Føderalt nukleært sikkerhetsinspeksjon

Føderalt nukleært sikkerhetsinspeksjon
Føderalt nukleært sikkerhetsinspeksjon
Opprettelse 2009
Tilhørighet Forbundsdepartementet for miljø, transport, energi og kommunikasjon
Sete Brugg ( Aargau )
Kontaktinformasjon 47 ° 28 ′ 50 ″ N, 8 ° 12 ′ 36 ″ Ø
Ansatte Omtrent 150
Ansvarlig statsråd Simonetta Sommaruga ( føderal rådmann )
Aktivitet (er) Atomsikkerhetsmyndighet
Retning Marc Kenzelmann (direktør)
Nettsted www.ensi.ch
Geolokalisering av hovedkontoret
Geolokalisering på kartet: kantonen Aargau
(Se plassering på kart: kantonen Aargau) Føderalt nukleært sikkerhetsinspeksjon
Geolokalisering på kartet: Sveits
(Se situasjon på kart: Sveits) Føderalt nukleært sikkerhetsinspeksjon

The Federal Inspectorate for atomsikkerhet (IFSN, kalt i tysk Eidgenössisches Nuklearsicherheitsinspektorat ENSI ) er den sveitsiske tilsynsmyndighet for sikkerhet og trygghet for atomanlegg i landet. Hovedkvarteret er i Brugg i kantonen Aargau . Det har rundt 170 ansatte .

Den rapporterer til Forbundsrådet, men må føre tilsynet uansett økonomiske eller politiske hensyn. Hun er ansvarlig for sikkerheten til de fem sveitsiske atomkraftverkene ( Beznau I og II , Gösgen , Leibstadt og Mühleberg ) samt forskningsanleggene ( Paul Scherrer Institute i Villigen , Universitetet i Basel og Federal Polytechnic School of Lausanne ) .

Historisk

Fram til slutten av 2008 var hovedavdelingen for sikkerhet ved kjernefysiske installasjoner (DSN) ansvarlig for teknisk tilsyn med kjernefysiske installasjoner i Sveits. Denne organisasjonen hadde sitt sete i Aargau-området i Würenlingen. DSN sjekket sikkerheten til de fem atomkraftverkene i drift og andre atominstallasjoner i Sveits. DSN utførte også strålingsbeskyttelsesfunksjonen for alle kjernefysiske installasjoner, så vel som andre oppdrag innen mellomlagring og langtidslagring av radioaktivt avfall. I motsetning til Tyskland hvor disse forskjellige funksjonene utføres av separate organer og noen til og med faller under landets ansvar, samlet DSN alle disse oppdragene under ett tak. Aktivitetene ble evaluert av en gruppe eksperter som møttes i en kommisjon for sikkerhet for kjernefysiske installasjoner (CSA) og intervenerte på subsidiær basis. Alle disse oppdragene er nå utført av IFSN siden1 st januar 2009. Ved en parlamentarisk beslutning ble DSN således skilt fra Federal Office of Energy og forvandlet til en uavhengig tilsynsmyndighet. Hensikten med denne avgjørelsen var å overholde bestemmelsene i den internasjonale avtalen om kjernefysisk sikkerhet med hensyn til tilsynsmyndighetens uavhengighet.

Lovlig basis

Organiseringen av IFSN er regulert i loven om IFSN (LIFSN). De juridiske grunnlagene for IFSNs aktiviteter finnes hovedsakelig i loven om kjernekraft (LENu) og i loven om strålevern (LRaP).

Oppdrag

I henhold til bestemmelsene i loven om kjernekraft er operatøren ansvarlig for sikkerheten til sine installasjoner. IFSN sjekker om lisensinnehaveren oppfyller sine forpliktelser og ansvar og trekker et spesifikt grunnlag for sin vurdering fra egne analyser, inspeksjoner og overvåkingsintervjuer. IFSNs overvåkingsaktivitet er delt inn i to hovedoppdrag som er installasjonenes kompetanse og overvåking av driften av dem:

Kompetanse på installasjoner

Grunnleggende prinsipper og retningslinjer

Kompetansen og overvåking av kjernefysiske installasjoner er basert på lover, retningslinjer og grunnleggende vitenskapelige og tekniske prinsipper. Disse referansetekstene definerer sikkerhetskravene og kriteriene som IFSN-vurderingen er basert på. De grunnleggende prinsippene og retningslinjene oppdateres jevnlig av IFSN i henhold til utviklingen av vitenskapelig og teknisk kunnskap. For å gjøre dette støtter IFSN forskning innen kjernefysisk sikkerhet, er representert i mer enn 70 internasjonale komiteer og arbeidsgrupper innen kjernefysisk sikkerhet og deltar i den permanente oppdateringen av direktiver. Disse direktivene definerer blant annet strålingsbeskyttelsesmålene for drift av kjernefysiske installasjoner, regulerer prosedyren for rapportering om drift og organisering av kjernekraftverk og definerer spesifikasjonene som gjelder for dype geologiske lagringssteder.

Ekspertise

IFSN utarbeider sikkerhetsvurderinger når operatørene av kjernefysiske installasjoner sender inn forespørsler som går utover rammen for den eksisterende operasjonstillatelsen. For eksempel blir periodiske sikkerhetsgjennomganger av alle atomkraftverk analysert i detalj av IFSN, som kommuniserer resultatene sammen med eventuelle forpliktelser i form av en ekspertrapport.

Gjennomføringstillatelse

Forespørsler om modifikasjoner av kjernefysiske installasjoner som er dekket av gyldige operasjonelle lisenser blir undersøkt av IFSN, som utsteder en "utførelseslisens" i tilfelle en positiv beslutning. Eksempler på dette er modifikasjoner gjort på klassifiserte komponenter eller systemer som bidrar til teknisk sikkerhet eller modifikasjoner gjort i tekniske spesifikasjoner.

Driftsovervåking

Kontroll, inspeksjon og godkjenning

IFSN sjekker rapportene som sendes fra operatørene, gjennomfører overvåkingsintervjuer og sjekker atominstallasjonene, deres organisasjon og deres drift gjennom inspeksjoner på stedet. For innehavere av stillinger som er viktige for sikkerheten og sikkerheten til kjernefysiske installasjoner, utsteder IFSN bare lisenser til personer med nødvendig kompetanse og opplæring.

Revisjon

Hvert kjernekraftverk gjennomfører en årlig overhaling som varer i flere uker, hvor vedlikeholds- og reparasjonsarbeid utføres på stedet. Denne periodiske nedleggelsen av kraftverket brukes også til å laste nytt drivstoff. Driftsstans for overhaling av atomkraftverk støttes og overvåkes av IFSN.

Radiologisk overvåking

IFSN overvåker overholdelse av forskriftene som gjelder beskyttelse mot ioniserende stråling og dosegrensene. Den overvåker også radioaktive utslipp fra kraftverk og overholdelse av utslippsgrenser. Til slutt bestemmer den eksponeringen for ioniserende stråling fra befolkningen og personellet til atominstallasjoner.

Fjernovervåking og prognose

IFSN driver et målesystem beregnet for automatisk overvåking av doseringshastigheten rundt hvert atomanlegg, samt et overføringssystem for parametrene som er registrert på installasjonene til kjernekraftverk. Samlingen av alle disse dataene gjør det mulig for IFSN å lage prognoser for mulig spredning av radioaktivitet i miljøet i tilfelle en hendelse.

Behandling av hendelser

Hendelser som forekommer i sveitsiske og utenlandske kjernefysiske installasjoner utnyttes systematisk med hensyn til alvoret fra kjernefysisk sikkerhet. Evalueringen av tiltakene operatøren har gjort, gjør det mulig å sjekke om kunnskapen som er tilegnet slik kan overføres til andre atominstallasjoner lokalisert på sveitsisk territorium. Om nødvendig krever IFSN at de nødvendige forbedringene blir gjort.

Beredskap

IFSN er en del av en nasjonal organisasjon for kontroll av konsekvensene av alvorlige ulykker, som blant annet National Alarm Center er.

Sikkerhetsvurdering

IFSN oppsummerer alle data som er innhentet i løpet av året i en sammendrags sikkerhetsvurdering. Den trekker eventuelle tiltak som skal treffes fra dette og setter sin egen fremtidige overvåkingsplan på grunnlag av disse dataene. IFSN rapporterer til publikum, i form av årlige rapporter, om sikkerheten til atominstallasjoner, strålevern, driftserfaring og forskningsaktiviteter.

