Det kongolo-belgiske rundbordet , også kalt Brussel rundbord , var et møte organisert i to deler i 1960 i Brussel (20. januar-20. februar og 26. april-16. mai) mellom politiske representanter og kongolesiske vanlige høvdinger på den ene siden og belgiske offentlige og økonomiske ledere på den andre. Denne hendelsen resulterte i vedtakelsen av seksten resolusjoner om fremtiden for Belgisk Kongo, inkludert en stor enighet om datoen for den fremtidige statens uavhengighet, satt til30. juni 1960og organisering av institusjoner.
Støttet i 1959 av det kongolesiske arbeiderpartiet , sammen med Alliance des Bakongo (ABAKO) og det belgiske sosialistpartiet , ble ideen om en bilateral konferanse med sikte på å organisere den belgiske koloniens uavhengighet vedtatt i sin tur av ministeren August De Schrijver , ansvarlig for Belgisk Kongo og Ruanda-Urundi . Dette prosjektet var resultatet av en rekke årsaker, inkludert:
Definisjonen av en større belgisk-kongolesisk konsultasjon samsvarte også med betydningen av talen som ble holdt av det belgiske statsoverhodet 13. januar 1959, da han spesifiserte viljen til regjeringen "å lede, uten katastrofal utsettelse, men uten hensynsløs hast, de kongolesiske befolkningene til uavhengighet i velstand og fred" .
Dermed ble kunngjort 3. januar 1960, av den belgiske regjeringen, innkalling til et rundt bord med sikte på å hjelpe den kongolesiske kolonien til å gå fra kuratoriet til uavhengighet. Den høytidelige åpningen av forhandlingene fant sted 17 dager senere20. januar 1960med en tale av statsminister Gaston Eyskens .
Blant de kongolesiske politiske bevegelsene og deres medlemmer kan følgende spesielt nevnes:
I tillegg til et visst antall beskjedne vanlige høvdinger som også hadde blitt invitert til å redusere andelen tenorer for uavhengighet i den kongolesiske delegasjonen, er det også nødvendig å understreke tilstedeværelsen av journalisten Joseph Mobutu , da nær Kongolesiske nasjonale bevegelse av Patrice Lumumba , som tar makten i Léopoldville i 1965.
Innenfor den belgiske delen kan følgende personligheter siteres, blant andre:
På slutten av konklaven ble følgende overveielser vedtatt spesielt: