Energi forbruk og drivhuseffekten er nært knyttet: de nåværende vitenskapelig konsensus peker på den menneskeskapte opprinnelsen til dagens globale oppvarmingen . De forskjellige menneskelige aktivitetene avgir store mengder klimagasser (GHG), og disse påvirker atmosfærisk dynamikk i planetarisk skala, spesielt forhindrer re-utslipp av infrarød stråling fra jorden til rommet.
En betydelig del av klimagassutslippene skyldes tilførsel og forbruk av energi . Forbrenningen av fossile brensler er dominerende i disse utslippene. Forbrenning av kull , brunkull , petroleum (og dets derivater som diesel eller parafin) eller naturgass avgir energi, CO 2og diverse andre biprodukter. Det er denne energien menneskelige aktiviteter søker.
I Frankrike løfter de regionale planene for planlegging, bærekraftig utvikling og likhet mellom territorier (SRADDET) til rangeringen av miljøtemaet triptykonet for klima, energi og luft, kjent som klima. - luftenergi . For eksempel inkluderer Grand Est SRADDET et vedlegg til "klima-luft-energi".
For første gang, ifølge den italienske ministeren for økologisk overgang, innrømmet G20 at "klima- og energipolitikken er veldig seriøst korrelert" .
I 2003 utgjorde det endelige energiforbruket i verden 6 265 millioner tonn oljeekvivalent (tå); inkludert 25% for USA , 19,5% for EU (27 medlemmer) og 10,8% for Kina .
Det transport er det området av menneskelig aktivitet som produserer mest klimagass. Transportaktivitet genererer rundt 25 til 30% av CO 2 -utslippene i utviklede landog disse utslippene øker. Ifølge en studie som tar hensyn til transport, mat, overnatting og kjøp av reisende, skyldes 8% av de globale klimagassutslippene turisme . Den fortsatte veksten av verdens turisme, drevet av økningen i levestandarden i fremvoksende land, antyder en forverring av miljøpåvirkningen til tross for forsøk på å redusere karbonutslippet i denne økonomiske sektoren .
I Frankrike utgjør varme, med 35% av energibehovet, den viktigste energiposten. Oppvarmingen bruker faktisk 56 Mtoe / a mot:
80% av varmebehovet dekkes for tiden av fossilt brensel (data fra AMORCE -foreningen).
Ifølge en parlamentarisk rapport må termisk fornybar energi utvikles for å erstatte bruken av fossiler. Det er opp til de lokale myndighetene å støtte og forsterke denne utviklingen.
På den annen side, for foreningen Sauvons le climat , er utviklingen av elektrisk oppvarming kombinert med bedre isolasjon av bygninger den mest effektive løsningen.
Ifølge en studie publisert i Nature i 2020, selv om man antar at karbonavtrykket for elektrisitet ikke viser noen forbedring, er det fortsatt interesse for å bytte til elektriske biler for transport og varmepumper for bygninger.
Drivstoffutslipp fra kraftproduksjonssektorerTabellen nedenfor sammenligner de totale drivstoffutslippene fordelt på sektoren for elektrisitetsproduksjon .
Energi / teknologi | Utslipp av kraftverk |
Andre stadier i kjeden |
Total |
---|---|---|---|
LIGNITT | |||
1990-tallets teknologi (øvre grense) | 359 | 7 | 366 |
1990-tallets teknologi (nedre grense) | 247 | 14 | 261 |
Teknologi fra 2005-2020 | 217 | 11 | 228 |
KULL | |||
1990-tallets teknologi (øvre grense) | 278 | 79 | 357 |
1990-tallets teknologi (nedre grense) | 216 | 48 | 264 |
Teknologi fra 2005-2020 | 181 | 25 | 206 |
OLJE | |||
1990-tallets teknologi (øvre grense) | 215 | 31 | 246 |
1990-tallets teknologi (nedre grense) | 195 | 24 | 219 |
Teknologi fra 2005-2020 | 121 | 28 | 149 |
NATURGASS | |||
1990-tallets teknologi (øvre grense) | 157 | 31 | 188 |
1990-tallets teknologi (nedre grense) | 99 | 21 | 120 |
Teknologi fra 2005-2020 | 90 | 16 | 106 |
SOLFOTOVOLTAISK | |||
1990-tallets teknologi (øvre grense) | 0 | 76.4 | 76.4 |
1990-tallets teknologi (nedre grense) | 0 | 27.3 | 27.3 |
Teknologi fra 2005-2020 | 0 | 8.2 | 8.2 |
HYDRAULISK | |||
Innsjøkraftverk (Brasil, teoretisk) | 0 | 64.6 | 64.6 |
Innsjøkraftverk (Tyskland, øvre grense) | 0 | 6.3 | 6.3 |
Lake kraftverk (Canada) | 0 | 4.4 | 4.4 |
Run-of-river kraftverk (Sveits) | 0 | 1.1 | 1.1 |
BIOMASS | |||
Øvre grense | 0 | 16.6 | 16.6 |
Nedre grense | 0 | 8.4 | 8.4 |
VIND | |||
Installert kapasitet 25% (Japan) | 0 | 13.1 | 13.1 |
Installert kapasitet <10%, land (Sveits) | 0 | 9.8 | 9.8 |
Installert kapasitet 10%, land (Belgia) | 0 | 7.6 | 7.6 |
Installert kapasitet 35%, kystnære steder (Belgia) | 0 | 2.5 | 2.5 |
Installert kapasitet 30%, kystnære områder (Storbritannia) | 0 | 2.5 | 2.5 |
NUCLEAR | |||
Øvre grense | 0 | 5.7 | 5.7 |
Nedre grense | 0 | 2.5 | 2.5 |
En vurdering av CO 2 -utslippprodusert av produksjonskjeden ble utført av det tyske instituttet Öko-Institut, på forespørsel fra den tyske ministeren for økologi Sigmud Gabriel, ved bruk av GEMIS-modellen. Rapporten sier at kjernefysisk elektrisitet slipper ut fra 7 gram (i Frankrike) til 61 gram (i Russland) CO 2per produsert kilowatt-time og at vindkraft slipper ut 23 gram CO 2produsert kilowattime. Det bemerkes således at forskjellige beregningsmetoder gir lignende resultater.
I Frankrike , boliger og bygninger tertiære produsere 24% av drivhusgasser og utgjør 44% av energiforbruket. Den loven om energi overgang setter derfor ambisiøse målsettinger for sektoren.