Den energien kode er en offisiell fransk juridisk kode bringe sammen ulike bestemmelser om energirett .
I den generelle bevegelsen for å kodifisere fransk lov ble utformingen av en energikode bestemt i 2005 , hvor regjeringen ga myndighetene myndighet til å vedta denne koden ved forskrift i loven om13. juli 2005. Omfanget av koden er valgt den7. april 2006. Hvis en første plan ble godkjent den9. mars 2007, ble utarbeidelsen av koden forsinket gjennom hele 2008. Denne forsinkelsen skyldes spesielt den delvise overlappingen av omkretsene med to andre koder, den for miljøet og gruvedriften , hvis overhaling planlegges samtidig., men også om kjernefysiske spørsmål, vil ikke regjeringen kodifisere lovene i 13 og28. juni 2006knyttet til kjernefysisk sektor, som Higher Codification Commission ønsket å se innlemmet i koder. Etter en ugunstig uttalelse fra komiteen, har18. mars 2008besluttet regjeringen å endelig legge bestemmelsene om kjernefysiske installasjoner i miljøkoden, samtidig som de generelt aksepterte kommisjonens synspunkter på forholdet til gruvedriften.
De lovgivningsmessige og regulatoriske delene av energikoden blir derfor igjen forelagt komiteen den 7. april 2009, men den nye versjonen misliker kommisjonen, som beskylder særlig en overdreven konservatisme i bestemmelsene om elektrisitet , en plan som bringer for nærhet til bestemmelsene om elektrisitet og naturgass , hvis juridiske situasjoner har en tendens til å være borte, da ikke helt forberede forutsigbare utbygginger, inkludert de indusert av klimapakke av loven i den europeiske union .
Regjeringen vedtok derfor teksten, noe som resulterte i en gunstig uttalelse fra kommisjonen for de tre første bøkene i koden den 17. november 2009. Et siste møte i den høyere kodifiseringskommisjonen fører til vedtakelsen av koden den23. mars 2010.
Loven om 12. mai 2009bemyndiger igjen regjeringen til å kodifisere den lovgivende delen av energiloven; men i mellomtiden de to direktivene 2009/72 og 2009/73 har blitt vedtatt , den trans som er ment å bli innlemmet i den nye koden. Regjeringen innhenter derfor ved lov5. januar 2011en fullmakt til å gjennomføre disse to direktivene. Den endelige teksten kommer derfor fra versjonen som ble vedtatt den23. mars 2010endret og supplert med gjennomføring av de to direktivene. Denne teksten sendes inn15. mars 2011 til Høyere Energirådet og 14. april 2011før generalforsamlingen i statsrådet .
Den lovgivende delen av energikoden er vedtatt ved forskrift nr . 2011-504 av9. mai 2011og publisert i Official Journal of10. mai for ikrafttredelse den 1 st juni 2011. Denne forordningen ble ratifisert (og endret) ved artikkel 38 i lov nr. 2013-619 av 16. juli 2013 om ulike tilpasningsbestemmelser til EU-lovgivningen innen bærekraftig utvikling.
Den regulatoriske delen av energikoden er opprettet ved dekret nr. 2015-1823 av 30. desember 2015.
De 22. august 2015, inneholder denne koden viktige modifikasjoner etter passering av lov om energiovergang LOV nr. 2015-992 av17. august 2015 om energiomgang for grønn vekst
Book I st av energien koden inneholder generelle bestemmelser som er felles for flere sektorer av energi, selv om det fører til innlemme særlige bestemmelser om elektrisitet og gass.
Bok II samler bestemmelser om energiledelse og fornybar energi .
Bøker III til VI omhandler hver en energisektor. Til slutt samler bok VII bestemmelsene om varme- og kjølenettverk.
Blant tekstene erstattet av denne koden er 1919-loven om hydraulisk energi, 1946-loven om nasjonalisering av elektrisitet og gass og flere lover siden 2001 om liberalisering av energi og gass.