Eventyrene til Huckleberry Finn

The Adventures of Huck Finn-
venn av Tom Sawyer
Illustrasjonsbilde av Huckleberry Finns eventyr
Første amerikanske utgave, i 1885 (omslaget til den engelske utgaven av 1884 er rødt)
Forfatter Mark Twain
Land forente stater
Snill Picaresque Roman
Original versjon
Språk amerikansk engelsk
Tittel Eventyrene til Huckleberry Finn
Redaktør Chatto og Windus
Utgivelsessted London
Utgivelsesdato 4. desember 1884
Fransk versjon
Oversetter William Little Hughes
Redaktør Kjedelig
Utgivelsessted Paris
Utgivelsesdato 1886
Media type i-4 °

The Adventures of Huckleberry Finn er en pikareske roman av amerikanske Mark Twain , utgitt i London den4. desember 1884under tittelen The Adventures of Huckleberry Finn , deretter i New York i februar året etter under tittelen Adventures of Huckleberry Finn .

Begynnelsen og slutten av boka er villedende: å ta opp den lette tonen i The Adventures of Tom Sawyer , med figurer fra denne romanen, antyder at vi er i nærvær av en "oppfølger" og "  litteratur. For barn  ". Men det er ingenting ufarlig ved historien. Det er et skremmende stup i den mørkeste dypet av menneskelig natur, et voldsomt spørsmålstegn ved sosiale normer og religion.

Fortelleren er en ung gutt som flykter fra "sivilisasjonen" i selskap med en rømt slave . Den forteller om deres vandring på nesten 1800 kilometer på en flåte nedover Mississippi . Det geniale blikket som barnet stiller på feilene til det siviliserte folket som møtes, mater den virulente satiren til et hyklerisk samfunn, som reverserer forestillingene om godt og ondt.

The Adventures of Huckleberry Finn er mindre kjent enn The Adventures of Tom Sawyer (som er en "barnebok"), og blir ofte sett på som Twains mesterverk, og som den grunnleggende litteraturboken. Moderne amerikansk  : den er av den dypt nyskapende stilen av denne romanen at den ville ha begynt å løsrive seg fra engelsk litteratur , å eksistere av seg selv. I 2007 rangerte en undersøkelse av 125 angelsaksiske forfattere The Adventures of Huckleberry Finn den femte beste boken gjennom tidene og i alle land.

sammendrag

På slutten av The Adventures of Tom Sawyer , Tom og unge vagabond Huckleberry Finn oppdaget tolv tusen dollar som de delte mellom seg. Pengene settes nå i renter av dommer Thatcher. Og Huck, hvis far har vært savnet i over et år, adopteres av enken Douglas. Sistnevnte, hjulpet av søsteren Miss Watson, forplikter seg til å "sivilisere" Huck. Gutten, som til da bodde i et fat, setter ikke pris på å finne seg pakket inn i vakre nye klær, knust under tungvint konvensjon.

Støyen fra de seks tusen dollar nådde endelig ørene til faren, som plutselig dukket opp, ble bekreftet i varetekt av sin sønn, forbød ham å gå på skole, og reiste sak mot dommer Thatcher for å presse pengene fra ham (fordi Huck var forsiktig med å selge sin andel til dommeren for en dollar).

Om våren overtar fylllingen sønnen hans med overraskelse og tar ham oppstrøms, til en hytte gjemt i skogen, hvor han sekvestrer ham. Huck innrømmer at han foretrekker dette livet med jakt og fiske fremfor de kvelende begrensningene han opplevde med enken Douglas. Gamle Finn misbruker imidlertid cudgel. I et angrep av delirium tremens prøver han til og med å drepe sønnen sin. Ved å dra nytte av fylles fravær, klarer Huck å komme seg ut av hytta. "For å forhindre at enken og den gamle mannen" jager etter ham, falsker han sitt eget drap, og kanoer nedover elva til Jackson Island.

Etter fire dager oppdager han at han ikke er alene på øya. En gjemt slave gjemmer seg der: gamle Jim, som tilhører frøken Watson. Huck lover å ikke rapportere ham.

