Bøyninger i gammelgresk
Den gamle greske er et bøyd språk der "det nominelle systemet" (hovedsakelig navnene , pronomen og determinanter ) har en morfologi rik.
Det er fem tilfeller på gammelgresk, hovedsakelig forbundet med følgende funksjoner:
Vi merker fraværet av ablativ (når vi refererer til latin ), hvis funksjoner hovedsakelig er absorbert av dativet og genitivet . Dativet er resultatet av synkretismen til ablativet , det instrumentale og det lokative .
Punkt
Nummer |
Singular |
Duell |
Flertall
|
---|
Snill |
Mann |
Feminin |
Nøytral |
Mann kvinnelig nøytral |
Mann |
Feminin |
Nøytral
|
---|
Nominativ |
ὁ |
ἡ |
τό |
τώ |
οἱ |
αἱ |
τά
|
Akkusativ |
τόν |
τήν |
τό |
τώ |
τούς |
τάς |
τά
|
Genitiv |
τοῦ |
τῆς |
τoῦ |
τοῖν |
τῶν |
τῶν |
τῶν
|
Dativ |
τῷ |
τῇ |
τῷ |
τοῖν |
τoῖς |
ταῖς |
τoῖς
|
Navn
Første avvisning
Den første bøyningen inkluderer feminine substantiver hvis tema ender på -ᾱ- (blir -η-, unntatt bak ι, ε eller ρ) eller i -ᾰ-. I sistnevnte tilfelle, da vokalen er lang i G. og D. sg., Blir den -η- (unntatt bak ι, ε eller ρ). Denne passasjen fra ᾱ til η er karakteristisk for den joniske-Loft gruppe , men bare Loft gjenoppretter le etter ι, ε eller ρ.
|
ἡ οἰκίᾱ
|
ἡ ἀλήθειᾰ
|
ἡ κώμη
|
ἡ γλῶσσᾰ
|
---|
huset
|
sannheten
|
landsbyen
|
Språk
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
οἰκίᾱ |
οἰκίᾱ |
οἰκίαι |
ἀλήθειᾰ |
ἀληθείᾱ |
ἀλήθειαι |
κώμη |
κώμᾱ |
κῶμαι |
γλῶσσᾰ |
γλώσσᾱ |
γλῶσσαι
|
Vocative |
οἰκίᾱ |
οἰκίᾱ |
οἰκίαι |
ἀλήθειᾰ |
ἀληθείᾱ |
ἀλήθειαι |
κώμη |
κώμᾱ |
κῶμαι |
γλῶσσᾰ |
γλώσσᾱ |
γλῶσσαι
|
Akkusativ |
οἰκίᾱν |
οἰκίᾱ |
οἰκίᾱς |
ἀλήθειᾰν |
ἀληθείᾱ |
ἀληθείᾱς |
κώμην |
κώμᾱ |
κώμᾱς |
γλῶσσᾰν |
γλώσσᾱ |
γλώσσᾱς
|
Genitiv |
οἰκίᾱς |
οἰκίαιν |
οἰκιῶν |
ἀληθείᾱς |
ἀληθείαιν |
ἀληθειῶν |
κώμης |
κώμαιν |
κωμῶν |
γλώσσης |
γλώσσαιν |
γλωσσῶν
|
Dativ |
οἰκίᾳ |
οἰκίαιν |
οἰκίαις |
ἀληθείᾳ |
ἀληθείαιν |
ἀληθείαις |
κώμῃ |
κώμαιν |
κώμαις |
γλώσσῃ |
γλώσσαιν |
γλώσσαις
|
- Vi kaller ren α for α som er bevart i alle tilfeller og alle tall (som οἰκίᾱ og ἀλήθειᾰ). Den er generelt lang. Tilfellene med ren kort α kan gjenkjennes av aksenten: finalen er kort, den går så høyt tilbake som mulig.
