Fransk forsvar

Det franske forsvaret er en åpning av sjakkspillet .

Svært populær på alle nivåer i konkurransen, og skylder sin popularitet ifølge mester B. Zlotnik spesielt for det faktum at den, i motsetning til det sicilianske forsvaret, ikke ber om å kjenne variantene på en for konkret måte (sistnevnte blir sjelden tvunget slag) men at strategiske ideer (posisjonell forståelse) går foran taktikk. I følge Fred Reinfeld er det også mer fokusert på motangrepet enn Caro-Kann-forsvaret , samtidig som det er mindre risikabelt enn det sicilianske forsvaret .

Det franske forsvaret begynner med slagene 1.e4 e6. Det fortsetter vanligvis med 2.d4 d5, som utgjør den franske delen. Black sin hovedidee i det franske forsvaret er å utfordre Whites dominans av senteret ved å sette opp en d5-bonde, støttet av e6-bonden, og angripe d4-bonden med c7-c5-skyvet. Svart lider imidlertid av den strategiske ulempen ved å ha låst sin biskop av de hvite firkanter i c8 bak pantene e6 og d5. I møte med dette presset har hvitt flere muligheter: enten å opprettholde spenningen (ved 3.Nc3 eller 3.Nd2), eller å skyve e4-bonden til e5 (variant av forhånd), eller fortsatt å bytte i d5 (variant av bytte ). Hvite har generelt større handlefrihet enn svarte i fransk forsvar.

Dette forsvaret var kjent siden renessansen ( Damiano- traktaten ), men det er oppkalt til minne om korrespondansekampen 1834 mellom Westminster Club of London og Parisian Circle of La Régence . I den første delen åpnet engelskmennene med e4, franskmennene svarte med det uvanlige trekket (på den tiden) e6. Spillet fortsatte med en variant av en handel som Black vant i 30 trekk.

Andre varianter enn 2.d4 d5

Hvit spiller ikke 2.d4

Andre trekk enn 2.d4 er mulige, men sjeldne:

• 2.d3 oversettes vanligvis til det østindiske angrepet .

• 2.De2, Chigorin- varianten , vil hvitt gjøre 2 ... d5 mindre effektive, fordi etter 3.exd5 blir e6-bonden spikret. Imidlertid er 2 ... d5 fortsatt et godt alternativ, svart kan også spille 2 ... c5 og få en siciliansk som hvit dronning ikke er veldig nyttig i e2. Et lite spilt, men ikke dårlig trekk er trekk 2 ... e5.

• 2.Nf3 d5 3.Nc3 er varianten av de to ridderne (3. e5 c5 spilles også, spesielt etterfulgt av 4.b4, og ofrer en bonde for å få bedre kontroll over sentrum).

• 2.b3, Reti- varianten , kan føre til en gambit etter 2 ... d5 3.Bb2 dxe4, men svart kan også nekte det ved å spille 3 ... Nf6, som kan følges av 4.e5 med ideen om å spille f4 og Qg4 før de utviklet ridderkongen.

• 2.c4, Steiner- varianten , kan transponere i det sicilianske forsvaret etter 2… c5 eller i den engelske åpningen etter 2… b6; 2… d5 er også spillbar (og kan følges av 3. exd5 exd5 4. cxd5 Nf6 5. Bb5 +).

• 2.e5 er Steinitz- varianten . Han kan ringe 2 ... d5 eller 2 ... c5.

• 2.Bb5, Bird-varianten, som forhindrer treff 2.d5 på grunn av spikringen av bonden d.

Etter 2.d4 spiller ikke svart 2 ... d5

Hovedalternativet til 2… d5 er 2… c5, Franco-Benoni-forsvaret , en slags hybrid mellom franskmenn og Benoni . Spillet kan transponere

• i gamle Benoni etter 3.d5 (1.d4-c5 2.d5-e6 3.e4)
• i det sicilianske åpent etter 3.Nf3
• i Alapine-varianten av det sicilianske forsvaret etter 3.c3
• i det franske spillet riktig, hvis svart spiller raskt ... d5.

