Den nigerianske loven er loven brukes til Nigeria siden uavhengigheten fra Storbritannia i1 st oktober 1 960.
Nigeriansk lov er påvirket av engelsk lov , anvendt av det britiske imperiet.
Grunnlovens artikkel 1 nr. 1 bestemmer at den er den høyeste normen i Nigeria, og at dens bestemmelser er bindende for alle myndigheter i Nigeria.
Grunnlovens artikkel 12 nr. 1 bestemmer at traktater bare har lovkraft i Føderasjonen når de er gjennomført i nasjonal lovgivning.
Grunnlovens artikkel 4 nr. 1 bestemmer at lovgivningsmakt i Nigeria tillegges føderasjonens nasjonalforsamling som består av et senat og representanthuset .
Den felles lov nigerianske kommer fra utviklingen av felles lov engelsk etter uavhengigheten.
Vanerett stammer fra tradisjonelle urfolks normer og praksis, inkludert møter som tar sikte på å løse konflikter i det hemmelige samfunnet i det pre-koloniale Yorubaland , og i Èkpè , Okónkò i Igboland og Ibibioland .
Sharia brukes bare i den nordlige delen av Nigeria, som overveiende er muslim. Det er det pre-islamske rettssystemet som ble brukt før kolonialadministrasjonen i Nigeria og politisert, gjeninnført i Zamfara i 1999 og spredt seg til elleve stater deretter. Disse statene er Kano , Katsina , Niger , Bauchi , Borno , Kaduna , Gombe , Sokoto , Jigawa , Yobe og Kebbi .
Den eksisterer sammen med tidligere straffelov, som sannsynligvis vil generere juridiske konflikter.
Grunnlovens artikkel 6 nr. 5 bestemmer at det skal opprettes forskjellige domstoler: Høyesterett , lagmannsretten, Forbundsretten, Høyesterett for hovedstadens territorium, Høyesterett for en føderal stat, Sharia lagmannsrett for Federal Capital Territory, Sharia Court of Appeal, den vanlige lagmannsretten for Federal Capital Territory, den vanlige lagmannsretten for Federal Capital Territory, den vanlige lagmannsretten for en føderal stat og annet jurisdiksjoner.
§ 232 (1) bestemmer at høyesterett skal ha jurisdiksjon over alle tvister mellom føderasjonen og de fødererte statene eller mellom de fødererte statene.
§ 239 (1) bestemmer at lagmannsretten har jurisdiksjon til å behandle anker fra den føderale høyesterett eller en høyesterett som sitter i første instans, sivile og strafferettslige anker i tilfelle tolkning av grunnloven, anker over dødsdommer, og klager på avgjørelser som gjelder barnets frihet i politiets varetekt osv.
Lagmannsretten kan ta hensyn til anker fra sharia lagmannsretter i spørsmål om personlig status etter muslimsk lov. Det kan også tas hensyn til anker fra sedvaneretten i spørsmål om sedvanerett.