En dag, forkledd som en jente, returnerer Huck til byen for å høre fra ham. Han får vite at noen mistenker Jim for å ha drept ham, fordi slaven forsvant på dagen for "drapet". Og menn, etter å ha lagt merke til røyk på Jackson Island, planlegger å utforske den den kvelden. Huck kommer raskt tilbake til øya, og de to vennene flykter ombord på en flåte.

Sov godt skjult om dagen, seiler om natten, og går nedover Mississippi . De møter tretog, storslåtte stormer, lektere, dampbåter , men også et hus som flyter og som inneholder et lik eller et skip i ferd med å synke, hvor to banditter forbereder seg på å utføre en skruppelløs medskyldig ...

Huck og Jim passerer Saint Louis . Målet deres er å gå av i Kairo , ved samløpet i Ohio , selge flåten der, legge ut på en dampbåt og seile oppover elva til avskaffelsesstatene , hvor Jim vil være fri og tjene nok til å kjøpe tilbake sin kone og to barn.

Etter at de er skilt i tåken, får Huck Jim til å tro at han drømte om deres separasjon. Han velger ikke det rette øyeblikket for å mystifisere ham: Jim var dødelig bekymret for å tro at han var tapt, og så veldig glad for å finne ham. Han blir skadet av en slik offbeat vits. Huck må stille de rasistiske fordommene som er innprentet i ham for å bestemme seg for å gå og be sin beste venn om tilgivelse.

“Det tok meg et kvarter å bestemme meg for å ydmyke meg foran en svart mann, men jeg endte med å gjøre det, og jeg har aldri angret på det. Jeg spilte aldri et triks på ham igjen, Jim, og jeg hadde ikke spilt den på ham hvis jeg kunne ha forutsett at det ville skade ham så mye. "

Ifølge Brandon Burnett finner "en stor forandring" sted her i Huck. For mange kommentatorer markerer "hendelsen et vendepunkt i boka . " Dette er når Huck instinkt sammenstøt med sin "samvittighet . " Huck slutter gradvis å se Jim som en slave. Han innser at Jim er en hel person i sitt eget hjerte. Forfatteren selv ser ut til å oppdage at han skriver mye mer enn en pikareske roman .

Hucks samvittighet begynner å plage ham. Hun forteller ham at det er galt å ikke ha fordømt en rømnings slave. Gutten lover å gjøre godt: på det første møtet vil han fordømme Jim. Bare når muligheten byr seg, finner han seg ikke i stand til å holde oppløsningen. Tvert imot, han lyver igjen og igjen for å beskytte vennen sin.

På grunn av tåken passerer de to flyktningene Kairo uten å se henne. For å gjøre saken verre blir kanoen deres stjålet, noe som forhindrer dem i å gå tilbake. De fortsetter derfor å stige nedover elva.

Midt på natten ble flåten rammet av en dampbåt, og de to beboerne ble kastet i vannet. Jim er savnet. Huck blir tatt inn av en familie som etter en mer enn mistenkelig mottakelse viser seg å være veldig varm. Huck føles bra i dette vakre huset, hvor du spiser godt og hvor alle er hyggelige. Til tross for alt lurer villskap der: denne utpreget siviliserte familien har vært involvert i tretti år i en blodig vendetta hvis opprinnelse er glemt, og som vil vite slutten. Alle menn i familien blir drept. Huck unnslipper massakren og blir med Jim, som har funnet flåten, og fikset den. De to vennene gjenopptar nedstigningen av den store elven. De henter to skurker, hvorav den ene hevder å være hertugen av Bridgewater og den andre Louis XVII .

Mellomlandingene gjør det mulig for de to aigrefins å måle talentet sitt, for eksempel å betale for teaterforestillinger uten innhold, før de flykter på flåten. For alle hensikter trykker de en plakat som tilbyr en belønning på 200 dollar for fangst av Jim, som Huck hevder tilhører ham.

