Maltesisk Malti | |
Land | Malta |
---|---|
Antall høyttalere | 400 000 + rundt 100 000 emigranter |
Typologi | SVO , bøyning |
Skriving | Latinsk alfabet og maltesisk punktskrift ( en ) |
Klassifisering etter familie | |
|
|
Offisiell status | |
Offisielt språk |
Malta (offisielt språk og nasjonalspråk) EU |
Styrt av | Det nasjonale maltesiske språkrådet |
Språkkoder | |
ISO 639-1 | mt |
ISO 639-2 | mlt |
ISO 639-3 | mlt |
IETF | mt |
Linguasphere | 12-AAC-c |
WALS | mlt |
Glottolog | malt1254 |
Prøve | |
Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter ( se teksten på fransk )
L-Artiklu 1. Il-bnedmin kollha jitwieldu ħielsa u ugwali fid-dinjità u d-drittijiet. Huma mogħnija bir-raġuni u bil-kuxjenza u għandhom iġibu ruħhom ma 'xulxin bi spirtu ta' aħwa. |
|
Den maltesiske (maltesisk: Malti ) er en Hamito-semittisk (eller afro-asiatisk) familie med semittiske språk . Den er knyttet til maghrebisk arabisk . Det er det eneste nasjonale språket på Malta og, sammen med engelsk , et av de to offisielle språkene i landet; det er også et av de 24 offisielle språkene i EU , det eneste som er semittisk . Det er det eneste semittiske språket som hovedsakelig er transkribert i sin offisielle form ved hjelp av et alfabet basert på det latinske alfabetet , men beriket med diakritiske ting som punktet ovenfor eller den innskrevne linjen .
Opprinnelsen til språket er siciliansk arabisk , reeksifisert fra sicilianske og italienske superstrater , i mindre grad fransk og nylig engelsk . På grunn av sin arabiske opprinnelse er maltesisk klassifisert som et semittisk språk . Tidligere ble det ansett at den politiske mytologien hjalp, som av fønikisk - karthagisk opprinnelse og ikke av arabisk opprinnelse, men denne teorien er i dag forlatt. I tillegg er maltesisk spesielt nær tunisisk arabisk på grunn av den historiske forbindelsen mellom tunisia og malta og innflytelsen fra tunisisk og det romantiske språket i Afrika på siciliansk og mer generelt magrebisk arabisk, og de to språkene er delvis gjensidig forståelige.
Tre store perioder kan skilles i utviklingen av det maltesiske språket: semittisk maltesisk eller maltesisk arabisk, inntil araberne ble fordrevet fra Malta, gammel maltesisk, fram til offisialisering av et alfabet, stavemåte og grammatikk i 1934 og moderne maltesisk snakket i dag på øyene. Det er mulig å legge merke til XXI th århundre utseendet på en avslappet maltesisk, maltish , en slags pidgin maltesisk og engelsk.
Maltesisk ble et av de offisielle språkene på Malta i 1934, sammen med engelsk, da den offisielle bruken av italiensk ble avbrutt. I dag er antallet høyttalere anslått til 500 000, hvorav 400 000 er bosatt på Malta. De tusenvis av maltesiske emigrantene i Australia, Canada, Gibraltar, Italia, Storbritannia og USA praktiserer dette språket som en familie. Maltesisk snakkes også i familien i Frankrike av etterkommere av maltesere , som hadde migrert til Algerie og Tunisia i kolonitiden, og som bosatte seg i Frankrike etter påfølgende uavhengighet.
Det maltesiske språket var tradisjonelt uskrevet, og skrivingen ble gjort på italiensk. Det eldste kjente dokumentet skrevet i et alfabet som transkriberer maltesisk er He-Kantilena , et dikt av XV - tallet som skrev Pietru Caxaro .
Det maltesiske eller maltesiske språket ( malti , på maltesisk) er en del av familien av chamito-semittiske språk, også kalt afro-asiatiske språk. Innenfor denne familien er den en del av den semittiske språkgruppen . Denne gruppen er delt inn i flere generelt geografiske underfamilier. Den inkluderer blant annet vest -arabisk; at Abdou Elimam kaller magrebisk eller magribisk arabisk , med to historiske språk, andalusisk arabisk og siculo-arabisk . Nåværende maltesisk, som er arving til maltesisk arabisk, er historisk en del av siculo-arabisk , sammen med Siqili (siciliansk arabisk, nå utdødd), en av Ifriqiyan arabiske dialekter . Relexified fra superstrats hovedsakelig sicilianske og italienske , i mindre grad fransk og senest engelsk , er det klart fra XX th århundre et standardspråk som har regionale varianter eller topolectes.
I morfologisk typologi er maltesisk et bøyespråk som kombinerer bøyningene med interne brudd på arabisk med endene på syntetiske språk , siciliansk eller italiensk . I syntaktisk typologi er maltesisk et SVO-type språk, det vil si at den normale rekkefølgen av setningen er subjekt - verb - objekt .
Maltesisk er språket som snakkes på Malta , øyene Malta og Gozo. Da Malta fikk uavhengighet 21. september 1964, ble det utropt til nasjonalspråk . Sammen med engelsk er det et av de to offisielle språkene i landet.
Maltese er også en av de offisielle og arbeidsspråk i EU . Maltesisk er ikke bare det eneste semittiske språket i EU, det er også det eneste semittiske språket som er transkribert i sin offisielle form ved hjelp av et alfabet basert på det latinske alfabetet , beriket med diakritikere som prikken ovenfor eller den innskrevne linjen .
Det maltesiske språket har skillet fra å være samtidig et eldre språk ( IX - tallet) som fortsatt lever og nyere språk (1929) formalisert med et alfabet , en stavemåte og grammatikk .
De første innbyggerne i den maltesiske øygruppen kommer sjøveien fra Sicilia , naboøya. Bærere av den keramiske kulturen i Stentinello , de implanterte den neolitiske økonomien på øyene, viktige dyr og planter. Deres vaner er de sicilianske pastorene. Den flint som brukes til å lage lithic verktøy kommer fra Sicilia. Kniver og obsidianverktøy avslører en import av materialer fra øyene Pantelleria og Lipari , utenfor kysten av Sicilia. Etter all sannsynlighet snakker de språket i sin opprinnelse, som ble brukt på Sicilia, men spesialister har ingen informasjon om det (jf. Prehistory of Malta ).
Utviklingen av den maltesiske befolkningen er parallell med Sicilia. Når sistnevnte overgår fra kulturen i Stentinello til den keramiske kulturen i Serra d'Alto, deretter til den av den keramiske kulturen i Diana på Sicilia, gir kulturen i Għar Dalam vei på Malta til den i Gray Skorba (4500-4400 F.Kr. ) deretter til Red Skorba (4400-4100 f.Kr. ). Slutten av V th århundre f.Kr.. AD ser ankomst, alltid fra Sicilia , av en ny bølge av bønder som innehar kultur av keramikk av San Cono-Piano-Notaro , preget av en ny begravelse rite: likene er ordnet i hypogeum , ovn graver . Disse nykommerne styrker den eksisterende kulturen i skjærgården . De litiske elementene i denne fasen avslører en opprinnelse fra Sicilia og Calabria .
På den annen side avslører tempeltiden (3800-2500 f.Kr. ) en typisk maltesisk kultur som er umulig å forholde seg til en kontinentalkultur. Den maltesiske befolkningen, og dermed språket, har fulgt en egen utvikling i mer enn et og et halvt årtusen. Frekvensen av templene og deres hyppige ombygginger fører til slutningen av en sosial organisasjon som er sentrert i disse templene. Templet er også et sted for markedet, for materielle forhandlinger, faktisk for omfordeling av rikdom. Denne sosiale organisasjonen krever kompleks kommunikasjon.
Denne perioden av templene endte med at befolkningen av megalittiske byggherrer forsvant rundt 2500 f.Kr. AD . En ny befolkning, emigrerte fra Sicilia , med en helt annen kultur, gjenoppliver maltesisk sivilisasjon ved gradvis å repopolere øygruppen . Arkeologisk materiale, slik som bronse våpen , brakte disse nye innbyggerne nærmere kriger folkene på Sicilia og Sør- Italia . Rundt 900 f.Kr. AD en ny etnisk gruppe landet på øyene. Keramikken indikerer at den stammer fra kulturen til "pitgraven" i Calabria . Denne befolkningen, som fornyer forbindelsen mellom Malta, Sicilia og Sør-Italia, vil gå inn i historien ved å innføre skrift.
antikken"Malta innviet den lange tidenes rekkefølge som bare gjorde det til en refleksjon av andres historie" : Med denne setningen oppsummerer Alain Blondy måten å nærme seg denne fasen i den maltesiske øygruppens historie , det vil si i henhold til påfølgende kolonisatorer . I sentrum av Middelhavet , mellom det østlige bassenget og det vestlige bassenget, midt i sundet som skiller Sicilia fra Tunisia , med sine høye klipper på sørvestkysten og dets naturlige havner på nordøstkysten, er Malta et åpenbart stafett . Klassiske forfattere, som Diodorus fra Sicilia , understreker allerede Maltas strategiske posisjon på fønikiske sjøruter.
De fønikerne , gode navigatører, ved hjelp Malta fra X th århundre f.Kr.. AD , som et stopp på kobberruten som de vil søke på den nåværende iberiske halvøy . Den Middelhavet ble Havet fønikerne på dette tidspunktet. De opprettet en koloni på øyene i skjærgården rundt 725 f.Kr. AD "Innbyggerne i Melita er en koloni av fønikere, som handlet så langt som vesthavet, laget et lager av denne øya, som dens beliggenhet på åpent hav og godheten i havnene gjorde dem veldig gunstig for dem" . Med handel brakte de fønikiske kolonistene også språket og alfabetet sitt ; takket være vitnesbyrd epigraphic , er det akseptert at navnet på øya Gozo ( Ghawdex maltesisk) kommer fra den fønikiske Gaulos (en inskripsjon av III e eller II th århundre kalt Gawl fønikisk bosetting på eiendommen til stede Victoria ).
De grekerne bosette også VII th til V th århundre f.Kr.. AD og deler tilsynelatende fredelig øyene med fønikerne. Dette innebærer at det greske språket deretter ble brukt på øyene sammen med fønikeren . Det var på Malta som er funnet i XVII th århundre to Cippi , datert II th århundre, dedikert til guden Melkart , Lord of Tyre , som en tospråklig inskripsjon fønikisk / gresk lov i 1758 til en fransk arkeolog, Abbot Jean -Jacques Barthélemy , for å tyde det fønikiske alfabetet. Det er allment akseptert at navnet på Malta kommer fra den greske meli ("honning") eller melita ("bee"); Melita er også navnet som Malta er fortsatt ofte kalt XIX th og XX th århundrer.
Med Fenicias tilbakegang under mishandlingen av assyrerne og babylonerne kom de maltesiske øyene under kontroll av Kartago i 480 f.Kr. AD Det er en verdifull koloni i kampen som karthaginerne leder mot grekerne og deretter mot romerne. Det var i 218 f.Kr. AD at skjærgården erobret med maltesernes medvirkning av konsulen Tiberius Sempronius Longus . Øyene passerer i flere århundrer under kontroll av romerne som anerkjenner malteserne som “ socii (allierte) av det romerske folket. Arkeologer som har studert de puniske og romerske områdene i øygruppen, bemerker alle en vedholdenhet av den puniske kulturen. Ingen tekst derimot lar oss kjenne innflytelsen eller utholdenheten til et fønikisk-punisk semittisk språk.
Men malteserne, som til slutt adopterte livsstilen og kulturen i Roma, satte seg til praksisen med romernes språk , det vil si latin. Det er i denne perioden at maltesisk kultur får et av de karakteristiske trekkene. Den evangeliske tradisjonen ønsker at forliset, på 58 eller 60 på Malta, av apostelen Paulus av Tarsus i selskap med evangelisten Lukas fører til konvertering av den romerske anklageren Publius, den første biskopen av Malta og den fremtidige biskopen i Athen , slik av malteserne, til den kristne religionen . Den kulturelle profilen til den maltesiske befolkningen er vanskelig å definere, inskripsjoner på gresk, latin, men også på en punisk dialekt tillater ikke å bestemme til fordel for ett språk i stedet for et annet for hele denne perioden.
Malta vil gjennomgå alle den romerske republikkens omskiftninger til imperiet : okkupasjonen av barbarerne , sannsynligvis rundt 445 for vandalene , og rundt 477 for østrogotene ; men da Sicilia ble ført tilbake til det østlige romerske riket i 535 etter Belisarius ' handling , ble øyene Malta og Gozo innlemmet i imperiet, og ville forbli det til erobringen. Arabisk som markerer begynnelsen på middelalderen og en annen historie.
MiddelalderenHistorikere har få dokumenter knyttet til erobringen av Sicilia, og på samme måte er fangst av Malta svakt og ulikt dokumentert; kildene er hovedsakelig på arabisk og ingen ny kilde har vært kjent siden 1975. Arkeologiske studier har avslørt to fenomener: en berikelse og utvikling av bysantinsk handel, men også et forsvar av L-Imdina- området parallelt med fremveksten av muslimsk makt. Festningsbyen L-Imdina ble tatt 28. august 870 og revet, befolkningen ble absolutt tatt til slaveri, "etter (erobringen) av øya forble Malta en ubebodd ruin" . Historikere diskuterer fremdeles dette faktum, men det som er sikkert er at øya har sett et bidrag fra nye befolkninger av arabisk-berberisk opprinnelse og deres slaver fra 440 AH (1048-1049). På denne datoen, under en handling av bysantinerne på Malta, tilbød muslimene å frigjøre slaver og dele eiendommen deres med dem hvis de samtykket til å ta våpen ved siden av dem for å motvirke angrepet, noe som faktisk ble gjort. Etter det bysantinske nederlaget godkjente muslimene til og med blandede ekteskap og opprettelse av raħal , landdomene i full eierskap; Det er etter denne handlingen den andre koloniseringsbølgen finner sted. Sjekk XV th århundre disse Rahal gir en liste over navn arabisk unektelig demonstrerer vanlig bruk av en talende arabisk. Det gjenstår et problem for lingvister: all maltesisk toponymi, med det bemerkelsesverdige unntaket for navnet på øyene Malta og Gozo, er av arabisk opprinnelse. Imidlertid har erstatning av ett språk med et annet aldri, i noe land, slettet alle de gamle toponymiene. Dermed slettet ikke latin keltisk toponymi, mens arabisk slettet punisk, gresk eller latinsk toponymi på Malta.
Aghlabid-okkupasjonen og deretter, i 921, var Fatimid av Malta til den normanniske erobringen i 1091, det vil si mer enn to århundrer. Faktisk endrer denne erobringen lite i skjærgården. Normannerne bosatte seg på Sicilia og styrte Malta på avstand gjennom sine baroner. Den normanniske pakten som ble inngått med arabisk-muslimene på stedet lar dem bli i skjærgården. De maltesiske øyene fortsetter således å praktisere maltesisk arabisk, denne arabiske dialekten, som vil utvikle seg uavhengig av morsmålet. Dette er den eneste plausible forklaringen for å rettferdiggjøre varigheten av det arabiske språket på Malta ettersom det raskt forsvinner fra Sicilia under normannernes regjeringstid. En folketelling på 1240, hundre og femti år etter erobringen av Norman, utført av en prest, far Gilbert, teller rundt 9000 innbyggere på Malta og Gozo, inkludert 771 muslimske familier, 250 kristne familier (rund figur absolutt avrundet til stigende og inkludert konverterte muslimer) og 33 jødiske familier. Tilsynelatende lever alle sammen i harmoni. Maltesiske poeter fra denne tiden, Abd ar-Rahmâm ibn Ramadân, Abd Allâh ibn as-Samanti, Utman Ibn Ar-Rahman, med kallenavnet As-Susi eller Abu Al Qasim Ibn Ramdan Al Maliti skriver på arabisk. Til slutt, mellom 1240 og 1250, utviste Frederik II av Det hellige imperium muslimene, selv om mange konverterte til å bli på øyene. Deres tilstedeværelse i fire århundrer har lagt grunnlaget for det maltesiske språket.
I mellomtiden ga normannerne viker for Hohenstaufen i 1194, etterfulgt av huset til Anjou i 1266. De sicilianske vesperne , i 1282, drev ut angevinene som kongene i Aragon lyktes til , uten at det endret seg mye i skjærgården hvis ikke for å styrke båndene til Sicilia. Det var Karl V som stengte den maltesiske middelalderen ved å gi Malta i 1530 ordre fra Johannes av Jerusalem .
Moderne og samtidsperioderCharles V vil gi full suverenitet over øyene i Malta til Hospitallers av Order of St. John of Jerusalem , drevet fra Rhodos by Suleiman the Magnificent det en st januar 1523. Ordren omfatter riddere fra hele Europa i en organisasjon ved språk (åtte). På dette punktet er det et spørsmål om en gruppering etter opprinnelsesland og ikke etter talespråk. De store mestere av Order er hovedsakelig fransk og spansk, men hvis språket som brukes av ordren var fransk i Rhodes, vil det bli italiensk , når Hospitallers har slått seg ned i de maltesiske øyene. I løpet av denne perioden snakker sistnevnte, hvis de bruker morsmålet sitt , toskansk italiensk seg imellom , som de store mestrene som adopterte dette språket som et kommunikasjonsspråk, et offisielt språk på en måte. Hvis den maltesiske befolkningen kommuniserer gjennom maltesisk, vil de maltesiske elitene, for de som ennå ikke praktiserte det, skaffe toskansk, som gradvis vil erstatte siciliansk, som er det eneste språket som er skrevet på øyene. Ordenens Hospitals, kultiverte menn hvis det noen gang var en, satte også sitt preg i det maltesiske ordforrådet. Ordenen vil bli drevet fra Malta i 1798 av Bonaparte på vei til Egypt , som vil ta øyene i eie i Frankrike .
Franskmennene blir bare to år på Malta, drevet ut av engelskmennene som ble bedt om hjelp av malteserne. Det er ikke denne toårsperioden som er tilstrekkelig til å forklare innlemmelsen av franske ord i det maltesiske ordforrådet . Faktisk XVIII th århundre, den tiden av Order of St. John of Jerusalem, handelsfartøy i den franske flåten var den mest sannsynlige til å slippe i havnen i Valletta . Frankrike var det første landet for handel med Malta, og denne lange forbindelsen med franske sjømenn forklarer bedre disse lånene. Mange av disse seilerne også formidlet gjennom lingua franca , en slags Middel pidgin .
Engelskmennene overtok Malta i 1800, en situasjon som vil bli formalisert av Paris-traktaten fra 1814. Den britiske koloniale administrasjonen vil styre øygruppen fram til uavhengighet 21. september 1964. Den maltesiske staten blir da partintegral del av Commonwealth. , inntil proklamasjonen av republikken 13. desember 1974.
I halvannet århundre lyktes kolonisatoren ved å utvikle øyene økonomisk og generalisere offentlig utdanning , å pålegge språket sitt til det punktet å gjøre engelsk til det offisielle språket ved siden av maltesisk, men på bekostning av en "språklig krig" mot italiensk.
Historien til det maltesiske språket begynner med spørsmål som historikere og lingvister ikke kan svare på, gitt den nåværende kunnskapen. Den skjærgården absolutt snakket en fønikisk språk eller dialekt i fem århundrer og puniske for to århundrer, kanskje tre, sammen med gamle greske i minst to århundrer, og muligens med latin i åtte århundrer. Hele befolkningen snakket absolutt ikke det samme språket samtidig, og det ville være nødvendig å skille mellom sosiale eller økonomiske yrker, som kildene ikke tillater.
I 220 års okkupasjon, etterfulgt av et og et halvt århundre av i det minste tolerert praksis, har de arabiske okkupantene lyktes i å føde en arabisk dialekt , maltesisk arabisk, forfedre til moderne maltesisk, som ellers på Sicilia med siciliansk arabisk . I motsetning til Sicilia, som forlater den arabiske dialekten til den tidligere okkupanten for å finne de latinske røttene til det som er siciliansk , vil malteserne gi dialekten deres liv på øygruppen vekk fra morsmålet eller fra andre. Ifrikiyan-dialekter. Vi kan tro at den lange fønikiske-puniske praksisen med semittiske språk eller dialekter disponerer befolkningen for adopsjon av arabisk.
Okkupantene etter araberne var enten ikke tilstrekkelig mange til å ikke integreres, det var da bare tre landsbyer, L-Imdina , hovedstaden, Borgo , handelshavnen, på øya Malta og Rabat på Gozo , eller utvekslet ikke nok med den maltesiske befolkningen for å muliggjøre adopsjon av et annet språk, og deres seigneuriske status begrenser utvekslinger. I to hundre og femti år med spansk styre, kom bare en hersker til Malta og tellingene bodde sjelden der. På den annen side favoriserte dens skjebne knyttet til Sicilia integreringen av et stort siciliansk ordforråd samtidig med immigranter. Som i 1223, da hele befolkningen i landsbyen Celano i Abruzzo ble deportert til Malta av Frederik II av det hellige romerske riket , gjorde opprør Thomas opprør mot sin suverene.
I løpet av den normanniske perioden eksisterte det et kulturliv på Malta og Sicilia som uttrykkes på siculo-arabisk og er skrevet med det arabiske alfabetet . Så er den maltesiske befolkningen, liten, med litt over 30 000 innbyggere rundt 1430, fornøyd med en muntlig praksis av den gamle malteseren, og skrivingen foregår på andre språk, hovedsakelig på siciliansk. De eldste dokumentene via Maltesisk eller snakker om det er fra det XV th tallet og finnes i notarialforretninger arkiver. Det er mulig å nevne registrene til en notarius med navnet A. de Manuele, som dateres fra 1426, der maltesisk kalles lingwa arabica og det er i et testamente fra 1436 av en viss Paul Peregrino at maltesisk heter for første gang ved navn Langwa maltensi .
I 1966 fant to forskere, professor Godfrey Wettinger og far Michael Fsadni, det som til i dag er den første skriftlige oversikten over det maltesiske språket, et dikt tilskrevet Pietru Caxaro (1410-1485). Il-Kantilena ( Xidew il-Qada på maltesisk), er skrevet på gammel maltesisk på den siste siden i et notarialregister. Denne tjuevers cantilenaen innledes med fem presentasjonslinjer på siciliansk skrevet mellom 1533 og 1563 av Brandano, Caxaros nevønotarius. Faktisk var det vanlig praksis at notarias på den tiden skrev sine handlinger på siciliansk, der de, i henhold til forskjellige skrivemåter, innlemmet navn på personer eller steder. Mange eksempler er funnet i papirene til notaren Giacomo Zabbara fra 1486-1501.
Den 1 st januar 1523, de Hospitaller Knights of Rhodes og Order of St. John of Jerusalem ble drevet fra øya Rhodos by Suleiman . For dem begynner en lang vandring på syv år. Pave Klemens VII vil gripe inn med Karl V slik at han finner dem et erstatningsområde. Ganske raskt ble de maltesiske øyene vurdert og stormester Philippe de Villiers de L'Isle-Adam sendte et faktaoppdagende oppdrag til disse øyene. De åtte kommisjonærene, en fra hvert sykehusspråk , ga etter en inspeksjon i 1524 en ugunstig rapport til stormesteren. Det var i denne rapporten kommisjonærene kvalifiserte maltesisk som lingua moreska . I 1636, under en tur til Malta, beskrev leksikonet Athanasius Kircher malteserne som for ham var utenom det vanlige. En befolkning på 117 mennesker, bestående av 27 familier, bor i autarky på stedet til Ghar il-Kbir ("stor hule" på maltesisk), langt fra malteseren, frivillig trukket tilbake fra alt. Hver familie har en hule med et sted å sove, en annen for proviant og enda en for dyr. Denne befolkningen, bemerker Athanasius Kircher, snakker et spesielt rent semittisk språk (uten bidrag fra italiensk), til det punktet at det kan inkludere maronittiske munker som kom for å besøke det.
I løpet av fire århundrer, mellom 1426 med dokumentene fra notarius Manuel, og 1829, publiseringen av Antoine-Isaac Silvestre de Sacy i Journal des savants , hadde malteserne alle slags kvalifikasjoner og røtter av alle slag ble lagt ut. Studier siden de Sacy bekrefter den direkte nedstigningen fra moderne maltesisk til Ifriqiya -arabisk gjennom maltesisk arabisk.
Språklige røtterSøket etter røttene til morsmålet til maltesisk har alltid vært utsatt for mange spekulasjoner før den avgjørende fremdriften i lingvistikken. Nedenfor er alle attribusjonene til filialisering som L-Akkademja tal-Malti (Maltese Academy) viser:
I fire århundrer ble alle opprinnelser, alle likheter med andre språk funnet på maltesisk. Det var Antoine-Isaac Silvestre de Sacy som avsluttet debatten i 1829 ved å demonstrere i Journal des savants tilhørigheten fra maltesisk til arabisk.
Første filologiske tvistHistorisk sett angår den første språklige striden om det maltesiske språket dets avstamning fra morsmålet, globalt kolliderer to store teorier: er maltesisk av punisk eller arabisk opprinnelse ? Det er minst ett punkt felles mellom disse to teoriene: Maltesisk språk er virkelig et semittisk språk .
Bortsett fra de omreisende forfatterne som, avhengig av nysgjerrigheten, skrev om det maltesiske språket, var det ikke før i 1718 at en tysk, professor Johannes Heinrich Maius, ga ut Specimen Lingua Punicae i hodierna Melitensium superstitis ( Sample of Punic language in its Maltesisk overlevelse ) der han for første gang prøver å vise tilhørighet mellom det maltesiske språket og det puniske språket . Den første malteseren som studerte språket hans og erklærte det for punisk opprinnelse, var Canon Gian Pietro Francesco Agius de Soldanis som mellom 1750 og 1759 publiserte flere bind skrevet på maltesisk eller italiensk. Den store beryktelsen som Soldanis vil tilegne seg på Malta, vil i lang tid skjev påfølgende studier, til tross for at denne teorien er oppsagt, i den andre delen av 1750-årene, av den maltesiske grev Giovanni Antonio Ciantar (1696-1778), i en upublisert akademiker arbeid De Punica Melitensium Lingua ( Fra det maltesiske språket kjent som punisk ). Igjen, i 1809, støtter Johann Joachim Bellermann i Pheniciae linguae vestigiorum i Melitensi-eksemplar ( Eksempel på restene av det puniske språket på maltesisk ) teorien om en punisk opprinnelse. Dette benektes straks av den kjente orientalisten Wilhelm Gesenius i Versuch über die Sprache Maltesische ( essay om det maltesiske språket ), et verk der han understreker en stor likhet mellom maltesisk og arabisk.
Allerede i 1791 koblet verkene til en lang eksil patriot fra Malta, Mikiel Anton Vassalli , senere kalt "faren til det maltesiske språket", det maltesiske språket til fønikisk-puniske røtter. Hans posisjoner vil få enda større vekt, ettersom Vassalli er den første innehaveren av stolen for maltesiske og orientalske språk ved University of Malta , en stol spesielt laget for ham i 1825. I 1829, i Journal des Sçavans , the Famous Den franske språkforskeren Antoine-Isaac Silvestre de Sacy , mens han anerkjente viktigheten av Vassallis arbeid, motsier ham likevel ved å demonstrere de arabiske røttene til maltesisk. Det var i 1839, samme år som den koloniale regjeringen kunngjorde pressefrihet, at Don Salvatore Cumbo begynte å publisere tidsskriftet Il-Filologo Maltese ( den maltesiske filologen ) helt viet til studiet av maltesisk. Det er i denne oversikten at de maltesiske, hebraiske, arameiske og arabiske ordene er samlet, utgave etter utgave, i form av en oversikt, med sikte på å synliggjøre likhetene som kan eksistere mellom disse alle semittiske språkene. På begynnelsen av XIX th århundre stillingene er relativt godt grøfter noen side lingvister generelt Maltese, som fortsatt støtter en puniske utstedt på maltesisk, den andre filologer Europa som gjenkjenner de maltesiske arabiske opprinnelse. Denne situasjonen vil krystallisere seg på slutten av XIX - tallet og første halvdel av XX - tallet rundt de fleste religiøse argumenter som språket.
Den italienske er språket i maltesisk kultur, men også med latinske språket den maltesiske kirken. Språket til den koloniale administrasjonen og hæren, selv da den vervet malteserne i 1840, var naturligvis engelsk . Maltesisk er bare språket til folket, bønder og arbeidere. Administrasjonen, med suksessive nøkler, prøver å erstatte italiensk med engelsk eller til og med maltesisk, og dette blant annet i utdanningen (se nedenfor). Hun finner en valgt alliert i de protestantiske og anglikanske kirkene som tror de lettere kan nå familier ved å lage propaganda på maltesisk. Den katolske kirken er berørt på to nivåer, den må møte protestantisk proselytisme og utviklingen av offentlige skoler. Hun blir veldig følsom for språkproblemer. Den mobiliserte, for eksempel i 1847, da en katolsk prest konverterte til anglikansk protestantisme, Michelangelo Camilleri, opprettet et foreningssamfunn for å fremme kristen kunnskap ("Society for promotion of Christian knowledge") og oversatt til maltesisk med alfabetet Vassalli the New Testamente . I denne sammenhengen er alle argumentene gode, til og med de verste, og en del av de maltesiske katolikkene avviser koblingen deres språk kan ha med muslimene . Mange vil slite, og noen sliter fortsatt med å ønske å demonstrere den fønikiske eller / og puniske filieringen mer "akseptabel" i deres øyne. Dette problemet vil som en konsekvens få en radikalisering av lingvister og maltesiske forfattere som vil fjerne alle sine "romanske" oppkjøp (for å unngå italiensk) fra maltesisk ved å adoptere en purist, kvalifisert som "semitiserende" (for å unngå arabisering) i sine forsøk på grammatikk . Dette finnes fremdeles i dag, nesten 90 år etter at Tag officialrif fuq il-Kitba Maltija ( Informasjon om skriving av maltesisk ) ble offentliggjort og publisert i 1924 , i skriftlige regler på maltesisk eller i dette ønske fra den maltesiske befolkningen om å si, sviktende å tro at malteserne har fønikisk-puniske og ikke-arabiske røtter.
Maltesisk skrevetHvis den tidligere malteseren ble skrevet, XI th og XII th århundrer, ved hjelp av det arabiske alfabetet , som vist av maltesiske poeter på den tiden, akkurat som ibn Abd ar-Rahmâm Ramadan, dikotomien som virket i maltesisk samfunn i løpet av de følgende århundrene fikk det til å miste alle egenskapene til et skriftspråk. Faktisk, på samme tid som føydalismen ble etablert , brukte aristokratiet siciliansk og den servile eller yrkesaktive befolkningen maltesisk, den ene dyrket seg selv, den andre ble analfabet. Det var ikke før etableringen av et kommersielt borgerskap og åpningen for opplysning av en del av den maltesiske eliten, holdt adskilt etter ordre fra Johannes av Jerusalem , for at ideen om nasjon skulle bli født. Som språk er en del av . Det beste eksemplet på denne bevegelsen er gitt av patriot Mikiel Anton Vassalli , som motsatte seg Hospitallers , ønsket velkommen franskmennene og motsatte seg engelskmennene igjen, og tilbrakte lange år i eksil i Italia og deretter i Frankrike før han kom tilbake til Malta , for å få den første formann for maltesisk og arabisk ved University of Malta og endelig bli utpekt som "far til det maltesiske språket". Visse maltesers ønske om å gi morsmålet tilgang til sosial anerkjennelse var først og fremst drevet av de romantiske ideene og idealene til den franske revolusjonen. Men for det var det nødvendig for maltesisk å kunne skrives før han ble et litterært språk. Og for å skrive var det en forutsetning, eksistensen av et alfabet . Den lange modningen av denne, nesten to århundrer, mellom 1750 og 1929, demonstrerer alle vanskeligheter med selskapet: fra det første forslaget fra Gian Pietro Francesco Agius de Soldanis i 1750, til det fra Stefano Zerafa i 1827, som gikk forbi mangfoldet alfabeter av Mikiel Anton Vassalli mellom 1790 og 1827, for å avslutte i 1921 med alfabetet til Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( foreningen av maltesiske forfattere ), var veien lang.
Maltesiske grammatikkerSammen med et alfabet trenger du også en grammatikk for å fikse stavemåten . Den første som var interessert i den og la grunnlaget for en grammatikk er fra Soldanis som skrev i 1750 Descrizione della Lingua Punica ( Beskrivelse av det puniske språket ) og Nuova Scuola di Grammatica ( kurs i ny grammatikk ). Mellom 1755 og 1759 publiserte han to andre studier, en av fire bind skrevet på maltesisk Damma tal-Kliem Kartaġiniż Imxerred fil-Fomm tal-Maltin u l-Għawdxin ( Sammensetning av karthaginske ord som ble brukt muntlig på Malta og i Gozo ) og den andre på italiensk Nuova Scuola dell'antica lingua Punica scoperta nel moderno parlare Maltese e Gozitano ( Ny studie av det eldgamle puniske språket oppdaget i moderne snakk om maltesisk og gozitan ). De Soldanis siterer to av sine forgjenger hvis tekster er tapt: Fra Domenico Sciberras, biskop av Epiphany of Cilicia og ridderen på Malta De Tournon. Det var under hans eksil i Roma i 1791 at Vassalli publiserte sin første grammatikk Mylsen - Phoenico-Punicum sive Grammatica Melitensis ( Mylsen - Le phenico-punique ou la grammaire Maltaise ) som han ville fullføre i andre publikasjoner, for eksempel i 1796, i Lexikon. ( Leksikon ). Det var hovedsakelig gjennom sitt universitetsarbeid, fra 1825, etter at han kom tilbake fra eksil i Frankrike , at Vassalli satte sitt preg på språket med, i 1827, Grammatica della lingua Maltese ( grammatikk over det maltesiske språket ).
I 1831 utgir Francesco Vella for første gang på Malta en maltesisk grammatikk på engelsk for engelsk, maltesisk grammatikk for bruk av engelsk ( maltesisk grammatikk i bruk av engelsk ). Canon Fortunato Panzavecchia publiserte i 1845 en grammatikk sterkt inspirert av Vassalli Grammatica della Lingua maltesisk ( grammatikk på det maltesiske språket ). Konsulen Vasily Basil Roudanovsky, basert på Malta, utgitt i 1910 A Maltese Pocket Grammar ( A Maltese grammar pocket ).
Fra opprettelsen i 1920 startet Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( Association of Maltese Writers ). Hun foreslo et alfabet i 1921, deretter, i 1924, en grammatikk og rettskrivningsregler: Tagħrif fuq il-Kitba Maltija ( informasjon om skriving av maltesisk ), hovedsakelig skrevet av Ninu Cremona og Ġanni Vassalo. Ved siden av sitt arbeid med foreningen publiserte Ninu Cremona på engelsk sin egen grammatikk A Manual of Maltese Orthography and Grammar ( staving Manual og maltesisk grammatikk ).
Jesuittens far Edmund Sutcliffe publiserte i 1936 A Grammar of the Maltese Language ( Grammar of the Maltese language ). Dette er anerkjent som den beste maltesiske grammatikken noensinne skrevet av en ikke-maltesisk. I 1960 og 1967 ga Henry Grech ut på maltesisk de to bindene Grammatika tal-Malti ( grammatikk av maltesisk ). Hvis en maltesisk grammatikk er referansen i dag, er det Albert Borg og Marie Azzopardi-Alexander som ble utgitt i 1997 under tittelen maltesisk, Descriptive Grammars .
Maltesiske ordbøkerEtter alfabetet og grammatikken gjenstår det siste aspektet av skriftspråket, vokabularet , generelt gruppert sammen i en ordbok . Den første som er interessert i det maltesiske vokabularet er den tyske Hieronymus Megiser som reiser til Malta i 1588 og 1589. Han samler maltesiske ord som han publiserer i 1603 med oversettelsen til tysk under navnet Thesaurus Polyglottus ( polyglotskatten ) deretter i Propugnaculum. Europae ( Rampart de l'Europe ) i 1606. En annen liste med 355 ord ble publisert i 1664 med betydningen på engelsk av en britisk reisende Sir Philip Skippon under tittelen Account of a Journey Made Thro 'Part of the Low Countries, Germany, Italia og Frankrike ( Travelogue er en del av folkemengdene fra Nederland, Tyskland, Italia og Frankrike ). I en 1677-utgave av Notitia de vocaboli ecclesiastici ( Notice of ecclesiastical vocabulary ) med navnet Hierolexicon ( Dictionary of Jerusalem ), gir Domenico og Carlo Magri etymologien til visse maltesiske ord.
Den første ordboken for det maltesiske språket ble skrevet av en fransk ridder på Malta , François de Vion Thezan Court i 1649. Denne ordboken er bare kjent fra en moderne 1992 -utgave av Arnold Cassola som Regole per la Lingua Maltese ( regler for maltesisk språk ) , og inkluderte å lede en rekke instruksjoner til ordenens soldater på italiensk og maltesisk. Cassola vil bli med i den første delen av en ordbok (den andre er tapt) av maltesisk-italienske ord fra far Pelaġju (Bartolomeo) Mifsud. Det ble fulgt et århundre senere, mellom 1755 og 1759, av de Soldanis , Damma tal-Kliem Kartaġiniż Imxerred fil-Fomm tal-Maltin u l-Għawdxin ( Sammensetning av karthaginske ord som ble muntlig brukt i Malta og Gozo ) som, som sin navnet antyder, er mer en samling enn en ordbok. Faktisk er den første relativt komplette ordboken, med 18 000 ord i maltesisk ordforråd, fra 1796, det er Vassallis verk under tittelen Lexicon Melitense-Latino-Italum ( maltesisk-latin-italiensk ordbok ). Det skal bemerkes at de første ordbøkene i det maltesiske ordforrådet ofte, om ikke alltid, ledsages av ordforrådet til et annet språk. En patriot som Vassalli, som kjemper hele livet for å pålegge malteseren, nøler ikke med å sette det maltesiske vokabularet parallelt med det italienske. Denne egenskapen har vedvart til nå, hvor maltesiske ordbøker er tospråklige, i dag maltesisk-engelske, de to offisielle språkene på Malta.
Malta ble en engelsk besittelse i 1800, men det var først i 1843 at en første ordbok Dizionario portatile delle lingue maltese, italiana e inglese ( bærbar ordbok på maltesisk, italiensk og engelsk språk ) dukket opp takket være Francesco Vellas arbeid og 1845 for det til Giovanni Battista Falzon med Dizionario maltesisk- italiensk-engelsk ( maltesisk-italiensk-engelsk ordbok ) som vil bli trykket på nytt i 1882 med et grammatisk tillegg. De blir fulgt i 1856 av Piccolo Dizionario maltesisk- italiensk-engelsk ( liten ordbok for maltesisk-italiensk-engelsk ) av baron Vincenzo Azzopardi, som vil være den første ordboken som blir introdusert i offentlige skoler. I 1885 var det Salvatore Mamo som gir ut engelsk-maltesisk ordbok ( ordbok engelsk-maltesisk ). For anekdoten var det ikke før i 1859, i gjennomgangsboken av Cesare Vassallo, bibliotekar ved Nasjonalbiblioteket på Malta : Catalogo dei Codici e Manoscritti inediti che si conservano nella pubblica biblioteca di Malta ( Katalog over koder og upubliserte manuskripter som oppbevares i Public Library of Malta ), som vises som en Vocabolario fransk-italiensk-maltesisk ( fransk-italiensk-maltesisk vokabular ) for den ukjente forfatteren.
E. Magro forsøkte en første sum i 1906 med utgivelsen av engelsk og maltesisk ordbok fra A til L ( engelsk og maltesisk ordbok fra A til L ), men andre bind har aldri dukket opp. Så i 1921 begynte utgivelsen av første bind av Dizzjunarju Enċiklopediku mølle-Ingliż għall-Malti u mill-Malti għall-Ingliż ( leksikonordbok fra engelsk til maltesisk og fra maltesisk til engelsk ) av Vincenzo Busuttil og Tancred Borg. Et verk på tolv år med en hastighet på ett bind per år siden forrige og tolvte bind dukket opp i 1932. I 1942 begynte Erin Serracino-Inglott å skrive sin ordbok på maltesisk, men det første av ti bind av summen hans Il-Miklem Malti ( The Maltese Words ) dukket ikke opp før i 1975 og ble avsluttet kort tid før han døde i 1983. Hans etterfølger ble tatt av Ġużè Aquilina, andre innehaver av stolen for maltesiske og orientalske språk ved University of Malta fra 1937 1976, 112 år etter Vassalli, som publiserte fra 1987 til 1999 den maltesisk-engelske ordboken ( ordbok maltesisk-engelsk ) i 2 bind og 80 000 oppføringer og engelsk-maltesisk ordbok ( engelsk-maltesisk ordbok ) i 4 bind og 120 000 oppføringer. I dag er det en ordbok, i sin utgave Concise Maltese-English-Maltese Dictionary ( Concise Dictionary Maltese-English-Maltese ), brukseksempler og sitater blir utelatt, som kanskje er de mest brukte maltesiske ordbøkene. Purister kritiserer ham imidlertid for ikke alltid å følge reglene for det maltesiske akademiet .
Maltesiske leksikonDe leksika brukes i Malta er alle engelsk språk leksika , det var ikke før 1989 at Nasjonalistpartiet opprettet et forlag PIN - Pubblikazzjonijiet Indipendenza ( "Publikasjoner Independence") og ti nye år, frem til 1999, for at den første maltesisk leksikon på maltesisk blir til. Den Kullana Kulturali ( Cultural halskjede ) samling består av volumer, som hver omhandler et bestemt emne. I 2006 besto leksikonet av 74 bind.
Litterær maltesiskSom allerede angitt, er det eldste dokumentet skrevet på maltesisk, i sin gamle form, en kantilena på tjue linjer il-Kantilena ; det eldste vitnet er derfor et poetisk vitne. Dette dokumentet ble opprettet rundt 1450, gir en god ide om hva som kan snakkes maltesisk. Det var ikke bare et grovt språk som bare tillot utilitaristisk kommunikasjon. I 1585 brente inkvisitoren på Malta sanger skrevet av en dominikansk prest, Pasquale Vassallo, under påskudd av overdreven libertinsk innhold.
Det er i boken Dell'Istoria della Sacra Religione et Illustrissima Militia di San Giovanni Gierosolimitano ( From the History of the Sacred Religion and the Illustrated Militia of Saint John of Jerusalem ) av Giacomo Bosio , ordenshistoriker, at den første setningen kan finnes skrevet og trykt på gammel maltesisk. Bosio rapporterer ordene til en gammel malteser som sa under leggingen av Vallettas første stein i 1566: “ Legi zimen en fel wardia col sceber raba iesue uquie ” , som på moderne maltesisk gir: “ Jiġi żmien li fil -Wardija kull xiber raba 'jiswa uqija ' (er dette tiden i Wardija hvor hver tomme av land er verdt en unse).
Maltesisk poesiEtter melodien av XV th århundre, de første diktene noensinne kjent i maltesisk er fra slutten av XVII th århundre og XVIII th århundre. Det er i 1672 eller 1675 at det ser ut til at Giovanni Francesco Bonamico oversatte fra fransk til maltesisk et dikt Lill-Granmastru Cottoner ( den store mesteren Cottoner ). I 1939 publiserte Ninu Cremona, av en anonym forfatter fra Gozo , et dikt fra 1700 Jaħasra Mingħajr Ħtija ( Stakkars gutt uten skyld ) sitert av de Soldanis i 1750. I 1738, et anonymt dikt som forteller om drapet på en prest -lærer med navnet Grimani er samlet i i-Stromati av Ignazio Saverino Misfud hvis manuskripter av hans prekener, datert mellom 1739 og 1746, er trolig de første kjente prosatekstene på maltesisk. Et dikt, Fuqek Nitħaddet Malta ( veileder snakker om Malta ), også anonymt, forteller om slaveopprøret fra 1749 . Det var først i 1791 at dikt på maltesisk ble utgitt. Dette er tre korte tekster tilskrevet far Gioacchino Navarro, samlet av François-Emmanuel Guignard fra Saint-Priest på Malta av en fransk reisende .
Bibelsk litteraturDen første boken som ble trykt på maltesisk i forlagshistorien er faktisk tospråklig siden den inneholder den italienske teksten ved siden av den maltesiske teksten . Den ble trykt i Roma i 1770 på forespørsel fra biskopen av Malta Paolo Alpheran de Bussan; Det er derfor en religiøs bok, faktisk en Tagħlim Nisrani katekisme ( kristen undervisning eller bare katekisme ). Det er oversettelsen av Dottrina Cristiana ( Christian Doctrine ) av kardinal Bellarmino laget av far Franġisk Wizzino. I 1780, på forespørsel fra biskop Vincenzo Labini, denne gangen helt på maltesisk, dukket Kompendju tat-Tagħlim Nisrani ( Condensé of Christian teaching or Condensed Catechism ) opp. Produksjonen av religiøs litteratur på maltesisk vil ikke stoppe. I 1822 var Bibelselskapet på Malta ansvarlig for Ġużeppi Marija Cannolos oversettelse av Il-Vanġelu ta 'San Ġwann ( Johannesevangeliet ), alfabetet er ikke løst ennå, dette evangeliet er oversatt med et latinsk alfabet blandet med arabiske bokstaver . Det samme samfunnet publiserer, etter Vassallis død , sine oversettelser av evangeliene og Apostlenes gjerninger . Som allerede nevnt publiserte Society for Promoting Christian Knowledge i 1847 Testment il-Ġdid (Det nye testamente ) av pastor Michelangelo Camiller. I 1924 avsluttet Ġużè Musact Azzopardi sin oversettelse av evangeliene og Apostlenes gjerninger som begynte i 1895, og i 1929 begynte den vanlige utgivelsen av de 72 bøkene i Bibelen av Pietru Pawl Saydon fra greske tekster. Denne publikasjonen avsluttes tretti år senere i 1959. Kummissjoni Liturġika tal-Provinċja Maltija (Liturgisk kommisjon i den maltesiske provinsen) begynner i 1967 trykking av tekstene til den maltesiske liturgien for å fullføre sin oppgave i 1978 med Det nye testamente. Etter Vatikanet Council II, den bibelske Society of Malta besluttet å foreta en ny oversettelse av bibelske tekster fra et økumenisk perspektiv. Endelig i 1984 publiserer hun en annen ifølge kildene, som samler i alle bibeltekstene i ett bind. Dette arbeidet utføres under ledelse av Dun Karm Sant omgitt av mange forskere. Don Ġorġ Preca opprettet i 1907 soċjetà tal-MUSEUM ( MUSEUM- selskapet) med sikte på å bidra til å skape et maltesisk ordforråd som gjør det mulig å håndtere alle emner av teologisk natur som askese , moral eller til og med dogmatikken .
