Den delen 23 av det kanadiske Charter of Rights og friheter er den delen av Bill of Rights i Grunnloven av Canada som garanterer retten til utdanning i minoritetsspråk .
Det tar sikte på å gjøre fransktalende samfunn utenfor Quebec og engelsktalende samfunn i Quebec i stand til å motta grunnskole- og videregående opplæring på sitt språk.
Denne delen er spesielt bemerkelsesverdig, siden noen eksperter mener at seksjon 23 var "den eneste delen av charteret som Pierre Trudeau virkelig brydde seg om." " .
Seksjon 23 (1) (b), og til og med seksjon 23 som helhet, blir noen ganger ofte referert til som "Canada-klausulen".
Avsnitt 23 (1) a) er ikke i kraft i Quebec. Faktisk forhindrer paragraf 59 i Constitution Constitution, 1982 at underavsnittet får anvendelse med mindre regjeringen i Quebec samtykker. Siden Charteret trådte i kraft, har regjeringen i Quebec aldri gitt samtykke til anvendelsen av seksjonen.
Historisk sett har kanadiske domstoler tolket denne bestemmelsen ganske restriktivt. Det samme gjelder de andre språkbestemmelsene i det kanadiske charteret. Ideen opprinnelig utviklet av høyesterettsdommer Jean Beetz i Société des Acadiens v. Association of Parents er at rettighetene som er angitt i språkbestemmelsene i det kanadiske charteret, skal tolkes mindre sjenerøst fordi de er et resultat av kanadiske politiske avtaler, i motsetning til de grunnleggende rettighetene av mer universell karakter, hvorav de fleste stammer fra pakt. Internasjonal lov om sivile og politiske rettigheter .
Blant annet fryktet Quebec at en bred tolkning av bestemmelsen til fordel for frankofoniske minoriteter utenfor Quebec kunne skade dets innsats for å gjøre fransk til det eneste språket i Quebecs offentlige rom. Professor Jean Leclair, basert på en bok skrevet av advokaten Frédéric Bérard, bekrefter dette i et åpent brev til avisen La Presse .
Når det er sagt, siden Association des parents de l'école Rose-des-vents og Conseil scolaire francophone de la British Columbia beslutninger i 2015 og 2020, har seksjon 23 en tendens til å motta en stadig bredere tolkning. Spesielt tjente den til å utelukke bestemmelsen i State Secularism Act som gjaldt engelskspråklige skolestyre.
“23. (1) Kanadiske statsborgere:
a) hvis førstespråk som er lært og fremdeles forstått, er det av det fransktalende eller engelskspråklige mindretallet i provinsen de bor i,
b) som fikk sin primære utdannelse, på fransk eller engelsk i Canada og som er bosatt i en provins der språket de mottok denne instruksjonen på, er språket til det fransktalende eller engelsktalende mindretallet i provinsen,
har i begge tilfeller rett til å få barna sine utdannet der, på grunnskolen og videregående nivå, på det språket.
(2) Kanadiske statsborgere hvis barn har mottatt eller mottar undervisning på grunnskolen eller videregående nivå, på engelsk eller fransk i Canada, har rett til å få alle barna sine utdannet, på grunnskolen og videregående nivå, på språket i den instruksjonen .
(3) Retten anerkjent for kanadiske statsborgere av underavsnittene (1) og (2) til å få barna sine utdannet på grunnskolenivå og sekundærnivå på språket til den fransktalende eller engelsktalende minoriteten i en provins:
a) utøves hvor som helst i provinsen hvor antall barn til borgere som har denne retten er tilstrekkelig til å rettferdiggjøre undervisning på minoritetsspråk av offentlige midler;
b) inkluderer, når antallet av disse barna rettferdiggjør det, retten til å få dem utdannet i minoritetsspråklige utdanningsinstitusjoner finansiert med offentlige midler. "
- Avsnitt 23 i det kanadiske charteret om rettigheter og friheter