I en liten by utgjør kongen og hertugen som brødrene til en garver som døde dagen før. Han etterlater en fin arv, inkludert 6000 dollar i gull som skal deles mellom sine to brødre og hans tre døtre. Disse overlater sin andel til de to skurkene for plassering. Men Huck blir rørt av foreldreløs delikatesse mot ham. Han tar tak i 6000 dollar og gjemmer den i kisten. To dager etter begravelsen ser vi to menn gå av land som igjen presenterer seg som brødrene til den avdøde. En tatovering på brystet hans skal bidra til å forvirre bedragere. Befolkningen går derfor mot kirkegården for å avdekke liket, og lede skurkene og Huck fast for å lynche. Men oppdagelsen av gullmyntene forårsaker en slik forvirring at alle tre klarer å unnslippe og bli med i flåten.

Navigasjonen fortsetter sin kurs mot sør. Kongen og hertugen fortsetter sine dårlige triks i møtebyene. I Pikesville selger King Jim, og produserer plakaten som sier at han slapp unna en tenkt plantasje i New Orleans . Huck får vite at den uheldige mannen blir fengslet med en viss Silas Phelps, mens han venter på at eieren skal komme frem.

Huck blir torturert igjen av samvittigheten. Hun bebreider ham igjen for å ha hjulpet en slave med å frigjøre seg: "Jeg sa til meg selv at den gode Herre visste godt at jeg stjal negren fra en fattig gammel kvinne som aldri hadde skadet meg, og at han ikke ville tillate meg å fortsette å handle på denne måten. Jeg følte meg som mest fortapt av syndere ...  ” Barnet forstår at stillheten hans fører ham “ rett til helvete  ” . Han skrev derfor et brev til frøken Watson for å informere henne om hvor hennes slave befinner seg: «For første gang i mitt liv følte jeg god samvittighet. " Men kom snart tilbake til hennes minne, lever på flåten med Jim, laget av skravling, sang, latter Jim fortsatte å sikre at han kunne sove; Jim går alltid ut av veien for ham; Jim var veldig glad for å finne ham etter å ha trodd ham tapt; Jim sa at Huck er hans beste venn i verden, hans eneste venn; Jim uttrykker takknemlighet når Huck redder ham fra Bounty Hunters ... Så Huck river opp brevet sitt og kunngjør: ”Synd! Jeg skal til helvete! " Han sa at tross alt er synden i hans linje, og han vil holde seg til den. Han vil snappe Jim fra slaveri .

Han dukker opp uten en spesifikk plan hos Silas Phelps, som tilfeldigvis er Tom Sawyers onkel , som nettopp var forventet den dagen. Huck forveksles med Tom, og når Tom endelig ankommer, er det bare å late som om han er broren Sid.

Tom godtar å hjelpe vennen sin med å frigjøre slaven, noe som Huck forbløffer veldig, ettersom Tom er veloppdragen. Imidlertid forvandler Tom, som er opptatt av eventyrromaner, denne virksomheten som lovet å være enkel til et spill med å så under sine egne føtter de utroligste fallgruvene og de mest virkelige farene. Det kompliserer ting så godt at de i løpet av sin flukt blir jaget av seksten væpnede menn som skyter dem og skader Tom i kalven. Jim nekter blankt å fortsette å flykte og blir for å behandle Tom, ledsaget av en lege som Huck har hentet inn. Etter at legen har fordømt ham, blir Jim ført tilbake til Toms seng. Han blir fornærmet, misbrukt, kastet i sitt tungt lenede fengsel.

Når Tom kommer til rette, innrømmer han at han bare fikk slaven til å flykte for moro skyld: han visste at Jim hadde vært fri i to måneder, og hans eier, Miss Watson, hadde frigjort ham i testamentet like før han døde. Jim avslører for Huck at liket som ble sett i begynnelsen av odysseen deres var farens. Huck vender tilbake til det siviliserte livet og lover seg å flykte igjen.

Tegn

Periode og steder av romanen

Handlingen finner sted på 1840-tallet, det vil si tyve år før borgerkrigen , førti år før boken ble utgitt.