- Vi kaller blandet α tilfeller der α kun er bevart i N., V. og Acc. sg. (som γλῶσσᾰ). Denne α er alltid kort.
- Navn på η (som κώμη) holder det bare i entall.
- Mengden α av Acc. sg. er alltid identisk med N. og V. sg.
- Mengden α av Acc. pl. er alltid lang. Avslutningen var opprinnelig -νς. Men ved kontakt med -ς, -ν- amuï, forårsaker kompenserende forlengelse av α.
- Aksenten beholder sin plass i mål av begrensningsloven . I G. pl. Er alle navnene på den første bøyningen perispomenal: slutten -ῶν kommer fra sammentrekningen av -άων.
- Når den siste stavelsen bærer aksent, blir ordet perispomenal for G. og D. av de tre tallene.
- Det er også kontraktsnavn, som kan gjenkjennes av circumflex aksent på slutten: Ἀθηνᾶ (Athena), γῆ (earth), etc. De er tilgjengelige som de som ikke er kontrakt.
Den første bøyningen inkluderer også maskulin substantiver (distribuert, på samme måte, i -ᾱ- og i -η-).
|
ὁ νεανίᾱς
|
ὁ στρατιώτης
|
---|
den unge mannen
|
soldaten
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
νεανίᾱς |
νεανίᾱ |
νεανίαι |
στρατιώτης |
στρατιώτᾱ |
στρατιῶται
|
Vocative |
νεανίᾱ |
νεανίᾱ |
νεανίαι |
στρατιῶτᾰ |
στρατιώτᾱ |
στρατιῶται
|
Akkusativ |
νεανίᾱν |
νεανίᾱ |
νεανίᾱς |
στρατιώτην |
στρατιώτᾱ |
στρατιώτᾱς
|
Genitiv |
νεανίου |
νεανίαιν |
νεανιῶν |
στρατιώτου |
στρατιώταιν |
στρατιωτῶν
|
Dativ |
νεανίᾳ |
νεανίαιν |
νεανίαις |
στρατιώτῃ |
στρατιώταιν |
στρατιώταις
|
- De avvises som feminine substantiver, men analogt med maskulinene i den andre bøyningen har de N. sg. in -ς og G. sg. i -ου.
- Den vokative sg. er i -α (lang i tilfelle av gruppe ᾱ og kort i tilfelle av gruppe η).
- Det er også navn i denne kategorien som har kontraktsform: Ἑρμῆς (Hermès), etc.
Andre avvisning
Den andre variasjonen inkluderer maskuline, feminine og nøytrale substantiv med et -ο- tema.
|
ὁ ἄνθρωπος
|
τὸ δῶρον
|
---|
mannen
|
gaven
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
ἄνθρωπος |
ἀνθρώπω |
ἄνθρωποι |
δῶρον |
δώρω |
δῶρα
|
Vocative |
ἄνθρωπε |
ἀνθρώπω |
ἄνθρωποι |
δῶρον |
δώρω |
δῶρα
|
Akkusativ |
ἄνθρωπον |
ἀνθρώπω |
ἀνθρώπους |
δῶρον |
δώρω |
δῶρα
|
Genitiv |
ἀνθρώπου |
ἀνθρώποιν |
ἀνθρώπων |
δώρου |
δώροιν |
δώρων
|
Dativ |
ἀνθρώπῳ |
ἀνθρώποιν |
ἀνθρώποις |
δώρῳ |
δώροιν |
δώροις
|
- De maskuline og feminine navnene på denne bøyningen avvises på nøyaktig samme måte, som commeνθρωπος (f.eks: ἡ ὁδός: stien).
- Nøytrale substantiver avvises som δῶρον. Når det gjelder latin, er N., V. og Acc. har samme form til de tre tallene og har N., V. og Acc. pl. i -α.
- Den vokativ i -e vitner til vokal veksling : hel grad.
- Som med den første bøyningen, slutten på Acc. pl. var -νς. Den -ν- myknet ved kontakt med -ς, og forårsaket kompenserende forlengelse av ο til ου.
- Den andre bøyningen har også sammentrykkende substantiver i -οο- og in -εο-: ὁ νοῦς (νόος, intelligens), τὸ ὀστοῦν (ὀστέον: bein). De følger reglene for sammentrekninger. Imidlertid har nøytraler med flertall i -εα- en sammentrekning i -ᾱ i stedet for -η, analogt med det ikke-kontraherte nøytrale flertallet i ᾰ.
Noen navn på den andre fleksjon har temaet i -ω-, utgjør Attic fleksjon .
|
ὁ νεώς
|
---|
tempelet
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
νεώς |
νεώ |
νεῴ
|
Vocative |
νεώς |
νεώ |
νεῴ
|
Akkusativ |
νεών |
νεώ |
νεώς
|
Genitiv |
νεώ |
νεῴν |
νεών
|
Dativ |
νεῴ |
νεῴν |
νεῴς
|
- Ω forblir i alle tilfeller.
- Vokativet ligner på nominativt.
- Vi kan også finne ikke-loftsformer: νᾱός ( Dorian ). I joniske , går ᾱ å ri: νηός. På loftet er det metatese av kvantitet : η forkortes og ο forlenges: νεώς.
Tredje avvisning
Denne bøyningen inneholder navn hvis tema slutter med en konsonant, med et av vokalene -ι- eller -υ- (eller til og med en diftong) eller med en halv vokal ( ϝ eller y ).
Avslutningene er som følger:
Funksjon
|
Sak
|
|
sg. (mask. og f.) |
sg. (ikke.) |
duell |
pl. (mask. og f.) |
pl. (ikke.)
|
---|
Emne
|
Nominativ
|
-ς eller ingen slutt og forlengelse av vokalen til den siste stavelsen |
ingen oppsigelse |
-ε |
-ες |
-ᾰ
|
---|
Apostrof
|
Vocative
|
som N. eller ingen slutt |
ingen oppsigelse |
-ε |
-ες |
-ᾰ
|
---|
C. av objektet
|
Akkusativ
|
-ν |
ingen oppsigelse |
-ε |
-νς |
-ᾰ
|
---|
Navn C.
|
Genitiv
|
-ος |
-ος |
-οιν |
-ων |
-ων
|
---|
C. sekundært / indirekte objekt
|
Dativ
|
-ι |
-ι |
-οιν |
-σι |
-σι
|
---|
Temaer avsluttet av en okklusiv
- maskulin-feminint tema som slutter med en leppe (β, π og φ): γυ π -
- maskulin-feminin tema avsluttes av en dental (δ, τ og θ): λαμπα δ -
- maskulin-feminint tema avsluttet av en velar (γ, κ og χ): κορα κ -
- nøytralt tema avsluttet av et tannleg: σωμα τ -
|
ὁ γύψ
|
ἡ λαμπάς
|
ὁ κόραξ
|
τὸ σῶμα
|
---|
gribben
|
fakkelen
|
kråken
|
kroppen
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
γύψ |
γῦπε |
γῦπες |
λαμπάς |
λαμπάδε |
λαμπάδες |
κόραξ |
κόρακε |
κόρακες |
σῶμα |
σώματε |
σώματα
|
Vocative |
γύψ |
γῦπε |
γῦπες |
λαμπάς |
λαμπάδε |
λαμπάδες |
κόραξ |
κόρακε |
κόρακες |
σῶμα |
σώματε |
σώματα
|
Akkusativ |
γῦπᾰ |
γῦπε |
γῦπᾰς |
λαμπάδᾰ |
λαμπάδε |
λαμπάδᾰς |
κόρακᾰ |
κόρακε |
κόρακᾰς |
σῶμα |
σώματε |
σώματα
|
Genitiv |
γυπός |
γυποῖν |
γυπῶν |
λαμπάδος |
λαμπάδοιν |
λαμπάδων |
κόρακος |
κοράκοιν |
κοράκων |
σώματος |
σωμάτοιν |
σωμάτων
|
Dativ |
γυπί |
γυποῖν |
γυψί |
λαμπάδι |
λαμπάδοιν |
λαμπάσι |
κόρακι |
κοράκοιν |
κόραξι |
σώματι |
σωμάτοιν |
σώμασι
|
- til N. sg. masc.-f. og i D. pl. vil møtet med konsonanten av temaet og sigmaen til slutten forårsake endringer:
|
|
Modifikasjoner
|
---|
β / π / φ |
+ σ
|
ψ
|
δ / τ / θ |
+ σ
|
sletting av tannlegetiden, assimilert av fløyta
|
γ / κ / χ |
+ σ
|
ξ
|
- V. er identisk med N. Men unntaksvis danner παῖς, παιδός (barnet) sitt vokativ uten å avslutte: παῖ.
