Madame Bovary

Madame Bovary
Mœurs de provinsen
Illustrasjonsbilde av artikkelen Madame Bovary
Forsiden til den første utgaven av Madame Bovary (Lévy, Paris, 1857).
Forfatter Gustave Flaubert
Land Frankrike
Snill Realistisk roman
Redaktør Michel Lévy brødre
Utgivelsessted Paris
Utgivelsesdato 1857
Antall sider 479
Kronologi
Salammbô følgende

Madame Bovary. Mœurs de provinsen , ofte forkortet Madame Bovary , er en roman av Gustave Flaubert utgitt i 1857 av Michel Lévy frères , etter en forberedelse i 1856 i Revue de Paris . Det er et hovedverk av fransk litteratur og verdenslitteratur. Historien er den om kona til en provinslege, Emma Bovary, som binder utroskapelige forhold og lever utenfor hennes muligheter, og prøver å unngå kjedsomhet, banalitet og middelmådighet i livet.

Fra utgivelsen ble romanen angrepet av påtalemyndighetene i det andre imperiet for umoral og uanstendighet. Flauberts rettssak startet iJanuar 1857, gjorde historien umåtelig berømt. Etter forfatterens frifinnelse videre7. februar 1857, ble romanen utgitt i en bok, i to bind, 15. april 1857på Michel Lévy frères. Den første utgaven på 6 750 eksemplarer ble en øyeblikkelig suksess: den ble solgt på to måneder. Det regnes som et av de tidligste eksemplene på en realistisk roman. En av de første utgavene ble illustrert av maleren Charles Léandre .

Skrive

Genesis av romanen

Flaubert begynte romanen i 1851 og jobbet med den i fem år, til 1856 . Fra oktober publiseres teksten i Revue de Paris i serieform til15. desemberfølgende. I februar 1857 ble lederen av gjennomgangen, Léon Laurent-Pichat , skriveren og Gustave Flaubert prøvd for å "fornærme offentlig og religiøs moral og god moral  ". Flaubert får skylden for "den vulgære og ofte sjokkerende realismen i figurmaleriet" , og forsvares av advokaten Jules Senard ; han vil bli frikjent til tross for tiltalen fra aktor Ernest Pinard . Romanen vil bli en stor suksess i bokhandler.

Honoré de Balzac hadde allerede taklet det samme emnet i La Femme de 30 år , i 1831 , i form av en ny roman som dukket opp i 1842 i Furne-utgaven av La Comédie humaine , uten å forårsake en skandale. Det er i hans minne at Flaubert undertekster verket Mœurs de provins , og refererer til nomenklaturen til La Comédie humaine .

Først ønsket ikke Flaubert at romanen hans skulle illustreres med et portrett av en kvinne, for å gi leserens fantasi frie tøyler.

Den første setningen i romanen ( begynnelsen ) ble skrevet like før utgivelsen:

“Vi studerte da rektor kom inn, etterfulgt av en nykommer kledd som en middelklassegutt og en klassegutt som hadde et stort skrivebord. "

Redaksjonell tidslinje

I 1851 nevnte han den første skrivingen den 23. juli. I løpet av månedene august og september skriver Flaubert de generelle planene og scenariene. Han begynner selve utkastet19. september.

I Februar 1852, Flaubert er midt i sin første del (kap. 4). I begynnelsen av mars leser han barnebøker til kapittel 6. I slutten av april begynner han ballscenen (kapittel 8). Den første delen er ferdig i slutten av juli: “Jeg kopierer, korrigerer og sletter hele min første del av Bovary. Øynene mine svir. Jeg vil gjerne lese disse hundre og femtiåtte sidene på et øyeblikk og ta tak i dem med alle detaljene i en tanke. "(22. juli). I september, et år etter skrivestart, takler Flaubert den andre delen. Vertshusscenen (kap. 2) tar ham til slutten av oktober. I desember besøker han sykepleieren (kap. 3).