Huck bor i Missouri (en stat som noen ganger betraktes som en del av Sør ), i den tenkte byen "Saint-Petersburg", inspirert av Hannibal , landsbyen der Mark Twain tilbrakte barndommen. Hannibal ligger nordøst i staten, omtrent 150 kilometer oppstrøms fra Saint Louis , ved bredden av Mississippi , som skiller Missouri fra Illinois . “Jackson Island”, ikke langt fra Saint-Petersburg, tilsvarer Glasscock Island, som nå har forsvunnet.

Hucks utgangspunkt er fem kilometer oppstrøms fra St. Petersburg. Navnene på lokalitetene der flåten stopper nedstrøms fra Kairo ("Pokeville", "Bricksville") virker fiktive. Ankomstpunktet for reisen er tre kilometer nedstrøms fra "Pikesville", en utvilsomt imaginær landsby som ligger ved elven 1769 kilometer fra St. Petersburg - som gjør at den kan ligge i den sørlige delen av Louisiana , mellom Baton. Rouge og New Orleans .

Genesis

Mark Twain bærer prosjektet sitt i åtte år. Så snart eventyrene til Tom Sawyer dukket opp i 1876 , så han for seg en ny roman der helten ville være en ung gutt. Han starter det like etter, mister interessen for det, kommer tilbake til det, mister interessen for det igjen. I 1883 kom han dit for tredje gang og fullførte det året etter.

Utgivelse

Boken dukket først opp i London av Chatto og Windus, the4. desember 1884, under rødt omslag og under tittelen The Adventures of Huckleberry Finn (Tom Sawyers kamerat) . Det vises i New York av Charles L. Webster, den18. februar 1885, under et grønt deksel og under tittelen Adventures of Huckleberry Finn (Tom Sawyers kamerat) . Begge utgavene er illustrert av EW Kemble .

Analyse

Henvisning til eventyrene til Tom Sawyer

Vi finner figurer fra The Adventures of Tom Sawyer i begynnelsen og på slutten av Huckleberry Finn , som blir presentert som en oppfølger (skatten oppdaget på slutten av Tom Sawyer vekker, i begynnelsen av Huckleberry Finn , lysten til gamle Finn ). Imidlertid forblir Tom Sawyer en roman om det grønne paradiset i barndommen, et bevart domene der vi spiller tyver, pirater, skattesøkere, der vi lever i drømmer. Formålet med Huckleberry Finn er ellers mørkt. Helten hans gni skuldrene med det virkelige liv, med siviliserte voksne som dem selv. Det er et urovekkende dykk ned i dypet av menneskelig natur.

Tom, når han igjen får fotfeste i virkeligheten, tilpasser seg den veldig bra. Omvendt fordømmer Hucks oppriktige blikk alt som noen prøver å påtvinge ham: “Han utfordrer religion, sosiale og atferdsmessige normer, og skyller ut hykleriet til de som hevder å utdanne ham. "

Vi bemerker også at Huckleberry Finn skifter register når Tom entrer scenen, i begynnelsen og slutten av historien: det høres ut som en fordypning, tonen blir mer nytteløs og lys.

Språk

En annen bemerkelsesverdig forskjell med The Adventures of Tom Sawyer er valget av førstepersonsfortellingen. Resultatet er en mye mer solid struktur, men også en stil som etterligner talespråk. Språket varierer også i henhold til tegnene. Twain advarte om at han bruker flere dialekter i boken  : den for de svarte i Missouri, den mest ekstreme formen for den av de villeste fordypningene i sørvest, den vanligste formen for den som sier "  County of Pike  ", og fire varianter av sistnevnte.

André Bay understreker at Twain opererer der "en reell revolusjon i amerikansk litteratur  " . Amerikanske kommentatorer anser faktisk Twain som skaper av en stil. Han vet hvordan man fra dialektene i Mississippi-dalen kan tegne en litterær form som gradvis vil pålegge seg engelsk , for å bli amerikansk prosa. Takket være Twain slutter amerikansk litteratur å være en gren av engelsk litteratur , den eksisterer endelig alene.

