The Pandemonium ( hebraisk : תֹ֙הוּ֙ וָבֹ֔הוּ Tohu går vohou , Frenchified Tohu vil mas) er et hebraisk uttrykk som vises i Genesis 1: 2 for å beskrive tilstanden i verden snart opprettet. Bibelsk og postbibelsk litteratur er enige i å betrakte denne tilstanden som ugjestmild eller til og med uforenlig med livet. Konseptet ble tatt opp på fransk gjennom navnet tohu-bohu som betegner en forvirret agitasjon.
Tekstene som bruker dette uttrykket eller dets betydning eller ett av de to begrepene er: i 1. Mosebok , I, 1-2. : I begynnelsen skapte Elohim himmelen og jorden. Og jorden var touhou-bohou , mørke på dypet og Elohims pust svevde over vannet . I Jesaja XL.V, 18 .: Han skapte den ikke tohou , men det skulle beboes at han dannet den. I 5. Mosebok , XXXII, 10 .: Han fant dem i et ørkenland, i en tohou hvor ensomhet hyler, han beskyttet dem, han våket over dem, holdt dem, som hans øyeeple . I Salmene : Gud førte hebreerne på villspor i ørkenen der det ikke er noen vei.
Spørsmålet som dukker opp når du leser første og andre vers i Bibelen, kan være følgende: Bibelen begynner med å beskrive skapelsen i enkle termer ( I begynnelsen skapte Elohim himmelen og jorden ). Men fra andre vers vises verden i kaos . Gud kan fremstå for denne lesningen som demiurge og ikke-skaper, som sa de greske filosofene som trodde at Zeus hadde organisert en sak som var evig. Det ville være en tidligere tilstand hvor Gud og verden eksisterer evig ansikt til ansikt. Det første verset kunne således tolkes som en guddommelig skapelse av en kaotisk materietilstand, som er oppfatningen til de greske filosofene.
Fra referansene til Bibelen kan tilstanden til tohou defineres som et miljø der det mangler referanser som tillater en å orientere seg . Det er et stort tomt rom uten mening.
Rashi beskriver den første tilstanden av materie som en tilstand som ville ha kastet mennesket i en tilstand av forbløffelse. Denne mannen har aldri eksistert, siden tohu før mennesket dukket opp . Rashi bruker denne fiksjonen i et forsøk på å beskrive konseptet. Den travle være utenkelig, i mangel av referanse, prinsipper og lover, kan det bare oppleves i forbauselse.
Rabbi Yehuda Bar Simon tolker hvert av de to begrepene som et øyeblikk, et øyeblikk i en historisk prosess. Den tohou er Adam . Den første mannen som ønsket å bringe verden tilbake til den uformelle tilstanden til kaos ved å bryte forbudet. For hebreerne er lydighet mot loven sin qua non av verdens orden og overgangen fra kaos til det ordnede kosmos. Den Bohou er Kain som drepte sin bror Abel . Ved å drepe mannen dreper han verden og bringer den tilbake til sin opprinnelige tilstand Tohu-va-Bohu . Den kjas og mas er ørkenen og Cain tømt verden gjør det umulig å forholde seg til andre.
Den polske forfatteren Barbara Engelking beskriver universet til jødene som klarer å flykte fra gettoer på det polske landskapet , fra massegravene, fra togene, fra dødsleirene som et formløst og tomt univers som tilsvarer Tohu-va- Bohu fra det andre verset i 1.Mosebok 1 , det vil si i en avgrunn, i en ørken der man ikke kan møte mennesket.
Den greske versjonen kjent som Septuagint bruker de gamle greske ordene: ἀόρατος καὶ ἀκατα-σκεύαστος for å oversette de hebraiske begrepene Tohu-ve-Bohu . De betyr: "uten form, uten synlighet og uten forberedelse".
Ordet overgikk til fransk i form av ordet tohu-bohu, som har en primitiv betydning som er identisk med hebraisk, men har utvidet seg til en betydning av forvirret støy , støyende tumult .
Oversettelsen av Voltaire av Bibelen (1764) på fransk er den første som tar opp og oversetter setningen i 1. Mosebok slik: "Jorden var tohu-bohu" .
I følge Alain Houziaux , pastor i den reformerte kirken i Frankrike, forklarer den bibelske beretningen at verden ble skapt fra et primitivt kaos kalt tohu-bohu, hvis egenskaper kan defineres som følger:
Den spesifikke kosmologien betegnet med det hebraiske begrepet tohu-va-bohu er ikke spesifikt jødisk og under andre navn vises den i egyptiske, indiske, greske og kinesiske mytologier.