Et Unix-skall er et skall designet for operativsystemer Unix og Unix som gir tilgang til de interne operativsystemfunksjonene. Det har form av et kommandolinjegrensesnitt som er tilgjengelig fra konsollen eller en terminal . Brukeren utsteder kommandoer som en tekstoppføring som deretter kjøres av skallet. I forskjellige Microsoft Windows- operativsystemer er det analoge programmet command.com eller cmd.exe .
Unix- type operativsystemer har ofte et skall. Opprinnelig var kommandoen tolk standard var sh , som fødte mange varianter, inkludert csh , utvidet i tcsh eller ksh , eller rc ... Men i dag bash , inspirert av sh , ksh , og csh , er den mest populære skallet, selv om det er andre skalltolkere , for eksempel zsh eller ask .
Det første skallet er Thompson-skallet (i) dukket opp i 1971 med den første versjonen av Unix og skrevet av Ken Thompson , en av skaperne av Unix . Den ble erstattet av Bourne-skallet , skrevet av Stephen Bourne , i 1977 for Unix versjon 7 .
I 1978 opprettet Bill Joy , den gang student ved University of California i Berkeley , csh (C shell), en utvikling av skallet hvis syntaks var inspirert av C-språket. En mer moderne versjon av csh blir så gitt ut under navnet tcsh .
Den Korn shell (ksh) ble utgitt i 1983 av David Korn . Den er kompatibel med Bourne-skallet , tar over noen funksjoner i csh og legger til avanserte skriptfunksjoner som er tilgjengelige på mer avanserte språk som Perl .
Den Bourne-Again shell (bash) dukket opp i 1988. Den ble skrevet av Brian Fox for Free Software Foundation som en del av GNU -prosjektet . Det er skallet på mange gratis implementeringer av Unix , for eksempel GNU / Linux-systemer . Den er kompatibel med Bourne-skallet som det er ment å være en gratis implementering av.
Paul Falstad grunnla zsh i 1990 mens han var student ved Princeton University . Dette skallet tar over de mest praktiske funksjonene til bash , csh , tcsh .
Skjellene lar deg utføre viderekoblinger. En omdirigering omdirigerer inngangen eller utgangen til en kommando til en annen kommando eller fil.
Syntaks:
commande > fichierResultatet av kommandosøknaden commandevil bli skrevet til filen fichierog overskrive det forrige innholdet.
Eksempel:
$: cat file Welcome $: echo "Hello world" > file $: cat file Hello worldSyntaks:
commande >> fichierResultatet av påkallingen av kommandoen commandevil bli skrevet til filen fichier, i henhold til allerede tilgjengelige data.
Eksempel:
$: cat file Welcome $: echo "Hello world" >> file $: cat file Welcome Hello worldSyntaks:
commande < fichierKommandoen commandevil lese innholdet i filen i fichierstedet for å lese på standardinngang (tastatur).
Eksempel:
$: cat < file WelcomeSyntaks:
commande << ENDKommandoen commandevil lese på standardinngang til ordet etter den dobbelte viderekoblingen oppstår.
Eksempel:
$: cat << TOTO ? foo ? bar ? moomoo ? TOTO foo bar moomooSyntaks:
commande_1 | commande_2Resultatet av kommandoen commande_1blir omdirigert til inngangen til den andre kommandoen commande_2.
Eksempel:
$: echo "Hello world" | grep -o "Hello" Hello| sh | ksh | csh | tcsh | bash | zsh | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| /etc/.login | Logg Inn | Logg Inn | ||||
| /etc/csh.cshrc | ja | ja | ||||
| /etc/csh.login | Logg Inn | Logg Inn | ||||
| ~ / .tcshrc | ja | |||||
| ~ / .cshrc | ja | ja | ||||
| ~ / etc / ksh.kshrc | int. | |||||
| /etc/sh.shrc | int. | |||||
| $ ENV (vanligvis ~ / .kshrc) | int. | int. | int. | |||
| ~ / .login | Logg Inn | Logg Inn | ||||
| ~ / .logout | Logg Inn | Logg Inn | ||||
| / etc / profil | Logg Inn | Logg Inn | Logg Inn | Logg Inn | ||
| ~ / .profil | Logg Inn | Logg Inn | Logg Inn | Logg Inn | ||
| ~ / .bash_profile | Logg Inn | |||||
| ~ / .bash_login | Logg Inn | |||||
| ~ / .bash_logout | Logg Inn | |||||
| ~ / .bashrc | int. + n / pålogging | |||||
| / etc / zshenv | ja | |||||
| / etc / zprofile | Logg Inn | |||||
| / etc / zshrc | int. | |||||
| / etc / zlogin | Logg Inn | |||||
| / etc / zlogout | Logg Inn | |||||
| ~ / .zshenv | ja | |||||
| ~ / .zprofile | Logg Inn | |||||
| ~ / .zshrc | int. | |||||
| ~ / .zlogin | Logg Inn |