I Januar 1853, Indikerer Flaubert at det står på side 204 i manuskriptet hans, som tilsvarer slutten på kapittel 4. I april skriver han opp Emmas besøk til presten Bournisien (kap. 6). “Det er for lang tid for en mann å skrive 500 sider; og når det er i 240 th og handlingen er bare begynnelsen! "(26. april). I juli kommer Rodolphe inn på scenen (kap. 7). Det lange kapitlet i Comices (kap. 8) strekker seg over tre måneder, fra begynnelsen av september til slutten av november. I desember kommer Flaubert til det han kaller "kyssing" -scenen (kap. 9).

I April 1854, Flaubert studerer “clubfoot theory” for kapittel 11.

I Mars 1855, Skriver Flaubert første kapittel i tredje del. I mai er det beskrivelsen av Rouen (kap. 5). Emmas økonomiske forlegenheter opptar henne i løpet av august måned (kap. 6). I oktober lærer han om arsenforgiftning, for kapittel 8.

Flaubert fullfører Madame Bovary i Mars 1856.

Ulike utgaver

I 1856, er publikasjonen gjort i Revue de Paris fra 1 st oktober15. desember 1856, med en hastighet på én levering annenhver uke, for totalt 6 leveranser. Som og når leveransene, regjeringen i Second Empire sender to advarsler til utgiveren for å trekke tilbake eller endre teksten: altså, åstedet for vognen i 5 th leveransen ble sensurert, og flere scener av 6 th levering har blitt endret eller sensurert. Gjennomgangen godtar og forplikter Flaubert til å gjøre kutt.

De 16. desember 1856, Krever Flaubert publisering av et notat om lemlestelser som romanen hans gjennomgår, men dette har den effekten at den øker årvåkenheten til de keiserlige tjenestene. Den keiserlige aktor Félix Cordoën mener at Madame Bovary bør tiltale, og rettsaken vil finne sted en måned senere, den29. januar 1857.

I April 1857, mens Flaubert vant sin sak, hadde han Madame Bovary utgitt av Michel Lévy i to bind, med modifikasjoner, generelt utenlandske det som var forventet etter dommen. De slettede scenene i Revue de Paris blir introdusert på nytt og boka fortsetter ikke, til tross for alle de nye endringene.

1857-utgaven hadde mange trykk, men i 1858 ble en ny korrigert utgave utgitt. To andre originale utgaver vises av Michel Lévy i 1862 og 1869.

Etter en krangel med utgiveren Michel Lévy, publiserte Flaubert i 1873 på Charpentier, en utgave som han kalte "endelig utgave", og han inkluderte i den tiltalen fra den keiserlige advokaten, advokatens bønn og teksten. av dommen. Det skal bemerkes at artikkel 17 i dekretet fra det andre imperiet17. februar 1852forbød publisering av pressesaker (en bestemmelse som ble opphevet under den tredje republikken ). I denne utgaven tar Flaubert feil når det gjelder rettssaken, som faktisk fant sted den29. januar og ikke den 31., en feil som ofte vil bli gjentatt.

En siste originalutgave dukket opp av Lemerre i 1874. Å vite at Flaubert døde i 1880, er ikke denne utgaven for alle som anses pålitelig å tjene som referanse, slik det er vanlig med den siste teksten som ble utgitt mens den var i live. Dette er grunnen til at Madame Bovarys tekst oftest er hentet fra Charpentier-utgaven.

sammendrag

Emma Rouault, datter av en velstående bonde, ble oppdratt i et kloster. Hun drømmer om et verdslig liv som prinsesser av romantiske romaner der hun tar tilflukt for å bryte kjedsomhet. Hun blir kona til Charles Bovary , som til tross for møysommelige studier av medisin bare er en enkel helseansvarlig som tilbyr henne bare et rutinemessig liv, veldig raskt ensformig og frustrerende for Emma. Charles og Emma kjenner hverandre fordi Charles var faren til Rouault.

