesten å sette i gang alkymiens sving mot det som skulle bli kjemisk vitenskap .

Biografi

Født i Brussel (Belgia) i 1579 , av edel opprinnelse, oppnådde Jean-Baptiste Van Helmont sin grad i filosofi 17 år gammel fra Universitetet i hertugdømmet Brabant (nå det katolske universitetet i Louvain ). Han vendte seg til astronomi, algebra, euklidisk geometri. Han fulgte også kursene til professor Martín Antonio Delrío (1551-1608) på Jesuit college i Louvain , som publiserte en avhandling om magi , Disquisitionem magicarum . På begynnelsen av XVII - tallet ble laboratoriet hans bygget i Neder-Heembeek , nær kirken Neder-Heembeek .

Etter en visjon innså han at han hadde gått feil vei. Han leste de renske mystikerne: Thomas a Kempis og Jean Tauler . Samtidig studerte han urtemedisin av Matthioli, Dioscorides , deretter galenisk medisin , inspirert av Hippocrates og Avicenna . I 1599 oppnådde han doktorgrad i medisin, men han leste Paracelsus , og begynte å praktisere en "iatrokjemisk" medisin som i prinsippene var helt imot fakultetets galenisme. Han praktiserte i hele Europa: Sveits og Italia (1599-1605), Frankrike og England (1602-1605). Han giftet seg med Margarita van Ranst i 1609, av hvem han hadde fire døtre og deretter en sønn, François-Mercure . Fra 1609 til 1619 viet han seg til meditasjon og forskning, spesielt innen pyroteknikk : han kalte seg Philosophus per ignem (filosof ved ild).

Etter en ny åndelig opplevelse, trodde han seg adeptus naturae , innviet i naturens hemmeligheter. I 1618 kalte han sønnen sin "François-Mercure", fordi han trodde han hadde fått gull fra kvikksølv, takket være en alkymisk transmutasjon.

I 1617 publiserte J.-B. Van Helmont De magnetica vulnerum curatione , som åpnet en kontrovers med Rudolf Goclenius den yngre (1572-1621) og Jean Roberti . Goclenius (1608), på paracelsisk , tror på magnetisk helbredelse av sår: enhver levende kropp har sin egen dyremagnetisme, en kraft som kan brukes, spesielt til terapeutiske formål, for eksempel våpensalve ( armarium ) gjør det mulig å helbrede av våpen som forårsaket skaden. The Jesuit Jean Roberti (1617) tilbakeviser det og anklager den for overtro. J.-B. Van Helmont kritiserer begge og jesuittene generelt. Han ble tiltalt av inkvisisjonen i 1634, fram til 1636. På spørsmål om kabbalaen svarte han at han visste at rabbinene brukte denne kunsten for å forstå mysteriene i deres tro , men at kristne ikke trengte den: skrifter av Reuchlin og Ricius hadde lært ham at det bare var fabler og forfengelige tortur av ånden.

Jean-Baptiste Van Helmont døde i Brussel eller i Vilvorde , nær Brussel i 1644.

Funn

Jean-Baptiste van Helmont trodde sterkt på alkymi ; han hadde visse mystiske tilbøyeligheter og trodde på filosofens stein . Han respekterte undervisningen til William Harvey og Galileo . En nøye observatør og presis eksperimentator, hans bidrag var til slutt viktige innen kjemi og fysiologi. Han oppdaget eksistensen av gasser rundt 1610. Alkemi i levende vesener er i vår tid relatert til biologiske transmutasjoner .

Fra den overbeviste alkymisten til pioneren innen pneumatisk kjemi

Han angriper de fire elementene , spesielt støttet av Aristoteles . Han skriver om dette emnet at ” Ild er verken et element eller et stoff; flammen er tent røyk. " I tillegg, som kjemikerne i sin tid, mente han at jorden ikke er et element: det skyldes transformasjonen av vannet . Han demonstrerte hypotesen sin ved å dyrke et ungt piletre i en trekasse som inneholder en velbestemt mengde jord . Etter å ha vannet, i fem år, med regnvann filtrert gjennom en sil, observerte han at treets vekt hadde økt med 76 kg , mens jordens vekt hadde redusert med bare 57 g . Ettersom jorden ikke viste noen merkbar variasjon i vekt, er det derfor vannet som har forvandlet seg til tre og røtter, det vil si til faste stoffer som man betegner som "jord".