Analyser utført etter Fukushima-reaktorulykken

Etter Fukushima-atomkatastrofen analyserte IFSN hendelsene med et tverrfaglig team av eksperter. Resultatene av denne analysen og leksjonene ble presentert for publikum i fire rapporter publisert mellom august og august.desember 2011. I tillegg måtte sveitsiske atomkraftverk bevise etter Fukushima at de hadde mestret en 10.000 års flom, et 10.000 år langt jordskjelv og en økning i vannstanden etter et jordskjelv. Sveits deltok også frivillig i stresstesten som ble pålagt av EU. Som et resultat av disse kontrollene måtte de sveitsiske atomkraftverkene utføre forskjellige forbedringstiltak.

Driftsår 2009

I løpet av 2009 rapporterte sveitsiske atominstallasjoner 24 hendelser som var underlagt meldeplikten. Elleve av disse hendelsene involverte de to reaktorene ved kjernekraftverket i Beznau , fire ved Mühleberg atomkraftverk , tre ved Gösgen atomkraftverk og fire ved Leibstadt kjernekraftverk . I tillegg er det to hendelser angående kjernefysiske installasjoner av PSI. Beznau- arrangementet fra3. august 2009 har blitt klassifisert på nivå 2 av den internasjonale INES skalaen, hendelsen av 24. juni 2008, rapportert med forsinkelse, fra Gösgen atomkraftverk på nivå 1 og de andre hendelsene i øvelsen på nivå 0.

Driftsår 2010

I løpet av 2010 ble de 41 hendelsene rapportert av sveitsiske kjernefysiske installasjoner og underlagt varslingsplikten fordelt som følger: ti saker gjaldt de to reaktorene i Beznau atomkraftverk , elleve tilfeller Gösgen , fem saker Leibstadt og fjorten saker som av Mühleberg . Når det gjelder atomkraftverket i Mühleberg , setter IFSN hendelsene i perspektiv ved å huske at de skjedde "for det meste" under igangkjøring av nytt utstyr. PSIs kjernefysiske installasjoner ble påvirket i 2010 av to meldepliktige hendelser, men klassifisert på nivå 0 på INES-skalaen. IFSN har ingen hendelser å rapportere om de to forskningsreaktorene ved Universitetet i Basel og det sveitsiske føderale institutt for teknologi i Lausanne . 40 av 41 hendelser ble klassifisert på nivå 0 på INES-skalaen. En hendelse som skjedde den31. august 2010under overhalingen av Leibstadt kjernekraftverk ble klassifisert av IFSN på nivå 2 av INES-skalaen. En dykker har faktisk overskredet den tillatte absorberte dosen på 20 millisieverts (mSv) per år. Men grensene i lov om strålevern ble i ingen tilfelle overskredet i dette tilfellet.

Driftsår 2011

I 2011 ble til sammen 31 meldepliktige hendelser registrert i sveitsiske atomkraftverk. Tretti av dem ble klassifisert på nivå 0 og en på nivå 1 på INES-skalaen. Sju hendelser skjedde på Beznau kjernekraftverk på enhetene 1 og 2, fem involverte Gösgen kjernekraftverk , elleve Leibstadt kjernekraftverk , fire av Mühleberg kjernekraftverk , tre av Paul Institute atomanlegg. Scherrer og forskningsreaktoren fra det sveitsiske føderale institutt for teknologi i Lausanne . IFSN hadde ingen hendelser å rapportere for ZWILAG-lageret og forskningsreaktoren ved Universitetet i Basel. INES-1-nivåhendelsen skyldes mulig tilstopping av vanninntaket i kjølesystemet som styres av nødkontrollstasjonen i tilfelle en ekstrem flom ved Mühleberg atomkraftverk . Dette funnet krevde operatøren FMB Énergie SA å stenge installasjonene før datoen som var planlagt for den årlige gjennomgangen for å installere nødvendig tilleggsutstyr.

