Moussa Ibn Noçaïr

Moussa Ibn Noçaïr Bilde i infoboks. Funksjoner
Wali fra al-Andalus
714-716
Wali fra Ifriqiya ( d )
703-712
Hassan Ibn Numan Abd-Al·lah ibn Mussa ibn Nussayr ( d )
Biografi
Fødsel Mot 640
Død Mot 716
Hejaz
Aktiviteter Militærleder, walîy
Annen informasjon
Religion islam
Konflikter Muslimsk erobring av Maghreb
Muslimsk erobring av den iberiske halvøy

Abu Abderrahman Moussa ibn Noçaïr ibn Abderrahman Zayd al-Bakri al-Lajmi (i arabisk  : أبوعبد الرحمن موسى بن نصير بن عبد الرحمن زيد اللخمي ) bedre kjent under navnet Musa bin Nusayr  (i arabisk  : موسى بن نصير ), født i 640 , i Kafarmara, i Syria , og døde i 716, i Damaskus , er wali og general under den umayyadiske kalifen Al-Walīd  I er . I 698 ble han utnevnt til guvernør i den muslimske provinsen ifriqiya . I en alder av 71 år deltok han i den muslimske erobringen av den iberiske halvøyaIfølge historieskriving tradisjonelt anerkjent, basert på kronisk arabiske av x th  århundre og xi th  århundre, og er den første Wali al-Andalus , kjennelse mellom 712 og 714.

Biografi

Opprinnelse

Ulike forslag er kommet med hensyn til hans forfedre. Noen sier at faren hans var fra Lakhmid- klanen , semi-nomadiske araber fra Jemen som bodde øst for Eufrat og var allierte av sassanidene , mens andre hevdet at han var fra den arabiske konføderasjonen Banu Bakr . Den mest detaljerte beretningen er den om Tabari som sier at Moussas far ble tatt til fange etter fallet av den mesopotamiske byen Ayn al-Tamr i 633. Ifølge denne beretningen er han en kristen, muligens perser , som er en av dem som holdes inne gissel. Men Al-Baladhuri , gjenforteller de samme hendelsene, sier at han er en arabisk fra Bali stamme, Jabal al-Jalil, Syria .

Som slave gikk Moussas far inn i tjenesten til Abd al-Aziz ibn Marwan (guvernør i Egypt og sønn av kalifen) som ga ham sin frihet. Han vender tilbake til Syria der Moussa er født et sted som heter Kafarmara eller Kafarmathra. Fødselsdatoen er fast til 640.

Moussa blir gjort til medguvernør i Irak av kalif Abd al-Malik, sammen med kalifs bror Bishr ibn Marwan. Det var en strid om de manglende skattepengene, og Moussa hadde valget: betale en enorm bot, eller bli straffet med døden. Hans fars sjef, Abd al-Aziz ibn Marwan, hadde en høy oppfatning av Moussa og betalte løsepenger; han er da ansvarlig for utnevnelsen av Moussa som guvernør i Ifriqiya (dagens Tunisia ).

Muslimsk erobring av Maghreb

Hassan ibn Numan blir sendt for å fortsette den muslimske erobringen av Maghreb til Marokko . Imidlertid var politikken hans ganske streng, og han tolererte ikke berbertradisjoner. Han er fritatt fra kommandoen for å tillate kontinuerlige bysantinske angrep. Moussa Ibn Noçaïr blir deretter sendt for å fornye angrepene mot berberne , men han innførte ikke islam med makt, i stedet respekterte han berbertradisjoner og brukte diplomati for å underkaste dem. Moussa har evnen til å praktisere en bred assimileringspolitikk, bringe berberne inn i hæren og gi dem kommandoposter.

Guvernør i Ifriqiya

I 698 ble Moussa guvernør i Ifriqiya og er ansvarlig for å fullføre erobringen av Maghreb og Balearene og Sardinia. Han er den første guvernøren i Ifriqiya som ikke var underlagt Egyptens guvernør. Han er den første muslimske generalen som tok Tanger og okkuperte den. Han måtte også møte konstante angrep fra den bysantinske marinen, og han bygde en marine som skulle gå for å erobre øyene Ibiza, Mallorca og Menorca.