Invitasjonen til ballen til Marquis d'Andervilliers gir henne et glimt av en verden som hun forgjeves vil høre til. Når festen er over, som ektefellene er invitert til av høflighet, fortsetter Emmas gledeløse liv; hun synker ned i en deprimert tilstand. Mens mannen hennes begynner å bygge et klientell, men er enig i at hun trenger en forandring, bestemmer han seg for å forlate byen Tostes og bosette seg i Yonville . Emma blir kjent med de lokale personlighetene: den progressive farmasøyten og Voltairean Monsieur Homais , presentert som typen av den bemerkelsesverdige i provinsen, frivillig og fornøyd med seg selv, som diskret og ulovlig gir medisinsk konsultasjon på bakrommet; presten Bournisien; Léon Dupuis, sjarmerende kontorist i notaren Guillaumin; den libertine Rodolphe Boulanger, eier av Château de la Huchette.

Emma er skuffet over fødselen til lille Berthe, siden hun helst ville føde en gutt. Hun henger seg i kjedsomhet og mister alt håp om et bedre liv. Hun føler ikke lenger noen kjærlighet til Charles, som likevel vil ha henne bare godt. Hun klarer ikke å like datteren sin, hun er stygg og det overlater M meg Rollet, venussykepleier som lever i en litt sordid fattigdom. Hun gir frie tøyler til sine luksusutgifter hos stoffforhandleren, M. Lheureux. Hun avviser fremskrittene til Rodolphe og Leon, så ender hun med å gi seg. Hennes elskere er fort lei av den forverrede sentimentalismen til den unge kvinnen som drømmer om reise og hektisk liv.

Emma har akkumulert en gjeld til Mr. Lheureux, som krever tilbakebetaling. Emmas elskere nektet å låne ut pengene sine. Emma begår selvmord av desperasjon. Charles dør av sorg. Da foreldrene hennes døde, ble Berthe betrodd en tante, fattig, som sendte henne til å jobbe i en bomullsfabrikk for å leve økonomisk. Mr. Homais har nettopp mottatt æreskorset.

Tegn

Analyse

Realistisk strøm

Madame Bovary skjuler realistiske og romantiske aspekter, som Flauberts verk, som i seg selv stadig svinger fra grå til farge, fra kjedelig virkelighet til fantasiens prakt. Det er langt fra L' Education sentimentale à Salammbô , fra Bouvard og Pécuchet til La Tentation de saint Antoine . Men selv når Flaubert har til hensikt å skrive om et trivielt tema, fraskriver han seg ren realisme. Flaubert kunne bekrefte: "Min stakkars Bovary lider og gråter i tjue landsbyer i Frankrike!" », Bevis for at det ikke lenger var en enkel realistisk transkripsjon av Delamare- saken som foregår i Ry . Forfatteren av de tre fortellingene befinner seg nøyaktig ved vendepunktet i sitt århundre, og arver det onde i det romantiske århundret, denne vanskeligheten med å leve i en begrenset verden; den kunngjør Baudelairean milt og manglende evne til å tilpasse seg en eksistens som kveler idealet. Rensende romantikken for dets overdrevener, fant han en viss upartiskhet i historien, og banet vei for den moderne romanen laget av kritikk og fiasko . Faktisk tillater en subtil endring i perspektiv, mens noen ganger gifter seg med det romantiske utseendet til M me Bovary, å løsne og dermed skape den berømte Flaubert-effekten av ironi.

I følge Albert Thibaudet er passasjen av laguner og gondoler spesielt stemningsfull for å forstå særegenheten til realismen på romanen. Fordi en gjentatt stemme, som vitner om en frykt for virkeligheten i første person og alltid uttrykker seg i en "evig ufullkommenhet", for å bruke det proustiske uttrykket, deltar aktivt i den fortellende rammen av verket, konkluderer Thibaudet at "" realismen " av Madame Bovary [...] uttrykker selve substansen og kontinuiteten i et liv ". Bruken av det ufullkomne ville således gjort det mulig å gjeninnføre en viss gjentakelse, for å markere latterligheten til en eksistens som har karakter av en mekanisk repetisjon som derfor ville være forutsigbar, samtidig som leseren kunne s å stille spørsmål ved det som forblir virkelig identisk i de mange sceneøvingene som deltar i historien.

