Den dans mani , eller chorémanie eller dans epidemi av St. Vitus , er et fenomen av massehysteri hovedsakelig observert i Tyskland og Alsace mellom XIV th og XVIII th århundrer. Det handler om at en gruppe mennesker plutselig begynner å danse på en ukontrollerbar og merkelig måte. Denne sykdommen rammet menn , kvinner og barn , de begynte å danse til de kollapset av tretthet og fortsatte å vri seg selv på bakken.
Flere viktige manifestasjoner av dansende mani har blitt registrert gjennom århundrene, inkludert 15. juni 1237i Erfurt , den24. juni 1374i Nederland og / eller i Aix-la-Chapelle , i 1417 og 1418 i Alsace, og i 1518 i Strasbourg , der det ville ha opptatt kvinner (se artikkelen Dancing epidemic of 1518 ). Andre tilfeller ble oppført i hele Europa som i Nederland , Köln eller Metz .
Le Monde indikerer at Strasbourg-epidemien i 1518 “er en av de best dokumenterte. Det er til og med den eneste som har kunnet rekonstrueres så presist. [...] Totalt ble det rapportert om lag tjue sammenlignbare episoder mellom 1200 og 1600. Den siste ville ha skjedd på Madagaskar , i 1863 ” .
Ifølge tradisjonen, denne epidemien, så tilskrives påvirkning av djevelen, ville ha dukket opp på V th century "i klostre og blant eremitter." Kapellet Saint-Guy ( Vitsgrotte ) i Saverne var et pilegrimssted for pasienter som led av denne tilstanden.
Stoeber nevner om dette emnet Kleinlawel's rim fra Chronique de Strasbourg :
En merkelig sykdom på den tiden
Har invadert folket
Mange mennesker, av galskap
Har begynt å danse
hele dagen og natten
uten hvile
til de falt bevisstløse
Mange døde av det.
Begrepet Saint-Vitus-dans hadde gått over i hverdagsspråk i form av improvisasjoner, og folk sa for eksempel: "Dansen til Saint-Vitus tar din mage og navle!" "
Paracelsus kalte denne sykdommen for " chorea " og nektet å blande disse manifestasjonene med Saint Guy eller å tegne noen annen religiøs kobling. I engelsk litteratur kalles dansemanien eller dansen til St. Vitus dansen til St. Vitus, et annet navn av samme helgen.