- Slutterminen til Acc. sg. kommer fra slutten -ν. I kontakt med konsonanten av temaet vil denne v vokalisere og ende i en ᾰ. Den samme prosessen vil finne sted på Acc. pl., noe som resulterer i ᾰς.
- Noen temaer slutter med en tannleg som innledes med en velar: foran σ blir tannhulen slettet og velar / plystringsgruppen transkribert ξ. Eks.: Ἡ νύξ, νυκτός (natten) a for D. pl. νυξί.
- Aux N., V. og Acc. sg. nøytral, ingen avslutning. Oldgresk holder ikke de siste okklusivene: tannlegetøyet er morsomt.
- Suffikset -μα, ματος brukes mye til å danne nye ord (ofte fra verb), nøytrale, med recessiv aksent (går så høyt tilbake som mulig). Eks .: γράμμα (bokstaven), μάθημα (vitenskap, kunnskap), ποίημα (ethvert produsert objekt, diktet), henholdsvis avledet av γράφω (å skrive), μανθάνω (å lære), ποιέω (å lage, å produsere). Dette suffikset markerer objektet eller resultatet av en handling.
Når temaet er ferdig med et enkelt tannleg, forsvinner det foran σ uten å forårsake noen kompenserende forlengelse. Men noen temaer ender med et tannlegebehandling foran en ν. Imidlertid slettes gruppen ντ også foran en σ, men ved å forårsake kompenserende forlengelse av vokalen i den forrige stavelsen (α og υ blir ᾱ og ῡ, ε forlenges i ει og ο i ου). De er delt inn i to grupper:
- de som tar en -ς i N. sg. : γιγα ντ -
- de i -οντ- som ikke tar -ς og hvis ο forlenges i ω: γερ οντ -
|
ὁ γίγᾱς
|
ὁ γέρων
|
---|
kjempen
|
den gamle mannen
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
γίγᾱς |
γίγαντε |
γίγαντες |
γέρων |
γέροντε |
γέροντες
|
Vocative |
γίγαν |
γίγαντε |
γίγαντες |
γέρον |
γέροντε |
γέροντες
|
Akkusativ |
γίγαντᾰ |
γίγαντε |
γίγαντᾰς |
γέροντᾰ |
γέροντε |
γέροντᾰς
|
Genitiv |
γίγαντος |
γιγάντοιν |
γιγάντων |
γέροντος |
γερόντοιν |
γερόντων
|
Dativ |
γίγαντι |
γιγάντοιν |
γίγᾱσι |
γέροντι |
γερόντοιν |
γέρουσι
|
- V. sg. presenterer det rene temaet (med fallet av den endelige τ).
