Russisk stavemåte før 1918
Den russiske stavemåten før 1918 , også kjent som pre-revolusjonær ortografi, er stavemåten i kraft i Russland siden reformene av Peter den store til reformen av 1918 .
Alfabet
Det russiske alfabetet som var i bruk før 1918 besto av 35 bokstaver:
- Fire brev ble slettet under reformen:
-
i (i tiende), plassert i alfabetet etter и, erstattet under reformen av и;
-
ѣ (yat '), plassert mellom Ь og Э og som for tiden tilsvarer en е, sjeldnere en ё eller en и;
-
ѳ (fita), som er lokalisert etter я og erstattet av ф, etterkommer av gresk theta (Θ, θ);
-
ѵ (ijitsa), siste bokstav i alfabetet, som kommer etter ѳ, som vanligvis tilsvarer en и. Brevet kommer fra det greske upsilon (υ).
- Ё og й fikk status som bokstav og ble lagt til alfabetet i 1918 (som har siden 33 bokstaver). De var allerede ansatt før reformen, og deres ansettelse er ikke endret.
Grammatikk regler
-
Bokstaven і ("i-tiende") brukes før vokaler og i ordet міръ (univers, verden): вліяніе, акція, пріѣздъ . Bokstavene и ("i-åttende") og й brukes før konsonanter: миръ (fred), бензинъ, райскій, привлекать . Unntakene er sammensatte ord ( пятиэтажный, семиуровневый, наиужаснѣйшій ) og når "й" er en translitterasjon av et "j" fra et europeisk språk ( майоръ, фейерверкъ ) - den første lyden er imidlertid å skrive en " іъ" , Нью-Іоркъ ).
- Ethvert ord som i moderne stavemåte ender med en konsonant som ikke følges av et mykt tegn, ble avsluttet, i den gamle stavemåten, med et " un " (hardt tegn eller "еръ"): боръ, съ праздникомъ, замужъ, ужъ морозъ .
-
Bokstaven ѳ (fita) er skrevet med ordene av gresk opprinnelse som θ (theta) gresk blir uttalt som en f mens den går på russisk ( каѳедра, ариѳметика, логариѳмъ, паѳосъ, Ѳедоръ, Аѳанасій ) - i andre tilfeller vil vi skrive “ Т ” ( теорія, театръ, атеизмъ - til tross for den opprinnelige formen: θεωρια, θεατρο, αθεος).
-
Brevet ѵ (ijitsa) jobbet frem til midten av XIX th århundre i ord av gresk opprinnelse blir skrevet opprinnelig med en "υ" (Ypsilon), vanligvis uttales "i", men noen ganger "v”. På begynnelsen av XX - tallet møter ikke lenger brevet i historiske eller kirkelige tekster og noen ord fra den religiøse sfæren: мѵро, ѵпостась, ѵпакои . Offisielle grammatikker ignorerte allerede ijitsa, men det var et tegn på stipend å skrive ordene "мѵро", "мѵропомазаніе" med en correctly, ikke bare for kirkens skyld, men også for å skille begrepet. Røtter "міръ" и " миръ ".
- I røttene blir bokstaven “ѣ” aldri brukt etter guttural г, к, х og susingen ш, щ eller etter ж, ч, ф. Unntak: de fallende formene for pronomenene кѣмъ og чѣмъ, så vel som det gamle navnet på bokstaven "х" ( хѣръ ) og dets derivater ( похѣрить ).
- Ord der lyden [ e ] er en bevegende vokal som kan ta form av en ь eller ё, skrives som "е" (og ikke "ѣ"): мёдъ - медовый, мёлъ - мести, льва - левъ, мстить - месть, брать - беру ... Unntak: гнѣздо, сѣдло, цвѣтъ, звѣзда, дѣвать, зѣвать , og обрѣпсте er noen ganger stavet med en талати og de er stavet som талатиалата "ё“( птичьи гнѣзда, цвѣлъ, пріобрѣлъ, зѣвъ, одѣвка, запечатлѣнъ ). Unntak er roten til feilene som til slutt ble normen.
- Avslutningen på maskuline flertall adjektiver er "е" ( большіе дома, деревянные столы, новые корабли ). Avslutningen på feminine og nøytrale flertall adjektiver er "я" ( большія деревья, деревянныя скамьи, новыя лодки ).
- De genitivendelse adjektiver hann i -ій, er -ый -аго eller -яго ( славнаго, поющаго, бѣлаго, большаго (большій) самаго (самый) синяго, птичьяго, бабьяго, акульяго ); de i –ой er skrevet –ого : большого (большой), золотого, иного . Tilsvarende har nominative termer i –о en –ого form: одного, этого, самого (самъ) . Følgende ord har en –его form : моего, твоего, своего, нашего, вашего, ихнего .