Selv om han ikke var motstander av ideen om transmutasjon , tilbakeviste han eksperimentet som besto av å "overføre" jern til kobber ved å holde seg i en løsning av blå vitriol (kobbersulfat) ved å bevise at vitriolen inneholder l-element kobber.

"Forløper for pneumatisk kjemi" , som Ferdinand Hoefer skriver , Van Helmont, rundt 1610, avslørte vitenskapelig eksistensen av "gasser", som han kaller dem, og anerkjente flere av dem. Han identifiserte en av dem, den "ville gassen" ( karbondioksid ) som var et resultat av forbrenning av kull , eller virkningen av eddik på visse steiner, eller gjæringen av druesaft . For Van Helmont utgjør gass settet med "utånding" som luften er beholderen for.

Bidrag til medisin

Fysiolog , han mente at fordøyelsen , maten og bevegelsen skyldtes gjæringer som i seks trinn forvandlet mat til levende materie. For Van Helmont er ethvert stoff dannet av vann, et grunnleggende element og en ufattelig gjæring (en forestilling nær den vitale kraften ), et åndelig prinsipp som utøver sin handling under påvirkning av en åndelig kraft, Archee. Som lege lot han seg lede av kjemiske prinsipper for valg av rettsmidler og introduserte for eksempel bruk av alkali for å korrigere overdreven surhet i fordøyelsesgjærene.

Denne oppdagelsen kombinerer teorien om Paracelsus om arche (den vitale ånden) og den av blas (den impulsive kraften).

Dens bidrag til teorien om spontan generasjon

Den spontane generasjonen ville være utseendet til et levende vesen uten innflytelse, uten en forelder. I XIX th århundre det tar også navnet "spontéparité" eller "heterogenesis". I året 1648 publiserte Van Helmont en metode for å "skape" mus på 21 dager. Bare la en flaske full av søppel og gamle filler sitte i et mørkt skap. Denne troen ble senere fjernet av Pasteur som formet begrepet biogenese .

Bibliografi

Redigering

Hans komplette verk ble utgitt i 1648 av sønnen Franciscus Mercurius (François-Mercure) under tittelen Ortus medicinæ, vel opera et opuscula omnia , som også trakk inkvisisjonens vrede.

Virker

1621 - De magnetica vulnerum curatione. Disputatio, kontra opinionem d. Ioan. Roberti (...) in brevi sua anatome sub censurae specie exaratam , Paris. Gjengitt på nytt i Ortus medicinae , s. 746-780; i Theatrum sympatheticum auctum , 1667 utgave, s. 458-506.
1624 - Supplementum de spadanis fontibus
1642 - Febrium doctrina inaudita , Antverpiae
1644 - Opuscula medica inaudita
1648 - Ortus medicinae, id er Initia physicae inaudita . Trad. alle. av Christian Knorr von Rosenroth og François-Mercure Van Helmont , 1683: Aufgang der Artzney-Kunst . Trad. Fr. av Jean Leconte, 1670,: The Works of Jean-Baptiste Van Helmont, som tar for seg prinsippene for medisin og fysikk, for sikker kur av sykdommer
1648 - Opuscula medica inaudita. 1: Fra lithiasi. 2: Fra febribus. 3: Fra humoribus Galeni. 4: Pest. Editio secunda , anastaltisk inntrykk Kultur og sivilisasjon, Brussel, 1966
1659 - Dageraed, ofte nieuwe opkomst der geneeskonst, i verborgen grondtregelen der Natuere , Amsterdam, med Jan Jacobsz. Schipper
1660 - Dageraad, ofte nieuwe opkomst der geneeskonst, in verborgen grond-regulen der Nature , Rotterdam, med Johannes Næranus
1670 - Fysisk arbeid og medisin , oversatt av Jean le Conte, Lyon.
1681 - Tumulus pestis. Das ist: Gründlicher Ursprung der Pest / Dero Wesen / Art / und Eigenschafft; als auch deroselben zuverlässig- und beständiger Genesung. Nebenst Beyfügung der wahren Ursach und Grund Allerhand Fieber; Und worinnen biß zu dato in Curirung derselben ist geirret worden. Durch Johannem Baptistam von Helmont, Herrn von Merode / Royenborg / Orschot und Pellines / u. i Nieder-Teutsch; und folgend auch Lateinisch beschrieben. Anjetzo aber / bey ob-schwebenden gefährlichen Läuffen und grassirenden Seuchen / männiglich zum besten / aus dem Niederländischen übersetzt. Durch Johannem Henricum Seyfried, Sultzbach 1681.