Temaer som ender i en væske
- temaer i -ν- eller in -ρ-: δαιμο ν - og ῥητο ρ -
|
ὁ δαίμων
|
ὁ ῥήτωρ
|
---|
demonen
|
høytaleren
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
δαίμων |
δαίμονε |
δαίμονες |
ῥήτωρ |
ῥήτορε |
ῥήτορες
|
Vocative |
δαῖμον |
δαίμονε |
δαίμονες |
ῥῆτορ |
ῥήτορε |
ῥήτορες
|
Akkusativ |
δαίμονᾰ |
δαίμονε |
δαίμονᾰς |
ῥήτορᾰ |
ῥήτορε |
ῥήτορᾰς
|
Genitiv |
δαίμονος |
δαιμόνοιν |
δαιμόνων |
ῥήτορος |
ῥητόροιν |
ῥητόρων
|
Dativ |
δαίμονι |
δαιμόνοιν |
δαίμοσι |
ῥήτορι |
ῥητόροιν |
ῥήτορσι
|
- De tar ikke -ς til N. sg. og vokalen til den siste stavelsen forlenges
- V. sg. er ikke identisk med N. sg. at for oxyton-navn (f.eks: ὁ ἡγεμών, guiden), i tilfelle paroxyton-navn, presenterer vokativet det rene temaet (δαῖμον, ῥῆτορ).
- På D. pl. av navnene i -ν- forsvinner v foran σ, men forårsaker ingen kompenserende forlengelse.
Som unntak avvises sjeldne navn i -v- som λαμπάς. Til disse kan vi legge til det unike navnet som har et tema i -λ-: ἅλς.
|
ἡ ῥίς
|
ὁ / ἡ ἅλς
|
---|
nesen
|
salt (ὁ) / sjø (ἡ)
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
ῥίς |
ῥῖνε |
ῥῖνες |
ἅλς |
ἅλε |
ἅλες
|
Vocative |
ῥίς |
ῥῖνε |
ῥῖνες |
ἅλς |
ἅλε |
ἅλες
|
Akkusativ |
ῥῖνᾰ |
ῥῖνε |
ῥῖνᾰς |
ἅλᾰ |
ἅλε |
ἅλᾰς
|
Genitiv |
ῥινός |
ῥινοῖν |
ῥινῶν |
ἁλός |
ἁλοῖν |
ἁλῶν
|
Dativ |
ῥινί |
ῥινοῖν |
ῥισί |
ἁλί |
ἁλοῖν |
ἁλσί
|
- De tar en -ς i N. sg. i stedet for å forlenge den siste vokalen.
- V. sg. er identisk med N. sg.
Det er også navn som gjennomgår vokalveksling under fleksjon.
|
ὁ πατήρ
|
ὁ ἀνήρ
|
---|
faren
|
mann (i motsetning til kvinne)
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
πατήρ |
πατέρε |
πατέρες |
ἀνήρ |
ἄνδρε |
ἄνδρες
|
Vocative |
πάτερ |
πατέρε |
πατέρες |
ἄνερ |
ἄνδρε |
ἄνδρες
|
Akkusativ |
πατέρᾰ |
πατέρε |
πατέρᾰς |
ἄνδρᾰ |
ἄνδρε |
ἄνδρᾰς
|
Genitiv |
πατρός |
πατέροιν |
πατέρων |
ἀνδρός |
ἀνδροῖν |
ἀνδρῶν
|
Dativ |
πατρί |
πατέροιν |
πατράσι |
ἀνδρί |
ἀνδροῖν |
ἀνδράσι
|
- Disse navnene har en N. sg. forlengelse. Det er bare tre andre navn som kan brukes som πατήρ: ἡ μήτηρ (mor), ἡ θυγάτηρ (datter) og γαστήρ (mage). Bare Δημήτηρ (Demeter) blir avvist som ἀνήρ.
- V. sg. presenterer det rene temaet.
- πατήρ danner sin G. sg., dens D. sg. og hans D. pl. på nulltemaet πατρ-. De andre tilfellene dannes i full grad πατερ-.
- I D. pl. Kommer den desinensielle α fra vokaliseringen av ρ.
- ἀνήρ generaliserer grad null for alle andre enn N. V. og SG og en -δ- tilfeller epenthetic er innsatt mellom v og ρ. I D. pl. Er det også vokalisering av ρ.
