Katakana
Det japanske språket er et av de sjeldne språkene som trekkes sammen til tre skriftsystemer, inkludert to fonologiske kanasystemer: hiraganas og katakanas, to pensum kalt "av 50 lyder" av det japanske språket .
Den katakana (片仮名,カタカナ , Bokstavelig talt. " Kana stykkevis" ) er en av de to primere som brukes i japansk . I likhet med hiragana er katakana tegn som tilsvarer morer ( i, ro, ha, ni, ho, he, to, ka , ki , ku , ke , ko , etc.). De brukes i det japanske skriftsystemet til å transkribere andre utenlandske ord enn kinesiske, utenlandske egennavn (etternavn, toponymer), standardiserte eller standardiserte lærte navn 日本 の 学名 eller 和 名 av biologiske arter (dyr, planter, sopp og alger) og japanske onomatopoeier. De kan også brukes til å markere ord som normalt skrives i kanjis eller hiraganas i en tekst, eller til å skrive et japansk fornavn hvis man ikke kjenner til kanji (r) som komponerer det (Før l Taishō-epoken var mange fornavn skrevet i Katakana, antagelig for å tillate en mer fleksibel tolkning).
bruk
Vi skriver i katakana:
- ord av utenlandsk opprinnelse (med unntak av ord av kinesisk opprinnelse, visse ord med koreansk, portugisisk eller nederlandsk opprinnelse, som ikke regnes som fremmede):
- ビ ー ルbīru : "øl" (fra nederlandsk "bier"),
- フ ラ ン スFuransu : “Frankrike”, 国 国 gjenværende litterær, historisk eller religiøs 巴里 山 仏 国 禅寺 (Zen-tempelet i Paris-Frankrike)
- ズ ボ ンzubon : "bukser", ville komme fra det onomatopoeiske uttrykket ズ ボ ン と 入 る for å understreke farten til å ta på de vestlige buksene sammenlignet med den japanske hakamaen (et lån fra den franske "underkjolen", eller fra den portugisiske , ikke attestert, ble tilbakevist av lingvister);
- de Lydord eller små uttrykksfulle ord, veldig vanlig i japansk (se også artikkelen Manga ):
- フ ワ フ ワfuwafuwa : behagelig følelse av det som er mykt å berøre (mykt) eller smelter i munnen: ømt og mykt,
- ペ コ ペ コpekopeko : rumlende, gurglende lyd, inkludert "knurren eller mia" av en tom, sulten mage.
- コ ケ コ ッ コkokekokko : hane som galer , “cocorico”;
- Alle standard, lærte eller standardiserte navn på biologiske arter: dyr, bakterier, virus, planter, sopp, alger. De fleste av de nye kjemiske molekylene For historisk, litterær eller kommersiell bruk bruker vi heller kanji eller hiragana ;
Visse ord kan skrives i Katakana for å gi en bestemt effekt, for eksempel å myke betydningen. For eksempel kan ダ メdame , som betyr "det er ikke egnet" eller "det er ikke mulig", et potensielt støtende begrep, skrives i Katakana for å høres mindre sløv ut.
- de uthevede ordene, på samme måte som kursiv for det latinske alfabetet eller den biologiske nomenklaturen ( latinske binomaler i kursiv)
- Navn av utenlandsk opprinnelse, for eksempel, ヴ ィ ク ト ル ・ ユ ー ゴVictor ( Victor Hugo ).
Katakana bord
Kana følges av rōmaji-transkripsjonen i henhold til Hepburn-metoden.
Uttaler i blått er API- fonologiske notasjoner .
Uttaler i grønt er API-fonetiske notasjoner.