Kilde til inspirasjon

Madame Bovary ble dypt påvirket av Don Quijote , fra Cervantes . Mens han skrev romanen, utbrøt Flaubert: "Jeg finner all opprinnelse i boken jeg kjente utenat før jeg kunne lese, Don Quijote ." Alonso Quichano og Emma Bovary inderlig ønske om å påtvinge livet konvensjonene ridderlighet romantikk og romantiske verk , henholdsvis, noe som fører "helten og heltinnen til fortapelsen, desillusjon og til slutt død." Soledad Fox bemerker at "lånene og transposisjonene er betydelige", i denne romanen som i L'Education sentimentale og Bouvard og Pécuchet , senere. Flauberts roman er derfor særlig et litterært blikk på lesing . Flaubert snakket om det til Goncourt-brødrene,Mars 1861, på følgende måte: "Historien, eventyret til en roman, det betyr ikke noe for meg. Jeg har ideen, når jeg skriver en roman, å gjengi en farge, en tone ... / ... I Madame Bovary hadde jeg bare ideen om å gjengi en grå tone, denne fargen på mugg av eksistens av woodlice . "

Madame Bovarys datoer

Jacques Seebacher, spesialist fra XIX E-  tallet og Victor Hugo , starter fra den eneste datoen i teksten for å finne alle episodene i romanen.

Denne datoen er mandag 4. september, dagen da Rodolphe forlater Emma, ​​så når Flaubert nevner mid-faste torsdag, er det mulig å gjette at det er 19. mars 1846. Som løser mandagen til Emmas forgiftning kl23. mars 1846. Omvendt, når du går tilbake fra sesong til sesong, er det mulig å gå så langt som 1812, den omtrentlige datoen for far Bovarys ekteskap.

Disse datoene har en spesiell betydning for Flaubert og for litteraturhistorie:

Dermed foregår ekteskapet til Charles og Emma i Mai 1838; flyttingen til Yonville er inneMars 1841; landbruksutstillinger finner sted iAugust 1842; pausen finner sted iSeptember 1843; Emmas rekonvalesens iMai 1844; og til slutt forhandlingene med Lheureux i 1845.

Madame Bovarys utdannelse

Før hun giftet seg med Charles Bovary, fikk Emma en utdannelse som er typisk for en kvinne som bor i de franske provinsene på begynnelsen av XIX -  tallet . Hun vokste først opp med foreldrene sine og gikk på landsbyskolen før hun ble oppvokst i klosteret i de tidlige tenårene. Flauberts bok gir oss et bilde av fransk utdanning i denne urolige politiske perioden.

Som en påminnelse begynner historien om Madame Bovary med barndommen til Charles Bovary under restaureringen (1815-1830) og utvikler seg raskt til voksenlivet. Resten av historien vil finne sted i juli-monarkiet (1830-1848). Men Flaubert skrev romanen under det andre imperiet (1851-1870), mens det i mellomtiden var den kortvarige andre republikken (1848-1851). Denne perioden med fransk historie er urolig: den franske befolkningen er delt mellom de orleanistiske monarkistene (pro Louis-Philippe ), de legitimistiske monarkistene (pro Karl X ), republikanerne og de bonapartistiske imperialistene . De politiske strømningene i denne perioden kjennes i visse karakterer av Madame Bovary når det gjelder utdannelse, måte å uttrykke seg på eller deres tilnærming til kristendommen. I tillegg er det XVIII th  århundre er det tallet av opplysningstiden , Flaubert gjort mange referanser til figurene hans gjennom aksept, eller avvisning, av arbeidene til Voltaire og Rousseau , eller det motsatte av verk av Chateaubriand .

