Seierens forbannelse

I økonomi er vinners forbannelse ( vinners forbannelse, på engelsk) et fenomen som forekommer i auksjoner med felles verdier og ufullstendig informasjon. Den ble først beskrevet i 1971 av Capen, Clapp og Campbell. Ved å analysere auksjonene for borerettigheter i Mexicogulfen , fant de at avkastningen på investeringene til selskapene som fikk disse rettighetene var svært lav. Vinnerne av auksjonene hadde for høye estimater av forventet avkastning.

Noen eksperimenter bekrefter dette fenomenet. Hvis vi legger mynter i en gjennomsiktig boks og lager en engelsk auksjon , finner vi at gjennomsnittet av beløpene som tilbys tilsvarer verdien av myntene, men at beløpet som vinneren tilbyr er for høyt. Denne avviket finnes også i overtakelsestilbud for å få kontroll over et selskap.

Modellen

I den vanlige verdiauksjonsmodellen vurderer deltakerne den auksjonsgjenstanden på samme måte. Imidlertid er denne verdien ikke nøyaktig kjent. Denne usikkerheten kan føre til fenomenet som kalles "vinners forbannelse". Siden det vinnende budet er det fra deltakeren som tilbyr den høyeste summen, er det stor sannsynlighet for at den felles verdien blir overvurdert. Vinnens forbannelse skyldes at han betaler for høyt en sum, større enn den faktiske verdien av varen. Hvis det er mange deltakere, er konkurransen om å vinne auksjonen sterkere og overvurderingen større.

Over tid bør deltakere med fellesverdiauksjon være oppmerksomme på dette problemet og justere budet deretter. Derfor bør erfarne deltakere komme med tilbud som unngår denne risikoen. Hvis deltakerne er rasjonelle, skal ikke vinners forbannelse forekomme. Det er av denne grunn vi snakker om en anomali.

Siden budgiverne ikke vet den eksakte verdien av varen, fører den engelske auksjonen ofte til høyere inntekter enn den andre prisauksjonen . I den engelske auksjonen kan deltakerne observere konkurrentene. Denne informasjonen får dem ofte til å by høyere. På den annen side, når estimatene er statistisk avhengige, fører andreprisauksjonen til høyere inntekter enn førsteprisauksjonen.

Eksperimenter

Kagel og Levin gjennomførte eksperimenter med studenter som tidligere hadde deltatt på auksjoner. Deltakerne mottok en sum på $ 8, og premien ble gitt av forskjellen mellom verdien på objektet og den betalte prisen. Hvis eiendelene deres ble negative, måtte de avslutte eksperimentet.

Verdien på objektet ( ) hadde samme sannsynlighet for å falle mellom to gitte grenser. I tillegg fikk deltakerne privat informasjon om dette beløpet. Informasjonen var en verdi hentet fra en jevn fordeling over intervallet . Auksjonen ble organisert etter metoden for det skriftlige tilbudet til første pris. ${\ displaystyle x_ {o}}$ ${\ displaystyle [x_ {o} - \ epsilon, x_ {o} + \ epsilon]}$

Med tre eller fire budgivere får Kagel og Levin verdier nær Nash-likevekt . På den annen side, med seks eller syv leverandører er oppnådde verdier for høye. Selv om deltakerne er erfarne, er vinners forbannelsesspørsmål til stede i dette tilfellet. Gjennomsnittlig fortjeneste er negativ og øker med antall budgivere.

Forretningsmenn som regelmessig deltar i bud i byggebransjen, bør oppføre seg på en måte som unngår vinners forbannelse. Et eksperiment utført av Dyer viser at disse forretningsmennene i laboratoriet oppfører seg på samme måte som uerfarne deltakere. Tommelfingerreglene de bruker i sin bransje kunne tilsynelatende ikke brukes i laboratorieforsøket. Det vil aldri være mulig å gjengi de spesielle forholdene og praksisene som finnes i forskjellige bransjer i laboratoriet.

Lind og Plott finner at vinners forbannelse også gjelder selgeren av en vare hvis eksakte verdi han ikke vet. Deltakerne i dette eksperimentet vet at verdien av objektet er mellom 150 og 1500 franc. I tillegg mottar de informasjon som gjør det mulig for dem å redusere dette intervallet til pluss eller minus 200 franc av den faktiske verdien. Hvis varen selges, mottar deltakeren salgsprisen. I det andre tilfellet mottar han verdien av objektet.

To av tre selgere tjener mindre enn varens verdi. Den tredje selgeren har en overlegen oppskrift, men det var forsøk på samspill i dette tilfellet.

Levin eksperimenterte med fire og syv leverandører med tre erfaringsnivåer. Når det gjelder uerfarne budgivere, er inntekten fra den engelske auksjonen mindre enn den fra den første prisauksjonen. I motsetning til teorien tar ikke budgiverne i den første prisauksjonen hensyn til problemet med vinners forbannelse. De byr for høyt og da blir også inntekten høyere.

Erfarne leverandører tar hensyn til dette problemet og gir tilbud mer i tråd med teorien, selv om de fremdeles er lavere enn de teoretiske verdiene. På den annen side, når det gjelder syv budgivere, gir de to auksjonene samme inntekt.

Generelt oppfører leverandører seg ikke i samsvar med Nashs modell. De estimerer verdien på varen ved å ta et gjennomsnitt av anslaget og budgivere som allerede har trukket seg fra auksjonen.

Eksempler

Det siste eksemplet er de olympiske leker , hvis tilskrivning krever prognose for budgivning for å ha høyest fortjeneste. I følge Wladimir Andreff, idrettsøkonom, professor emeritus ved Universitetet i Paris 1 som teoretiserte begrepet "forbannelse av vinneren" til landene som passer til de olympiske leker, har kostnadene ved olympiadene (i) alltid vist seg å være høyere enn forventningene.

Se også

Auksjonsteori

Merknader og referanser

EC Capen, RV Clapp og WM Campbell, "Competitive Bidding in High-Risk Situations", Journal of Petroleum Technology, 1971, s. 641-653
P. Milgrom og RJ Weber, "A Theory of Auctions and Competitive Bidding", Econometrica, 1982, s. 1089-1122
JH Kagel og D. Levin, "The Winner's Curse and Public Information in Common Value Auctions", American Economic Review, 1986, s. 894-920 <
D. Dyer et al., "En sammenligning av naive og erfarne budgivere med felles verdi tilbyr auksjoner: En laboratorieanalyse", Economic Journal, 1989, s. 108-111
B. Lind og CR Plott, "The Winner's Curse: Experiments with Buyers and with Sellers", American Economic Review, 1991, s. 335-346
D. Levin et al., "Revenue Effects and Information Processing in English Common Value Auctions", American Economic Review, 1996, s.442-460
(in) " The Oxford Study Olympics 2016: Cost and Cost Overrun at the Games " [PDF] på Saïd Business School ,juli 2016
Wladimir Andreff, " Hvorfor blir kostnadene ved OL alltid undervurdert?" "forbannelsen fra auksjonsvinneren" ( vinners forbannelse ) , " [PDF] ,2012

Bibliografi

JC Cox og RM Isaac, "In Search of the Winner's Curse", Economic Enquiry, 1984, pp. 579-592
RP McAfee og J. McMillan, "Auctions and Bidding", Journal of Economic Literature, 1987, s. 699-738
R. Thaler, "Anomalies: The Winner's Curse", Journal of Economic Perspectives, 1988, s. 191-202