Fram til 2012 disponerte oversettelsen av romanen ham for barnesamlinger: den muntlige stilen, den av svarte, barn og omstreifere var tydeligvis veldig vannet og akademisk. Etter å ha kommet seg ned til eventyrene til Tom Sawyer , tilbyr Editions Tristram (utgave) en ny oversettelse av boken under ledelse av Bernard Hoepffner som tar sikte på å gjøre den mer respektfull for sine originale særegenheter. Denne utgaven beholder Hucks syntaktiske og ortografiske tilnærminger, synkopierte fortellende rytme og overvekt av dialekter som har bidratt til å gi romanen sitt stilistiske rykte.

Snill

Twains roman presenterer mange karakterer som bringer den nærmere den pikareske sjangeren ...

Temaer

De gode og dårlige

“Kontroversiell, humoristisk og kompleks” , forteller boka historien om et barn som flykter fra sivilisasjonen . Gjennom møtene sine observerer han at ondt og godt underlig kan eksistere i samme siviliserte person. Mer presist vil man si at, som i myten om den gode villmannen , kommer det gode fra menneskets instinkt , og at sivilisasjonen er ansvarlig for å introdusere det onde: de to mindre utdannede karakterene, en vagabond og en slave, er de bokførte bilag ; mens den mest fremtredende kjøpmann i en by viser seg å være den dummeste kriminelle.

Det sentrale temaet i boken er derfor konflikten i Huck mellom de kvalmende fordommene som anstendige mennesker ("det gode") har innprentet ham, og den vakre holdningen diktert av et veldig sikkert instinkt ("det onde").

For sivilisertes moral tilbyr faktisk en helt omvendt forestilling om godt og ondt. Dermed blir slaveri , som det sørlige samfunnet bygger på, representert som godt. Og religion er kalt for å redde denne inversjonen av verdier. I Sør, sier Twain, er folk av visdom, som de av godhet, som de av hellighet på dette tidspunktet "enstemmig overbevist om at slaveri er rettferdig, rettferdig, hellig, Guds store gunst og en situasjon som vi må vise for oss selv hver dag og hver natt takknemlig ” .

Hvis boken tegner et realistisk bilde av det sørlige samfunnet før borgerkrigen, og hvis den fordømmer særlig slaveri og rasisme , inneholder den fremfor alt en refleksjon av universell betydning på måten sivilisert menneske forderver forestillinger om godt og vondt - og lurer sitt mennesker ved å vise seg å være "frekt hyggelige" .

Fars søken

Huck er tydelig på jakt etter et presentabelt menneske, som han kunne beundre og fungere som et forbilde. Han ignorerer døden til sin degenererte far. Det han imidlertid gradvis forstår, er at han i den edle personen til Jim har funnet en far som er verdig navnet.

Humor

Ved å definere amerikansk humor i Hvordan fortelle en historie , definerer Twain tydelig hva han praktiserer i Huckleberry Finn  : “Justering av uoverensstemmelser og absurditeter, uten å synes å mistenke det og uten å synes å tro at de er slike. " Til tross for den forferdelige virkeligheten den skildrer, er boken verken mudlin eller grumsete. Humoren lykkes med å lette motivet mens du holder angrepet all sin styrke.

Kritisk velkomst

Adventures of Huckleberry Finn utløste kontrovers så snart den dukket opp i USA . Hvis entusiastiske stemmer ikke nøler med å sammenligne boken med Cervantes eller Molière , irettesetter noen kritikere heltenes manglende troverdighet, hans manglende respekt for religion, hans nektelse av myndighets myndighet. Andre fordømmer Hucks populære språk som vulgært og grammatisk feil. Atter andre erklærer hans eventyr umoralsk, helligbrød - upassende for det barnslige lesertallet. “En samling av tøv bestemt for slum , ” Huckleberry Finn blir trukket ut fra flere biblioteker.