Kana merket med rødt brukes ikke lenger i vår tid.
| ア a / a / [a] | イ i / i / [i] | ウ u / u / [ ɯ ] | エ e / e / [e] | オ o / o / [o] |
|---|---|---|---|---|
| カ ka / ka / [ka] | キ ki / ki / [ki] | ク ku / ku / [ kɯ ] | ケ ke / ke / [ke] | コ ko / ko / [ko] |
| サ hans / hans / [hans] | シ shi /? / [ ɕi ] | ス su / su / [ sɯ ] | セ se / se / [se] | ソ så / så / [så] |
| タ ta / ta / [ta] | チ chi /? / [ Cɕi ] | ツ tsu /? / [ Tsɯ ] | テ te / te / [te] | ト til / til / [til] |
| ナ na / na / [na] | ニ ni / ni / [ni] | ヌ nu / nu / [ nɯ ] | ネ ne / ne / [ne] | ノ nei / nei? / [Nei] |
| ハ ha / ha / [ha] | ヒ hei / hei / [hei] | フ fu /? / [ ɸɯ ] | ヘ han / han / [han] | ホ ho / ho / [ho] |
| マ min / min / [min] | ミ mi / mi / [mi] | ム mu / mu / [ mɯ ] | メ meg / meg / [meg] | モ mo / mo / [mo] |
| ヤ ya / ja / [ja] | ユ yu / ju / [ jɯ ] | ヨ yo / jo / [jo] | ||
| ラ ra / ra / [ ɺa ] | リ ri / ri / [ ɺi ] | ル ru / ru / [ ɺɯ ] | レ re / re / [ ɺe ] | ロ ro / ro / [ ɺo ] |
| ワ wa / wa / [ ɰa ] | ヰ wi /? / [ ɰi ] | ヱ we /? / [ ɰe ] | ヲ wo /? / [ɰo] eller [o] | |
| ン n | ||||
| ガ ga /? / [Ga] | ギ gi /? / [Gi] | グ gu /? / [ Gɯ ] | ゲ alder /? / [Ge] | ゴ go /? / [Go] |
| ザ za /? / [Za] | ジ ji /? / [ ɟʑi ] eller [ ʑi ] | ズ zu /? / [ Zɯ ] | ゼ ze /? / [Ze] | ゾ zo /? / [Zo] |
| ダ da /? / [Da] | ヂ ji /? / [ ɟʑi ] eller [ ʑi ] | ヅ zu /? / [ Zɯ ] eller [ dzɯ ] | デ av /? / [Of] | ド gjør /? / [Gjør] |
| バ ba /? / [Ba] | ビ bi /? / [Bi] | ブ bu /? / [ Bɯ ] | ベ være /? / [Be] | ボ bo /? / [Bo] |
| パ pa /? / [Pa] | ピ pi /? / [Pi] | プ pu /? / [ Pɯ ] | ペ pe /? / [Pe] | ポ po /? / [Po] |
| キ ャ kya /? / [Kʲa] | キ ュ kyu /? / [Kʲɯ] | キ ョ kyo /? / [Kʲo] | ||
| ギ ャ gya /? / [Ɡʲa] | ギ ュ gyu /? / [Ɡʲɯ] | ギ ョ gyo /? / [Ɡʲo] | ||
| シ ャ sha /? / [ɕa] | シ ュ shu /? / [ɕɯ] | シ ョ sho /? / [ɕo] | ||
| ジ ャ ja /? / [ɟʑa] | ジ ュ ju /? / [ɟʑɯ] | ジ ョ jo /? / [ɟʑo] | ||
| チ ャ cha /? / [Cɕa] | チ ュ chu /? / [Cɕɯ] | チ ョ cho /? / [Cɕo] | ||
| ニ ャ nya /? / [ȵa] | ニ ュ nyu /? / [ȵɯ] | ニ ョ nyo /? / [ȵo] | ||
| ヒ ャ hya /? / [That] | ヒ ュ hyu /? / [Çɯ] | ヒ ョ hyo /? / [Ço] | ||
| ビ ャ bya /? / [Bʲa] | ビ ュ byu /? / [Bʲɯ] | ビ ョ byo /? / [Bʲo] | ||
| ピ ャ pya /? / [Pʲa] | ピ ュ pyu /? / [Pʲɯ] | ピ ョ pyo /? / [Pʲo] | ||
| ミ ャ mya /? / [Mʲa] | ミ ュ myu /? / [Mʲɯ] | ミ ョ myo /? / [Mʲo] | ||
| リ ャ rya /? / [ɺʲa] | リ ュ ryu /? / [ɺʲɯ] | リ ョ ryo /? / [ɺʲo] | ||
Andre tegn relatert til katakana
- ー: merke av lydforlengelse , også kalt chōonpu tilsvarende dobling av vokalen. Den plasseres etter kanaen for å merke lengtene (se nedenfor);
- ヽ: iterasjonsmerke . Den brukes for å unngå å gjenta samme kana. For eksempel kan ク ク skrives ク ヽ;
- ヾ: iterasjonsmerke for en lydstavelse. Dermed kan vi forkorte グ グ i グ ヾ.
