Enhetsstat
En stat sies å være enhetlig når alle borgere er underlagt den samme og unike makten. Det er den vanligste statsformen i verden . Generelt kjenner enhetsstaten territoriale splittelser, det er stafetter mellom befolkningen og sentralmakten. Det er konseptuelt motsatt føderalstaten , sammensatt av fødererte stater, hvor suverenitet deles mellom føderalstaten og føderale stater.
En enhetlig stat kan være sentralisert , dekonsentrert, desentralisert eller regionalisert .
Definisjon
Enhetsstaten består bare av et statsapparat som er fullstendig kompetent over hele territoriet, både politisk og juridisk.
Enhetsstaten er i teorien sentralisert : forvaltningen av offentlige tjenester og administrasjonen av understatlige offentlige myndigheter utføres fra hovedstaden . Det Frankrike har tradisjonelt vært betraktet som et enhetlig sentralisert stat, men siden 2003, grunnloven sier at hans organisasjon er desentralisert.
Dette konseptet må avklares og må ikke forveksles med dekonsentrasjon. Sentralisering kan farges med dekonsentrasjon: For å lette oppgaven til sentraladministrasjonen, og for å gi befolkningen samtalepartnere, utpeker sentralmakten lokale representanter (prefekter, rektorer for akademier) som vil ha ansvaret for å implementere sin politikk og vil rapportere om deres handling.
Den desentralisering er å tildele ferdigheter til autonome samfunn, med juridisk personlighet (kommuner som kommuner, fylker, regioner eller offentlige institusjoner). Målet er å involvere innbyggerne i ledelsen av deres saker, desentralisering går hånd i hånd med valget (ved direkte allmenn stemmerett for kommunestyremedlemmer). Og hvis desentralisering skal være effektiv, må lokale myndigheter og deres folkevalgte kunne ha de ressursene som er nødvendige for en uavhengig utøvelse av sine makter. I logikken til enhetsstaten sier det seg selv at makten beholder en kontrollmakt over de territorielle samfunnene:
- kontroll av lovligheten av lokale myndigheters administrative handlinger;
- kontroll over deres hensiktsmessighet som betydelig reduserer desentraliserte myndigheters frihet ...
Det er imidlertid situasjoner der forskjellen mellom føderal stat og enhetsstat ikke er så tydelig:
- på høyere nivå kan enhetlige stater komme sammen i et konføderasjon . Det er ingen oppretting av en enhet som er overordnet statene som komponerer den, og som vil være utstyrt med en grunnlov , fordi konføderasjonen bare er en traktat ;
- på lavere nivå kan enhetsstater overlate en del av deres kompetanse (men ikke av deres suverenitet , fordi de ikke lenger ville være enhetlige stater) til enheter de oppretter. Denne delingen av ferdigheter kan gå mer eller mindre langt:
- desentralisering;
-
regionalisering (oppgivelse av kompetanse i en slik grad at staten nesten er føderal).
Forskjellen mellom overføring av kompetanse og overføring av suverenitet er imidlertid noen ganger tøff. Juridisk sett er å være suveren å ha kompetansen til kompetansen : dette betyr i praksis at det er den som definerer hvem som har en kompetanse som er suveren; derfor vil staten forbli enhetlig dersom den beholder makten til å tilbakekalle kompetansen den har overført (juridisk sett, selv om det politisk sett ikke ville være mulig), men vil bli føderal hvis den gjør en overføring av kompetanse definitiv, fordi overføringen vil da bli ansett som en overføring av suverenitet.
Enhetsstatene står i kontrast til føderale stater (føderasjoner):
- I en enhetsstat opprettes og avskaffes lokale myndigheter av sentralregjeringen, som også kan begrense eller utvide sine makter etter eget skjønn. Selv om politisk makt i enhetsstater kan delegeres til lokalsamfunn ved lov, forblir sentralmyndighetene øverste, den kan oppheve handlinger fra desentraliserte regjeringer eller begrense deres makter.