Erobringen av den iberiske halvøya

(Merk: Det meste av det som følger i denne delen finnes først i tekstene til Ibn Abd al-Hakam , og deretter gjentatt av andre, f.eks. Akhbar majmu'a , mer detaljert, men lite reell variasjon.)

Kontekst

Muslimske og kristne kilder siterer at Moussa Ibn Noçaïr var ivrig etter å krysse Gibraltarsundet til Hispania , men han bestemmer seg for å gjøre det bare når en berberisk adelsmann, Julien , grev av Ceuta, oppfordrer ham til å invadere Iberia, han snakker om mennesker som lider av urettferdighetene til deres konge, Rodéric , mens han ga ham grunner til erobring ved å fortelle ham om rikdommene man ville finne, og de mange palassene, hagene og skjønnhetene i Hispania. Legenden forteller at Julien ønsket seg Visigoth-rikets fall fordi datteren hans hadde blitt voldtatt av Rodéric.

Invasjon

Etter et vellykket lite raid på den spanske kysten ved Tarifa , og raidstyrken som kom tilbake med bytte de tok uten rapportert motstand, bestemte Moussa seg for å lande en større invaderende styrke. Tariq ibn Ziyad krysser sundet med rundt 7000  berbere og arabere , og når Gibraltar (fra Jebel Tariq, som betyr fjellet Tariq, på arabisk ). Målet med ekspedisjonen var å gjennomføre ytterligere raid og utforske territoriet. Tariqs hær inneholder noen guider levert av Julien. Tre uker etter landingen ble muslimene konfrontert med en overlegen Visigoth-hær på nesten 20 000 menn ledet av kong Rodéric. Muslimene vinner slaget ved Guadalete , og hele Visigoth-adelen blir nesten drept i slaget. Muslimene marsjerer deretter mot Cordoba og omgår flere sterke befestninger. Den velforsvarte byen faller, og Tariq etablerer et garnison der, hovedsakelig bestående av byens jøder som ønsker inntrengerne velkommen, etter å ha blitt utsatt for vestgotisk forfølgelse i århundrer. Tariq fortsetter deretter på vei til Toledo.

Moussa, som lærte om Tariqs suksesser, landet i Iberia med en hær på 18.000 berbere og arabere. Han planlegger å møte Tariq i Toledo, men setter først ut for å ta Sevilla, som Tariq har forbigått. Han møtte sterk motstand, men lyktes etter tre måneders beleiring. Deretter kjempet han i provinsen Lusitania, og eliminerte den gjenværende visigotiske motstanden der. Hans siste mål, før han møter Tariq, er å underkaste Mérida, hovedstaden i Lusitania. Etter fem måneders beleiring og ufattelige kamper klarte en gruppe Ceutans, som hevdet å være kristne forsterkninger, å overbevise vaktene om å åpne portene. Vel inne var de nesten 700 "forsterkningene" overveldet vaktene og klarte å holde dørene åpne for muslimer å komme inn og innta byen.

Etter erobringen av Merida delte Moussa styrkene sine og tok flertallet med seg for å møte Tariq i Toledo hvor han ville bli om vinteren. Resten av styrkene hans ledes av sønnen Abd al-Aziz, som vender tilbake til Sevilla for å møte et opprør. Abd al-Aziz dempet raskt opprøret. Deretter ledet han flere kampanjer på hjemreisen til territoriene i Lusitania. Coimbra og Santarém blir tatt våren 714. Abd al-Aziz kjempet deretter i Murcia . Hertugen av Murcia, Theodemir eller Tudmir, som han blir kalt av muslimer, overgir seg til Abd al-Aziz etter flere bittert omstridte kamper i7. april. Vilkårene som ble pålagt Theodemir sier at sistnevnte vil vokte citadellet i Orihuela og flere andre byer, inkludert Alicante og Lorca ved Middelhavet , at hans etterfølgere ikke vil bli drept, ført til fange eller tvunget til islam, og at kirkene deres ikke bli brent. Moussa krever også at Theodemir ikke oppmuntrer til eller støtter motstand mot muslimer, og at han og hver borger under hans styre betaler en årlig skatt i penger og andre varer.