- De maskuline substantivene i dativet og preposisjonen så vel som de feminine substantivene i preposisjonen ender på ѣ : дядѣ, о машинѣ; на столѣ, въ яблокѣ .
- Derfor er adverb bygget på dativ og preposisjons substantiv skrevet med et "ѣ": втайнѣ, вживѣ, вмѣстѣ, вкратцѣ, вполнѣ, вскорѣ . Tilsvarende skriver vi med et “un” adverbene i –лѣ og –дѣ: возлѣ, отколѣ, доселѣ, подлѣ; вездѣ, гдѣ, индѣ, здѣ (сь) .
- Den ufullkomne formen av “–ѣть” verb er skrevet med et “ѣ” ( смотрѣть, болѣть, пѣть ), og yat 'opprettholdes i alle former avledet av det ufullkomne: усмотрѣніе, предмотрѣнусный; заболѣвать, болѣзнь; пѣніе, пѣсня, запѣвать, пѣтухъ. Unntak: infinitivene переть, тереть, мереть og deres derivater: запереть, преніе (споръ), треніе, умереть (fordi her er den første "е" av "-ереть)" en vokalmobil.
- Endingene “–ѣе”, “–ѣй” og “–ѣйшій” av komparative og superlative adjektiv og adverb er skrevet med en “ѣ”: веселѣе, быстрѣй, главнѣйшій, болѣ-менѣ (her kortform uten endelig “е”) .
- Den Forstavelsen “нѣ-” blir brukt til å markere tilstedeværelsen av en dårlig bestemt mengde ( нѣсколько, нѣкое, нѣкогда, нѣкто ). Den Forstavelsen "не-" betyr negasjon eller fravær av noe ( негдѣ, не чѣмъ, некогда, небольшой ).
- De prefikser "без-" og "чрез-" er alltid skrevet med en "з": безпечный, безмѣрный, чрезполосный . De andre prefiksene (раз-, из-, воз-, etc.) holder "з" foran et "с" og lydkonsonantene, de skrives med et "с" foran de døve konsonantene: разсказъ, изслѣдовать, возстаніе, возбранить, изжить, распросъ, исходить, воскинуть .
- Noen vanlige brukssaker som vi kan huske:
- Diminutiv-suffikset “–ENька” skrives alltid med et “е”: заенька, маменька .
- Genitivet til det personlige pronomenet она er ея (нея): (кого?) Ея здѣсь нѣтъ, у нея грозный видъ, ея (кого? Чей?) Видъ грозевоеиъ, видъ грозе Akkusativet er - её (неё): увидѣлъ ее, вглядѣлся въ нее.
- Det personlige pronomenet til tredje person entall er “они” i det maskuline og kastriske og “онѣ” på det feminine: они - люди, дома, облака; онѣ - женщины, исторіи, картины .
- Flertallsformen av telleren "одинъ" er "одни" i det maskuline og nøytrale, "однѣ" på det feminine, den holdes under bøyningen : однѣхъ книгъ, однѣмъ чашкамъ, однѣми кошками.
- Det doble pronomenet ("begge deler") er "оба" i det maskuline og nøytrale, i det feminine skriver vi "обѣ", yat fortsetter i bøyningen : обѣихъ женщиъ, обѣимъ девушкамъ.
- Vi bruker "ѣ":
- på det feminine av telleren "двѣ" og dets derivater: двѣнадцать, двѣсти;
- i pronomenene мнѣ, тебѣ, себѣ;
- i pronomenene "кто", "что", "всё" i instrumental: кѣмъ, чѣмъ, всѣмъ;
- i de fleste tilfeller for pronomenene "весь" og "тотъ": всѣ, тѣ; всѣму свѣту, тѣми людьми, всѣхъ благъ, тѣхъ утратъ, всѣмъ желаніямъ ...
- "Ѣ" er også skrevet med følgende ord:
-
нѣтъ, здѣсь, внѣ, кромѣ, нынѣ (og i deres derivater: нѣкать, здѣшній, внѣшность, кромѣшный, нынѣшній ), samt развѣ ;
- i gamle navn på bokstaver: живѣте, зѣло, мыслѣте, хѣръ ;
- i navnet på en by Вѣна og elver Нѣманъ, Онѣга, Днѣстръ, Днѣпръ ;
- i egennavn: Глѣбъ, Алексѣй, Елисѣй, Еремѣй, Патрикѣй, Мокѣй, Гордѣй, Матвѣй, Ѳадѣй (Russified former Матѳей, Ѳаддей ) Сергѣй, Рогнѣда .