Derfor vil far Rouault, før han bor i klosteret, ønsker en religiøs utdannelse for datteren Emma, ​​derfor vokse opp med bøkene:

Da hun var 13, plasserte faren Emma i klosteret, og hver kveld før bønn gjorde hun en religiøs lesning. Hun må ha lest:

Rundt 15 år, mens hun fremdeles var i klosteret, deltok hun i en bokklubb i seks måneder hvor hun begynte å ha en forkjærlighet for romantiske historier takket være Walter Scotts historiske romaner som Ivanhoé utgitt i 1819; eller Abbot , bok som forteller historien om Mary Stuart , Queen of Scots og Queen of France som ble halshugget etter ordre fra Elizabeth I re, og det vil være et ekte idol for Emma Bovary. I et brev fra Flaubert til Louise Colet fra3. mars 1852, skriver han: "I to dager har jeg prøvd å gå inn i drømmene til unge jenter og at jeg seilte i de melkeaktige havene i litteraturen i kasteller, trubadurer i fløyelhatter med hvite fjær [...]. "

Og til slutt vil hun la seg bære av de lamartinske ormene. De poetiske meditasjonene til Lamartine Alphonse hadde en betydelig innvirkning på den romantiske fantasien i Europa. I et brev fra Flaubert til Louise Colet fra16. september 1853, bekrefter han: “Vi må holde oss til kildene, og Lamartine er en kran. "

Hjem

Mens litteraturen av XVII th  århundre vil være preget av de komiske teater verk av Molière eller fabler av La Fontaine , og litteratur av XVIII th  århundre vil være mer en politisk tilnærming med Age of Enlightenment , som av XIX th  århundre ser vises de første romanene som forteller enkle historier nær virkeligheten: Flaubert er en av de første forfatterne av den realistiske strømmen .

Imperial Court-rettssak

I 1857, mens Napoleon III styrte landet med en jernhånd, fant det sted to rettssaker i litteraturverdenen med få måneders mellomrom: Flaubert og Charles Baudelaire møtte for det sjette kammeret i Seine straffedomstol, under tiltalen om forakt for offentligheten og religiøs moral og god moral, og foran samme keiserlige aktor, Ernest Pinard . Forfatteren av Madame Bovary blir frikjent, mens Fleurs du mal blir fordømt, men de to dommene blir identisk skyldt for overdreven realisme.

Rettsaken fant sted den 29. januar 1857, og ikke den 31 slik vi noen ganger finner den, etter en feil gjort av Flaubert selv i sin 1873-utgave på Librairie Charpentier . Mens aktor Ernest Pinard dissekerer romanen i en tiltale på halvannen time, vil Maître Sénard , advokaten til Gustave Flaubert, i fire timer, i en veldig streng tone, fremheve moralen i romanen, der heltinne skyldig i utroskap straffes for sine feil. Dette synspunktet vil være en triumf i retten, men vil la Flaubert bli bitter, da det antyder at Emma Bovary bare er en hore. For Ernest Pinard var romanen umoralsk, fordi heltinnen «dør i all sin ungdoms prestisje og skjønnhet», uten at noen har klart å «få henne til å bøye hodet», og utroskap blir aldri eksplisitt fordømt av forfatteren.

Dommen er avsagt åtte dager etter rettssaken 7. februar 1857, og Flaubert blir frikjent. Romanen kan deretter vises i bokhandler uten kuttene som ble pålagt av de siste utgavene av Revue de Paris . Men etter å ha gått gjennom den dobbelte sensuren av forebyggende kutt og ordet fra en aktor, brytes teksten opp i fragmenter som gir "lystige effekter" som Flaubert ikke alltid vet hvordan de skal passe inn i en homogen helhet.

Før rettssaken var Flaubert ukjent for allmennheten. Forfatteren er tydeligvis fornøyd med den overveldende suksessen til romanen, men han ville helst ha skyldt denne suksessen bare kunsten sin, snarere enn den juridiske skandalen som ga ham uventet omtale.

De 18. april 1880, tre uker før han døde, skrev han til sin niese Caroline Franklin-Grout (1846-1931) om ting og andre, og han kom med disse merknadene om meningen til noen om kunst "... og andre steder, jo mer du går videre i "kunstnerisk karriere", min loulou, jo mer vil du se at alt som man sier at "må gjøres, for å lykkes" er absolutt ubrukelig. Tvert imot ! Publikum er ikke så dumt. Det er ikke noe dyr i kunsten, men 1 ° regjering, 2 ° teaterregissører, 3 ° forlag, 4 ° avisredaktører, 5 ° autoriserte kritikere; endelig alt som har kraft, fordi kraft er egentlig dumt. Siden jorden har snudd, har det gode og det vakre vært utenfor det. Dette er ideene til din "dydige" onkel som omfavner deg. "