Temaer som slutter med en fløyte
- nøytralt tema i -οσ - / - εσ-: γεν οσ - / γεν εσ -
- nøytralt tema i -ασ: κρε ασ -
|
τό γένος
|
τό κρέας
|
---|
løpet
|
kjøtt
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
γένος |
γένει |
γένη |
κρέας |
κρέᾱ |
κρέᾱ
|
Vocative |
γένος |
γένει |
γένη |
κρέας |
κρέᾱ |
κρέᾱ
|
Akkusativ |
γένος |
γένει |
γένη |
κρέας |
κρέᾱ |
κρέᾱ
|
Genitiv |
γένους |
γενοῖν |
γενῶν |
κρέως |
κρεῷν |
κρεῶν
|
Dativ |
γένει |
γενοῖν |
γένεσι |
κρέᾳ |
κρεῷν |
κρέασι
|
- Når temaet σ er funnet mellom to vokaler, mores det og disse to vokalene trekker seg sammen: γένους <γένεσος, γένη <γένεσα, κρέᾱ <κρέαα, etc. I D. pl. Blir de to σσ redusert til en.
- Navn i -οσ- gjennomgår vokalveksling: i andre tilfeller enn N., V. og Acc. sg., brukes full grad -εσ-.
- I de tilfeller hvor o av diagrammet er foran en ε eller a ι, gir sammentrekningen εα ᾱ til lenken til η: τό χρέoς (gjelden) gir χρέᾱ til N. pl.
- Navnet τό κέρας (hornet) har et dobbelt tema κερασ- / κερατ- for andre tilfeller enn N., V. og Acc. sg. : κέρως / κέρατος til G. sg., etc.
Til disse kan vi legge til det kvinnelige navnet αἰδώς
|
ἡ αἰδώς
|
---|
beskjedenhet
|
---|
Nominativ |
αἰδώς
|
Vocative |
αἰδώς
|
Akkusativ |
αἰδῶ
|
Genitiv |
αἰδοῦς
|
Dativ |
αἰδοῖ
|
- Dette navnet er kun attestert i entall.
- I motsetning til typen γένος, presenterer αἰδώς et utvidet N. og gjennomgår ikke vokalveksling.
- Når temaet σ er funnet mellom to vokaler, mores det og disse to vokalene trekker seg sammen: αἰδῶ <αἰδόσ-ᾰ, αἰδοῦς <αἰδόσ-ος, αἰδοῖ <αἰδόσ-ι.
Egneord har også et plystrende tema:
- tema i -εσ-: Σωκρατ εσ -
- tema i -εσ- kontrakt: Ἡρακλε εσ -
|
ὁ Σωκράτης
|
ὁ Ἡρακλῆς
|
---|
Sokrates
|
Herakles
|
---|
Nominativ |
Σωκράτης |
Ἡρακλῆς
|
Vocative |
Σώκρατες |
Ἡράκλεις
|
Akkusativ |
Σωκράτη |
Ἡρακλέα
|
Genitiv |
Σωκράτους |
Ἡρακλέους
|
Dativ |
Σωκράτει |
Ἡρακλεῖ
|
- De viser en forlengelse N. V. presenterer det rene temaet (med sammentrekning når det gjelder kontraktnavn).
- Noen egennavn kan ha Acc. i -ν analogt med navnene på den mannlige 1 re deklinasjonen: Σωκράτην.