- Den britiske er et eksempel på en enhetlig tilstand. Skottland, Wales og Nord-Irland, som sammen med England utgjør de grunnleggende nasjonene i Storbritannia, har en viss grad av autonom makt - den skotske regjeringen og det skotske parlamentet i Skottland, den walisiske forsamlingen og nasjonalforsamlingen for Wales og Nord-Irland Utøvende og Nord-Irlands forsamling i Nord-Irland . Men en slik maktoverføring delegeres av Storbritannias sentralregjering, nærmere bestemt av Storbritannias parlament, som er den øverste myndighet. Videre kan desentraliserte regjeringer ikke utfordre konstitusjonaliteten til handlinger fra det nasjonale parlamentet, og myndighetene til desentraliserte regjeringer kan oppheves eller reduseres av sentralregjeringen (parlamentet med regjeringen som består av statsråder, ledet av statsministeren). For eksempel har forsamlingen i Nord-Irland blitt suspendert fire ganger, og dens makter overført tilbake til kontoret til den sentrale regjeringen i Nord-Irland.
- I føderale stater derimot, deler fødererte stater suverenitet med den føderale regjeringen (man kan til og med snakke om ko-suverenitet), og fødererte stater har en eksistens og funksjoner som ikke kan endres ensidig av sentralregjeringen. I noen tilfeller, som USA eller Sveits, har den føderale regjeringen de eneste uttrykkelig delegerte maktene.
- Et eksempel på en føderal stat er USA: I henhold til USAs grunnlov deles makt mellom USAs føderale regjering og USAs føderale stater. Mange fødererte stater er enhetsstater, fordi fylker og kommuner under Dillons styre har makten gitt av regjeringen i den fødererte staten ved statens grunnlov eller ved statens grunnlov. En lov av den fødererte staten.
- I Canada uttrykkes ideen om at provinsen er en enhetsstat rikelig med eksemplet at kommuner bare er en "skapning" av provinsen og derfor ikke har noen konstitusjonelle rettigheter.
Eksempler
- Desentralisert enhet sier:
- The France er en enhetlig stat fordi de lover og rettssystemet er de samme i territoriet . Det er moderat desentralisert; desentralisering er fremfor alt delt mellom territoriell desentralisering (regioner, avdelinger, kommuner hovedsakelig) og funksjonell (offentlige virksomheter);
- Den Irland er et enhetlig desentralisert stat bit, består av fylker og byer.
- Unitariske stater med regional autonomi:
Spesielle egenskaper
- Den Australia er et spesialtilfelle. Det er en føderal stat overfor seks enheter (delstatene New South Wales , Queensland , South Australia , Tasmania , Victoria og Western Australia ), som hver har sin egen konstitusjonelle eksistens, men det er en enhetsstat vis overfor de to andre enhetene (territoriene nord og hovedstaden ) som selv om de har makter som de samme som statene, har det på myndighet fra den nasjonale regjeringen. Organisasjonen til Canada er lik: ti provinser har en konstitusjonell eksistens, og tre territorier er under direkte ansvar for den kanadiske regjeringen. Den argentinske var en annen sak lignende: etter Conquest of the Desert , i Patagonia ble delt inn i "nasjonale territorier" som var avhengig av den føderale regjeringen. Dette ansvaret endte da det siste "nasjonale territoriet", Tierra del Fuego , ble en provins i 1992.
- Den sveitsiske , selv om det bærer, av historiske grunner, navnet på den sveitsiske Confederation , er en føderal stat.
- Den europeiske union er halvveis mellom forbund og forbund. Selv om det er en enhet som er overordnet stater som er opprettet, har den ingen grunnlov og er ikke en stat. Statene som komponerer det er alltid enhetlige (med mindre de allerede er føderale som Tyskland , Østerrike eller Belgia ), men det har slike krefter i den første søylen, at vi kan snakke om reelle overføringer av midler. Suverenitet.
Merknader og referanser
-
http://www.vie-publique.fr/decouverte-institutions/institutions/collectivites-territoriales/principes-collectivites-territoriales/qu-est-ce-que-decentralisation.html Desentralisering
Se også
Relaterte artikler
Bibliografi