Dommer fra noen samtidige

De 18. oktober 1857, Skriver Charles Baudelaire , og snakker om boken, at "godkjenningene fra alle lærde tilhørte ham". Han legger til: «Flere kritikere hadde sagt: dette verket, virkelig vakkert av grundigheten og livligheten i beskrivelsene, inneholder ikke en eneste karakter som representerer moral. […] Absurditet! Evig og uforbederlig forvirring av funksjoner og sjangre! - Logikken til arbeidet er tilstrekkelig for alle postuleringer av moral, og det er opp til leseren å trekke konklusjonene fra konklusjonen. "

Flaubert hadde sendt boka til Victor Hugo , i eksil i Guernsey . Sistnevnte takket ham i et brev datert30. august 1857 : “  Madame Bovary er et verk. [...] Du er, sir, en av de ledende åndene i generasjonen du tilhører. Fortsett å [holde] kunstfakkelen høyt foran seg. Jeg er i mørke, men jeg elsker lyset. Dette er for å fortelle deg at jeg elsker deg. "

Edmond de Goncourt rapporterte i 1892 ordene til Dumas fils: “Det er en forferdelig bok! Når det gjelder faren til Dumas , kastet han boka på bakken og sa: "Hvis det er bra, det, alt vi skriver siden 1830, er det ikke verdt noe! "

Fjodor Dostojevskij skriver i The Idiot (fjerde del, kapittel 11): “Til slutt reiste han [prinsen] seg og ba om å få se Nastassia Philippovnas leilighet. [...] Alle disse damene fortalte senere at prinsen undersøkte hvert objekt som var der, at etter å ha sett på et lite bord en åpen bok, den franske romanen Madame Bovary som kom fra et lesesal, bemerket han siden, corna og ba om tillatelse til å ta bort volumet; uten å lytte til innsigelsen om at denne boken tilhørte et lesesal, la han den i lommen. "

Tilpasninger

Kino og TV

Det er vanlig å si at Flauberts roman generelt ikke produserer gode filmer. Tilpasningen best mottatt av kritikere er også filmen som avviker lengst fra romanen. Dette er Val Abraham av Manoel de Oliveira , inspirert av en portugisisk roman av Agustina Bessa-Luís , selv inspirert av Flauberts roman. Vinner av den internasjonale kritikerprisen på São Paulo International Film Festival , ble filmen høyt rost da den ble utgitt i 1993 av Les Cahiers du cinéma , Positif eller Télérama, som så på den som “  den vakreste bearbeidelsen av Madame Bovary . Fordi Oliveira, for å respektere Flaubert, forrådte ham selvsagt. Han gjorde denne historien til sin egen. Og holdt bare det essensielle  ” . Le Nouvel Observateur vil også kvalifisere filmen som "den  beste tilpasningen av Flauberts roman  " .

Inspirasjoner

Teater

En tilpasning ble skrevet og regissert av Jean-Louis Sarthou under tittelen Morte à Yonville, Seine-Inférieure . Den ble opprettet i 1981 på Fondation Deutsch de la Meurthe (Paris) i 1981 , og ble deretter overtatt på Maison des arts et de la culture i Créteil. Emma Bovary ble spilt av Dany Tayarda. Andre utøvere: Frédéric Girard, Gérard Dauzat, Daniel Leduc, Olivier Proust, Vincent Violette.

En annen tilpasning fant sted i 2004 i Vilnius , på Nationaltheatret Drama i Litauen , i en oppsetning av Jonas Vaitkus  (i) .