Emner som slutter med vokal, diftong eller halv vokal
- maskulin-feminint tema i -ι - / - εy-: πόλ ι - / πόλ εy -
- maskulin-feminint tema i -υ-: ἰχθ υ -
- maskulin-feminint tema i -υ - / - εϝ-: πῆχ υ - / πῆχ εϝ -
- nøytralt tema i -υ - / - εϝ-: ἄστ υ - / ἄστ εϝ -
|
ἡ πόλις
|
ὁ ἰχθῡς
|
ὁ πῆχυς
|
τὸ ἄστυ
|
---|
byen
|
Fisk
|
alen
|
byen
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
πόλις |
πόλει |
πόλεις |
ἰχθῡ́ς |
ἰχθὑε |
ἰχθὑες |
πῆχυς |
πήχει |
πήχεις |
ἄστυ |
ἄστει |
ἄστη
|
Vocative |
πόλι |
πόλει |
πόλεις |
ἰχθῡ́ |
ἰχθὑε |
ἰχθὑες |
πῆχυς |
πήχει |
πήχεις |
ἄστυ |
ἄστει |
ἄστη
|
Akkusativ |
πόλιν |
πόλει |
πόλεις |
ἰχθῡ́ν |
ἰχθὑε |
ἰχθῦς |
πῆχυν |
πήχει |
πήχεις |
ἄστυ |
ἄστει |
ἄστη
|
Genitiv |
πόλεως |
πολέοιν |
πόλεων |
ἰχθὑος |
ἰχθὑοιν |
ἰχθὑων |
πήχεως |
πηχέοιν |
πήχεων |
ἄστεως |
ἀστέοιν |
ἄστεων
|
Dativ |
πόλει |
πολέοιν |
πόλεσι |
ἰχθὑϊ |
ἰχθὑοιν |
ἰχθὑσι |
πήχει |
πηχέοιν |
πήχεσι |
ἄστει |
ἀστέοιν |
ἄστεσι
|
- Med unntak av nøytrale, får de en -ς i N.
- Substantivene i -υ- er delt inn i to grupper: de som gjennomgår vokalveksling, -υ- til N. og V. sg. og -εϝ- til alle andre saker, og de som generaliserer -υ- til alle tilfeller. Navn i -ι- alle alternerer, -ι- i N. og V. sg. og -εy- i alle andre tilfeller. Unntaket er navnet ὁ / ἡ οἶς (sauen, sauen) som holder -ι- overalt.
- Bokstavene yod (y) og digamma (ϝ) representerer halvvokalene / j / og / w /. Ingen av dem er bevart på loftsgresk. De blir enten vokalisert, henholdsvis i ι og υ, eller, når de var mellom to vokaler, amuer.
- I sistnevnte tilfelle kan møtet av vokaler føre til sammentrekninger. Sammentrekning skjer bare med D. sg. og til N., V. pl. : πόλει <πόλεyι, πόλεις <πόλεες <πόλεyες, πήχει <πήχεϝι, πήχεις <πήχεες <πήχεϝες, ἄστη <ἄστεα <ἄστεϝα ...
- Akk.pl. alternerende substantiver har samme form som N. pl. For substantiv uten veksling blir endelsen -νς lagt til temaet, ν mores før ς, noe som forårsaker den kompenserende forlengelsen av vokalens tema: -υνς> ῡς.
- G. sg. i -εως kommer fra formene -ηyος / -ηϝος. Etter mykningen av halvvokalene er det mengdemetese: η forkortes og ο forlenges: -ηyος / -ηϝος> -ηος> εως. Dette fenomenet tillater oss å forstå hvorfor vekten er på det nest siste, til tross for den lange finishen. Dette tilsynelatende unntaket fra loven om begrensning forklares med det faktum at aksenten ble løst før forlengelsen av ο.
- Aksenten til G. pl. er på det nest siste, etter analogi med G. sg.
Temaer som slutter med en diftong.