Moussa møter til slutt Tariq hvor det er en strid om sistnevntes bytte, som angivelig inkluderte et bord av gull dekket med perler og andre perler som antas å ha tilhørt Salomo . I mellomtiden er Moussas budbringer, Moughith al-Roumi ( den romerske ), som ble sendt til kalifen Al-Walid I for å orientere ham om situasjonen i Hispania, tilbake. Kalifen ber Moussa trekke seg og møte personlig i Damaskus. Moussa valgte å ignorere denne ordren midlertidig, vel vitende om at hvis han ikke fortsatte fremrykket, kunne visigotisk motstand øke og vende sjakkbrettet mot muslimene. Etter å ha gjort dette, fortsetter han med Tariq mot nord; Moussa setter kursen mot Zaragoza, hvor han sitter, mens Tariq drar til provinsene León og Castile og griper byene León og Astorga . Moussa fortsetter etter å ha tatt Zaragoza mot nord, tatt Oviedo og nådd Biscayabukten . Etter at den muslimske erobringen av den iberiske halvøya er fullført, fortsetter Moussa med installasjonen av guvernører og prefekter gjennom det nye al-Andalus , før han returnerer til Damaskus med det meste av byttet tatt under erobringen.

Gå tilbake til Damaskus

De to erobrerne i Spania blir derfor innkalt av kalifen til Damaskus . Ifølge noen kontoer kom Tariq først. Men kalifen ble syk. Broren hans, Soulayman ibn Abd al-Malik , blir midlertidig ansvarlig for saken og ber Moussa, som ankommer med en kavalkade av soldater og skatter, om å utsette innreise til byen. Han har absolutt til hensikt å kreve herlighetene som erobringen brakte. Men Moussa avviser denne forespørselen, triumferer inn i Damaskus og bringer tilbake byttet foran Al-Walid I, noe som gir Moussa og Tariq en enestående popularitet blant innbyggerne i Damaskus. Al-Walid døde da noen dager senere og ble erstattet av broren Soulayman, som krever at Moussa skal levere all sin plyndring. Når Moussa klager, fjerner Soulayman ham av rang og konfiskerer all plyndringen, inkludert bordet som ville ha tilhørt Salomo.

En av Moussas sønner, Abd al-Aziz ibn Moussa, gifter seg med en iberisk kvinne, som er Rodérics datter eller kone . Hun spør Abd al-Aziz hvorfor gjestene hans ikke bøyer seg for ham som de gjør i nærvær av faren. Det rapporteres at han begynte å tvinge gjestene til å bøye seg for ham. Det sies at han i det skjulte ble kristen, og at en gruppe arabere myrdet ham, klippet av hodet og sendte ham til kalifen. Soulayman tok imot faren sin blant publikum da hodet kom, og så hvem det var, spurte Moussa om han kjente ham igjen. Moussa opprettholdt sin verdighet og sa at han anerkjente ham som tilhører noen som alltid hadde praktisert troen inderlig, og forbannet mennene som hadde drept ham. En annen sønn, Abd Allah, som fungerte som guvernør i Ifriqiya etter Musa, ble henrettet på ordre fra kalifen fordi han ble mistenkt for å ha drept mannen som erstattet ham.

Død

Moussa døde naturlig under pilegrimsreisen til Mekka med Soulayman rundt 715-716. På grunn av hans vanære og sønnenes ulykker har middelalderhistorikere fra Maghreb en tendens til å tilskrive hans våpen (erobringen av Tanger og Sous) til Oqba ibn Nafi .

Ifølge Berber geograf og explorer Ibn Battuta av xiv th  århundre, toppen av Jebel Musa er oppkalt etter ham.

Legende

Mindre enn 200 år etter hans død blir Moussa gjenstand for fantastiske legender. Først som vises er vist med ibn al-Faqih til enden av den IX th  tallet eller begynnelsen av x th  århundre. Ifølge dem blir Moussa beordret av kalifen til å undersøke rapporter fra en merkelig by kalt al-Baht. Moussa går fra Qayrawan ( Kairouan ) til ørkenene i Spania og kommer over en by som er omgitt av murer uten inngang. De som prøvde å se over veggen, ble gale og hoppet opp og lo illvillig. Moussa dro deretter til en nærliggende innsjø, som inneholdt kobberkrukker. Når de ble åpnet, kom det frem et geni fra hver.