Maltesisk litteraturDet første verket av den rent litterære ånden skrevet på maltesisk ser ut til å være en roman av en napolitansk professor Giuseppe Folliero de Luna (morfar til Enrico Mizzi ) Elvira jøde Imħabba ta 'Tirann ( Elvira eller kjærligheten til tyrannene ), hvis utgivelsesdato 1863 er ikke sikkert. På den annen side er datoen for 1887 sikker for utgivelsen av den første romanen av en bestemt historisk-maltesisk litterær sjanger på grunn av pennen til Don Amabile Sisner, serien heter Ward Bla Xewk ( Roser uten torner ). Fra 1901 til 1907 publiseres deretter et sett med historier X'Jgħid il-Malti ( hva malteserne sier ) skrevet av far Manwel Magri i en samling kalt Kotba tal-Mogħdija taż-Żmien ( bøker over tid ) og som varer til kl. 1915. Det er i 1909 at Ġużè Muscat Azzopardi utgir sin første roman Nazju Ellul ( Ignace Ellul ). Han oppfordret Dun Karm Psaila til å skrive på maltesisk, og sistnevnte gjorde et første forsøk i 1912 med Quddiem Xbieha tal-Madonna ( bilde av Madonnas ansikt ). Hans første verk ble utgitt i 1914 i nummer 140 av Books over tidsseriene under tittelen L-Ewwel Ward ( First Roses ). I 1922 skrev Dun Karn teksten til L-Innu Malti ( maltesisk hymne ) som skulle bli Maltas offisielle hymne. Dun Karm ble kalt en “nasjonal poet” for første gang av Laurent Ropa i 1935.
Sammen med skrivingen startet oversettelsen til maltesisk av store litterære verk i 1846 av et populært verk siden det er Robinson Crusoe av Daniel Defoe . Den andre litterære oversettelsen er Divina Commedia (The Divine Comedy ) av Dante som malteserne har spesiell oppmerksomhet på. Den første oversettelsen er fra 1905, den er et resultat av arbeidet til Alfredo Edoardo Borg . Den andre oversettelsen er verket til Erin Serracino-Inglott i 1959, og i 1991 gir Alfred Palma på maltesisk en tredje oversettelse av komedien . Til slutt inkluderer også Victor Xuereb som i 1989 booket en oversettelse av Odyssey of Homer .
Den koloniale regjeringen anerkjente det maltesiske språket i 1934, og i samme bevegelse tok den skritt for å utvikle bruken av den. Bortsett fra feltene som normalt er hans egne, startet han i 1935 en konkurranse for romaner. I 1937 ble resultatene offentliggjort og vinneren tilfeldigvis var Ġużè Aquilina med Taħt Tliet Saltniet ( Under tre regjeringer ). I 1939 ble en roman lagt merke til for første gang av den maltesiske litteraturkritikeren; det er Alla taż-Żgħażagħ ( Guds ungdom ) av Karmenu Vassallo. På 1960-tallet ble Joseph J. Camilleri ansett som den beste maltesiske forfatteren med det som er sitert som hans beste roman Aħna Sinjuri ( Vi kvinnene ) eller hans diktsamling Kwartett ( kvartett ). Victor Fenech, Daniel Massa og Charles Vella ble også kjent for moderne poesi. Det var øyeblikket, 1966, da en lang kontrovers begynte i tidens presse mellom "moderne" og "gamle" som ble opprettholdt av MQL - Moviment Qawmien Letterarju (Literary Renaissance Movement) som ble ledet av Charles Coleiro og som publiserte en journal Polz ( Impulse ). I 1974 lanserte MQL den første litterære prisen i samarbeid med firmaet Rothmans , prisen ble tildelt Frans Sammut for hans roman Samuraj ( Samurai ). Samme år ble også Fenicias litterære pris opprettet . Trevor Zahra med Taħt il-Weraq tal-Palm ( under håndflatene ) vinner prisen Klabb Kotba Maltin (Maltese Book Club). I 1991 vant Joe Friggieri med L-Għerusija ( The Broken Engagement ) den første novellekonkurransen , grunnlagt av Għaqda Bibljotekarji (Bibliotekarforeningen).
Maltesisk teaterSiden byggingen i Valletta i 1731 av et teater bestilt og personlig finansiert av António Manoel de Vilhena , stormester for hospitallene , har Malta alltid hatt en scene. I Hospitallers dager var det ofte ridderne som monterte og spilte klassiske franske eller italienske stykker. I 1843 var det minst ett annet teater i Il-Birgu , Vittoriosa Theatre. Året 1866 ble innviet i Valletta et nytt flott rom, Royal Opera House ( Royal Opera House ). Men det er på Manoel-teatret det første stykket skrevet av en malteser på maltesisk (1836), Katarina , et drama skrevet i vers av Luigi Rosato og utgitt i 1847. Flere av hans andre verk er produsert i dette teatret. år. I 1913 skrev Ninu Cremona Il-Fidwa tal-Bdiewa ( The Redemption of Farmers ), dette stykket regnes som det første stykket i klassisk maltesisk teater. Fra 1856 var Pietru Pawl Castagnas Compagnia Filodrammatica Vittoriosa ( Philo-Dramatic Company of Vittoriosa ) det første kompaniet som inkluderte malteskspråklige skuespill på repertoaret.
I 1946 grunnla Nikol Biancardi Għaqda Maltija Bajda u Ħamra ("Hvit og rød maltesisk forening") og organiserte den første "maltesiske teaterkonkurransen" i Radio City Opera House ("Opera Radio Cité") i Il-Ħamrun . Etter oppløsningen i 1950 opprettet Erin Serracino-Inglott KOPTEM- Kumitat Organizzatur Privat għat-Teatru Edukattiv Malti ("Private Organizing Committee of Maltese Educational Theatre") for å fortsette organisering av teaterkonkurranser. Etter etableringen av Compagnia Filodrammatica Vittoriosa , samme år, ble det satt opp tre nye teatergrupper: Malta Drama League ("Maltese Dramatic League"), "Maleth" på oppfordring av Anthony (Nosì) Ghirlando og Drammatika Għaqda tal-Malti - Università (“Maltese Dramatic Association - University”) av professor Ġużè Aquilina. I 1962 var det Manoel -teatret som organiserte en teaterkonkurranse, og som avslørte mannen som ville bli ansett som den største maltesiske dramatikeren. Etter en første opptreden i en teatralsk konkurranse, i 1950, med Ċpar fix-Xemx ( Fog i solen ), Francis Ebejer vant Manoel teater konkurranse med hans skuespill Vaganzi tas-Sajf ( Sommer ferie ). I 1966 vant han de to første plasseringene i samme konkurranse med Menz og Il-Ħadd fuq il-Bejt ( søndag på taket ).
Standard maltesisk Maltesisk utgaveDe Hospitallers hadde XVIII th århundre etablert kontroll over publisering gjennom et monopol på trykking . Ved å etablere et tilsvarende kontrollsystem nektet den britiske kolonistyrelsen nesten systematisk enhver autorisasjon for å opprette en trykkpresse. Den CMS - Kirken Misjonsselskap , en anglikansk organisasjon basert i London ber om tillatelse til å sette opp en trykkpresse i Malta. Det handler om å skrive ut proselytiserende bøker på arabisk for hele Midtøsten . Hun fikk denne avtalen i 1825 på betingelse av at alle trykte dokumenter faktisk ble eksportert fra Malta . Den engelske kolonien er raskt i ferd med å bli et trykkerisenter på arabisk som deltar i den litterære renessansen av språket i XIX - tallet. CMS får stykkevis autorisasjon til å skrive ut for skjærgården. Dermed trykker hun noen av Mikiel Anton Vassallis bøker som Grammatica della lingua maltesisk ( grammatikk på maltesisk språk ) i 1827 eller Percy Badger som hans beskrivelse av Malta og Gozo ( beskrivelse av Malta og Gozo ) i 1838. Hun oppnår frihetstrykk når koloniadministrasjonen introdusert friheten pressen i 1839, men stengt i 1845 da morselskapet i London var i økonomiske vanskeligheter.
Etter 1839 er det mulig for enhver malteser å åpne et forlag. Den første til å gjøre det er AC Aquilina, som i 1855 opprettet det eldste rent maltesiske forlaget "AC Aquilina & Co. Ltd". I 1874 åpnet Giovanni Muscat en bokhandel for å markedsføre maltesisk og engelsk litterær produksjon. Han la raskt til distribusjonsaktiviteten en produksjonsaktivitet med et forlag.
Copyright i trykt litteratur ble etablert på Malta i 1883.
MediaI 1839 forkynte den koloniale regjeringen pressefrihet, og før denne datoen ble administrasjonen ikke godkjent noen vanlig publisering. Det første maltesiske tidsskriftet er utgitt av George Percy Badger etterfulgt av Il Filologo Maltese ( The Maltese Philologist ) av Dom Salvatore Cumbo. Allerede i 1941 publiserte Badger et brev om maltesisk i utdanning i sin journal. Så fra begynnelsen av den maltesiske pressen var det involvert i øyeblikkets store virksomhet: å gjøre maltesisk til et språk i seg selv. I 1846 publiserte Richard Taylor Le Gahan til 1861 med et avbrudd fra 1848 til 1854.
Det var i Egypt i 1859, da på franske hender, at avisen Il-Baħrija ( Le Felon ) dukket opp, den første maltesiske avisen som ble utgitt på maltesisk utenfor øyene.
Det første nummeret av almanakken Il-Ħabib Malti ( The Maltese Friend ) kom ut i 1873, for den berømte almanakken Il-Pronostku Malti ( den maltesiske prognosen ) av Giovanni Muscat, den vil vises i et århundre, fra 1898 til 1997.
Ġużè Muscat Azzopardi gir ut In-Naħla Maltija ( Den maltesiske bi ) fra 1877 til 1879. Han lanserer en avis på nytt med Pawlu Galea i 1913 Il-Ħabib ( vennen ). Den vil vare lenger enn den første siden den stopper publiseringen først i 1928. Det er i denne avisen Napuljun Tagliaferro har en kontroversiell artikkel trykt L-Ilsien Malti u l-Marokkin ( maltesisk og marokkansk ). Vedvarende Azzopardi opprettet i 1926 en annen avis Il-Kotra ( L'Abondance ) som han ville stoppe i 1933 før slutten av L'Ami .
