Skriftlig kommunikasjonsassistanse

Det skriftlige kommunikasjonshjelpemiddelet er et personlig system som brukes til å forbedre ferdighetene til en person med funksjonshemninger .

Definisjon

I følge Swinth (2005) er skriftlig kommunikasjonshjelp et elektrisk teknologisk hjelpemiddel gitt til et barn som har vanskeligheter med å delta tilstrekkelig i skolesituasjoner på grunn av dets funksjonshemninger. Hjelpemidlet brukes til å kompensere for begrensede ferdigheter hos barn i skolealderen. Det kan ha form av en datamaskin med flere programmer og eksterne enheter for å dekke barnets behov.

Den skriving er en viktig aktivitet i livet til et barn i skolealder, fordi det bruker nesten 30% til 61% av sin tid til å gjøre skrive aktiviteter. I følge Feder & Majnemer (2007) har denne aktiviteten dessuten en betydelig innvirkning på barnets selvtillit, holdning og oppførsel. Den ergoterapeut arbeider i pediatri ofte mottar henvisninger for elever med skrivevansker. Avhengig av problemet kan ergoterapeuten bli bedt om å anbefale bruk av et skriftlig kommunikasjonshjelpemiddel.

Fordeler og ulemper

Det er flere fordeler med å bruke et skriftlig kommunikasjonshjelpemiddel til barn i skolealderen. Det gjør det mulig for barnet å få bedre kontroll over miljøet , samt en bedre utvikling av sitt faglige potensial. Studenten ser også en økning i motivasjonen for å lære siden teknisk hjelpemiddel gjør skriftlig kommunikasjon mer effektiv. Lærere av barn som mottok skriftlig kommunikasjonsstøtte, rapporterer at de ser en forbedring av barnets atferd i den akademiske sammenhengen. Faktisk utvikler elevene bedre arbeidsvaner og ser en økning i produktiviteten i skolens oppgaver. I følge Copley & Ziviani (2004) er det imidlertid flere faktorer som påvirker implementeringen av skriftlig kommunikasjonsstøtte. Dette er et viktig aspekt å ta hensyn til for ergoterapeuten , for ifølge Swinth (2005) blir en tredjedel av skriftlige kommunikasjonshjelpemidler forlatt av brukeren innen to år etter mottak av hjelpen. Ergoterapeuten må sørge for å ta hensyn til faktorer som lærerens nivå av involvering og vilje, miljøet, evalueringen, valget samt metoden for å implementere hjelpen, undervisningen og støtten som tilbys barnet og læreren for å sikre effektiv implementering av skriftlig kommunikasjonsstøtte

Merknader og referanser

  1. Swinth, Y. (2005). Hjelpemiddelteknologi: Lavteknologi, datamaskiner, elektroniske hjelpemidler til dagligliv og forsterkende kommunikasjon I J. Case-Smith (red.), Ergoterapi for barn (5. utg., S. Xii, 956). St-Louis: Elsevier Mosby.
  2. (in) Feder, K., & Majnemer, A. (2007). Håndskriftutvikling, kompetanse og intervensjon. Utviklingsmedisin og barnneurologi, 49, 312-317.
  3. (i) Case-Smith, J. (2002). Effektivitet av skolebasert ergoterapitiltak på håndskrift. American Journal of Occupational Therapy, 56, 17-25.
  4. (in) Amundson, SJ (2001). Prewriting and Handwriting Skills In J. Case-Smith (Red.), Ergoterapi for barn (5. utg., Pp. Xii, 956). St-Louis: Elsevier Mosby.
  5. (en) Copley, J. og Ziviani, J. (2004). Barrierer for bruk av hjelpemiddelteknologi for barn med flere funksjonshemninger. Ergoterapi Internasjonal, 11 (4), 229-243
  6. (in) Reed, BG, & Kanny, EM (1993). Bruk av datamaskiner i praksis i skolesystemet av okkupatonale terapeuter. Fysisk og ergoterapi i pediatri, 13 (4), 37-55