De andre slagene er marginale.

• 2… f5?! er Kingston-forsvaret , hvor utvekslingsvarianten fører til et veldig taktisk spill etter 3.exf5 exf5 4.Bd3. 3.e5-varianten utgjør derimot få problemer for svart.
• 2 ... Nf6?! er den svært sjeldne Middelhavs brosmen .

Hovedvarianter av den franske delen etter 2.d4 d5

Den franske delen er delt inn i mange varianter, blant annet:

• Tarrasch-varianten 3. Nd2.
• Paulsen- varianten 3. Nc3
  • den Winawer 3-varianten. NC3 BB4 .
  • den klassiske varianten 3. Nc3 Nf6 .
• forhåndsvarianten 3. e5.
• utvekslingsvarianten 3.exd5.

Tarrasch-varianten

1.e4 e6 2.d4 d5 3.Kd2

Denne varianten bærer navnet Siegbert Tarrasch . Det unngår komplikasjoner av Winawer variasjon og var en av favoritt våpen av 12 th verdensmester Anatolij Karpov (se nedenfor). På denne varianten har Black mange muligheter:

• 3 ... c5 (Tarrasch åpen)
• 3 ... Nf6 (Tarrasch lukket)
• 3 ... dxe4 (Rubinstein-variant)
• 3 ... Fe7 (Morozevich-variant)
• 3 ... Nc6 (moderne Tarrasch eller Guimard variant)
• 3 ... a6
• 3 ... h6

Flyttingen 3 ... dxe4 introduserer Rubinstein- varianten (den forekommer også etter 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Nc3 dxe4 ) som har rykte om å være solid, men passiv, og som noen ganger brukes for å oppnå trekning .

På 3 ... c5 er det naturlige trekket 4.c3, som forsvarer sentrum, feil: han kan ringe 4 ... nxd4 5.cxd4 Nc6 og svart har trykk på d4- bonden og muligheten for isolasjon ved en passende øyeblikk d-pantsett av en utveksling i e4. På den annen side kan White enten forsvare sitt sentrum med Ngf3, eller forsøke å potensielt isolere d-bonden fra svart med exd5. En typisk variasjon er 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Nd2 c5 4.exd5 exd5 5.Ngf3 Nc6 6.Bb5 Bd6 7.dxc5 Bxc5 8.oo Cge7 9.Nb3 Bd6

Black har en isolert dronningbonde som kan være et problem i finalen . Som det ofte er tilfelle i denne typen situasjoner, har de til gjengjeld et friere sett med brikker. Denne stillingen ble bestridt i siste kamp av kandidatene Karpov - Kortchnoy i 1974, men Karpov klarte ikke å bryte svart motstand. Imidlertid er det ikke for alle spillernes smak å anta en så betydelig strukturell svakhet som en isolert dronningbonde på det syvende trekket. Dette er grunnen til at Black ofte velger enten å unngå 3 ... c5 , eller å gjenoppta i d5 med dronningen, dette er forsvaret eller Chistyakov-varianten. Etter 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Nd2 c5 4.exd5 Qxd5 5.Ngf3 nxd4 6.Bc4 Qd6 Black har unngått svakhet, men den for tidlige eksponeringen av den sorte dronningen gjør at Hvit kan utvikle spillet sitt raskere. for å fullføre utviklingen mens hvite vil prøve å utnytte sin dynamiske fordel for å generere trusler.

3. ... Nf6, må White jage den svarte ridderen for å ta plass; de spiller derfor e5. Svart returnerer derfor sin ridder til d7. Og White fortsetter med Bd3 som gjør at biskopen kan plasseres på en god diagonal (orientert i samme retning som lenekjeden ). Svart vil øke trykket på d4-bonden ved å spille c5, Nc6 og Qb6; White vil motvirke denne planen med c3, Ce2 og Nf3.

Et fjerde svar på Tarrasch-varianten, 3 ... Fe7, har hatt stor popularitet siden slutten av 1990-tallet. Dette paradoksale trekket bidrar ikke umiddelbart til angrepet på det hvite sentrum; det tillater svarte å velge sin utviklingsplan etter at bare hvite har avslørt intensjonene sine litt mer. For eksempel, i varianten som begynner med 3 ... Nf6 , liker White ofte å skyve bonden til f4 før eller senere. Men etter 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Nd2 Fe7 4.Nf3 Nf6 er dette ikke lenger mulig.

Trekkene 3 ... a6 og 3 ... h6 spilles i samme forventningsånd som Morozevich-varianten.

Winawer-varianten

1.e4 e6 2.d4 d5 3.Nc3 Bb4

Her er den grunnleggende holdningen til Winawer-varianten, også kalt Nimzowitsch-forsvar. White har en ridder i c3 spikret og har ikke lenger muligheten til å skyve bonden sin i c3 for å stabilisere saken til deres d4-bonde. Likevel er denne varianten veldig interessant siden variantene er mange og ofte skarpe.

• 4.e5 c5 5.a3 Winawer hovedlinje. 4.e5 skaper en formasjon av bønder som sammen med sine svarte motstykker lukker spillet, men i denne varianten er det umulig å skyve på bonden c, og den må avhjelpes ved hjelp av andre punkter. Faktisk forårsaker avgangen til biskop f8 svekkelsen av g7-firkanten, dette gjør at i de fleste varianter kan den hvite dronningen plasseres i g4 for å hindre de svarte truslene mot dronningfløyen. Svart utnytter logisk sett svekkelsen av d4-bonden ved å angripe den direkte. Presset er veldig sterkt og det må tas radikale tiltak. De hvite må da jage den sorte galningen som blir veldig plagsom.
  • 5 ... Bxc3 6.bxc3 , Black bytter biskopen til c3 for å skape doblede bønder .
    • 6 ... Qc7 7.Qg4 for å dra nytte av den hvite strukturen med den veldig svake dronningfløyen.
    • 6 ... Q7 7.Qg4 for å utvikle sin
    kongefløy først og deretter dra nytte av den svekkende dronningfløyen senere. I de to siste tilfellene reagerer White med 7.Qg4 for å angripe svakheten i g7. Denne vingedronningen og vingekongkampen er veldig skarp, og begge sider må forberede seg på en intens duell.
• 5 ... Fa5 6.b4 , armensk variant, kan også spilles. White ofrer bonden sin ved å spille b4 for å bli kvitt spikringen og for å åpne kolonne b.

• 4. Cge2 , Gambit Alekhine-Maroczy, ofre e4-bonden
• 4.exd5 løser problemet med e4-bonde, men frigjør biskopen c8 og tre trekk med den samme ideen:
• 4. Bd2, Fingerslip-variant
• 4.a3 , gambiten Winckelmann-Riemer
• 4. Qg4 prøver å dra nytte av utgangen av biskop f8 for å angripe kongen av den svarte vingen ved en tidlig utgang fra dronningen.

Forhåndsvarianten

Den oppnås etter trekkene 1.e4 e6 2.d4 d5 3.e5

Det har blitt dannet en kjede av bønder, sistnevnte lukker spillet. Svart, etter å ha lagt press på e4-bonden, vil nå bestride besittelsen av sentrum ved å angripe bunnen av kjeden av hvite bønder, det vil si bonden d4 , ved trekk som c7-c5, Cb8-c6, Qd8-b6, Cg8-h6 etterfulgt av Ch6-f5, mens White i de fleste tilfeller vil opprettholde d4. Black prøver også å tilfredsstille andre strategiske faktorer som utvekslingen av den dårlige biskopen av hvite bokser med sin motpart. Generelt prøver Black å skape motspill på dronningfløyen for å kompensere for hvitt herredømme på kongefløyen.

Faktisk utnytter White sin plassfordel på vingekongen og umuligheten av Black å installere en ridder på f6-torget siden sistnevnte blir kontrollert av den hvite bonden i e5 for å sette opp et farlig angrep på svart kastell. . White har også den like interessante muligheten for å starte pressen på bonden sin i f5 for enten å generere andre svekkelser i den svarte strukturen takket være f6-push, eller å bytte i e6 for å skape en varig svakhet på denne boksen.

