Vanadium | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fragmenter bestående av vanadium. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Posisjon i det periodiske systemet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | V | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etternavn | Vanadium | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomnummer | 23 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 4 th periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blokkere | Blokker d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | Overgangsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Ar ] 3 d 3 4 s 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner etter energinivå | 2, 8, 11, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 50,9415 ± 0,0001 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomic radius (calc) | 135 pm ( 171 pm ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 153 ± 20.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand | 5 , 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 1,63 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksid | Amfoterisk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 6.74619 eV | 2 e : 14,618 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3 e : 29,311 eV | 4 th : 46,709 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
5 e : 65,2817 eV | 6 e : 128,13 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
7 e : 150,6 eV | 8 e : 173,4 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
9 e : 205,8 eV | 10 e : 230,5 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
11 e : 255,7 eV | 12 e : 308,1 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
13 th : 336,277 eV | 14 e : 896,0 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
15 e : 976 eV | 16 th : 1060 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
17 e : 1168 eV | 18 th : 1260 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
19 th : 1355 eV | 20 e : 1486 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
21 e : 1,569,6 eV | 22 nd : 6,851.3 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
23 e : 7 246,12 eV | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kroppsfysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig tilstand | fast | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 6,0 g · cm -3 ( 18,7 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallsystem | Kubisk sentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farge | Sølvhvit | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 1.910 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 3.407 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsenergi | 20,9 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 452 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 8,32 × 10-6 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 3,06 Pa ved 1 659,85 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 4560 m · s -1 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 490 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk Strømføringsevne | 4,89 x 10 6 S · m -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 30,7 W · m -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.028.337 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 231-171-1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fare H228, H315, H319, H335, P210, P241, P302, P305, P338, P351, P352, P405, P501, H228 : Brannfarlig fast stoff H315 : Forårsaker hudirritasjon H319 : Forårsaker alvorlig øyeirritasjon H335 : Kan irritere luftveiene P210 : Holdes borte fra varme / gnister / åpen ild / varme overflater. - Røyking forbudt. P241 : Bruk eksplosjonssikkert elektrisk / ventilasjon / belysning / ... / utstyr. P302 : Etter hudkontakt: P305 : Etter kontakt med øynene: P338 : Fjern kontaktlinser hvis offeret bruker dem og hvis de lett kan fjernes. Fortsett å skylle. P351 : Skyll forsiktig med vann i flere minutter. P352 : Vask med mye såpe og vann. P405 : Oppbevares låst. P501 : Kast innholdet / beholderen til ... |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Uklassifisert produktKlassifiseringen av dette produktet har ennå ikke blitt validert av Toxicological Directory Service Disclosure på 1,0% i henhold til listen over ingredienser |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3285 : VANADIUM COMPOUND, NOS Class: 6.1 Etikett: 6.1 : Giftige stoffer |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI & STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den vanadium er den grunnstoff av ordenstall 23, symbolet V.
Det er et metall sjeldent hardt og duktilt som finnes i visse mineraler. Det brukes hovedsakelig i legeringer .
Vanadium har 26 kjente isotoper med massetall fra 40 til 65, og fem kjernefysiske isomerer . Bare en av disse isotopene er stabile, 51 V, og representerer 99,75% av eksisterende vanadium, de resterende 0,25% består av 50 V, en naturlig radioisotop med en særlig lang halveringstid på 1,5 × 10 17 år (10 millioner ganger den alder av universet ). Derfor er vanadium et monoisotopisk element , men ikke et mononukleidisk element . Dens standard atommasse er 50,941 5 (1) u , veldig nær den isotopiske massen på 51 V.
Vanadium i naturen består av to isotoper:
Vanadium er et hvitt, skinnende, hardt og duktilt metall. Den har god motstandsdyktighet mot korrosjon av alkaliske forbindelser, samt saltsyre og svovelsyre . Det oksyderer hurtig til omtrent 660 ° C . Vanadium har god strukturell styrke samt et lite tverrsnitt for interaksjon med fisjoneringsnøytroner, noe som gjør det nyttig i kjernefysiske applikasjoner. Det er et metall som har både sure og basiske egenskaper.
De vanlige oksidasjonstilstandene til vanadium er +2, +3, +4 og +5. Et eksperiment som består i å redusere ammoniumvanadat med metallisk sink gjør det mulig å demonstrere de fire oksidasjonstilstandene til vanadium ved kalorimetri .
En +1 oksidasjonstilstand eksisterer også, men den er sjeldnere.
Cirka 80% av produsert vanadium brukes i ferro-vanadium og som tilsetningsstoff i noen stål. Andre bruksområder:
Navnet vanadium kommer fra Vanadis , " Dís des Vanir ", et annet navn for Freyja , skandinavisk skjønnhetsgudinne, fordi det har veldig fargerike kjemiske forbindelser. Det ble oppdaget av Andrés Manuel del Río , en spansk mineralog, i Mexico City i 1801 . Han døpte den deretter "brun bly" (nå kalt vanadinitt ). I løpet av eksperimentene oppdaget han at denne fargen kom fra spor av krom og omdøpte elementet panchrom . Senere omdøpte han det igjen til Erythronium , da de fleste salter ble røde ved oppvarming. Den franske kjemikeren Hippolyte-Victor Collet-Descotils erklærte da at det nye elementet i del Rio bare var urent krom, og baronen Alexander von Humboldt , venn av del Rio, var av samme oppfatning. Del Rio innrømmet seg sine konklusjoner.
I 1831 gjenoppdaget en svenske ved navn Nils Gabriel Sefström vanadium i nye oksider han fant mens han arbeidet med jernmalm. Senere samme år bekreftet Friedrich Wöhler del Rios arbeid.
Metallisk vanadium ble isolert av Henry Enfield Roscoe i 1867 . Dette reduserte vanadiumklorid (V Cl 3 ) med dihydrat .
Imidlertid er den empiriske bruken av vanadium i metallurgi mye eldre, siden den dateres tilbake til middelalderen. Dette metallet er virkelig nødvendig, i form av spor, for å oppnå de berømte mønstrene som har gjort de såkalte "Damaskus" -bladene kjent, innen hamret stål . Konsentrasjoner så lave som 0,003 volumprosent har vist seg å være tilstrekkelig til å indusere prosessen med karbonaggregasjon i ark. Det er denne strukturen i ark som gjør det mulig å oppnå årsakene som "roser" og "skalaer fra Mahomet" ved smidig fjerning av materiale. Det antas at denne tilfeldige tilsetningen av vanadin kom fra asken til planter som ble brukt i prosessen med å smelte jernblokker. Knappheten på brukte planter, eller endringen i smeltemetoder, førte tilsynelatende for mer enn to århundrer siden til at denne forsyningen opphørte. Uten å vite årsaken, kunne ikke smedene lenger indusere ødeleggende mønstre i bladene, og den ufrivillige hemmeligheten ved deres produksjon gikk derfor tapt. Det ble først nylig gjenoppdaget etter metallurgiske studier og omfattende smiearbeid.
I lave doser er vanadium et sporstoff og en essensiell komponent i visse enzymer .
Dens rolle som sporstoff er demonstrert hos rotter og kyllinger, som trenger en uendelig liten mengde for å unngå visse mangler i vekst og reproduksjon. På begynnelsen av 2000-tallet hadde det ennå ikke blitt demonstrert hos mennesker, men i 2017 ser det ut til at rollen som sporstoff også er en konsensus for mennesker. Nylig Panchal & al. fant det nyttig, sammen med en cocktail av andre elementer (i svært lave doser) for å forhindre metabolsk syndrom .
Som et naturlig element er det ikke patenterbart .
Vanadium er veldig svakt tilstede i oppløsning i havet (fra 1 til 3 μg / L); for eksempel 1,22 μg / L i gjennomsnitt i bunnvannet i St. Lawrence-bukten og 1,19 μg / L i Nord-Atlanteren eller fra 1,2 til 1,8 μg / L i Sargassohavet , 1, 53 til 2,03 μg / L i Stillehavet. Det har sjelden vært målt på kyst frynser , men noen studier har funnet nivåer som spenner fra 0,61 μg.l -1 til å 7,1 μg.l -1 på Svartehavskysten .
I luften eller i vannet kommer det hovedsakelig fra vulkanske utslipp , erosjon av jord og bergarter eller menneskeskapte kilder som avløp fra fabrikker som produserer titanoksid som inneholder mye av det ( f.eks: 317 t / år brakt av Seinen til den Bay of Seine ). I verden ville elver introdusere 312 000 t / år i havet.
Den luftforurensning ved forbrenning av hydrokarbonolje er en annen kilde; den olje urene Kuwait eller Saudi Arabia i inneholder for eksempel 29 til 60 mg pr kg av olje, et bidrag på 12 000 for å 24 000 t / år , hvorav 10 til 15% når sjøen gjennom regn). Mer enn halvparten (53%) av alt vanadium i luften er derfor av menneskeskapt opprinnelse.
