Nordisk råd

Nordisk råd Kart over Nordisk råds land. Historie
Fundament 1952
Ramme
Type Internasjonal organisasjon
Sete København ( Danmark )
Kontaktinformasjon 55 ° 40 ′ 40 ″ N, 12 ° 34 ′ 52 ″ Ø
Språk Dansk , finsk , islandsk , norsk , svensk
Arbeidsspråk Dansk , norsk , svensk
Organisasjon
Medlemmer Danmark Grønlands Færøyene Norge Sverige Island Finland Ålandsøyene
 
 




 
Effektiv 300
President Hans veggmerke
Visepresident Gunilla Carlsson
Generalsekretær Britt bohlin
Nettsted norden.org
Geolokalisering på kartet: Europa
(Se situasjon på kart: Europa) Kart punkt.svg
Geolokalisering på kartet: Skandinavia
(Se situasjon på kart: Skandinavia) Kart punkt.svg
Geolokalisering på kartet: Danmark
(Se situasjon på kart: Danmark) Kart punkt.svg

Den Nordisk Råd er et samarbeidsforum for parlamentariske institusjoner i de nordiske landene . Målet, innenfor rammen av "  nordisk samarbeid  ", er å utføre oppgaver som hver stat ikke kan utføre alene.

Nordisk råd ble opprettet i 1952 som et resultat av erfaringer fra andre verdenskrig  : invasjonen av Nazityskland til Danmark og Norge . Et felles forsvarsprosjekt prøvde å bli opprettet i Skandinavia, men ble avbrutt, noe som gikk forut for opprettelsen av rådet. Den er ment for ”interparlamentarisk samarbeid” mellom medlemslandene.

Den svane symbol , hvis åtte fjær representerer de åtte lemmer, ble vedtatt i 1985 .

Historie

Nordisk råd ble opprettet i 1952 av Norge , Sverige , Island og Danmark. Finland ble med dem i 1955, da fikk Ålands og Færøyene territorier sin egen delegasjon i 1970, etterfulgt av Grønland i 1984.

Medlemmer

Nordisk råds medlemsland er:

Suverene stater:

Autonome territorier:

Operasjon

Rådet består av en president og en visepresident, samt et sekretariat ledet av en generalsekretær.

Rådet består av 87 representanter fra de fem statene og de tre autonome områdene. Representantene, alle parlamentarikere i hjemlandet, blir utnevnt av deres politiske partier og valgt av nasjonale parlamenter. Valget til Nordisk råd er derfor indirekte. Et presidium, hvis medlemmer velges av sine jevnaldrende, sørger for ledelsen av institusjonen.

Rådet har siden 1996 operert på grunnlag av årlige ordinære sesjoner. Temaøkter om spesifikke temaer kan også organiseres. Selv utenom møter utføres kontinuerlig arbeid takket være fem komiteer og fire politiske partier.

De fleste av Nordisk råds kontorer ligger i København , men det er filialer av organisasjonen på hvert medlems territorium. De offisielle språkene i Rådet er dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, men bare dansk, norsk og svensk ( gjensidig forståelige språk ) brukes som arbeidsspråk . En tolketjeneste mellom disse tre språkene på den ene siden og finsk og islandsk på den andre er tilgjengelig.

Nordisk råd har ikke makten til å utstede standarder, men hver regjering har plikt til å gjennomføre sine beslutninger, etter samme modell som EUs direktiver .

Prestasjoner

Fra året det ble opprettet, har det blitt etablert felles regler mellom medlemmene om arbeidsmarkedet og sosial sikkerhet. Rådet garanterte også borgernes bevegelsesfrihet mellom hvert medlemsland, uten pass, med Nordic Passport Union . Denne friheten betyr ikke at borgere kan krysse grenser uten identitetskontroller, i så fall kan førerkort eller bankkort rettferdiggjøre nordisk statsborgerskap (se neste avsnitt). Imidlertid, hvis innbyggere ønsker å flytte fra ett land til et annet, blir ikke førerkortet eller bankkortet anerkjent som identitetsdokument av administrasjonene.

Det er også etablert et felles statsborgerskap: det nordiske statsborgerskapet. Sistnevnte tillater innbyggere i de fem nordiske landene å bo, jobbe og studere fritt, uten tillatelse eller oppholdstillatelse i det landet de har valgt (det kreves oppholdstillatelse utover 3 måneders opphold for europeiske borgere). Nordiske statsborgere kan også stemme etter tre måneders opphold og få statsborgerskap i andre nordiske land, gjennom søknaden "ved varsel" etter to års opphold. Imidlertid eksisterer det et unntakstilfelle: Nordiske borgere er underlagt samme regel som internasjonale borgere for å få norsk statsborgerskap . De vil måtte gi avkall på nasjonalitet (er), men de vil være i stand til å gjenopprette mistet nasjonalitet (er) etter to års opphold i hjemlandet, uten at dette påvirker anskaffelsesmetoden: de vil alltid være borgere ved fødselen (Nordisk statsborgerskap oppnås bare ved fødselen), og ikke ved gjeninnføring eller melding, i motsetning til om de har mistet sin opprinnelige nasjonalitet (er) for et land som ikke er medlem og nekter dobbelt statsborgerskap (for eksempel Kina), i dette tilfellet er reglene forskjellige for hvert av de nordiske landene.

