Lenge leve revolusjonen (VLR) er en maoistisk - libertarisk gruppe som lyktes i juli 1969 med Vive le communisme , dukket opp i 1968 , ledet av Roland Castro og Tiennot Grumbach og grunnlagt av 40 mennesker, hovedsakelig fra Maoist UJC (ml) og den Mouvement du 22 mars de Nanterre. I motsetning til mange revolusjonerende marxistisk-leninistiske grupper , var VLR preget av sitt festlige og libertariske aspekt .
VLR setter opp en avis med samme navn, som snart blir Tout! (bildetekst “Hva vi vil: alt”). De 17 utgitte utgavene er preget av en dominerende ikonografisk del og den utstrakte bruken av flate " psykedeliske " fargede blekk - bruk fra den britiske underjordiske pressen som Oz - som de var blant de to første, med Actuel , som ble introdusert på det kontinentale Europa. . Til slutt, med en veldig fri og veldig virulent tone. Spesielt diskuteres kontroversielle temaer for tiden, inkludert radikal feminisme og "protestere" homofili .
Blant lederne var arkitekten Roland Castro , forfatteren militant for den homofile saken Guy Hocquenghem , de feministiske sosiologene Nadja Ringart og Françoise Picq (som vil delta i etableringen av MLF i 1970), den fremtidige diplomaten François Bujon fra Estang , Marc Hatzfeld , forordet og medforfatteren av Black Book of Communism , Stéphane Courtois , og Jean-Paul Ribes , journalist og fremtidig president for støttekomiteen for det tibetanske folket .
Blant sporadiske tegneserieskaper er det Wolinski og Siné .
I 1971, under tiltaket mot en demonstrasjon forbudt av prefekturen, ble en av de unge VLR-aktivistene, Richard Deshayes, som reddet en demonstrant på bakken, blindet og vansiret av en tåregassbeholder som ble sparket av de spesielle intervensjonsbrigadene. Bildet av hans blodige ansikt fikk overskriftene til Tout! og omvisningen i Frankrike i form av en plakat.
VLR oppløste seg i april 1971, men Tout! fortsatte å vises frem til juliutgaven.