Denne varianten ble spilt mye av Aaron Nimzowitsch . De nåværende spesialistene inkluderer Alexei Shirov og Alexander Grischuk .

Den klassiske varianten

Det oppnås etter trekkene 1.e4 e6 2.d4 d5 3.Nc3 Nf6

Hvit fortsetter deretter med Bg5 eller e5.

Etter 4.Bg5, hvis Black spiller 4 ... Bb4, har vi MacCutcheon-varianten . Etter 4 .... Fe7 5.e5 Nfd7 hvit kan spille Alekhine-Chatard-angrepet 6.h4. Den mest spilte sekvensen er 6 ... Bxg5 7.hxg5 Qxg5. Deretter kan du følge 8.Ch3 De7. På 8 ... Qg6? 9.Nf4 gir hvitt en liten fordel.

Byttevarianten

Den oppnås etter trekkene 1.e4 e6 2.d4 d5 3.exd5 exd5

Denne varianten er lite spilt fordi den anses å ha liten fordel for hvitt, fordi den gir mer eller mindre like posisjoner.

Eksempler på deler

Eksempel på Tarrasch-variant

• Anatoli Karpov - Ievgueni Bareïev , Linares ( Spania ), 1994 (i denne turneringen slo Karpov ikke bare Kasparov, men også Anand og Kramnik , to fremtidige verdensmestere)

1. e4 e6 2. d4 d5 3. Cd2 c5 4. exd5 exd5 5. Ngf3 Nf6 6. Bb5 + Bd7 7. Bxd7 + Cbd7 8. oo Fe7 9. dxc5 Nxc5 10. Nd4 Qd7 11. C2f3 oo 12. Bf4 Tfe8 13. Te1 Bf8 14. Ce5 Da4 15. c3 Da6 16. De2 Qxe2 17. Txe2 Bd6 18. Nd7 Bxf4 19. Txe8 + Txe8 20. Nxc5 Bc7 21. Nd3 Bb6 22. Nb3 Rf8 23. Td1 a5 24. Rf1 Tc8 25 . Cd2 a4 26. a3 g5 27. Nf3 g4 28. Ch4 d4 29. cxd4 Bxd4 30. Nf5 Bb6 31. Nb4 Ce4 32. f3 gxf3 33. gxf3 Nc5 34. h4 Rd8 35. Rd5 (et spill så langt balansert) Fa7 ?? (en ekstremt sjelden tabbe på dette nivået) 36. Rxd8 #.

Winawer variant eksempel

• Bobby Fischer - Wolfgang Uhlmann , Zagreb ( Kroatia ), 1970

1. e4 e6 2. d4 d5 3. Nc3 Bb4 4. a3!? (dobbeltkantet slag, fordi han vinner biskopeparet mens han lager doble bønder) Bxc3 5. bxc3 dxe4 6. Qg4 Nf6 7. Qxg7 Tg8 8. Qh6 Tg6 9. De3 Nc6 10. Bb2 Qd6 11. f3 exf3 12. Nxf3 Bd7 13. ooo ooo 14. c4 Cg4 15. Qd2 f5 16. d5 Nb8 17. h3 Nf6 18. Ce5 Ce4 19. Qd4 Tg3 20. Nf7 Qf4 + 21. Kb1 c5 22. De5 Qxe5 23. Bxe5 Tdg8 24. Bd3 Rxg2 25. Bxe4 bxe4 26. Nd6 + Rc7 27. Nxe4 + Rb6 28. Nf6 Fa4 29. Nxg8 Bxc2 + 30. Rc1 Nd7 ?? (taper slag; vi måtte spille 30 ... Bxd1) 31. Goo1 1-0.