En mer omfattende versjon av den samme legenden er notert i The Thousand and One Nights hvor Moussa møter mange andre underverker, for eksempel et palass fylt med juveler, den eneste menneskelige beboeren som var det balsamerte liket av en vakker kvinne, bevoktet av to roboter krigere.

Ibn Abi dinarer , en historiker av XVII th  århundre, bruker de fallende formuer Moussa som et objekt leksjon i tilfeldighetene menneskelige eksistens, med noen overdrivelse:

“Moussa, som erobret halvparten av den bebodde verden, døde i fattigdom, og ba om almisse, etter å ha blitt forlatt av de siste av sine tjenere, overvunnet av skam og elendighet, ønsket han å dø, og Gud ga det til ham: Jeg nevner bare detaljene om Moussas død å gi til min samtid er dårlig lest, et slående eksempel på omskifteligheter i menneskelivet ” .

Sannsynligvis det mest omfattende arbeidet som kan inspireres av Moussas liv, er et avsnitt av den anonyme Kitab al-imama w'as-siyasa , som inneholder en lang beskrivelse av hans handlinger ledsaget av mange antatte taler og ordtak. I motsetning til mange andre forfattere, som Ibn Abd al-Hakam , er verket helt gunstig for Moussa.

SEO

Merknader

  1. 100.000 tropper ledet av Rodéric fra Syed Ameer Ali , A short History of Saracens .

Referanser

  1. Redaktørens merknad, s.  41 av den spanske oversettelsen av Al-Bakri .
  2. Disse motstridende beretningene er nevnt av Al-Balâdhurî ( s.  362 i den engelske oversettelsen), Al-Bakri ( s.  41 i den spanske oversettelsen).
  3. Redaktørens merknad s.  17-18 av den spanske oversettelsen av Akhbar Majmu? A .
  4. Engelsk oversettelse, s.  396-397 .
  5. Hitti, på s.  397 av hans oversettelse av Al-Balâdhurî , sier at dette er Mount Galileo, antagelig antatt at leseren vil utlede stedet for dette navnet nær Jerusalem. Men ifølge Yaqout al-Rumi , Kitab mu'jam al-buldan , gjelder navnet fjellene som strekker seg opp langs kysten av Syria til Homs og over til Damaskus.
  6. Al-Balâdhurî , s.  397 av oversettelsen; det samme i andre kilder, selv om Al-Bakri ( s.  41 i den spanske oversettelsen) indikerer at noen hevder at han ble frigjort av Uthman .
  7. Al-Balâdhurî , s.  397 av den engelske oversettelsen, og red.anm.
  8. Al-Bakri , s.  42 av den spanske oversettelsen.
  9. Ibn Abd al-Hakam , s.  329 av den engelske oversettelsen, s.  203 av Torreys arabiske tekst.
  10. (i) Georges Bohas , "  Musa Ibn Nusayr (640-716 / 17)  " , Encyclopaedia Universalis ,1 st januar 2018( les online )
  11. Al-Balâdhurî , s.  362 av den engelske oversettelsen.
  12. David Levering Lewis, God's Crucible: Islam and the Making of Europe, 570-1215 , WW Norton,12. januar 2009, 119–120  s. ( ISBN  978-0-393-06790-3 , les online )
  13. Islams sverd: 565 til 740 e.Kr.: Den muslimske angrepet, alt annet enn ødelegger kristenheten , Christian History Project,2004, 288  s. ( ISBN  978-0-9689873-4-6 , leses online ) , s.  243
  14. Ibn Abd al-Hakam , s. 212-213 av den arabiske teksten, s. 51-52 av den spanske oversettelsen.
  15. Ibn Abd al-Hakam , s. 213-214 i den arabiske teksten, s. 55-56 av den spanske oversettelsen.
  16. se for eksempel artikkelen av Ahmed Benabbès sitert nedenfor som analyserer denne trenden. Brunschvig, sitert nedenfor, sa at middelalderhistorikere kunne deles i de for eller mot Moussa.
  17. HT Norris, Ibn Battutahs andalusiske reise ", The Geographical Journal , 1959.
  18. Ibn al-Faqih al-Hamadani, s. 108-112 av den franske oversettelsen.
  19. Fortellingen om " The Town of Brass ", i Burton- utgaven , vol. 6 s. 86-121.
  20. Ibn Abi Dinar , s. 60-61 av den franske oversettelsen.
  21. Det har vært antydet at denne biografien Moussa hyller en egyptisk kommer av hans sønn Marwan, i andre halvdel av ix th  århundre M. Makki, "Egipto y los Origenes av historieskriving árabe-española", Revista del Instituto Egipcio de Estudios Islámicos i Madrid , c. 5 157-248 (1957).