Driftsår 2012

I løpet av 2012 rapporterte sveitsiske atominstallasjoner 35 hendelser som var underlagt meldeplikten. Fjorten hendelser ble rapportert ved Beznau atomkraftverk , ni involverte Gösgen atomkraftverk , fem Leibstadt atomkraftverk , seks Mühleberg atomkraftverk og to kjernefysiske anlegg i Paul Scherrer Institute . IFSN hadde ingen hendelser å rapportere for ZWILAG mellomlager, for forskningsreaktoren til det sveitsiske føderale teknologiske instituttet i Lausanne og for forskningsreaktoren ved Universitetet i Basel. Disse hendelsene som var underlagt varslingsplikten gjaldt fire raske reaktorstopp: en ved atomkraftverkene Mühleberg og Gösgen og to ved atomkraftverket i Beznau . En hendelse som skjedde i 2012 ble klassifisert av IFSN på nivå 1 av den internasjonale INES-skalaen som strekker seg fra 0 til 7. Denne hendelsen gjelder en operasjonell hendelse på enhet 2 i Beznau atomkraftverk  : under den periodiske funksjonstesten av beredskapen dieselgeneratorsett nektet det å starte. Dieselmotoren ble vellykket rotert med trykkluft, men den klarte ikke å antennes. Spesialisert vedlikeholdspersonell måtte rense drivstoffforsyningslinjen. Under oppstartstesten etter denne intervensjonen startet enheten normalt. Alle de andre hendelsene i året presenterte en alvorlighetsgrad lavere enn det som er forutsagt av INES-skalaen, og ble derfor klassifisert på nivå 0.

Driftsår 2013

I 2013 ble det registrert 37 meldepliktige hendelser i sveitsiske atomkraftverk. I sveitsiske atomkraftverk inntraff 34 hendelser: syv hendelser gjaldt de to enhetene i atomkraftverket i Beznau, syv atomkraftverk Gösgen, syv av Leibstadt og 13 av Mühleberg. Ingen nødstans av reaktoren under kraftdrift ble registrert. Alle hendelsene som skjedde i fjor i atomkraftverk ble klassifisert av IFSN på nivå 0 av den internasjonale INES hendelsesvurderingsskalaen, som går fra 0 til 7. IFSN har ikke hatt noen hendelser på signal for ZWILAG mellomlager, for forskningsreaktorene og for atominstallasjonene til Paul Scherrer Institute. I tillegg til hendelsene som skal varsles, tar IFSN hensyn til andre elementer, spesielt resultatene av rundt 460 inspeksjoner som ble utført i 2013.

Driftsår 2014

I løpet av 2014 rapporterte sveitsiske atominstallasjoner 39 hendelser som var underlagt meldeplikten. Fem begivenheter gjaldt enhet 1 i Beznau atomkraftverk, fem enhet 2 av samme installasjon, elleve Gösgen kraftverk, ni Leibstadt kraftverk og åtte Mühleberg kraftverk. En hendelse gjaldt forskningsreaktoren ved Universitetet i Basel. Ingen hendelser gjaldt kjernefysiske installasjoner ved Paul Scherrer-instituttet, Zwilags midlertidige lagring i Würenlingen og forskningsreaktoren ved Federal Polytechnic School of Lausanne.

Driftsår 2015

I løpet av 2015 rapporterte sveitsiske atominstallasjoner 34 hendelser som var underlagt meldeplikten. Fire begivenheter gjaldt enhet 1 i Beznau atomkraftverk, tre relatert til enhet 2 av samme installasjon, ti Gösgen kraftverk og Leibstadt kraftverk og syv Mühleberg kraftverk. Fire arrangementer gjaldt Paul Scherrer Institute. En hendelse gjaldt forskningsreaktoren til det sveitsiske føderale institutt for teknologi i Lausanne. Ingen hendelser berørte atominstallasjonene ved Zwilag sentrale midlertidige lagringsdepot i Würenlingen og forskningsreaktoren ved Universitetet i Basel.

Driftsår 2016

I løpet av 2016 var antall meldepliktige hendelser og betydningsfulle for kjernefysisk sikkerhet på nivå med tidligere år. Sveitsiske atominstallasjoner rapporterte om 31 hendelser som var underlagt varslingsplikten. Syv hendelser gjaldt enhet 1 og 2 i atomkraftverket i Beznau, tolv Gösgen kraftverk, ni Leibstadt kraftverk og tre Mühleberg kraftverk. Ingen hendelser berørte Paul Scherrer-instituttet, forskningsreaktoren til det sveitsiske føderale teknologiske instituttet i Lausanne, atominstallasjonene til Zwilag sentrallager i Würenlingen og forskningsreaktoren ved Universitetet i Basel.