Midt i denne intellektuelle uroen ble det opprettet medier for å støtte politiske posisjoner som Il-Mediterraneo (1838-1902), The Malta Times (1840-1904) og Il - Corriere maltesisk , aviser som viste en liberal mening i ansiktet à l-Ordine (1847-1902) katolsk og konservativ avis. I 1880 opprettet Fortunato Mizzi, far til statsminister Enrico Mizzi , samtidig nasjonalistpartiet og dets avis Malta .
Sammenstøt mellom tilhengere av forskjellige alfabeter spredte seg i pressen, og i 1903 skrev Dimech jevnlig i sin avis Il-Bandiera tal-Maltin ( Maltas flagg ) for å fordømme de grunnleggende partisanmanøvrene motstandere av det engelske språket til de italienske. språk, til skade for det maltesiske språket.
Det er gjennom pressen at et avgjørende vendepunkt for fremtiden for det maltesiske språket vil bli tatt. Den sender til avisen Il-Habib 7. september 1920 appellen til en ung mann på 21 år, Franġisk Saver Caruana, og ber om opprettelse av en ny sammenslutning av maltesiske forfattere som vil blokkere alt. I løpet av to måneder vil disse epistolære utvekslingene ta del av avis som er innlagt, blant andre Ġużepp Farrugia, Ġużè Micallef Goggi, Ġużè Muscat Azzopardi, Pawlu Bellanti, Pietru Pawl Grima, Nerik Bonnici eller C. Sant.
Til slutt 9. november 1920 dukket det opp en melding: “ Nhar il-Hadd li ġej, 14 ta 'Novembru, fi-għaxra u nofs ta' filgħodu, issir l-ewwel laqgħa ta 'din l-Għaqda fiċ-ċirkolo ta' l - Unjoni ta 'San Ġużepp il-Belt, Strada San Paolo 266 ” (Neste søndag, 14. november, kl. 10:30, vil det første møtet i Society of the Circle of Saint Joseph bli holdt i Valletta, 266, rue Saint -Paul). Mer enn tretti mennesker er til stede, en kommisjon opprettes raskt og den tar navnet Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( Association of Maltese Writers ). 18. desember 1921, etter 17 arbeidsmøter, fortsetter foreningen sitt arbeid, og med noen få detaljer er det det gjeldende alfabetet som foreslås. Maltesisk presse har spilt en avgjørende rolle i omdannelsen av talte maltesisk til skriftlig maltesisk, selv om det vil ta nesten femten år før myndigheten blir maltesisk i stedet for italiensk .
Et år etter formalisere en st januar 1934, kan den maltesiske høre for første gang en sak av kringkasting og i 1939 begynte kringkasting litterære programmer. I 1943, midt i krigen, tilpasset Vella Haber en novelle av Themistocles Zammit L-Għenieqa ta 'Wiżu for radio, den første sendingen av et maltesisk radiodrama. Til slutt i 1962 sendte MTV - maltesisk offentlig TV - sine første TV -programmer.
Maltesisk, nasjonalspråkVeien er lang, midten av XVIII th århundre, da noen opplyst som Gian Pietro Francesco Agius Soldanis og Mikiel Anton Vassalli , ønsket å gjøre sitt eneste språket som snakkes litterære språket til initiativet Frangisk Saver Caruana som, ved å tillate fødselen av Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( sammenslutning av maltesiske forfattere ) vil i 1924 føre til opprettelsen av et alfabet, en grammatikk og en stavemåte.
Men disse handlingene ble lagt på en politisk agitasjon fra 1880-tallet, som gjorde språket til et av dets symboler i 1883. De maltesiske overklassene, som alle utøver det italienske språket , ønsket å beholde sine fordeler, og ønsket ikke å tilby en inngangsport til de små borgerskap. De vil finne politisk støtte med nasjonalister som ser bedre fremtiden for øygruppen med det nærliggende Italia , som nettopp har gjort sin enhet, enn med den fjerne britiske kolonialisten . Denne opposisjonen, som vil dele landet, har ofte blitt kalt en "språklig konflikt" . Denne konflikten har sine martyrer, den vil vare til midten av XX - tallet.
Det maltesiske språket ble endelig det offisielle språket i skjærgården i 1934, sammen med engelsk . Engelsk har siden forblitt det offisielle språket, men maltesisk er innviet som nasjonalt språk av grunnloven. Artikkel 3 spesifiserer at:
“Det maltesiske språket er en viktig komponent i den nasjonale arven, og er kontinuerlig utviklet med maltesernes ord, som skiller det maltesiske folket fra alle andre nasjoner og gir innbyggerne de beste uttrykksmåtene.
Den maltesiske staten anerkjenner det maltesiske språket som et sterkt uttrykk for maltesernes nasjonalitet og anerkjenner følgelig dets unike betydning og beskytter det mot forringelse og forsvinning. "
Det er initiativ fra Franġisk Saver Caruana, som i sin appell 7. september 1920 i avisen Il-Habib ( vennen ) forårsaker opprettelsen av Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( sammenslutning av maltesiske forfattere ). Denne foreningen gir Malta først sitt skriftspråk ved å lage et alfabet, en grammatikk og en stavemåte. Men hun gir ham også en litteratur. Medlemmene har for det meste blitt viktige forfattere for Malta som Dun Karm Psaila som vil bli kreditert status som nasjonal poet. I tillegg til å være en kjent forfatter, er han forfatteren av den maltesiske nasjonalsangen L-Innu Malti .
Det var under en generalforsamling 7. mai 1922 at denne foreningen offisielt ble født. Målet er satt:
Hvis det foreslås i 1924 de regler som gjør Malta en ekte språk, fungerer det også å utvikle litteratur og en st november 1924 å utnevne en kommisjon av Frangisk Saver Caruana, Guze Darmanin Demajo, Guze Darmanin Demajo og Vincent Mifsud Bonnici med sikte på å utarbeide Il -Malti ( Le Maltais ), en litterær gjennomgang 21. desember 1924. Den ble utgitt kvartalsvis for første gang i mars 1925.
I 1944 ble det utstedt en lov om etablering av Kunsill Ċentrali tal-Malti (Central Maltese Council) for å beskytte og fremme det maltesiske språket og litteraturen. Rådet består av representanter for alle maltesiske organisasjoner. Fra 1950 ble det opprettet en Kunsill tas-Soċjetà ta 'l-Awturi Maltin (Council of the Society of Maltese Authors). Men dette rådet vil ikke være aktivt før seks år senere. Så i 1962 er det Għaqda Kittieba Żgħażagħ (forening av unge forfattere) som blir Grupp Awturi (forfattergruppen), i 1969, det er fødselen til Għaqda Bibljotekarji (bibliotekarforeningen), i 1998, Għaqda letterarja u kulturali (Literary and Cultural Association) og i 2001 Kunsill Nazzjonali tal-Ktieb (National Book Council).
I 1964 ble den maltesiske forfatterforeningen Akkademja tal-Malti (maltesisk akademi), og i 2005 frigjorde regjeringen den fra å overvåke maltesisk for å tillate den å vie seg helt til den litterære forbedringen av språket ved å skape Kunsill Nazzjonali ta 'l-Ilsien Malti (National Maltese Language Council). Dette er spesielt ansvarlig for markedsføring av nasjonalspråket, definisjonen av staving og ordforråd, og gjennomføringen av en passende språkpolitikk.
Språklig konfliktSiden skjærgården offisielt ble erobret som en kronekoloni i 1814, har malteserne bedt kolonistyret om friheter og forsikringer om at de aldri har klart å oppnå fra Hospitallers eller franskmennene. Malteserne vet hvordan de kan huske løftene fra Alexander Ball om å kunne styre seg selv som de vil. Den første friheten som ble gitt var pressefriheten, men meningsavisene presser på for selvstyre . Malteserne utnyttet karnevalet i 1847 for å håne den koloniale regjeringen, som 11. mai 1849 innvilget en ny grunnlov som tillot valgte rådmenn å gi sin mening unntatt på reserverte områder som forsvaret av øyene.
Da italieneren laget sin enhet , ser noen på det nye nabolandet. Fortunato Mizzi, faren til Enrico Mizzi , opprettet det nasjonalistiske partiet , og da han vant flertall i 1883-valget, økte kolonistyret ante ved å kunngjøre erstatning av italiensk i offentlige skoler med engelsk og maltesisk. Rådgiverne for det nasjonalistiske partiet trekker seg og blir triumferende gjenvalgt. Ankomsten av Gerald Strickland og etableringen av et ekte representativt regime beroliget situasjonen. Men fremveksten av språkproblemet setter alt i tvil når Strickland bestemmer seg for å introdusere engelsk for domstolene. Konfrontasjonen er uunngåelig når en forskrift fra 1901 overlater til foreldrene valget av undersøkelsesspråk for barna mellom italiensk og engelsk.
Da rådmennene nektet å godta budsjettet for offentlig utdanning, annullerte brevet patent 3. juni 1903 grunnloven fra 1887. En undersøkelseskommisjon gjorde ingenting ved å anbefale engelsk i lavere domstoler og valget mellom engelsk og maltesisk i straffedomstoler. Dessuten støtter Storbritannia den italienske bevegelsen på det ytre flyet, mens det på det maltesiske indre nivå kriger mot de italienske irredentistene som gjør tilhengere blant malteserne. Den første verdenskrig vil roe konfliktene, fordi Malta driver sine verft maksimalt ved å gi økonomisk velvære før det faller tilbake i økonomisk stagnasjon så snart fred oppnås og finner alle sine språklig-politiske problemer.
En mann kommer ikke til å gjøre noe for å forenkle situasjonen. Enrico Mizzi overtok i 1917 ledelsen for partiet hans far hadde opprettet. Hans pro-italienske oppførsel fører ham til krigsrett som dømmer ham til ett års fengsel. Han ble gitt amnesti på slutten av krigen og gjenopptok sin aktivisme. På Sette Giugno (7. juni 1919) brøt det ut et voldsomt opprør, det britiske flagget ble brent, hæren skjøt og drepte fire, Wenzu Dyer, i mellomtiden Manwel Attard, Giuseppe Bajada og mer enn femti såret. En ny grunnlov ble gitt i 1921 med institusjonen til et parlament som kunne håndtere alt unntatt reserverte områder, og språkspørsmålet var et av de reserverte områdene. 1921 valget er gjort på språkbarrierer, men vender Mizzi på M gr Panzavecchia og oberst Savona, ble Strickland valgt på hans berømmelse.
Den kan gjennomføre sin språklige policy om å erstatte italiensk med engelsk ledsaget av maltesisk. Opposisjonen, sammen med Mizzi, ble i hemmelighet støttet av fascistene , som hadde kommet til makten i Italia, og av den maltesiske kirken. Den hellige Stols griper med den britiske regjeringen som gir Strickland videreføring av sin politikk, men ber om nyvalg. Strickland fjernet italiensk fra offentlig utdanning og domstoler 25. april 1932. Mizzi vant valget i juni 1932, og som minister for offentlig utdanning kunne han ikke gå tilbake på Stricklands direktiver, et reservert område som kreves, tar tiltak 6. august 1932 å gjeninnføre italiensk som undervisningsmedium på maltesisk. Men før slyngen til universitetet tar kolonistyret ting i hånden, avbryter Mizzi-tiltakene og pålegger maltesisk i offentlige skoler.
Den 1 st januar 1934, kolonistyret endte krigen språket ved å publisere i Gazzetta tal-Guern (Regjeringen Gazette, den offisielle journal maltesisk) et varsel som angir at alfabetet og staving Selskapets maltesiske forfattere er offisielt vedtatt, er Maltesisk erklært offisielt språk med engelsk i stedet for italiensk . Forfatningen fra 1921 ble opphevet i 1936, Istituto italiano di cultura ble stengt, irredentistiske agitatorer ble utvist fra øyene og publikasjoner på italiensk ble forbudt. Den språklige konflikten ender under andre verdenskrig med passeringen før et krigsråd og henrettelsen av de siste partisanene i fascistiske Italia. Utdannelse vil ikke være obligatorisk før i 1946.