Bibliografi

  • Al-Bakri , Kitab al-masalik w'al-mamalik . Spansk oversettelse av utdrag relatert til Spania, E. Vidal Beltran, Geografia de España , Textos Medievales vol. 53, Zaragoza, 1982.
  • Al-Balâdhurî , Kitab Futuh al-Buldan , oversatt av Philip Khuri Hitti i The Origins of the Islamic State (1916, 1924).
  • Anon., Akhbar majmua fi fath al-andalus wa dhikr umara'iha . Arabisk tekst redigert med spansk oversettelse: E. Lafuente y Alcantara, Ajbar Machmua , Coleccion de Obras Arabigas de Historia y Geografia, vol. 1, Madrid, 1867.
  • Ibn 'Abd al-Hakam , Kitab Futuh Misr wa'l Maghrib wa'l Andalus . Engelsk oversettelse av Torrey del av dette arbeidet ix th  tallet for perioden: "The Mohammedan erobring av Egypt og Nord-Afrika i årene 643-705 e.Kr., oversatt fra den opprinnelige arabiske teksten Ibn Abd el Hakem '", bibelske og semittiske Studies vol. 1 (1901), 279-330 (dekker bare Nord-Afrika, ikke Spania). Kritisk arabisk utgave av hele verket utgitt av Torrey, Yale University Press, 1932. Spansk oversettelse av Eliseo Vidal Beltran av den nordafrikanske og spanske delen av Torreys arabiske tekst: "Conquista de Africa del Norte y de Espana", Texting Medievales # 17 , Valencia, 1966. en online kopi av en eldre og mindre pålitelig ( xix th  century) engelsk oversettelse av seksjonen som bare omhandler Spania er: Medieval Sourcebook: the Islamic conquest of Spain
  • A. Benabbès: "De første arabiske raidene i den bysantinske Numidia: toponymiske spørsmål." i identiteter og kulturer i det gamle Algerie , University of Rouen, 2005
  • Ibn Abi Dinar , Al-Mu'nis fi Akhbar Ifriqiya wa Tunis (1681). Fransk oversettelse av E. Pellisier & E. Rémusat, History of Africa , Paris, 1845.
  • Ibn al-Faqih al-Hamadani, Kitab al-buldan . Fransk oversettelse av H. Massé: Abrégé du Livre des Pays , Damaskus, 1973.
  • Pascual de Gayangos y Arce , Historien om de mohammedanske dynastiene i Spania. flygning. 1. 1840. Engelsk oversettelse av Al Maqqari og andre.
  • Anon., Kitab al-imama w'as-Siyasa ( ix th  century- x th  century?). Engelsk oversettelse: Vedlegg E av Gayangos ' De Muhammedanske dynastiets historie i Spania.
  • Robert Brunschvig, "Ibn 'Abdalh'akam og erobringen av Nord-Afrika av araberne." Annaler fra Institute of Oriental Studies , c. 6 (1942–44) 108-155. Gjengitt i Al-Andalus , 40 (1975), s. 129–179.
  • MJ Viguera Molina, "Den muslimske bosetningen Spania / al-Andalus", s. 13-38 i Stiftelsen al-Andalus. Del 1: Historie og samfunn (red. M. Martin), Ashgate, Storbritannia, 1998 (vol. 46 av The Foundation of the Classical Islamic World- serien). Gjennomgang av alle arabiske kilder.