Maranatha (arameisk: enten מרנא תא: maranâ thâ ' eller מרן אתא: maran ' athâ ' , på gresk: Μαραναθα) er et uttrykk som består av to arameiske ord somfinnes i Det nye testamente . Det er transkribert, med et enkelt ord, med greske bokstaver i stedet for oversatt, og gitt manuskripternes natur ligger den leksikale vanskeligheten i å bestemme de to arameiske ordene som utgjør den. Den finnes på slutten av den første brev til korinterne (1 Kor 16:22) så vel som i epilogen til Åpenbaringen (Åp 22:20).
Hvis man velger å dele de to ordene מרנא תא ( maranâ thâ ), i et vokativ med et verb imperativ, kan uttrykket oversettes som en kommando: "Herre, kom!". På en annen måte, hvis de to ordene מרן אתא ( maran 'athâ) snarere uttrykker en besittende "Vår Herre" og en partisipp av verbet "å komme", vil de bli ansett som uttrykk for en trosbekjennelse. Denne andre tolkningen, "Vår Herre er kommet," gjentas i begynnelsen av trosbekjennelsen og akklamasjonen av Rom 10: 9 og 1 Kor 12: 3, "Jesus er Herren."
Generelt har den nylige tolkningen heller beholdt oversettelsen "Come, Lord!", Mens de eldre oversettelsene har en tendens til "Our Lord has come" som i den arameiske versjonen Peshitta , den latinske Vulgata , den greske bysantinske eller omtale av gresk tekster som Westcott og Hort, Tischendorf, Cambridge, etc., eller i engelske oversettelser som King James Bible , eller den finske Raamattu.
De siste versene i 1 Co samler hilsen til Paulus fra Tarsus til mottakerne. Louis Segond oversetter vers 1 Kor 16, 19-24 som: “Kirkene i Asia hilser deg. Aquila og Priscilla, med kirken som er i deres hus, hilser dere veldig i Herren. Alle brødrene hilser på deg. Hils på hverandre med et hellig kyss. Hyll, meg Paul, med min egen hånd. Hvis noen ikke elsker Herren, la ham være anathema! Maranatha. Måtte Herren Jesu nåde være med deg! Min kjærlighet er med dere alle i Jesus Kristus. "