Jikhar ' (eller: Jikhar'ko , Jikhar'ka , Jikhor'ka ; på russisk : Жихарь, Жихарько, Жихарька, Жихорька ) er det individuelle eller generiske navnet på en karakter som forekommer i noen østslaviske folkeeventyr . Det kommer i flere forskjellige aspekter.
Det foreldede begrepet jikhar ' ser ut til å forstås annerledes avhengig av hvilken region i Russland som er vurdert. Det kan være en gammel mann så vel som en ung fyr, en innfødt "innfødt", en velstående grunneier eller en bonde som bor på sidelinjen, eller til og med et smart sinn. Eller et dyr (spesielt en hane). Den baïennyï jikhar ' (баенный жихарь) er en ond ånd som ligger på badet.
Jikhar 'er også navnet på en elv og et etternavn. Den ukrainske formen, Жихор (Jykhor, som betyr eremitt i stedet for husånd ) er sannsynligvis opprinnelsen til navnet på en stasjon i det "sørlige" nettverket av ukrainske jernbaner i nærheten av Kharkov .
I regionen Poudoga (tidligere i regjeringen i Olonets ; se Poudoj ) var jikhar 'en ond ånd nær domovoi . I følge Brockhaus og Efron Encyclopedia kalles Jikhar'ko i den nordlige regjeringen for Olonets en hjemlig ånd. Han er kort, forvirret, har stort skjegg og er velvillig, selv om han er en joker. Imidlertid stjeler jikhar noen ganger barna fra vuggene sine under mors fravær. Andreas Johns (se Bibliografi: Hovedkilde) indikerer at en av betydningene av ordet jikhar ' er "innbygger, eier", derav koblingen med domovoi.
Jikhar '(Jikhorko, etc.) er navnet på en ung gutt, helt fra forskjellige folkeeventyr ( Afanassiev 61a / 106; andre versjoner av Gorodtsov, Kojemiakina, Smirnov). Afanassiev indikerer at dette begrepet betyr "knallhard, modig". Tittelen på Afanassievs fortelling nr. 106 (på russisk : Баба-яга и жихарь ), samlet i regjeringen i Perm , er gjengitt på fransk av "La Baba Yaga et Dégourdi" av Lise Gruel-Apert.
I denne fortellingen er jikhar 'ledsager av en katt og en spurv. De, som er i ferd med å kutte ved i skogen, advarer ham mot baba yaga : hvis sistnevnte dukker opp og begynner å telle skjeene , bør han være stille og ikke legge merke til det! Selvfølgelig vet Jikhar ikke hvordan han skal holde tungen og protesterer når heksen kommer til sin egen skje: heksen tar tak i ham og tar ham bort. Jikhar 'kall om hjelp og hans "brødre" kommer ham til hjelp og utfrir ham. Episoden gjentas tre ganger, men den tredje gangen hører ikke katten og spurven, for langt fra hverandre, hans samtaler.
Baba Yaga bringer Jikhar hjem og pålegger datteren å steke den, mens hun selv reiser "til Russland". Jenta prøver å overtale ham til å legge seg på ovnspaden, men Jikhar later som om han ikke vet hvordan han skal gjøre det, og når hun viser ham hvordan, setter han henne i ovnen og steker henne. Tilbake kunngjør baba yaga, i utmerket humør, at hun skal danse, for å rulle på beinene til Jikhar ', men sistnevnte ler av henne og viser henne at de er beinene til jenta hennes. Scenen gjentas med heksens andre datter, og deretter med heksen selv. Jikhar triumferer.
I Smirnovs versjon (samlet i Tobolsk-regjeringen ) ble Jikhorko født fra en logg; fortellingen inneholder en endret versjon av temaet One-Eye, Double-Eye og Triple-Eye (heksedøtrene). Etter å ha brent heksen, griper helten rikdommen hennes og vender hjem.
Historiene om dette temaet er knyttet til den typiske fortellingen AT 327C (“Djevelen / heksen tar helten hjem i en pose”). Denne typiske fortellingen representerer en variant av en syklus av relaterte fortellinger, AT 327 ("The Children and the Ogre" - eller "The Boy and the Witch" ifølge Barag og Novikov), som inkluderer en annen lignende variant. (AT 327F, "Heksen og den unge fiskeren"). Barag og Novikov påpeker at denne fortellingen, foruten Europa, er kjent i Tyrkia , engelsktalende Amerika og Afrika. De nevner 52 kjente russiske varianter, 23 ukrainske og 13 hviterussiske, og rapporterer at de russiske og ukrainske versjonene er blitt gjenbrukt i litterær form av forfattere som Alexei Tolstoj , Grigory Danilevsky eller Pavlo Tytchyna .
Andreas Johns, etter Aleksandr Potebnia og TG Leonova, påpeker likheten med forrige fortelling (klassifisert som "fantastiske fortellinger") med standardfortellingen AT 61B ("Katten, hane og rev" i henhold til ' ATU-klassifiseringstittelen' ; klassifisert som "dyrehistorier"). I noen versjoner av AT 327C / F som er samlet, tolkes jikhar ' dessuten som en hane . I denne serien av fortellinger er det reven som kidnapper hanen, og katten kommer til sin hjelp, som førte til at Potebnia identifiserte reven (eller rettere sagt: vixen, det russiske begrepet lissa er feminint) med Baba Yaga.
Jikharka er også noen ganger navnet på en grisunge i noen versjoner; han er den tredje av en familie på fire dyr.
Det foreldede begrepet eller navnet Jikhar 'er relativt ukjent, selv ikke for russisktalende. Det kan imidlertid bemerkes at en barnebok utgitt i 2011 samler to tradisjonelle historier om temaet barnet og heksen, inkludert Baba-Yaga og Jikhar ' .
I kontrast er fortellingen SUS 327C / F veldig populær, spesielt i Nord-Russland, og har til og med blitt ansett som den tredje tradisjonelle russiske fortellingen i rekkefølge etter popularitet. Ifølge Novikov vil dette være den første autentiske fortellingen om Baba Yaga som har blitt utgitt (av MN Makarov i 1820).
I Frankrike tar fortellingen om Red Hen , utgitt i 1949 av Lida (av tsjekkisk opprinnelse) opp det klassiske temaet for reven som fanger offeret sitt (her en høne) og bringer den hjem i en pose for å lage den.