Eksempel på forhåndsvariant

• Alexeï Shirov - Vassily Ivanchuk , Amber Trophy (blinde spill - raske spill, derav få unøyaktigheter i løpet som følger), Monte-Carlo ( Monaco ), 2005

1. e4 e6 2. d4 d5 3. e5 c5 4. c3 Qb6 5. Nf3 Nc6 6. Fe2 cxd4 7. cxd4 Ch6 8. Nc3 Nf5 9. Ca4 Da5 + 10. Bd2 Bb4 11. Bc3 b5 12. a3 Bxc3 + 13. Nxc3 b4 14. axb4 Qxb4 15. Bb5 Bd7 16. Bxc6 Bxc6 17. Qd2 oo 18. oo Tfb8 19. Tab1 Tb6 20. Tfc1 Tab8 21. Tc2 h6 22. g3 a5 23. Rg2 a4 24. Ta1 Fe8 25. h3 Bd7 26. Tac1 Tc6 27. g4 Ce7 28. Ta1 Tc4 29. Ta2 Qb6 30. Tc1 Tb4 31. Tca1 Cg6 32. Cd1 Bb5 33. Nc3 Qd8 34. Kg3 Bc4 35. Txa4 Txb2 36. De3 T2b3 37. T1a3 De7 38. Rxb3 Rxb3 39. Ta1 Qb4 40. Tc1 Ce7 41. Cd2 Ta3 42. f3 Nc6 43. Nxc4 dxc4 44. Qd2 Da5 45. h4 Tb3 46. h5 Qd8 47. Td1 Nb4 48. Ta1 Cd3 49. Ce2 Cxe5 50. Da5 Dxa 51. Rxa5 Nxf3 52. Nc1 Rb1 0-1.

Steinitz variant eksempel

• Viswanathan Anand - Aleksandr Morozevitch , FIDE verdensmesterskap 2005, San Luis

1. e4 e6 2. d4 d5 3. Nc3 Nf6 4. e5 Nfd7 5. f4 c5 6. Nf3 Nc6 7. Bb3 cxd4 8. Nxd4 Bc5 9. Qd2 oo 10. ooo a6 11. Nb3 Bb4 12. Bd3 b5 13. Thf1 Nb6 14. a3 Fe7 15. Nd4 Qc7 16. Nxc6 Qxc6 17. Bd4 Nc4 18. De2 Tb8 19. Bxh7 + Rxh7 + 20. Dh5 + Rg8 21. Td3 f5 22. Th3 Bc5 23. Tff3 Bxd4 24. Tfg3 Tb7 25 . Dh7 + Rf7 26. Qxg7 + Re8 27. Qxf8 + 1 / 2-1 / 2 (han kaller 27 ... Kxf8 28. Th8 + Kf7 29. Th7 + Kf8, og uavgjort ved evig kontroll ).

Eksempel på en utvekslingsvariant

• Garry Kasparov - Ievgueni Bareïev, Immopar Trophy (rapids), 1991, Paris

1. e4 e6 2. d4 d5 3. exd5 exd5 4. Nf3 Nc6 5. Bb5 Bd6 6. c4 dxc4 7. d5 a6 8. Fa4 b5 9. dxc6 bxa4 10. oo Ce7 11. Dxa4 oo 12. Qxc4 Fe6 13. Qc2 Bf5 14. Da4 Bd3 15. Te1 Bb5 16. Qc2 Nxc6 17. a3 Qd7 18. Nc3 Bd3 19. Da4 Tfe8 20. Fe3 Ce5 21. Qxd7 Nxd7 22. Tad1 Bg6 23. Nd5 Ce5 24. Nxe5 Txe5 25. f3 Bc2 26. Tc1 Bb3 27. Nxc7 Tc8 28. Tc3 Rxc7 29. Txb3 f5 30. Rf1 Td5 31. Tb8 + Rf7 32. Td8 Te7 33. Bf2 Txe1 + 34. Bxe1 Re6 35. Ta8 Bxh2 36. Txa6 + Td6 37. Td6 . Re2 Rd5 39. Rd3 h5 40. a4 g5 41. b4 g4 42. a5 g3 43. a6 Rc6 44. b5 + Rb6 45. Fa5 + Ra7 46. Bd8 1-0.