Den forurensning av jord og vann er også i stor grad lokalt menneskeskapte; Dette er tilfelle i visse industri-, gruvedrift- eller petroleumsregioner i verden. Mye av vanadinet som finnes i vann og økosystemer kommer fra hydrokarboner. Den petrolkoks som konsentrert vanadium ved raffineriet i frigjøring over i vann ( utlutning ) for å ØKOTOKSIKOLOGISK noe bekymringsfull hastighet (omfattende miljøgiftighet terskel). Dette er tilfelle i gruvedrift av oljesand , spesielt i Athabasca-regionen (Alberta, Canada) som inneholder betydelige mengder vanadium. I denne regionen har nylig (2017) studert planteplankton og dyreplankton ; Schiffer & Liber har vist at vanadium i overflatevann har nådd grensene for toksisitet for planteplankton og enda mer for dyreplankton (som er mer følsomt for det). Disse to kategoriene av organismer danner grunnlaget for næringskjeden i vannmiljøer og næringsnettet .
I 2018 publiserte den " perinatale komponenten " i det nasjonale bioovervåkningsprogrammet en vurdering av impregnering av gravide kvinner for vanadium (og 12 andre metaller eller metalloider samt noen organiske forurensninger).
Den urin dosering av vanadium ble gjennomført i urinen av 990 gravide kvinner ved sin ankomst til fødselspermisjon sykehuset. De var alle en del av " Elf Cohort ", et panel bestående av bare kvinner som fødte i Frankrike i 2011, unntatt Korsika og TOM . 96% av disse 990 kvinnene hadde en påvisbar mengde vanadium i urinen; og gjennomsnittlig ( geometrisk middel ) urinkonsentrasjon av vanadium var: 0,28 μg / L (0,38 μg / g kreatinin). Få andre vitenskapelige referanser tillater sammenligninger, men forfatterne bemerker at disse prisene er lavere enn de som allerede er observert i Frankrike i befolkningen generelt, men overstiger de som er observert i Belgia.
Toksiske og økotoksiske effekter har blitt observert hos forskjellige dyre- og plantearter, særlig fordi vanadium kan hemme visse enzymatiske reaksjoner og forstyrre det endokrine systemet hos pattedyr. Mange av forbindelsene har også toksiske effekter (spesielt studert og demonstrert hos laboratorierotter).
Dens akutte toksisitet for mennesker ser ut til å være moderat, men det kan ha skadelige og dødelige effekter ved høye doser og reprotoksiske og genotoksiske bivirkninger.
Eksponering for vanadiumforbindelser hos mennesker (som hos dyr) viser varierende effekter avhengig av forbindelsen og avhengig av dose, vei og eksponeringsvarighet. De mest giftige formene for vanadium (akutt giftig) er vanadium (V) og dets forbindelser, som er mer giftige enn vanadium (IV). I tillegg er vanadiumoksider også mer giftige enn vanadiumsalter. Vanadiumforbindelsens toksisitet på kort, middels og lang sikt varierer også avhengig av metallets akkumuleringshastighet i visse organer og vev i den eksponerte kroppen (som varierer med alderen).
Celletoksisitet: Ifølge Evangelou (2002) er et flertall av kaskadene av hendelser indusert i cellen av vanadium knyttet til reaktive oksygenarter generert av Fenton-type reaksjoner og / eller spesielt av NADPH på tidspunktet for intracellulær reduksjon av V ( V) til V (IV).
Systemisk toksisitet: Vanadium er også en hormonforstyrrende faktor : det er vist in vitro og in vivo at det etterligner insulin og forstyrrer dermed metabolismen av sukker. Det er også reproduksjonstoksisk, og det påvirker utviklingen av embryoet og barnet, med antihyperglykemiske og hypotensive effekter .
Vanadiumsalter er testet mye på 1990-tallet med håp (skuffet siden) om at det er en god medisin hos mennesker mot diabetes mellitus og visse kranspulsårer . Disse testene gjorde det likevel mulig å lære mer om dets toksisitet og forbindelsene (for mennesker og forsøksdyr). De direkte eller sekundære toksiske effektene beskrevet i denne sammenhengen var spesielt:
Studier på forsøksdyr har vist andre toksiske effekter. Akutt eller lang eksponering induserer svekkelse med tap av appetitt og vekt, dehydrering. Deretter observeres nese- og / eller lungeblødninger, med nekrose i lymfoide vev og nyretrørformet nekrose som fører til døden (symptomer utledet fra subkutan eller intraperitoneal administrering av vanadiumforbindelser til forsøksdyr).