I strategiske spørsmål står rådsmedlemmer overfor veldig forskjellige situasjoner: Danmark , Norge og Island er en del av NATO , mens Sverige og Finland er nøytrale. Som et resultat ble Nordisk råd aldri involvert i saker av militær karakter. De nordiske landene samarbeider imidlertid innen forsvarsfeltet gjennom nordisk forsvarssamarbeid .

Pris

Nordisk råd deler ut fem årlige priser: litteraturprisen , litteraturprisen for barn og unge, filmprisene , Grammy og miljøprisen.

Prisvinnere
År Litteratur Ungdomslitteratur Film Musikk Miljø
1962 Eyvind johnson
1963 Väinö Linna
1964 Tarjei Vesaas
1965 Olof Lagercrantz William Heinesen
 Karl-Birger Blomdahl for Aniara
1966 Gunnar Ekelöf
1967 Johan borgen
1968 Per Olof Sundman Joonas Kokkonen for Symphony n o  3
1969 Per Olov Survey
1970 Klaus Rifbjerg Lars Johan Werle for Drömmen om Therèse
1971 Thorkild hansen
1972 Karl Vennberg Arne Nordheim for ECO
1973 Veijo Meri
1974 Villy Sørensen Per Nørgård for Gilgamesh
1975 Hannu salama
1976 Ólafur Jóhann Sigurðsson Atli Heimir Sveinsson for konsert for fløyte og orkester
1977 Bo Carpelan
1978 Kjartan Fløgstad Aulis Sallinen for Ratsumies
1979 Ivar Lo-Johansson
1980 Sara lidman Gudmundsen-Holmgreen spade for Symfoni og Antifoni
nitten åtti en Snorri Hjartarson
1982 Sven Delblanc Åke Hermanson for Utopia
1983 Peter Seeberg
1984 Göran Tunström Sven-David Sandström for De ur alla minnen fallna
1985 Antti Tuuri
1986 Rói patursson Hafliði Hallgrímsson for Poemi
1987 Herbjørg Wassmo
1988 Thor Vilhjálmsson Magnus Lindberg for Kraft
1989 Dag Solstad
1990 Tomas Tranströmer Olav Anton Thommessen for Gjennom prisme
1991 Nils-Aslak Valkeapää Niels-Henning Ørsted Pedersen for Jazz bassist
1992 Fríða Á. Sigurðardóttir Anders Eliasson for Symphony n o  1
1993 Peer Hultberg Orchester Mellersta Österbottens kammer for strykeorkester
1994 Kerstin Ekman Jouni Kaipainen for Stjernenatten
1995 Einar Már Guðmundsson Eric Ericson Torleif Ingelög
1996 Øystein Lønn Bent Sørensen for Sterbende Gärten Inuit Circumpolar Conference
1997 Dorrit Willumsen Björk Institutt for produktutvikling ved Danmarks tekniske universitet
1998 Tua Forsstrom Rolf Wallin for konsert for klarinett og orkester Jarðvegsvernd- prosjekt , ledet av Ólafur Arnalds
1999 Pia tafdrup Leif Segerstam
2000 Henrik Nordbrandt Kaija Saariaho for Lonh Bellona Foundation
2001 Jan Kjærstad Palle Mikkelborg Mats Segnestam
2002 Lars Saabye Christensen Mannen uten fortid av Aki Kaurismäki Sunleif Rasmussen for Symphony n o  1, "  Oceanic Days  " Arne Næss
2003 Eva strom Ektemann Boine Luonto-Liitto ry
2004 Kari hotakainen Haukur Tómasson til Fjordi söngur Guðrún Ren baltisk koalisjon
2005 Sjón Mord på Per Fly Cikada Ann-Cecile Norderhaug
2006 Göran Sonnevi Zozo av Josef Fares Natasha Barrett for ... bånd ... Bogi hansen
2007 Sara stridsberg Kunsten at Græde i Kor ( The Art of Crying in Chorus ) av Peter Schønau Fog Eric Ericson kammerkor Albertslund
2008 Naja Marie Aidt Vi, The Living av Roy Andersson Miki alene Marorka
2009 Per Petterson Antikrist av Lars von Trier Kari kriikku I Ur och Skur
2010 Sofi oksanen Submarino av Thomas Vinterberg Lasse Thoresen for OP. 42 Merkur Andelskasse Ekobanken Cultura Bank
2011 Gyrðir Elíasson Svinalängorna av Pernilla August Mats Gustafsson Scandic Hoteller
2012 Merethe Lindstrøm Spill av Ruben Östlund Anna S. Þorvaldsdóttir for Dreaming Olli manninen
2013 Kim leine Seita Vuorela Jani Ikonen
 Jakten av Thomas Vinterberg Pekka kuusisto Selina juul
2014 Kjell Westö Hakon Øvreås Øyvind Torseter
 Horses and Men av Benedikt Erlingsson Simon Steen-Andersen for Black Box Music Reykjavik
2015 Jon Fosse Jakob wegelius Historien om den sjenerte kjempen av Dagur Kári Svante Henryson SEV
2016 Katarina frostenson Arnar Már Arngrímsson Back Home of Joachim Trier Hans Abrahamsen for La meg fortelle deg For godt å gå
2017 Kirsten thorup Ulf Stark Linda Bondestam
 Tyttö nimeltä Varpu (fi) av Selma Vilhunen Susanna Mälkki Pakk på nytt
 

Merknader og referanser

  1. (in) Nordisk råd, "  Nordisk råd  " på norden.org (åpnet 18. november 2017 ) .
  2. http://www.norden.org/en/nordic-c Council
  3. http://www.norden.org/en/nordic-c president
  4. http://www.norden.org/en/nordic-c organization-and-structure / the- secretariat
  5. http://www.norden.org/en/nordic-c organisasjon-og-struktur / generalsekretær-for- råd
  6. (da + en + fi + er + ingen + sv) Nordisk Råd, “  De nordiske sprog  ” [ “nordisk språk”], på norden.org (åpnes 3 januar 2020 ) .
  7. (in) "  Ønsker å søke: ID-sjekker og melding om adresseendring for nordiske statsborgere - UDI  " på www.udi.no (åpnet 19. mai 2018 )
  8. (in) "  Nordic citoyens living in Sweden  " på migrationsverket.se (åpnet 19. mai 2018 )
  9. (en-GB) “  Ny i Danmark  ” , på www.nyidanmark.dk (åpnet 19. mai 2018 )
  10. (en-GB) Super User , "  Jeg er en nordisk borger - Maahanmuuttovirasto  " , på migri.fi (åpnes 19 mai 2018 )
  11. (en-GB) Super User , "  Residence tillater ikke nødvendig  " , på utl.is (åpnes 19 mai 2018 )
  12. "  Norge-sikkerhet  " , på France Diplomatie :: Ministry of Europe and Foreign Affairs (åpnet 19. mai 2018 )
  13. "  Sverige - sikkerhet  " , om France Diplomatie :: Ministry of Europe and Foreign Affairs (åpnet 19. mai 2018 )
  14. "  Danemark- Sécurité  " , om France Diplomatie :: Ministry of Europe and Foreign Affairs (åpnet 19. mai 2018 )
  15. "  Finland-Sécurité  " , om France Diplomatie: Ministry of Europe and Foreign Affairs (åpnet 19. mai 2018 ) .
  16. "  Island-Security  " , på Frankrike diplomatie: Ministry of Europe og utenriksminister (åpnes 19 mai 2018 ) .
  17. (in) "  Ønsker å søke: Søke om statsborgerskap for nordiske citoyener - UDI  " på www.udi.no (åpnet 20. mai 2018 ) .
  18. (in) "  Søknad om svensk statsborgerskap for borgere i Danmark, Finland, Island og Norge  " på www.migrationsverket.se (åpnet 20. mai 2018 ) .
  19. (Da) "  Dansk statsborgerskab - Nordisk samarbejde  " , på www.norden.org (åpnet 20. mai 2018 )
  20. (in) "  Nordisk statsborger  " på Maahanmuuttovirasto (åpnet 20. mai 2018 ) .
  21. (er) Super User , “  Íslenskur ríkisborgararéttur,  ” på utl.is (åpnes 20 mai 2018 ) .
  22. (i) "  Nordisk råds priser  " om nordisk samarbeid (åpnet 19. november 2017 ) .
  23. (in) "  Vinnere av Nordisk råds litteraturpris  " om nordisk samarbeid (åpnet 19. november 2017 ) .
  24. (in) "  Nordisk råds litteraturpris for barn og unge | Tidligere prisvinnere og nominasjoner  ” , om Nordisk samarbeid (åpnet 19. november 2017 ) .
  25. (in) "  Nordisk råds filmpris | Tidligere nominasjoner og vinnere  ” , om Nordisk samarbeid (åpnet 19. november 2017 ) .
  26. (in) "  Nordisk råds musikkpris | Tidligere vinnere og nominerte  ” , om Nordisk samarbeid (åpnet 19. november 2017 ) .
  27. (in) "  Nordisk råds miljøpris | Tidligere prisvinnere og nominerte  ” , om Nordisk samarbeid (åpnet 19. november 2017 ) .
  28. (in) "  Nordisk råd (2002)  " , på Internet Movie Database (åpnet 19. november 2017 ) .

Vedlegg

Bibliografi

Relaterte artikler

Eksterne linker