Etter forfatterens død dømmer man mer rolig, særlig med studiene av Van Wyck Brooks, Stephen Leacock og Sherwood Anderson . For TS Eliot og Léon Lemonnier er boka Twains mesterverk. Anmeldelser av Hemingway er fortsatt berømte: "All moderne amerikansk litteratur, sa han, kommer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn . Hvis du leser den, må du stoppe når Negro Jim blir stjålet fra guttene. Dette er den virkelige enden. Resten er bare bedrag. Men det er den beste boka vi har hatt. Alle amerikanske skrifter kommer fra denne. Det var ingenting før. Ingenting har vært så bra siden. "

Men Huckleberry Finn er ikke ferdig med kontroverser. Rundt 1950 blir åndene oppvarmet om de siste kapitlene (på en måte tatt i hånden av Tom Sawyer, som prøver å tråkke realismen, alvoret i historien). Krangelen motarbeider Leo Marx, som angriper disse siste kapitlene, med TS Eliot og Lionel Trilling , som forsvarer dem. På 1970- og 1980-tallet ble boka, av mange sett på som en uforsonlig anklage for rasisme , sett på av andre, særlig på grunn av gjentatt bruk av ordet nigger ("  nigger  "), som rasist i seg selv.

En undersøkelse fra 2007 blant 125 angelsaksiske forfattere som ba dem om å utpeke favorittboken sin til verdens litteraturarv, plasserer Huckleberry Finn i femte posisjon etter Anna Karenina , Madame Bovary , Guerre et Paix og Lolita .

Oversettelser

Ungdomstilpasninger

  • The Adventures of Huck Finn: Tom Sawyer's Friend , oversett. William Little Hughes, Paris , A. Hennuyer, 1886 (første franske utgave, illustrert av Achille Sirouy ).
  • The Adventures of Huckleberry Finn , trans. Suzanne Netillard, koll. “Prélude”, Paris, La Farandole-utgavene , 1973.
  • The Adventures of Huckleberry Finn , trad. Jean La Gravière, koll. "Spirale", Paris, fastlege, 1979.
  • Huckleberry Finn , overs. Adapt. Hélène Costes, koll. "Lesing og fritid", Dargaud, 1980.
  • The Adventures of Huck Finn , trans. Yolande og René Surleau, koll. “Grønt bibliotek”, Hachette, 1980.
  • The Adventures of Huckleberry Finn , trans. Suzanne Nétillard, koll. “Junior folio”, Gallimard, 1982.
  • The Adventures of Huck Finn , trans. William Little Hughes, morsomme utgaver av ..., 2016.

Full tekst

  • The Adventures of Huckleberry Finn , oversatt av André Bay, Paris, Flammarion, koll.  "GF-Flammarion", 1994
  • Adventures of Huckleberry Finn: Tom Sawyers kamerat , oversatt av Bernard Hœpffner , Auch, Tristram , 2008
  • The Adventures of Huckleberry Finn: Tom Sawyer's Comrade , oversatt av Freddy Michalski , Paris, L'Œil d'or , koll.  "Fiksjoner og fantasier", 2009
  • Adventures of Huckleberry Finn , oversatt av Philippe Jaworski, i Œuvres , Paris, Gallimard, koll.  "  Bibliothèque de la Pleiade  " n o  604 2015