Eksempel på et østindisk angrep (med 2.d3 og 4. G3)

• Bobby Fischer - Lhamsuren Myagmarsuren, Sousse , 1967 [1]  :

1.e4 e6 2.d3 d5 3.Kd2 Nf6 4.g3 ( østindisk angrep ) c5 5.Bg2 Nc6 6.Ngf3 Fe7 7.OO OO 8.e5 Nd7 9.Te1 b5 10.Nf1 b4 11.h4 a5 12 .Bf4 a4 13.a3 bxa3 14.bxa3 Ca5 15.Ce3 Fa6 16.Bh3 d4 17.Cf1 Nb6 18.Cg5 Nd5 19.Bd2 Bxg5 20.Bxg5 Qd7 21.Dh5 Rfc8 22.Cd2 Nc3 23.Bf6 De8 24. Ce4 g6 25.Dg5 Nxe4 26.Txe4 c4 27.h5 cxd3 28.Th4 Ta7 29.Bg2 dxc2 30.Dh6 Qf8 31.Dxh7 + 1-0

Bibliografi

• Viatcheslav Eingorn , Valentin Bogdanov, François-Xavier Priour, La Française forklarte , Olibris, Montpellier , 2008
• Evguéni Svechnikov , Vinner mot det franske forsvaret , Payot, 2008
• (no) Byron Jacobs, Starter ut: The French , Everyman Chess, 2003
• (no) Neil McDonald, Andrew Harley, Mastering the French with the read and play method , BT Batsford, 2000
• (en) Gennady Nesis, Igor Blekhtsin, Taktikk på fransk , BT Batsford, 1993
• (no) Cecil Purdy , Action Chess: Purdy's 24 Hours Opening Repertoire , Thinker's Press , 189 sider.

Merknader og referanser

1. Steffen Pedersen skrev: "Det franske forsvaret er en av de mest populære sjakkåpningene blant spillere på alle nivåer" i sin bok The main line French: 3. Cc3 utgitt av Gambit i 2001.
2. BA Zlotnik, La Défense française , Librairie St Germain, red. Garnier, 1986, ( ISBN  2-7370-0226-5 ) , s.  8
3. Sjakk: hvordan man spiller de svarte brikkene , W. Foulsham & Co. Ltd, 1973, s.  92 .
4. Fred Reinfeld , Chess: how to play the black pieces , W. Foulsham & Co. Ltd, 1973, s.  92 .
5. men ikke alltid fordi Joel Benjamin og Eric Schiller siterer i Unorthodox Openings (The Macmillan Chess Library, 1987, ( ISBN  0-02-016590-0 ) , s.  32 ) Philidor-forsvaret på hodet: 1. e4 e6 2. d3 d5 3. Nd2 Nf6 4. Ngf3 Nc6 5. Fe2 (i stedet for Bg2 i det østindiske angrepet .)
6. Lev Psakhis , Advance og andre antifranske variasjoner , Batsford, 2003, ( ISBN  978-0-7134-8843-2 ) , s.  12 .
7. Chris Baker , et oppsiktsvekkende sjakkåpningsrepertoar , Everyman Chess, 2003, ( ISBN  978-1-85744-553-4 ) , s.  130 .
8. Joel Benjamin , Eric Schiller, Unorthodox Openings , The Macmillan Chess Library, 1987, ( ISBN  0-02-016590-0 ) , s.  111 .
9. David Hooper, Kenneth Whyld, Oxford-ledsageren til sjakk , Oxford University Press, 1996, ( ISBN  978-0-19-280049-7 ) , s.  478 .
10. Lev Psakhis , Advance og andre antifranske variasjoner , Batsford, 2003, ( ISBN  978-0-7134-8843-2 ) , s.  10
11. Frits van Seters , sjakk , s.  134-136
12. Frits van Seters , sjakk , s.  131-133
13. Frits van Seters , sjakk , s.  130-131
14. Frits van Seters , sjakk , s.  127-128
15. Frits van Seters , sjakk , s.  126-127