Hvis et språk er en refleksjon av historien til sine høyttalere , Maltese, snakkes i XXI th århundre i de maltesiske øyene er minnet om en del av maltesisk historie. De rike fønikisk - puniske kultur og Greco - Roman sivilisasjon har igjen i Malta bare en svak arkeologiske spor. Øyene som har skapt den eldste mennesket i historien av verdens monumenter ( VI th årtusen f.Kr.. ) Har et språk, maltesisk, siden i beste IX th århundre, sletting og mer enn 60 århundrer av sin historie.
Det maltesiske vokabularet er preget av et stort utvalg av leksikalsk opprinnelse, tre store familier av forskjellig betydning: Semittisk opprinnelse, romerske bidrag, hovedsakelig siciliansk og italiensk, og angelsaksiske tillegg. Aquilina anslår at de ikke-semittiske lånene er flere enn den arabiske bakgrunnen, men studien av prøver fra Fenech viser at bruken av denne bakgrunnen er viktigere enn de hovedsakelig romerske bidragene. Det litterære utvalget viser en gjennomsnittlig bruk av ord med arabisk opprinnelse på 94%, dette synker til 86,5% for muntlig maltesisk, 73% i skriftlig presse og faller til 64% i reklame. Bruken er rundt 5% for litteratur og 8% for malt maltesisk for italiensk og henholdsvis 4,5% og 0,4% for engelsk.
Bare tre av egenskapene som er felles for semittiske språk og maltesisk, er inkludert her.
Triliteral rotDen første egenskapen til et semittisk språk er dens morfologi . Alle semittiske språk har et ordforråd bygget på et leksem ( lessema på maltesisk) generelt en triliteral (tre bokstaver), noen ganger fireliteral (fire bokstaver) eller biliteral (to bokstaver). For eksempel gir roten [KTB] "å skrive" de to store semittiske språkene og på maltesisk:
Eksempler på konstruksjon av derivater fra tre røtter på maltesisk:
[KTB] | → | KiTeB (skrevet) | KTieB (bok) | KiTBa (skriving) | KiTtieB (skribent) | miKTuB (skrive) |
[ĦDM] | → | ĦaDeM (fungerer) | ĦiDMa (arbeid) | ĦaDdeM (å ansette) | ĦaDdieM (arbeider) | maĦDuM (arbeidet) |
[TLB] | → | TaLaB (forespørsel) | TaLBa (forespørsel) | TaLlaB (søker) | nTaLaB (obligatorisk) | miTLuB (forespurt) |
En annen morfologisk egenskap som malteseren har fra sin semittiske opprinnelse, er den indre bøyningskarakteren , med tallet for tallet ved indre brudd. Bøyningsformer er mindre tallrike på maltesisk enn på andre semittiske språk; Malteseren har bevart åtte hovedformer som noen rester av eldgamle former må legges til.
Som med arabisk har maltesisk bare en bestemt artikkel il ( al på arabisk). Likeledes endrer eksistensen av såkalte solkonsonanter ( xemxija på maltesisk) artikkelen ved assimilering .
Hvis det er fjorten solkonsonanter på arabisk: t, th ث (bad på engelsk), d, dh ذ (på engelsk), r, z, s, sh ش (x på maltesisk), ṣ ص (trist), ḍ ض (d av darab på maltesisk), ṭ ط (t av talab på maltesisk), ð ظ (d av dlam på maltesisk), l, n, antallet endres til ni sol på maltesisk: ċ, d, n , r, s, t, x, z og ż.
Solkonsonanter har også innflytelse i bøyningen av visse verb, assimilering gjøres ved å doble den første konsonanten: żejjen (dekorere) → t + żejjen = żżejjen (du dekorerer)
Semittisk leksikonBortsett fra det faktum at noen ord kommer fra annen opprinnelse gjennom Ifriqiyen arabisk og dets morfologi som:
basen til det maltesiske vokabularet er åpenbart arabisk. Ifølge Cardona, er dette vokabular typisk for menneskelig aktivitet fra VII th til X th århundre og er tilstrekkelig (for det som har kommet til denne dagen) til å uttrykke alle ideer om felles liv som følelser den tiden. De eldste ordbøkene, som Vassalli, har mistet mange ord fra Ifriqiya ( Kairouan ), aglabid eller berber opprinnelse på grunn av romaniseringen av semittisk maltesisk.
Elementene | xemx (sol) | qamar (måne) | kunst (bakken) | sema (himmel) | xita (regn) | riħ (vind) | beraq (lyn) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Natur | għajn (kilde) | wied (stream) | ġnien (hage) | rebbiegħa (vår) | sajf (sommer) | ħarifa (høst) | xitwa (vinter) |
Materialene | deheb (gull) | fidda (penger) | ħadid (jern) | rħam (kobber) | ġild (lær) | ħġieġ (fliser, glass) | |
Dyr | kelb (hund) | fenek (kanin) | ħmar (esel) | burqax (havabbor) | gremxul (øgle) | namus (mygg) | dubbien (fly) |
Planter | tinn (fig) | tuffieħ (eple) | berquq (aprikos) | dulliegħ (vannmelon) | għeneb (drue) | tadam (tomat) | basal (løk) |
Anatomi | id (hoved) | sieq (fot) | għonq (nakke) | qalb (hjerte) | demm (blod) | fwied (lever) | għadam (bein) |
Familie | omm (mor) | mara (kvinne, kone) | raġel (mann, mann) | hvor (søster) | ħu (bror) | silf (svoger) | ħaten (forelder etter lov) |
Maten | ikel (mat) | fatra (middag) | ħobż (brød) | ilma (vann) | ibalib (melk) | innbydt (vin) | għaġin (deig) |
Handler | ħaddied (smed) | ħajjat (skredder) | naġġar (steinhogger) | bennej (murer) | qassis (prest) | moħriet (plog) | |
Byen | belte (by) | mdina (forstad) | misraħ (lukket hage) | bieb (dør) | bejt (terrasse) | knisja (kirke) | qabar (grav) |
Marine | ġifen (piratskip) | mirkeb ( lasteskip ) | qlugħ (slør) | dgħajsa (maltesisk gondol) | moqdief (åre) | dejma (kystvakt) | |
Tall | xejn (null) | wieħed (a) | erbgħa (fire) | sebgħa (syv) | disgħa (ny) | mija (hundre) | alv (tusen) |
Farger | iswed (svart) | abjad (hvit) | aħmar (rød) | aħdar (grønn) | ikħal (mørkeblå) | iżraq (azurblå) | isfar (gul) |
Kunnskapen | ktieb (bok) | kelma (ord) | qari (lesing) | għadd (å telle) | għalliem (å undervise) | tagħlim (doktrine) | |
etc. |
Samtidig som Sicilia forlot siqili (siciliansk arabisk), ble maltesisk arabisk i økende grad møtt med romanisering. Handel mellom øygruppen og Sicilia og trekkbevegelser har sterk innflytelse på utøvelsen av maltesisk. Vi må huske de viktigste endringene.
Fonetiske endringerVekk fra morsmålet, underlagt sterk romanisering, er det absolutt i denne perioden uttalen av det maltesiske språket avviker fra den semittiske uttalen. Syv arabiske fonemer: ṭ, t, ṣ, s, ḍ, ð og d uttales bare gjennom tre maltesiske fonemer: t, s og d:
Arabisk uttale | Maltesisk uttale |
---|---|
/ ṭalab / |
talab (å be) tinn (fig) |
/ tiːn / | |
/ ṣajf / |
sajf (sommer) sejf (sverd) |
/ sajf / | |
/ ḍarab / |
darab (å slå) dlam (mørke) demm (blod) |
/ ðalaːm / | |
/ dam / |
Setningens syntaktiske konstruksjon vil også utvikle seg fra en semittisk setningskonstruksjon VSO (verb-subjekt-objekt) mot en romersk organisasjon SVO (subject-verb-object).
Innlemmelsen av nye sicilianske, da italienske og også franske ord oppnås ved å skape neologismer. Denne leksikale utvidelsen har minst to konsekvenser som har en tendens til å slette de mest semittiske egenskapene til maltesisk:
I familien av romanske språk som har bidratt til det maltesiske leksikonet, er det vanskelig å vite hvilken som er opprinnelsen til adopsjonen. De lånte ordene kan i mange tilfeller veldig godt komme fra det franske ordforrådet som fra det italienske ordforrådet; for mange ord er for nære til å bestemme seg for ordforråd alene. Bare historiske og filologiske studier kunne bestemme. For fransk bidrag til det maltesiske språket er det mulig å sitere blant andre: bonġu → bonjour ( buongiorno på italiensk), bonswa → bonoir ( buona sera ), swarè → kveld ( serata ), kalepin → calepin ( taccuino ), absint → absint ( assenzio ), port → port ( porto ) eller xarabank → char à banc (forsvant for den engelske bussen ).
Natur | majjistral (mistral) | grigal (nordøstlig vind) | tramuntana (tramontana) | lbiċ (sørvest vind) | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Kalenderen | Jannar (januar) | Frar (februar) | Marzu (mars) | April (april) | Mejju (mai) | Ġunju (juni) | Lulju (juli) |
Materialene | djamant (diamant) | rubin (rubin) | platinu (platina) | alumiju (aluminium) | bronż (bronse) | żingu (sink) | stann (tinn) |
Dyr | lupu (ulv) | volpi (rev) | ljun (løve) | tigra (tiger) | pappagall (papegøye) | kukkudrill (krokodille) | kanarin (kanari) |
Planter | lumi (sitron) | larinġ (oransje) | kaboċċi (kål) | karrotta (gulrot) | patata (potet) | piżelli (erter) | ravanell (reddik) |
Anatomi | korp (kropp) | skeletru (skjelett) | kustilji (ribbe) | spalla (skulder) | muskoli (muskel) | pulmun (lunge) | iogi (falanks) |
Familie | kuġin (fetter) | ziju (onkel) | zija (tante) | neputi (nevø) | neputija (niese) | nannu (bestefar) | nanna (bestemor) |
Drinkene | brodu (suppe) | aperitiv (aperitiff) | birra (øl) | luminata ( sitronade ) | kafè (kaffe) | te (te) | ċikkulata (sjokolade) |
Handler | barber (frisør) | arġentier (argentier) | furnar (baker) | stampatur (skriver) | skarpan (skomaker) | modista (milliner) | tannlege (tannlege) |
Byen | pjazza (sted) | palass (palass) | torri (tårn) | teatru (teater) | mużew (museum) | università (universitet) | biblijoteka (bibliotek) |
Hæren | armi (hær) | regiment (regiment) | generelt (generelt) | kaptan (kaptein) | suldat (soldat) | kanun (kanon) | elmu (hjelm) |
Religion | alter (alter) | tabernaklu (tabernakel) | ostensorju (monstrans) | pulptu (prekestol) | ċensier (censer) | kandelabri (lysestake) | statwa (statue) |
Kunnskapen | xjenza (vitenskap) | skola (skole) | primarja (primær) | sekondarja (sekundær) | liċeo (videregående skole) | professur (professor) | letteratura (litteratur) |
Helse | sptar (sykehus) | Ambulanza (ambulanse) | siringa (sprøyte) | termometru (termometer) | ingwent (salve) | faxxa (bandasje) | garża (gasbind) |
Transport | karozza (bil) | kaless (vogn) | nol (last) | jernbane (tog) | ajruplan (fly) | kunduttur (dirigent) | xufier (driver) |
Musikken | trumbetta (trompet) | klarinett (klarinett) | mandolina (mandolin) | vjolin (fiolin) | kitarra (gitar) | pjanu (piano) | arpa (harpe) |
Verktøyene | tornavit (skrutrekker) | furmatur (meisel) | mazza (masse) | sega (baufil) | raspa (rivjern) | kumpass (kompass) | skalpell (skalpell) |
etc. |
Engelsk har en dobbel innflytelse på det maltesiske språket, og skaper neologismer og en pidgin (se nedenfor).
