Dansk uttale
For mer informasjon om dansk språk, se
hovedartikkelen .
Nedenfor er uttalen av dansk , transkribert til symboler i det internasjonale fonetiske alfabetet .
Konsonant
| |
b |
(vs) |
d |
f |
g |
h |
j |
k |
l |
m
|
|---|
| Første
|
[ b̥ ] / s
|
[ s ], [ kʰ ] 1) |
[ d̥ ] / t 2) |
[ f ]
|
[ g̊ ] / k
|
[ h ] 3) |
[ j ]
|
[ kʰ ]
|
[ l ]
|
[ m ]
|
|---|
| Etter vokaler
|
[ b̥ ] / [ p ] / [ ʊ̯ ] 4) |
[ s ], [ g̊ ] / [ k ] 1) |
[ ð̠ˡ ] / [ d̥ ] / [ t ] 5) |
[ f ]
|
[ ʊ̯ ] ~ [ ɪ̯ ] ~ - / [ g̊ ] / [ k ] 6) |
|
[ ɪ̯ ]
|
[ g̊ ] / k
|
[ l ]
|
[ m ]
|
|---|
| |
ikke |
s |
(q) |
r |
s |
t |
v |
(w) |
(x) |
(z)
|
|---|
| Første
|
[ n ]
|
[ pʰ ]
|
[ kʰ ]
|
[ ʁ ] 8 |
[ s ] 7) |
[ tˢ ]
|
[ ʋ ]
|
|
[ s ]
|
[ s ]
|
|---|
| Etter vokaler
|
[ n ], [ ŋ ] 9) |
[ b̥ ] / s
|
[ g̊ ] / k
|
[ ɐ̯ ] 8 |
[ s ] 7) |
[ d̥ ] / t, [ ð̠ˡ̩ ] 10) |
[ ʊ̯ ]
|
|
[g̊s] / [ks]
|
[ s ]
|
|---|
-
1) c = [ s ] før e , i , y , æ eller ø , [ k ] før a , o , u og en annen konsonant. Den kombinasjonen lm = [ ɕ ] i franske ord, [tɕ] i engelske ord.
-
2) d uttales ikke etter l , n eller r og før t og s .
-
3) h = blir ikke uttalt før v eller j .
-
4) b = [ w ] i den daglige uttalen av noen få ord (f.eks. Løbe , købe ).
-
5) d = [ ð̠ˡ ] ( lateralisert alveolær tilnærming , dvs. spiranten [ ð̠ ] med de 2 laterale åpningene til den laterale tilnærmingen [l]) i de fleste ord.
-
6) g = I. [ ʊ̯ ] etter a [ ɑ ], o [ ʌ ] / [ ɔ ], å eller r ; II. [ ɪ̯ ] eller stille etter en [ æ ], æ , e , ø og l ; III. demp etter i , y , o [ o ], u .
Kombinasjonene f.eks og øg er uttalt [[] og [ʌɪ̯] i flere tilfeller.
Den doble gg (skrevet g endelig) uttales [ G ] / [ k ]. I franske ord blir den uttrykte spiranten g = [ ʒ ] gjengitt som [ ɕ ].
-
7) Kombinasjonen ' sj = [ ɕ ].
-
8 r er vokalisert etter vokaler (som er tilfelle på engelsk engelsk og delvis tysk). I engelske ord har vi [ ɹ ].
-
9) ng , nk = [ ŋ ], [ŋg̊] / [ŋk] . I fransk ord, blir nasalized vokaler gjengitt som vanlige vokaler + [ ŋ ] (f.eks mulighet = ɕɑŋsə ).
-
10) Avslutningen -et (fra partisipp) blir uttalt [ð̠ˡ̩] , det vil si [ ð̠ˡ ] syllabisk (i den østlige delen av landet, vi lytter etter at [- (ə) d̥] / [- ( ə) t] ).
Vokaler
| |
på |
e |
Jeg |
o |
u |
y |
æ |
ø |
på
|
|---|
| Kort
|
[ a ], [ ɑ ] 1) |
[ ɛ ], [ e ] 2.6) |
[ e ], [ i ] 2.6) |
[ ʌ ] / [ ɔ ], [o] 2) |
[ o ], [ u ] 2) |
[ ø ], [ y ] 2) |
[ ɛ ] 6) |
[ ø ], [ œ ] 3) |
[ ʌ ] / [ɔ]
|
|---|
| Lang
|
[ æː ]
|
[ eː ] 6) |
[ iː ]
|
[ Ö ]
|
[ uː ]
|
[ yː ]
|
[ ɛː ] 6) |
[ øː ]
|
[ ɔː ]
|
|---|
| |
ar |
er |
ir |
gull |
ur |
yr |
ær |
gull |
år
|
|---|
|
|
[ ɑː ]
|
[æɐ̯] , [ɛɐ̯] 2) |
[iɐ̯]
|
[ ɒː ], [oɐ̯] 2) |
[uɐ̯] , [oɐ̯] 2) |
[yɐ̯] , [ɶɐ̯] 2) |
[æɐ̯] , [ɛɐ̯] 2) |
[ɶɐ̯] , [øɐ̯] 2) |
[ ɒː ]
|
|---|
| |
ra |
re |
LO |
ro |
ru |
ry |
ræ |
rø |
rå
|
|---|
| Kort
|
[ʁɑ]
|
[ʁa] , [ʁɑ] 4) |
[ʁæ] , [ʁi] 2) |
[ʁʌ]
|
[ʁɔ] , [ʁu] > [ʁo] 2.5) |
[ʁœ] , [ʁy] 2) |
[ʁa] , [ʁɑ] 4) |
[ʁœ] , [ʁɶ] 3) |
[ʁʌ]
|
|---|
| Lang
|
[ʁɑː]
|
[ʁæː]
|
[ʁiː]
|
[ʁoː]
|
[ʁuː] > [ʁoː] 5) |
[ʁyː]
|
[ʁæː]
|
[ʁœː]
|
[ʁɔː]
|
|---|
-
1) a = [ a ] før t, d, n, l, s og til slutt, [ ɑ ] før k, g, nk, ng, p, b, m, f, r, j, v .
-
2) Variasjonen mellom åpne varianter og lukkede varianter bestemmes ikke av den fonetiske konteksten. Dels skyldes valget en analogi med former som har lang vokal ( fedt , kørte : fed , køre ).
-
3) ø = [ œ ] ([ ɶ ]) før n , [ ø ] ([ œ ]) forresten.
-
4) e, æ = [ a ] før k, g, nk, ng , [ ɑ ] dessuten (på moderne språk).
-
5) u etter r har en tendens til å [ o ] i moderne språk, hvor brug "bruk" og bro "pont" er homonymer ( [jɑ ˈtˢʁo: ð̠ˡ̩ ˈhɑm] = "Jeg truet" ( jeg tr u ede skinke ) eller "Jeg trodde ham ”( jeg tr o ede skinke )).
-
6) Vi ser en voksende tendens mot en forvirring av [ ɛ ], [ ɛː ] og [ e ], [ eː ]. De fleste foredragsholdere skiller ikke mellom verbene ligge "å være å lyve" og lægge "å posere" i infinitiv og i nåtid (jylenderne forveksler disse to ordene i det ufullkomne og deltar også, men forvirringen skyldes ikke en fonetisk årsak her).
Dialektvarianter
Se også