Louvite | |
Periode | II - årtusen f.Kr. J.-C. |
---|---|
Land | Anatolia |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Språk koder | |
ISO 639-3 |
Varianter :
xlu - cuneiform louvite (en) hlu - hieroglyphic louvite (en) |
IETF | xlu, hlu |
Den Luwian er en anatoliske språk relatert til hetitten-Nesite og Palaic . Det ble snakket i det sørlige Anatolia i II th årtusen f.Kr.. AD Hun overlevde fall hettitterriket og kan ha gitt fødsel til Milyen og Lycian .
I motsetning til hetittisk-nesitt og paleit ble det ikke sterkt påvirket av Htti .
Louvitespråket, lite brukt av hetittittadministrasjonen, ble notert ved hjelp av kileskrift . Likevel spesiell skrive, men i utgangspunktet referert feil som hettittiske hieroglyfer , ble utviklet fra XV th århundre f.Kr.. AD , mens de fleste av inskripsjonene, i det vesentlige monumentale i naturen, bruker denne skrivingen, transkriberer Louvite. Inskripsjoner i luwisk hieroglyf (in) fra en tid så sent at VI - tallet f.Kr. AD er funnet i Nord- Syria i dag. Disse hieroglyfene ser ikke ut til å være relatert til egyptiske eller kretiske hieroglyfer, og regnes som en lokal oppfinnelse.
De Chants av Istanuvi er skrevet i en annen hieroglyfiske Louvite fra det klassiske hieroglyfiske Louvite.
Luvite-hieroglyfene falt i bruk på det tidspunktet da assyrerne ble tospråklige, og brukte også det assyriske språket og dets kileskrift som det arameiske språket og dets lineære alfabetiske skriving.
Louvite har en grammatikk som er typisk for anatolske språk:
Tilstede | Forbi | Avgjørende | ||
---|---|---|---|---|
Singular | 1 person | -vi | -Ha | - |
2 personer | -hvis | -din | Ø | |
3. Person | -skyte) | -ta (r) | -tu (r) | |
Flertall | 1 person | -min | -hana | - |
2 personer | -tani | -tan | -tanu | |
3. Person | -nti | -nta | -intu |