Visuelle tilpasninger

Kino

Fjernsyn

  • 1955  : Adventures of Huckleberry Finn med Charles Taylor. Bobby Hyatt spiller Tom Samyer. Det er den første TV-filmen av sesong 2 av antologien Climax. På slutten av studiepoengene, i stedet for Mark Twain, er det indikert "Basert på romanen av Samuel L. Clemens", ekte navn på Mark Twain.
  • 1967  : Adventures of Huckleberry Finn av Marcel Cravenne , tilpasning og dialoger av Claude Santelli , med Martin Lartigue .
  • 1968  : The Adventures of Tom Sawyer  (de) , av Wolfgang Liebeneiner , en TV-serie tolket av Roland Demongeot og Marc Di Napoli . Til tross for tittelen krysser den tretten delte serien en bearbeiding av Mark Twains to romaner, The Adventures of Tom Sawyer og The Adventures of Huckleberry Finn . De siste episodene, som Tom Sawyer er praktisk talt fraværende fra, tilhører dermed den andre romanen: gjenforeningen av Huck med faren, Jim redning. Og selv i de første episodene har noen utdrag fra den andre romanen blitt satt inn i plottet til eventyrene til den første der Joe the Indian vises (den påståtte tilgivelsen til en forræder i en båt, talen om lynchers feighet. ) og Muff Potter (forsøk på løslatelse av tiltalte av de to barna etterlyst av vennlige hunder).
  • 1968  : The Imaginary Adventures of Huckleberry Finn ( The New Adventures of Huckleberry Finn ), amerikansk TV-serie i tjue episoder, produsert av Hanna-Barbera , som blander animerte scener og virkelige skudd.
  • 1976  : Adventures of Huckleberry Finn (Huckleberry no bôken), en japansk animasjonsserie på 26 25-minutters episoder, produsert av Studio Tac .
  • 1981  : Adventures of Tom Sawyer and Huckleberry Finn av Stanislav Govoroukhine , med Vladislav Galkine i rollen som Huckleberry Finn.
  • 1981  : Eventyrene til Tom Sawyer og Huckleberry Finn ( Priklyucheniya Toma Soyera i Geklberri Finna ), russisk TV-film, regissert av Stanislav Govorukhin , med Vladislav Galkin.
  • 1981  : The Adventures of Huckleberry Finn , amerikansk TV-film, regissert av Jack B. Hively, med Kurt Ida.
  • 1984  : Adventures of Huckleberry Finn animerte serie fra 1984, se (i) i: Huckleberry no Bouken .
  • 1985  : Adventures of Huckleberry Finn med Eugene Oakes.