Komisk

Ettertiden

Litterær inspirasjon

Flauberts roman inspirerte mange transfiksjonelle historier . Blant dem kan vi sitere:

Fulltekst online

Merknader og referanser

  1. Aktor Ernest Pinard, sensoren til Flaubert og Baudelaire , sendte Europa 1. 16. februar 2011.
  2. Anropet til Maître Sénart, på nettstedet til JB Guinot og mer .
  3. rettssaken mot Mr. Gustave Flaubert i Criminal Court of Paris ( 6 th Chamber) under ledelse av Mr. Dubarle, høringer 31. januar og 7 februar 1857 tiltale og dom , Lisieux Electronic Library.
  4. Historien om rettssaken av Alexandre Najjar på nettstedet til JB Guinot .
  5. Lalouette, Jacqueline, "  Rettssaken mot Madame Bovary  " , om FranceArchives (åpnet 11. juli 2020 ) .
  6. Flaubert beskriver ballens sted som herregården til Héron (brev til Louis Bouillet , 13. mars 1850, Correspondance , ed. Jean Bruneau, Bibl. De la Pléiade, t. I, s.  601 ). Dette slottet til markisen de Pomereu d'Aligre , kjent med faren til Flaubert, hadde blitt besøkt av den ungdommen Gustave Flaubert. De pyntede minnene fra prakten av en første ball midt i aristokratiet tjente forfatterens fantasi fantastisk, og oppdagelsen av navnet på lokaliteten til Bovaries residens: Croisy-sur-Andelle som skulle bli Yonville - klosteret.
  7. Gustave Flaubert, Madame Bovary , Frankrike, Michel Lévy frères ,1857, 479  s.
  8. Madame Bovary (Enriched Edition). Gustave Flaubert , ShandonPress,2016, s.  74.
  9. "Madame Bovary, et realistisk eller romantisk verk?" » , På etudes-litteraires.com
  10. Modell: Språkbok
  11. Max Niemeyer Verlag, The Real Flaubert ,2009, 273  s. ( ISBN  978-3-484-60496-4 ) , s.  9.
  12. "Cervantes gjør narr av plagiering" , på ateliersdecritureac
  13. (no) Soledad. Fox , Flaubert og Don Quijote: innflytelsen fra Cervantes på Madame Bovar , Brighton England; Portland (Oregon), Sussex Academic Press,2008, 200  s. ( ISBN  978-1-84519-257-0 )
  14. Edmond og Jules de Goncourt, Journal, bind 1 , Paris, G. Charpentier et cie,1888( les online ) , s.  367
  15. http://flaubert.univ-rouen.fr/bovary/bovary_6/etudes/dates.html
  16. Laurence Liban, "  Rettsaken mot Madame Bovary  " , på L'Express ,7. juni 2007(tilgjengelig på en st januar 2019 )
  17. https://www.bovary.fr/dossier.php?id=38&dossier=roman&page=proces.html&mxm=0302140017&
  18. Caroline Franklin Grout , data.bnf.fr
  19. Korrespondanse april-mai 1880 fra Gustave Flaubert , Universitetet i Rouen-Normandie .
  20. Charles Baudelaire, komplette verk , Paris, Editions du Seuil ,1968, 759  s. , s. 449, 451.
  21. "  Correspondance de Victor Hugo  " , på Wikisource (åpnet 19. april 2017 )
  22. Edmond og Jules de Goncourt, Journal, Tome III , Paris, Robert Laffont ,1989, 1466  s. ( ISBN  978-2-221-05945-6 ) , s. 742
  23. Telluride Film anmeldelse: 'Madame Bovary' på variety.com av en st september 2014.
  24. Film side på imdb.com
  25. Anmeldelse av filmen Val Abraham av Philippe Piazzo på telerama.fr
  26. "Le Couvent" på cinema.nouvelobs.com av 29. september 2012
  27. Jean-Pierre Thibaudat, Bovary s'ennuie à Vilnius , 30. april 2004, frigjøring  : http://www.liberation.fr/culture/2004/04/30/bovary-s-ennuie-a-vilnius_477955
  28. Boken, på nettstedet Manga-Sanctuary.
  29. Albumark, på forlagets nettside, isan manga .
  30. Side av Flaubert Center , University of Rouen.
  31. Penguin Books, London, 1969, Pan books reissue, 1978, ( ISBN  0330254979 ) .
  32. JC Winston Co Publishing, Philadelphia , 1949.
  33. Daniel Pennac, Som en roman , II, 6.

Bibliografi

Se også

Relaterte artikler

Eksterne linker