Driftsår 2017

Antall arrangementer er 29 kunngjøringer. Det er tre arrangementer på CN i Beznau 1, fire arrangementer på CN Beznau 2, seks arrangementer på CN i Gösgen, ni arrangementer på CN i Leibstadt, tre arrangementer på CN i Mühleberg, to arrangementer i atominstallasjoner i Paul Scherrer Institut og ingen hendelse i EPFL-forskningsreaktoren. Én begivenhet på Intermediate Storage Center for Radioactive Waste (ZWILAG) og ingen hendelse ved University of Basel forskningsreaktor.

Driftsår 2018

I løpet av året var det totalt 33 hendelser i sveitsiske atomkraftverk som må varsles. Antall hendelser holdt seg dermed i tråd med de siste årene. I løpet av året klassifiserte vi som tilsynsmyndighet 31 hendelser på nivå 0 på INES International Nuclear Event Scale og to på nivå 1. De to hendelsene klassifisert som INES-1 har begge berørt Leibstadt atomkraftverk. Fem hendelser i kjernefysiske anlegg i Paul Scherrer Institut (PSI), hvorav den ene ble forårsaket av en tredjepart og ikke tilskrives PSI, og en hendelse i forskningsreaktoren ved EPFL. Ingen hendelser på Intermediate Repository for Radioactive Waste (ZWILAG), og heller ikke ved forskningsreaktoren ved Universitetet i Basel. En redusert tilgjengelighet av nødkjølesystemer ved Leibstadt kraftverk førte til en INES-1-klassifisering på IAEAs International Nuclear and Radiological Events Scale.

Driftsår 2019

I løpet av 2019 var antall hendelser som var meldepliktig 34. To hendelser gjaldt enhet 1, fem enhet 2 og to hendelser gjaldt enhet 1 og 2 i Beznau atomkraftverk. Åtte begivenheter gjaldt Gösgen-anlegget, en gang Leibstadt-anlegget og to Mühleberg-anlegget. En hendelse ved Gösgen atomkraftverk angående trykkgivere som ikke ble testet for deres egnethet for sviktforhold, ble klassifisert av IFSN på nivå 1 på den internasjonale INES-skalaen. Alle andre hendelser er klassifisert med INES-0. Tre hendelser gjaldt Paul Scherrer-instituttet, inkludert to forskningsreaktorer fra Federal Institute of Technology i Lausanne. Én begivenhet gjaldt kjernefysiske anlegg ved Zwilag sentral midlertidige lagringsdepot i Würenlingen.


Eksterne linker

Referanser

  1. "Lov av 22. juni 2007 om Federal Inspectorate of Nuclear Safety (LIFSN)"
  2. "Lov av 21. mars 2003 om kjernekraft (LENu)"
  3. "Lov av 22. mars 1991 om strålevern (LRaP)"
  4. "Generelle forpliktelser til innehaveren av operasjonstillatelsen"
  5. "Gjeldende direktiver på IFSNs nettsted"
  6. "Viktig arbeid venter også på IFSN under de årlige revisjonene av atomkraftverk"
  7. "Målinger av radioaktivitet på IFSN-nettstedet"
  8. "Forplantningsmodeller på IFSN-nettstedet"
  9. "Hendelsesvarsling i henhold til direktiv B03"
  10. "Nødbeskyttelse og soneplaner på IFSN-nettstedet"
  11. "Årsrapporter"
  12. "Fukushima-fil på IFSN-nettstedet"
  13. "Dossier om EUs stresstest på IFSN-nettstedet"
  14. "Overvåkingsrapport 2009 - ENSI-AN-7200"
  15. "Overvåkingsrapport 2010 - ENSI-AN-7500"
  16. "Overvåkingsrapport 2011 - ENSI-AN-7870"
  17. "Overvåkingsrapport 2012 - ENSI-AN-8300"
  18. "Overvåkingsrapport 2013 - ENSI-AN-8800"
  19. "  Overvåkingsrapport 2014 - ENSI-AN-9252  " , på IFSN
  20. “  2015 Surveillance Report - ENSI-AN-9671  ” , på IFSN
  21. “  2016 Surveillance Report - ENSI-AN-10014  ” , på IFSN
  22. "  Sikker drift av atominstallasjoner i løpet av 2017-overvåkingsåret  " , på IFSN
  23. "  Sikkerheten til atominstallasjoner sikret også i 2018  " , på IFSN
  24. [ https://www.ensi.ch/de/dokumente/aufsichtsbericht-2019-ensi-an-10650/ Overvåkingsrapport for året 2019 fra IFSN ]