Energi og drivhuseffekt

Energi forbruk og drivhuseffekten er nært knyttet: de nåværende vitenskapelig konsensus peker på den menneskeskapte opprinnelsen til dagens globale oppvarmingen . De forskjellige menneskelige aktivitetene avgir store mengder klimagasser (GHG), og disse påvirker atmosfærisk dynamikk i planetarisk skala, spesielt forhindrer re-utslipp av infrarød stråling fra jorden til rommet.

En betydelig del av klimagassutslippene skyldes tilførsel og forbruk av energi . Forbrenningen av fossile brensler er dominerende i disse utslippene. Forbrenning av kull , brunkull , petroleum (og dets derivater som diesel eller parafin) eller naturgass avgir energi, CO 2og diverse andre biprodukter. Det er denne energien menneskelige aktiviteter søker.

I Frankrike løfter de regionale planene for planlegging, bærekraftig utvikling og likhet mellom territorier (SRADDET) til rangeringen av miljøtemaet triptykonet for klima, energi og luft, kjent som klima. - luftenergi . For eksempel inkluderer Grand Est SRADDET et vedlegg til "klima-luft-energi".

kontekst

For første gang, ifølge den italienske ministeren for økologisk overgang, innrømmet G20 at "klima- og energipolitikken er veldig seriøst korrelert" .

Noen tall

I 2003 utgjorde det endelige energiforbruket i verden 6 265 millioner tonn oljeekvivalent (tå); inkludert 25% for USA , 19,5% for EU (27 medlemmer) og 10,8% for Kina .

Energisektorer

Transport

Det transport er det området av menneskelig aktivitet som produserer mest klimagass. Transportaktivitet genererer rundt 25 til 30% av CO 2 -utslippene i utviklede landog disse utslippene øker. Ifølge en studie som tar hensyn til transport, mat, overnatting og kjøp av reisende, skyldes 8% av de globale klimagassutslippene turisme . Den fortsatte veksten av verdens turisme, drevet av økningen i levestandarden i fremvoksende land, antyder en forverring av miljøpåvirkningen til tross for forsøk på å redusere karbonutslippet i denne økonomiske sektoren .

Varme

I Frankrike utgjør varme, med 35% av energibehovet, den viktigste energiposten. Oppvarmingen bruker faktisk 56  Mtoe / a mot:

80% av varmebehovet dekkes for tiden av fossilt brensel (data fra AMORCE -foreningen).

Ifølge en parlamentarisk rapport må termisk fornybar energi utvikles for å erstatte bruken av fossiler. Det er opp til de lokale myndighetene å støtte og forsterke denne utviklingen.

På den annen side, for foreningen Sauvons le climat , er utviklingen av elektrisk oppvarming kombinert med bedre isolasjon av bygninger den mest effektive løsningen.

Elektrisitet

Ifølge en studie publisert i Nature i 2020, selv om man antar at karbonavtrykket for elektrisitet ikke  viser noen forbedring, er det fortsatt interesse for å bytte til elektriske biler for transport og varmepumper for bygninger.

Drivstoffutslipp fra kraftproduksjonssektorer

Tabellen nedenfor sammenligner de totale drivstoffutslippene fordelt på sektoren for elektrisitetsproduksjon .

Totalt utslipp av drivhusgasser fra de ulike elektrisitetsproduksjon sektorer (GC ekv / kWh)
Energi / teknologi Utslipp av
kraftverk
Andre stadier
i kjeden
Total
LIGNITT
1990-tallets teknologi (øvre grense) 359 7 366
1990-tallets teknologi (nedre grense) 247 14 261
Teknologi fra 2005-2020 217 11 228
KULL
1990-tallets teknologi (øvre grense) 278 79 357
1990-tallets teknologi (nedre grense) 216 48 264
Teknologi fra 2005-2020 181 25 206
OLJE
1990-tallets teknologi (øvre grense) 215 31 246
1990-tallets teknologi (nedre grense) 195 24 219
Teknologi fra 2005-2020 121 28 149
NATURGASS
1990-tallets teknologi (øvre grense) 157 31 188
1990-tallets teknologi (nedre grense) 99 21 120
Teknologi fra 2005-2020 90 16 106
SOLFOTOVOLTAISK
1990-tallets teknologi (øvre grense) 0 76.4 76.4
1990-tallets teknologi (nedre grense) 0 27.3 27.3
Teknologi fra 2005-2020 0 8.2 8.2
HYDRAULISK
Innsjøkraftverk (Brasil, teoretisk) 0 64.6 64.6
Innsjøkraftverk (Tyskland, øvre grense) 0 6.3 6.3
Lake kraftverk (Canada) 0 4.4 4.4
Run-of-river kraftverk (Sveits) 0 1.1 1.1
BIOMASS
Øvre grense 0 16.6 16.6
Nedre grense 0 8.4 8.4
VIND
Installert kapasitet 25% (Japan) 0 13.1 13.1
Installert kapasitet <10%, land (Sveits) 0 9.8 9.8
Installert kapasitet 10%, land (Belgia) 0 7.6 7.6
Installert kapasitet 35%, kystnære steder (Belgia) 0 2.5 2.5
Installert kapasitet 30%, kystnære områder (Storbritannia) 0 2.5 2.5
NUCLEAR
Øvre grense 0 5.7 5.7
Nedre grense 0 2.5 2.5