Komisk

Merknader og referanser

Merknader

  1. Stavefeilen er forsettlig: slik skriver den unge fortelleren, dette er grunnen til at ordet er i anførselstegn.

Referanser

  1. The Adventures of Huckleberry Finn, venn av Tom Sawyer , i Mark Twain, Works , koll. "Books", Laffont, 1990, s.  209 .
  2. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s.  247 .
  3. (in) Brandon Burnett, "Huckleberry Finn as a Picaresque American Satire" ayjw.org 17. april 2006.
  4. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s.  334 .
  5. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 335.
  6. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s.  256 .
  7. The Adventures of Huckleberry Finn , red. cit. s. 364.
  8. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 185.
  9. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 261.
  10. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 262.
  11. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 259.
  12. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 320.
  13. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 312.
  14. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 313.
  15. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s.  343 og 361.
  16. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s.  339 .
  17. (in) "Mark Twain's Adventures of Huckleberry Finn  " på pbs.org .
  18. "Førti til femti år siden ," sier Twain øverst i boka. Selv var han Hucks alder (13 eller 14) i 1848 eller 1849. Han bodde da i Hannibal .
  19. (in) Mark Twain, Adventures of Huckleberry Finn , på gutenberg.org , c. XLII.
  20. Det går 1043 miles med elv fra Hannibal (to miles nedstrøms fra Marion City) til Baton Rouge , eller 1 678 kilometer. (In) "Mississippi River Canoe Trip Mileage" på bucktrack.com .
  21. Pierre Brodin, “Introduction”, i Mark Twain, Works , red. sit., s. xix og xx .
  22. (in) "The Covers" på etext.lib.virginia.edu 1995.
  23. Mathieu Meyrignac, "Adventures of Huckleberry Finn", på centrenationaldulivre.fr .
  24. "Jeg visste at denne boken av Mark Twain ble ansett som den første moderne amerikansk roman, på grunn av sin on-the-road struktur , og dens direkte, talespråk. » Mattotti ,« Afterword », i Antonio Tettamanti, Mattotti, The Adventures of Huckleberry Finn , etter Mark Twain, koll. “Fetish”, Gallimard , 2011.
  25. Se Judith Lavoie, “Problemer med å oversette fra den svarte amerikanske språket: Saken om eventyrene til Huckleberry Finn,  ” på erudit.org , 1994.
  26. (in) Mark Twain, "Explanatory" på planetpdf.com , The Adventures of Huckleberry Finn .
  27. André Bay , "Merknad om oversettelsen", The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 178.
  28. Pierre Brodin, op. cit. , s. xxxiii .
  29. "  " Jeg hadde inntrykk av å lese til grevinnen av Ségur "  " , på Bibliobs (åpnes 09.05.2019 )
  30. (en) Brandon Burnett, “Huckleberry Finn as a Picaresque American Satire,” på ayjw.org , sitert artikkel.
  31. (no) “Picaresque”, på bookrags.com , 2009.
  32. (in) Hamlin Hill 1985, sitert av Esther Lombardi, "Hva har sagt om forfattere Huckleberry Finn? ”På classiclit.about.com .
  33. Pierre Brodin, op. cit. , s. xx .
  34. Laffont, Bompiani, The New Dictionary of Works of All Times and All Countries , koll. "Books", Bompiani, Laffont, t. Jeg, s.  548 .
  35. (in) "Gulliver and Huckleberry" på bikwil.com 2009.
  36. Pierre Brodin, op. cit. , s. xxvi og xxxii .
  37. Michel Boeglin, “Karakteristikkene av den pikareske sjangeren”, på univ-montp3.fr .
  38. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 300.
  39. Mark Twain anser i sine lesenoter at "Et bankende hjerte er en sikrere guide enn en misdannet samvittighet." " (In) Victor A. Doyno, Writing Huck Finn: Mark Twains Creative Process , Philadelphia, University of Pennsylvania, 1991.
  40. Bernard Hœpffner . Samlet av Nathalie Crom, "Mark Twain endelig på fransk", på telerama.fr , Télérama , nr .  3062, 20. september 2008.
  41. (i) Mark Twain ble sitert av Brandon Burnett, "Huckleberry Finn as a Picaresque American Satire" på ayjw.org , sitert artikkel.
  42. The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s. 361.
  43. (in) Hamlin Hill 1985, Eric Solomon, 1985 sitert av Esther Lombardi, "Hva har sagt om forfattere Huckleberry Finn? », På classiclit.about.com , sitert artikkel.
  44. (in) "Huck Finns real far" på megaessays.com , 2012.
  45. Jean Rouberol, "Presentation", i (en) Jean Rouberol, Nicole Moulinoux, Lesninger av Huckleberry Finn , Rennes University Press, William Faulkner Foundation, 1997, s.  9 .
  46. André Bay, forord til The Adventures of Huckleberry Finn , red. sit., s.  179 . Boken er også gitt for Twains mesterverk i Laffont, Bompiani, op. cit. , s.  548 .
  47. "Stjålet fra guttene": Hemingways feil. Kongen "stjeler" Jim fra Huck, og ham alene (Huck hevder å være Jims eier, for ikke å avsløre at han er på flukt). Tom har ennå ikke kommet inn på scenen. Det Hemingway da hånlig snakker om ("resten") er hele sluttdelen, den villfarne "rømningssekvensen" stemplet med Tom Sawyer. Denne avslutningen vil føre til kontrovers rundt 1950.
  48. (in) Ernest Hemingway , The Green Hills of Africa ( Green Hills of Africa ) , 1935, c. Jeg, sitert av Esther Lombardi, “Hva har forfattere sagt om Huckleberry Finn? », På classiclit.about.com , sitert artikkel.
  49. (in) "Huck Finn Criticism" på megaessays.com , 2012.
  50. Nathalie Crom, "De 10 favorittbøkene til 100 fransktalende forfattere", på telerama.fr , Télérama , nr. 3087 , 13. mars 2009. (no) "De 10 største bøkene gjennom tidene", på time.com , Tid , 15. januar 2007.
  51. (i) Bosley Crowther, "The Adventures of Huckleberry Finn" på films.nytimes.com , 4. august 1960.
  52. (in) "Sovsem propashchiy" på imdb.com , 2012.
  53. (no-US) “  'Climax!' Adventures of Huckleberry Finn (TV-episode 1955)  ” , på IMDb (åpnet 11. juli 2021 )
  54. se filen på allocine.fr
  55. “Priklyucheniya Toma Soyera i Geklberri Finna”, på imdb.fr , 2012.
  56. (in) "The Adventures of Huckleberry Finn" på imdb.com , 2012.

Vedlegg

Bibliografi

Relaterte artikler

Eksterne linker