Arkivrett i Sveits

I Sveits er arkivloven regulert føderalt  : hver kanton har sin egen arkivlov og / eller regulering (ordinans) . Bare kantonen Ticino har hittil Ingen arkivbestemmelser. Det er også arkivbestemmelser i noen byer og store kommuner. The Confederation vedtatt en lov om arkivering i 1998 . Dette hadde ingen direkte effekt på kantonene, byene og kommunene, selv om kantonene som lovfester etter 1998 var inspirert av de føderale bestemmelsene. På grunn av føderalisme er regelverket veldig mangfoldig, spesielt med hensyn til beskyttelsesvilkårene. Imidlertid tilbyr de ofte en lignende struktur. Hvert arkiv kommer fra sin egen historiske og regulatoriske tradisjon. For eksempel vil statsarkivene til et universitetskanton ikke utvikle seg i samme miljø som for et ikke-universitetskanton.

Arkivlovens historie

Fram til 1980-tallet var arkivreguleringene for det meste begrenset til noen få reguleringsbestemmelser som var inkludert i tekstene som regulerte de utøvende funksjonene som var ansvarlige for dem, med unntak av kantonen Genève som i 1925 fikk en "lov om offentlige arkiver". I 1984 og 1989 vedtok kantonene Jura og Neuchâtel også en lov om arkiver. Motivasjonene var veldig forskjellige: for Jura var det et spørsmål om å gi det nyopprettede kantonen en arkivorganisasjon, for Neuchâtel var det et spørsmål om å svare på utfordringen med nye digitale medier, og avklare de problematiske beskyttelsesperiodene.

En ny lovgivningsutvikling fant sted på 1990-tallet med fremveksten av databeskyttelseslover. Prioriteten deres var beskyttelsen av personlighet (databeskyttelse). I rekkefølgen for adopsjon har følgende kantoner nå en lov om arkiv eller arkivering: Jura ( 1984 og 2011 ), Neuchâtel ( 1989 ), Zürich ( 1995 ), Bâle-Ville ( 1996 ), Genève ( 2000 ), Glarus og Lucerne ( 2003 ), Zug ( 2004 ), Bâle-Campagne , Solothurn ( 2006 ), Bern ( 2009 ) og Vaud ( 2012 ). Strengt tatt er dette i de fleste tilfeller arkiveringslover snarere enn arkivlover, ettersom de regulerer arkiveringsprosessen.

I de andre kantonene er arkivering bare regulert av forskrifter, hvorav noen dateres 30 år tilbake. Ofte omhandler disse forskriftene arkiv blant andre bestemmelser som gjelder organisasjonen av staten.

I Aargau ble en “lov om offentlig informasjon, databeskyttelse og arkiver” (IDAG) vedtatt i 2007. Det er den første i Sveits å slå sammen disse tre temaene i en enkelt lovtekst. Valais delstat valgte det samme alternativet med en felles lov, vedtatt i 2008. I Genève ble disse tre områdene koordinert av en rekke lovendringer: "loven om arkiver" (LArch i 2000 og dens forskrifter i 2001), “Lov om offentlig informasjon, tilgang til dokumenter og beskyttelse av personopplysninger” (LIPAD i 2001-2008).

I tillegg til strenge arkivlover og -bestemmelser, er det andre spesifikke juridiske standarder som har innvirkning på forvaltningen av arkiver. For eksempel har Forbundet, kantonen Basel-City og Vaud forskrifter om beskyttelse av personlige dokumenter. Tilgang til arkivdokumenter kan også være begrenset av taushetsplikt, hvis manglende overholdelse straffes med bøter eller fengsel, ifølge straffeloven artikkel 321. En grundig gjennomgang av de spesifikke bestemmelsene vil kreve betydelig arbeid.

Rett til innsyn og administrative dokumenter

Noen kantoner har avgjort spørsmålet om tilgangsrett til arkiverte dokumenter i andre lovbestemmelser enn arkivtekster. Kantonen Valais har gjort det for eksempel i lov og forskrift om kulturell oppmuntring. I kantonene Bern, Solothurn og Vaud er retten til innsyn ikke regulert i en arkivlov, men i en lov og forskrift om tilgang til offentlige dokumenter. I disse tre kantonene anses det at publikum har rett til innsyn i offentlige dokumenter forutsatt at det ikke er noen annen overordnet interesse, uavhengig av deres nåværende plassering i tjenestene eller i arkivene. Logisk nok inneholder arkivlovene og forskriftene til disse kantonene bare marginale notater (Vaud) eller ingen bestemmelse (Bern, Solothurn) om tilgang til arkiverte dokumenter. Konføderasjonen så vel som kantonene Appenzell Ytre Rhodos og Genève kjenner prinsippet om tilgang til offentlige dokumenter. Tilgang til arkiverte dokumenter er imidlertid hovedsakelig regulert i arkivlover og forskrifter.

Føderale og kantonale arkivlover og forskrifter

NB: Tyske språklover er angitt uten oversettelse.

Konføderasjon

Canton of Aargau

Kanton Appenzell Ytre Rhodos

Kanton Appenzell Indre Rhodos

Kanton Basel-Landschaft

Canton of Basel-City

Kanton Bern

Fribourg (kanton)

Canton of Geneva

Kantonen Glarus

Kanton Graubünden

Canton of Jura

Kanton Luzern

Kanton Neuchâtel

Kanton Nidwalden

Canton of Obwalden

Kanton St. Gallen

Kanton Schaffhausen

Kanton Schwyz

Canton of Solothurn

Kanton Thurgau

Canton of Uri

Valais (kanton)

Canton of Vaud

Canton of Zug

Kanton Zürich

Bibliografi

Merknader og referanser

Eksterne linker