Som med andre giftige metaller, kan chelater redusere toksisiteten til vanadium og dets salter (mer eller mindre avhengig av de involverte kjemiske artene), men med bivirkningene av chelatorer og chelatering .
En studie i 2016 viste en beskyttende effekt av planteekstrakter av Sesamum indicum mot visse effekter.
En fytotoksisitet er blitt vist in vitro fra noen mg / l av ferskvannsalger dyrkes i laboratoriet og i zooplankton (som viser seg mer sårbare enn fytoplankton). Døden til mikrokrepsdyr skjer uten tilsynelatende subletal toksisitet, noe som argumenterer for en død ved ionisk ubalanse som plutselig oppstår over en viss terskel.
Hos dyr har studier fokusert på effekten av eksponering av laboratorierotter og mus for forskjellige vanadiumforbindelser. For eksempel er dødelig dose over 9 dager for blåskjell estimert til 65 mg / liter, men andre marine organismer støtter vanadium og konsentrerer det ( Tunicata (Urochordés) har en intern konsentrasjon av vanadium som er opptil en million ganger større enn den for vann der de bor), men ofte ved å " inerte " det (bare en liten del assimileres, resten blir fikset eller metabolisert og utskilt). I Sverige døde for eksempel 23 storfe (i en flokk på 98) på 10 dager av akutt forgiftning som et resultat av inntak av vanadiumforurenset gress fra påføring av metallurgisk slagg ).
Fritt vanadium finnes knapt i naturen, men det finnes i bundet form i minst 65 mineraler som patronitt (V S 4 ), vanadinitt ( Pb 5 (V O 4 ) 3 Cl ) og karnotitt ( K 2 ( U O 2 ) 2 (VO 4 ) 2 0,3 H 2 O ); noen ganger også på tanzanitt . Vanadium er også til stede i bauxitt , så vel som i karbonholdige bergarter som petroleum , kull og bitumen . I 2011 ble innfødt vanadium oppdaget blant sublimatene til fumaroles av vulkanen Colima , i Mexico .
Den spekteret av vanadium er også blitt påvist i lys av solen og andre stjerner .
Den viktigste kilden til vanadium er titanomagnetittreserver . Vanadium ekstraheres også fra karnotitt. Vanadiummalm utvinnes sjelden alene i en avsetning, og presenterer seg vanligvis som et biprodukt fra ekstraksjonen av et annet materiale.
Etter ekstraksjon reduseres titanomagnetitten av kull ved høy temperatur, noe som gir slagg som inneholder det meste av titan og råjern som inneholder mesteparten av jern og vanadium. Av den oksygen blåses deretter til det smeltede råjern som følge av en annen type slagg inneholdende ca. 12 til 24% av vanadium pentoksyd (V 2 O 5).
Etter ekstraksjon blir karnotitten behandlet med varm svovelsyre og et oksidasjonsmiddel som natriumklorat i 24 timer. Etter filtrering settes sigevannet , som inneholder vanadium og uran, i kontakt med et løsningsmiddel som inneholder et amin, isodekanol og parafin som fjerner uranet fra sigevannet. Vanadium ekstraheres deretter fra sigevannet med et egnet løsningsmiddel, eksponeres for en løsning av natriumkarbonat og utfelles i form av ammoniumvanadat ved reaksjon med ammoniumsulfat . Vanadatet samles opp ved filtrering, tørkes og termolyseres til vanadinpentoksyd.
Vanadiumpentoksid kan reduseres for å produsere vanadium ved reaksjon med kalsium eller aluminium eller brukes i produksjonen av jernbane- vanadium (hvor det vil bli redusert til vanadium av aluminium og deretter oppløst i smeltet jern).
I 2014 var Frankrike en nettoimportør av vanadium, ifølge fransk toll. Gjennomsnittlig importpris per tonn var € 24.000.
I Algerie er det til stede på 350.000 tonn / km 2 , dvs. for 570 000 km 2 av nyttig Sahara et depositum på 200 milliarder tonn.
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 1. 3 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hei | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | Den | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Ess | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | Jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | De | Dette | Pr | Nd | Pm | Sm | Hadde | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lese | Hf | Din | W | Re | Bein | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Nei | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
Alkali- metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanides |
Overgangs metaller |
Dårlige metaller |
metall loids |
Ikke- metaller |
halogen gener |
Noble gasser |
Varer uklassifisert |
Actinides | |||||||||
Superaktinider |