En vurdering av CO 2 -utslippprodusert av produksjonskjeden ble utført av det tyske instituttet Öko-Institut, på forespørsel fra den tyske ministeren for økologi Sigmud Gabriel, ved bruk av GEMIS-modellen. Rapporten sier at kjernefysisk elektrisitet slipper ut fra 7 gram (i Frankrike) til 61 gram (i Russland) CO 2per produsert kilowatt-time og at vindkraft slipper ut 23 gram CO 2produsert kilowattime. Det bemerkes således at forskjellige beregningsmetoder gir lignende resultater.

Bygning

I Frankrike , boliger og bygninger tertiære produsere 24% av drivhusgasser og utgjør 44% av energiforbruket. Den loven om energi overgang setter derfor ambisiøse målsettinger for sektoren.

Merknader og referanser

Merknader

  1. The IPCCs fjerde hovedrapport bruker begrepet “svært sannsynlig”. Se s.49 ( online [PDF] ): "Bunnen av økningen i gjennomsnittstemperaturen på kloden observert siden midten av XX th  århundre er svært sannsynlig på grunn av økningen i menneskeskapte drivhusgasser. Dette funnet markerer et skritt fremover fra konklusjonen i den tredje vurderingsrapporten, ifølge hvilken mesteparten av oppvarmingen observert de siste 50 årene sannsynligvis skyldes økningen i konsentrasjonen av klimagasser. "
    Den samme teksten, s.37, spesifiserer begrepene som brukes til å indikere estimert sannsynlighet, ifølge ekspertene, for data eller et resultat:" praktisk talt sikker (sannsynlighet større enn 99%); ekstremt sannsynlig (større enn 95% sannsynlighet); svært sannsynlig (sannsynlighet større enn 90%); sannsynlig (sannsynlighet større enn 66%); mer sannsynlig enn ikke (sannsynlighet større enn 50%); omtrent like sannsynlig som ikke (33% til 66% sannsynlighet); usannsynlig (sannsynlighet mindre enn 33%); svært usannsynlig (sannsynlighet mindre enn 10%); ekstremt usannsynlig (sannsynlighet mindre enn 5%); usedvanlig usannsynlig (sannsynlighet mindre enn 1%). ". Dermed økte estimatet for menneskets sannsynlige rolle i klimaendringene mellom 2001 og 2007, siden ifølge den tredje rapporten ( online [PDF] ) i 2001 ble denne rollen bare kvalifisert som "sannsynlig".
  2. 1 tå = 41,855 G J = 11 628  kWh .
  3. For å oppnå verdier i g (CO 2) / kWh, multipliser verdiene med molmassen til CO 2og dele med karbon , det vil si: 1 g (CO 2) / kWh = 44 ⁄ 12 = 3,67 gC ekv/ kWh.

Referanser

  1. Vedlegg nr .  4: tematisk diagnose "klima-luft-energi" [PDF] , Grand Est ,22. november 2019.
  2. "  Klima: G20 klarer å bli enige om en felles uttalelse  " , på Huffpost ,24. juli 2021.
  3. Commissariat à l'énergie atomique , Mémento sur l'énergie - 2006 , Gif-sur-Yvette, ( ISSN  1280-9039 ) , s.  16.
  4. Transport, energi og klimagasser: mot rasjonering? , Lumière Lyon 2 University.
  5. (in) Manfred Lenzen, Ya-Yen Sun Futu Faturay, Yuan Peng Ting, Arne Geschke & Arunima Malik, "  CO2-fotavtrykket til global turisme  " , Nature Climate Change ,2018( DOI  10.1038 / s41558-018-0141-x ).
  6. Fornybar energi og lokal utvikling: territoriell etterretning i aksjon , åpnet 19. oktober 2017
  7. [PDF] Claude Acket og Pierre Bacher, Splitt CO 2 -utslippene med firepå grunn av energi: Negatep-scenariet , januar 2011
  8. (en) Florian Kobloch et al. , "  Netto utslippsreduksjoner fra elbiler og varmepumper i 59 verdensregioner over tid  " ["netto utslippsreduksjoner av elbiler og varmepumper i 59 regioner over hele verden over tid"], Nature ,30. januar 2020( les online ).
  9. Atomenergi og Kyoto-protokollen , på oecd-nea.org (åpnet 16. desember 2015) [PDF] .
  10. (de) GEMIS - Globales Emissions -Modell integrierter Systeme , på iinas.org (åpnet 17. oktober 2016).
  11. (De) Die von Ihnen gewählte Seite gibt es nicht, ist nicht mehr erreichbar oder es besteht keine Zugangsberechtigung , on bmu.de (åpnet 17. oktober 2016).
  12. Redusere klimagassutslipp generert av byggesektoren: Grunnlag for offisielle forslag fra det franske bygningsforbundet , februar 2016

Se også

Relaterte artikler