Opprettelse av neologismerMalteserne lager nyologismer fra det engelske språket for å dekke alle nye konsepter som ikke har noen tilsvarende i det maltesiske vokabularet . Det ville være rundt 2500 neologismer opprettet under industrialiseringen av øyene og deres økonomiske start.
Angelsaksisk leksikonKlær | xorts (kort) | blajżer (blaser) | feil (samlet) | ġamper (jersey) | lyddemper (lyddemper) | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Mat | ħamberger (hamburger) | ċips (chips) | kraker (forrettskaker) | omlet (omelett) | |||
Utstyr | friżer (fryser) | towster (brødrister) | majkrowejv (mikrobølgeovn) | televixin (tv) | kuker (trykkoker) | ||
Hæren | errejd (luftangrep) | paraxut (fallskjerm) | konvoj (konvoi) | majn (min) | torpidow (torpedo) | ||
Sporten | boksing (boksing) | futbol (fotball) | ħoki (hockey) | woterpowlo (vannpolo) | lunapark (lekepark) | ||
Fotball | gravd (bakken) | plejer (spiller) | referi (dommer) | gowl (mål) | korner (hjørne) | ||
Databehandling | kompjuter (datamaskin) | bærbar PC (bærbar PC) | fajl (internettleverandør) | ġojstikk (joystick) | |||
Helse | kanser (kreft) | skener (skanner) | test (analyse) | ġojnt (ledd) | ekstasi (ekstase) | ||
Biler | pullman (pullman) | taksi (taxi) | drajver (dirigent) | brejk (pause) | kowċ (trener) | ||
Musikken | akkordjin (trekkspill) | risiver (mottaker) | sterjo (stereo) | amplifajer (forsterker) | diskow (diskotek) | ||
Verktøyene | blowlemp (fakkel) | bulldozer (bulldozer) | differenxjal (differensial) | ħajdrolik (hydraulisk) | |||
etc. |
Nivået på maltesisk er veldig forskjellig på hele territoriet, men liten, Malta er 249 km 2 og Gozo 67 km 2 . Malteserne anerkjenner to nivåer av standard maltesisk praksis med sterke variasjoner i ordforrådet. Denne praksisen har en tendens til å være mer diversifisert.
Hvis vi snakker om leksikalsk praksis, bør vi også ta hensyn til en annen praksis som har en tendens til å skape en pidgin på grunn av den høye prosentandelen av befolkningen som praktiserer maltesisk-engelsk tospråklighet.
Selv på et identisk språklig grunnlag er det også nødvendig å merke seg dialektvarianter med bemerkelsesverdige forskjeller i uttale. Disse fonetiske variasjonene pleier å være mer ensartede.
Standard maltesiskHvis det virkelig finnes en såkalt maltesisk standard, praktisert i hovedstaden, i Valletta , og også i Tas-Sliema , det økonomiske og sosiale sentrum av øygruppen, praktiseres den over hele overflaten av øygruppen en eller flere varianter av denne standard malteseren som kan beskrives som avslappet. Denne avslappede malteseren snakkes på landsbygda og i landsbyer i bekjentskapskretsen og blant familier.
Maltisk og mingelskTospråklige malteskspråklige har en tendens til å blande engelske og maltesiske ord i samme setning, denne tendensen finnes nå hos ikke-tospråklige maltesisktalere. Som vil ha en tendens til å demonstrere opprettelsen av en malto-engelsk pidgin som allerede kalles maltisk eller anglo-maltesisk minglisk . Dette siste fenomenet er notert, spesielt av Brincat, men det er fortsatt veldig lite studert.
Brincat bemerker disse bruksområdene (for å få en bedre forståelse er de engelske ordene understreket):
For alle de som har lyttet til malteserne snakker med litt oppmerksomhet, er det åpenbart at maltesisk ikke er ensartet over et så lite område. Hvis forskjellene har en tendens til å avta, skiller studiens presisjon flere og flere undersystemer.
Å lage et skriftspråk fra et talespråk krever spesiell oppmerksomhet til fonetisk variabilitet. Allerede i 1796 hadde Mikiel Anton Vassalli lagt merke til disse forskjellene og prøvd å avgrense feltene deres. Vassalli bemerket fem dialektalsorter uten alltid å oppgi sine nøyaktige konturer:
Bortsett fra studiene som pågår, hovedsakelig på Gozo, eller andre eldre, er den siste fullstendige studien den av statsoppgaven til Puech i 1979. Han skiller ut fire soner pluss en overgang:
Malteser er arving til arabisk , direkte fra Ifriqiyian arabisk , hvorav tunisisk også er den direkte arvingen. I dag er forståelsen mellom maltesisk og tunisisk arabisk like vanskelig og kompleks som for eksempel fransk og italiensk, spesielt siden moderne maltesisk innlemmer ord i ordforrådet. Engelsk, fransk og italiensk.
Fransk begrep | Maltesisk oversettelse | Maghreb arabisk ekvivalens | Klassisk arabisk ekvivalens |
---|---|---|---|
Gud | Alla | Alla | Allah الله |
Jord | Kunst | ardh | arḍ أرض |
himmel | sema | sma | samaa ' سماء |
vann | han hadde meg | ma ( el-ma eller il-ma: vann) | maa ' ماء (al-maa' الماء : vann) |
Brann | nar | nar | naar نار |
Mann | raġel | rajel | Rajul رجل |
kvinner | mara | mra | mar'a مرأة |
du spiser (spiser) | tiekol ( kiel ) | takel eller takol ( kla ) | ta'kulu تأكل ( 'akala أكل ) |
du drikker (drikker) | tixrob ( xorob ) | toshrob eller tishrib ( shrab ) | tashrabu تشرب ( shariba شرب ) |
stor | kbir | kbir | kabiir كبير |
liten | żgħir | sghir eller zghir | saghiir صغير |
natt | lejl | lil | Layl ليل |
dag | jum | yum | yawm يوم |
Det maltesiske språket er, sammen med siciliansk arabisk , eller siqili, en del av gruppen siciliansk -arabisk .
Maltesisk språk | Ekvivalens på siculo-arabisk | fransk oversettelse |
---|---|---|
bebbuxu | babbaluciu | snegl |
kapunata | caponata | Ratatouille |
ġiebja | gebbia | tank |
ġaġlink | giuggiulena | sesamfrø |
qassata | cassata | ostekake |
saqqajja | saia | vanningskanal |
gnom, dverg | farfala | sommerfugl |
tebut | tabbutu | kiste |
zahar | zagara | blomst |
zokk | zuccu | trestamme |
żaffran | zaffarana | safran |
żbib | zibbibbu | rosin |
I syv århundrer ble det maltesiske språket først konfrontert med siciliansk før det ble italiensk .
Maltesisk språk | Siciliansk språk | italiensk språk | Ekvivalens på fransk |
---|---|---|---|
ċentru | sentru | sentro | senter |
gvern | cuvernu | guvernør | Myndighetene |
natura | natura | natura | natur |
pulizija | pulizzìa | polizia | politiet |
D | D | D | Konge |
repubblika | ripùbblica | republikk | Republikk |
skola | skole | scuola | skole |
teatru | tiatru | teatro | teater |
Maltesisk er et rekonstruert språk. Det var et språk som bare ble talt, til den tid da opplyste sinn prøvde å gjøre det til et skriftlig og litterært språk. Den uttale av språket var derfor grunnlaget for arbeidet, men med en ekstra vanskelighetsgrad, å skrive et semittisk språk , en arabisk dialekt , med latinske alfabetet . Det tok omtrent to århundrer å få dette prosjektet til å fungere.
Disse to aspektene av lingvistikk er behandlet i artikkelen om det maltesiske alfabetet .
Etter flere forsøk på å lage et alfabet, tok en studiekomite under ledelse av Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( maltesisk forfatterforening ) opp problemet og endte med å foreslå et alfabet basert på det grunnleggende prinsippet i fonologien , et grafeme = a fonem . Dette alfabetet består av 25 bokstaver som utgjør 30 fonemer.
Artikulasjonen av det maltesiske språket er rundt 8 poeng og 7 former for artikulasjon, 10 hvis vi tar i betraktning svake eller sterke uttalelser.
Stavemåten og grammatikken til det maltesiske språket ble løst i 1924 av Għaqda tal-Kittieba tal-Malti ( Association of Maltese Writers ) som ba den koloniale regjeringen om å publisere reglene under navnet Tagħrif fuq il-Kitba Maltija (informasjon om skriving på maltesisk). Denne foreningen, som i 1964 ble omgjort til Akkademja tal-Malti (maltesisk akademi), beholder i sine privilegier beskyttelsen av det maltesiske språket.
En første endring av disse reglene ble gitt i 1984 under navnet Żieda mat-Tagħrif (tillegg til informasjon). En annen modifikasjon dateres fra 1992 under navnet Aġġornament tat-Tagħrif fuq il-Kitba Maltija (Oppdatering av informasjon om skriving på maltesisk).
I 2005 opprettet regjeringen et overvåkingsorgan for det maltesiske språket, KNLM - Kunsill Nazzjonali tal-Ilsien Malti (National Maltese Language Council) som ble utgitt i 2008, av Deċiżjonijiet 1 (beslutning 1), de siste tilpasningene av den maltesiske rettskrivningen og grammatikk.
Alle spesialistene som er interessert i spørsmålet bemerker at det er vanskelig å få presis statistikk om språkpraksis i øyriket. Vilkårene for å samle informasjon er bare svært sjelden spesifisert, om ikke aldri.
Badia i Capdevilla minner om at blant de omtrent 400 000 innbyggerne på Malta, er 96% av maltesisk nasjonalitet, omtrent 4% er britiske eller italienske innbyggere, og 98% er romersk -katolikker som generelt sett er religiøse. Etter at Malta har opplevd en sterk utvandring, er det maltesiske samfunn hovedsakelig i engelsktalende land. Det sterkeste samfunnet er i Australia, anslått til 85 000, hvor det har trykte medier og radioprogrammer på maltesisk.
Badia i Capdevilla siterer en studie fra 2001 der:
Han siterer også en statistikk fra det nasjonale statistikkontoret, uten dato, som gir:
I 1995-folketellingen erklærte malteseren (≈372 000 mennesker) til:
Badia i Capdevilla presenterer tall fra 1931 hvor det var av 22525 mennesker:
Brincat gir annen historisk statistikk:
“Den umiddelbare kilden for det arabiske språket som ble snakket på Malta, var muslimsk Sicilia, men den ultimate opprinnelsen ser ut til å ha vært Tunisia. Faktisk har maltesisk noen typiske trekk ved magrebisk arabisk, selv om nesten 800 år med evolusjon har flyttet det noe bort fra tunisisk. "
Referanser Mario Cassar :
Referanser hentet fra L-Istorja tal-Ilsien Malti av Mario Cassar på nettstedet L-Akkademja tal-Malti. Tilgang mellom 31. oktober og 15. november 2010.