Utvidede tegn
Disse katakana-kombinasjonene brukes til å notere fremmede ord ved hjelp av fonemer som ikke finnes på japansk.
| ア a / a / [a] | イ i / i / [i] | ウ u / u / [ ɯ ] | エ e / e / [e] | オ o / o / [o] |
|---|---|---|---|---|
| ウ ィ wi /? / [ɰi] | ウ ェ we /? / [ɰe] | ウ ォ wo /? / [ɰo] | ||
| ヴ ァ går /? / [Kommer] | ヴ ィ vi /? / [Vi] | ヴ sett /? / [Vɯ] | ヴ ェ ve /? / [Ve] | ヴ ォ vo /? / [Vo] |
| シ ェ hun /? / [ɕe] | ||||
| ジ ェ I /? / [ɟʑe] | ||||
| チ ェ che /? / [Cɕe] | ||||
| ツ ァ tsa /? / [Tsa] | ツ ィ tsi /? / [Tsi] | ツ ェ tse /? / [Tse] | ツ ォ tso /? / [Tso] | |
| デ ュ dyu /? / [Dʲɯ] | ||||
| テ ィ ti /? / [Ti] | ト ゥ du /? / [Tɯ] | |||
| テ ュ tyu /? / [Tʲɯ] | ||||
| デ ィ di /? / [Di] | ド ゥ du /? / [Dɯ] | |||
| フ ァ fa /? / [ɸa] | フ ィ fi /? / [ɸi] | フ ェ fe /? / [ɸe] | フ ォ fo /? / [ɸo] | |
| フ ュ fyu /? / [ɸʲɯ] | ||||
| ズ ィ zi /? / [Zi] | ||||
Staving
Katakana kan brukes til å skrive japanske ord; i dette tilfellet er stavningsreglene de samme som for hiragana , spesielt for forlengelsen av vokalene (ト ウ キ ョ ウ = Toukyou → Tōkyō ). Den romaji - nise av japanerne - kan skjule visse fakta som ligger til skrive kana .
Når det gjelder hiragana, brukes diakritikerne゛ ( dakuten ) og ゜ ( handakuten ) til å danne avledede stavelser eller nigori (カka + ゛ → ガga ).
Selv om dette skriptet ikke er tokameraer , bruker det små format. Disse brukes til å lage stavelser som ikke kunne skrives ned, ellers direkte (om disse stavelsene finnes på japansk eller ikke). Den forrige kana har da ingen full syllabisk verdi (de leses uten vokal). For eksempel, ニ ャ leser ikke niya (vi vil skrive ニ ヤ), men nya . På grunn av fonetiske evolusjoner er det nødvendig å kjenne ekvivalenser som ikke nødvendigvis er åpenbare. Dermed er チ ョ verdt fonologisk chi-yo → chyo men blir lest cho . I tillegg brukes ツ som i hiragana, for å merke seg de to konsonantene: ベ ッ ド leses derfor beddo , “lit” (fra engelsk seng ) og ikke betsudo .