Studier

Jacques Sadoul , Den store kunsten med alkymi , leste jeg , samlingen " The Mysterious Adventure " ( N o A329). Sitat Jean-Baptiste van Helmont.
(de) Claus Bernet, “Jean-Baptiste Van Helmont” i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL) , vol. 25, Nordhausen,2005( ISBN 3-88309-332-7 ) , kol. 597–621
(no) Walter Pagel, Joan Baptista Van Helmont. Reform av vitenskap og medisin , Cambridge University Press, 1982.
Paul Nève de Mévergnies, Jean Baptist van Helmont. Filosof ved brann , Liège og Paris, 1935.
(no) Allen G. Debus , The Chemical Philosophy. Paracelsian Science and Medicine in the Sixteenth and Seventeeth Centuries , New York, Science History Publications, 1977, t. II s. 295–379 .
Robert Halleux
- "Gnosis og erfaring innen kjemisk filosofi Jan Baptist van Helmont" Bulletin of Royal Academy of Belgium , (Science Class), 5 th serien, 65 (1979), s. 217-229 .
- "Helmontiana II : Prologen til Eisagoge, Van Helmont's konvertering til Paracelsism, og Dreams of Descartes" Academiae Analecta (Klasse der Wetenschappen) , 49 (1987), pt. 2, s. 17–36 .
- “Faces of Van Helmont, from Hélène Metzger to Walter Pagel” in in G. Freudenthal (red.), Studies on Hélène Metzger , (Corpus: Revue de Philosophie , nr. 8/9 , Hélène Metzger), s. 35–43 . [1]
- (en) "Theory and Experiment in the Early Writings of Johan Baptist Van Helmont" i D. Batens og JP van Bendegem (red.), Theory and Experiment , Dordrecht, 1988, s. 93–101
- "The inquisition trial of the chemist Jean-Baptiste Van Helmont" Møterapporter - Academy of inscriptions and belles-lettres , år 2004, vol. 148, n o 2, s. 1059–1086 [2]
(de) Johann Werfring: Die Einbildungslehre Johann Baptista van Helmonts . I: Johann Werfring: Der Ursprung der Pestilenz. Zur Ätiologie der Pest im loimografischen Diskurs der frühen Neuzeit , Edition Praesens, 2. Auflage, Wien 1999 (= Medizin, Kultur und Gesellschaft, Bd. 2), ( ISBN 3-7069-0002-5 ) , s. 206–222.
(en) Steffen Ducheyne “Joan Baptiste Van Helmont and the Question of Experimental Modernism” Physis: Rivista Internazionale di Storia della Scienza , vol. 43, 2005, s. 305–332 .
(i) JR Partington (i) , "Joan Baptista van Helmont" i Annals of Science , Vol. 1, n o 4, 1936, s. 359–384 DOI : 10.1080 / 00033793600200291

Merknader

vilkår chymie , kjemi og alkymi ble ansatt for hverandre i XVII th århundre

Referanser

I følge Robert Halleux ( red. ), Klassisk vitenskap: Kritisk ordbok , Brussel, Flammarion Editions ,1998( ISBN 2-08-211566-6 ) , "Van Helmont", s. 394.
Korrespondanse de Mersenne , 1932, t. Jeg , s. 17.
(in) JR Partington , " Joan Baptista van Helmont " , Annals of Science , Vol. 1, n o 4,15. oktober 1936( DOI 10.1080 / 00033793600200291 , les online [PDF] )
" VAN Helmont JAN BAPTIST ", Universalis Encyclopedia ,2019( les online )
(in) Cusanus ( overs. John Everard) Den fjerde av statick-eksperimenter, eller eksperimenter med ballansen , London, William Leak,1650, 49 note 76 s. ( les online )
Den kjemiske filosofien: Paracelsian Science and Medicine in the Sixteenth and Seventeenth Century , s. 319 bind I og II, Allen G. Debus , av Science History Publications, en avdeling av Neale Watson Academic Publications, New York, 1977, republikasjon 2002, ( ISBN 0-486-42175-9 )
Hendrik Cornelius Dirk De Wit, HCD de Wit, A. Baudière, History of the development of biology , Volume 3, PPUR (Presses polytechniques et universitaire romandes) Lausanne, Sveits, 1992 - s. 373 og 374.