- Følgende adverb tar et "е": едва, теперь, весьма, всегда, нынче, прежде, вообще, вовсе, all ...) .
Liste over termer skrevet med en Ѳ
| Агаѳангелъ
|
Акинѳъ
|
Юдиѳь
|
| Агаѳія
|
Карѳагенъ
|
Ѳавмасій
|
| Агаѳодоръ
|
Каѳедра
|
Ѳаддей
|
| Агаѳоклія
|
Каѳизма
|
Ѳалалей
|
| Агаѳонъ
|
Каѳолическій
|
Ѳалассій
|
| Акаѳистъ
|
Киѳара
|
Ѳалъ
|
| Алгориѳмъ
|
Ксанѳій
|
(Е (о) доръ
|
| Анаколуѳъ
|
Левіаѳанъ
|
(Е (о) дотъ
|
| Анаѳема
|
Логариѳмъ
|
Ѳе (о) спесій
|
| Анѳимъ
|
Логоѳетъ
|
Ѳеагенъ
|
| Анѳиръ
|
Манеѳа
|
Ѳеизмъ
|
| Анѳиса
|
Мараѳонъ
|
Ѳекла
|
| Анѳологіонъ
|
Марѳа
|
Ѳемелій
|
| Апоѳема
|
Маѳусаилъ
|
Ѳемида
|
| Апоѳеозъ
|
Меѳимонъ
|
Ѳемистоклъ
|
| Ареѳій
|
Меѳодій
|
Ѳеогній
|
| Ариѳметика
|
Миѳъ
|
Ѳеогностъ
|
| Аѳанасій
|
Наѳанаилъ
|
Ѳеодоритъ
|
| Аѳеизмъ
|
Орѳографія
|
Ѳеодосій
|
| Аѳиногенъ
|
Орѳоэпія
|
Ѳеодохъ
|
| Аѳинодоръ
|
Парѳеній
|
Ѳеодулъ
|
| Аѳины
|
Парѳенонъ
|
Ѳеоктистъ
|
| Аѳонъ
|
Паѳосъ
|
Ѳеона (-ія)
|
| Варѳоломей
|
Пиѳія
|
Еонилла
|
| Виѳліемъ
|
Риѳма
|
Ѳеопистъ
|
| Геѳсиманія
|
Руѳь
|
Ѳеопрепій
|
| Голгоѳа
|
Саваоѳъ
|
Ѳеостириктъ
|
| Демосѳенъ
|
Скиѳъ
|
Ѳеотекнъ
|
| Диѳирамбъ
|
Сосѳенъ
|
Ѳеотихъ
|
| Дороѳей
|
Спаѳарій
|
Ѳеофанъ
|
| Досиѳей
|
Тимоѳей
|
Ѳеофилактъ
|
| Еванѳія
|
Филоѳей
|
Ѳерапонтъ
|
| Евстаѳій
|
Хрисанѳъ
|
Ессалоники
|
| Еле (в) ѳерій
|
Эсѳирь
|
Ѳиміамъ
|
| Ероѳей
|
Эѳилъ
|
Ѳирсъ
|
| Еѳерій
|
Эѳиръ
|
Ѳома
|
| Имоны
|
Эѳіопія
|
|
| Иѳика
|
Эѳіопъ
|
|
Liste over termer skrevet med en ѵ
Bruken av ѵ ble praktisk talt i bruk på slutten av XIX - tallet . Det finnes bare utenfor religiøse tekster i ordene сѵнодъ og мѵро.
- Vilkår som kan skrives med ѵ:
вѵссъ, Егѵптъ, Еѵангеліе, Еѵдокія, Еѵфимій, еѵхаристія, лаѵръ, Моѵсей, мѵро, мѵропомазаніе, Паѵлъ, полѵелей, сѵнодъ, сѵнгклитъ, ѵпакои, ѵпархъ, ѵпостась, ѵпатъ, ѵподіаконъ.
Referanser
-
Россійская грамматика, сочиненная Императорскою Россійскою Академіею. Изданіе тритье. Въ Санктперербург ѣ , Печатано въ типографіи Императорской Россійской Академіи, 1819, с. 2, п. 5 " Буквъ въ Россійскомъ язык ѣ , сл ѣ дуя общему употребленію, считается тридцать пять, есть Ø начертаніе названіе которыхъ сл ѣ дующее ... "
Eksterne linker