Når katakana brukes til å transkribere fremmede ord eller onomatopoeier, følger de en rekke tilleggsregler:
- først og fremst gjøres vokalforlengelsen systematisk for alle vokaler, med vokalforlengelseskiltet (horisontal linje i tilfelle horisontal skrift, vertikal linje i tilfelle vertikal skrift), for eksempel: フ リ ー 百科 事 典, furī hyakkajiten ( gratis leksikon ) der フ リ ー faktisk er den japanske fonetiske transkripsjonen av det engelske ordet free ;
- nye kombinasjoner med småformat kana er oppfunnet for å bedre transkribere fonemer som ikke finnes på japansk; således blir fu gjengitt av フ, og for de andre vokalene bruker vi denne kanaen etterfulgt av den lille kanaen til vokalen: フ ァfa , フ ィfi , フ ェfe , フ ォfo ;
- kana ツtsu brukes på samme måte: ツ ァtsa , ツ ィtsi , ツ ェtse , ツ ォtso ;
- for å transkribere konsonanten v fraværende fra japansk, bruker vi den spesielle kanaen “ U daku ten ” ウ に 濁 点, kalt ヴvu (men ofte uttalt ブ ィ av eldre), og etter samme metode får vi ヴ ァva ,ヴ ィvi ,ヴ ェve og ヴ ォvo (men denne serien er lite brukt; generelt er vi fornøyd med ba , bi , bu , be og bo i stedet);
- kana ウu brukes til: ウ ィwi , ウ ェwe , ウ ォwo ( wu eksisterer ikke; vi bruker ganske enkelt ウ i stedet; wa har sin egen standard kana, ワ);
- stavelser med ch (uttalt som fransk tch ), sh (uttalt som fransk ch ) skrives:
- for vokalene a , u , o , som følger standardreglene som hiragana, det vil si ved å skrive kana med i etterfulgt av en liten ya , yu eller yo .
- for vokalen e , ved å plassere en liten kana e etter stavelsen i i : チ ェche , シ ェhun og ジ ェje ;
- stavelser ti og di er gjengitt av deg eller av overvåking av et lite i : テ ィti og デ ィdi ;
- endelig, som i hiragana, er stavelsene dannet med halvvokalen y for vokalene a , u og o mulig for alle konsonantene som har en stavelse i i (unntatt ji , shi og chi ) ved å legge til en liten ya , yu eller yo .
Eksempler på fremmede ord transkribert i Katakana:
- デ ュ ー テ ィ ・ フ dy (dyūti ・ furī) = tollfri : tollfri , fritatt, tollfri
- ク リ ス マ ス (Kurisumasu) (fra engelsk jul ) = jul
- エ ス ペ ラ ン es (esuperanto) = esperanto
Katakana strekningsrekkefølge og skriveretning
Katakana, som kinesiske tegn , og alfabetets bokstaver har en bestemt rekkefølge og skriveretning. Å skrive er en kodifisert gest, og rekkefølgen på skriving av linjene får all sin betydning i japansk kalligrafi .
[video] Hvordan skrive katakana på YouTube
Opprinnelse
De ble dannet ved å isolere en del av en homofon- kanji , spesielt den delen av sinogrammet som indikerer kinesisk fonetikk: de er derfor forenklede former for kinesiske tegn , det samme er hiragana. De ble opprettet for å gjøre skriftlig japansk tilgjengelig for de som ikke kjente kinesisk skriving. De dukket opp kort tid etter hiragana (i Heian- tiden ), ble de opprinnelig brukt av buddhiststudenter til å notere uttalen av ukjente kinesiske tegn.
Merknader og referanser
- I denne artikkelen vil japanske ord forbli uendret, ord som kana, hiragana, katakana eller kanji har kommet inn i franske ordbøker og er derfor enige i samsvar med dette.
- “ ト リ ビ ア の 泉「 ズ ボ ン の 語 源 は ボ ン を は く 時 に 足 が ズ ボ ン と 入 る か ら 」 ” (åpnet 2. april 2020 )
- ISO 15924- kode : Kana
Eksterne linker
- Lær katakana og hiragana
- Realkana.com Lær katakana og hiragana gjennom memoriseringsøvelse