- feminint tema i -ᾱϝ-: γρ ᾱϝ -
- feminint tema i -ᾱϝ / ηϝ-: ν ᾱϝ - / ν ηϝ -
- maskulin-feminint tema i -οϝ-: β οϝ -
- maskulin-feminint tema i -ηϝ-: βασιλ ηϝ -
|
ἡ γραῦς
|
ἡ ναῦς
|
ὁ / ἡ βοῦς
|
ὁ βασιλεύς
|
---|
den gamle kvinnen
|
fartøy
|
oksen, kua
|
kongen
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
γραῦς |
γρᾶε |
γρᾶες |
ναῦς |
νῆε |
νῆες |
βοῦς |
βόε |
βόες |
βασιλεύς |
βασιλῆ |
βασιλεῖς eller βασιλῆς
|
Vocative |
γραῦ |
γρᾶε |
γρᾶες |
ναῦ |
νῆε |
νῆες |
βοῦ |
βόε |
βόες |
βασιλεῦ |
βασιλῆ |
βασιλεῖς eller βασιλῆς
|
Akkusativ |
γραῦν |
γρᾶε |
γραῦς |
ναῦν |
νῆε |
ναῦς |
βοῦν |
βόε |
βοῦς |
βασιλέᾱ |
βασιλῆ |
βασιλέᾱς
|
Genitiv |
γρᾱός |
γρᾱοῖν |
γρᾱῶν |
νεώς |
νεοῖν |
νεῶν |
βοός |
βοοῖν |
βοων |
βασιλέως |
βασιλέοιν |
βασιλέων
|
Dativ |
γρᾱΐ |
γρᾱοῖν |
γραυσί |
νηΐ |
νεοῖν |
ναυσί |
βοΐ |
βοοῖν |
βουσί |
βασιλεῖ |
βασιλέοιν |
βασιλεῦσι
|
- De mottar en -ς på N sg. Ingen gjennomgår vokalveksling.
- γραῦς, ναῦς og βοῦς er de eneste representantene i deres kategori.
- Før konsonant blir vokal + halv vokal sekvens en diftong: γρᾱϝς> γραῦς, βοϝς> βοῦς, etc. Foran en vokal mores halvvokalen, men uten sammentrekning av vokalene: γρᾱϝός> γρᾱός, βοϝός> βοός, etc.
- Når det gjelder γραῦς, ναῦς og βοῦς, er Acc. er konstruert ved hjelp av ν at sg og νς ved pl. I sistnevnte tilfelle er det tynt nese. Når det gjelder temaer i -ηϝ-, vokaliserer ν i ᾰ (som forlenges på grunn av metatese av mengde, se nedenfor). Acc. pl. temaer i -ηϝ- har også en form som ligner N. pl. : βασιλεῖς.
- Skillet mellom γραῦς og ναῦς er det samme som mellom οἰκίᾱ og κώμη (se første bøyning ovenfor): ᾱ endres til η på det joniske loftet, men er gjenopprettet etter ρ i loftet: γρᾶες> γρῆες (ionisk)> γρᾶες (loftet) og νᾶες> νῆες (jonisk-loft). Diftongen αυ er bevart i de to dialektene: ναῦς (og ikke νηῦς).
- Temaer i -ηϝ- gjennomgår samme halvvokalbehandling som de forrige. Den lange vokalen η finnes imidlertid bare i N. og V. pl. (som en alternativ form til βασιλεῖς): andre steder har den blitt forkortet til ε av flere grunner.
- Foran σ blir sekvensen -ηϝ- -εϝ- etter forkortelsen av η under virkningen av Osthoffs lov : βασιλήϝς> βασιλέϝς> βασιλεύς, βασιλῆϝσι> βασιλέϝσι> βασιλεῦσι, etc.
- Til Acc sg. (et pl.), går sekvensen -ηᾰ (ς) til -εᾱ (ς) under virkning av mengdemetese: βασιλήϝν (ς)> βασιλήϝᾰ (ς)> βασιλι (ς)> βασιλι (ς). Den samme effekten forekommer i G. sg. med sekvensen -ηο-, som går til -εω-: βασιλήϝος> βασιλήος> βασιλέως.
- Før en lang vokal forkortes η til G. pl. : βασιλήϝων> βασιλήων> βασιλέων.
- De andre tilfellene av forkortelse av η kan forklares analogt med de tilfellene som er sitert tidligere, for å prøve å standardisere et tema i -ευ-.
- Når -ευ- forfølges av en vokal, er sammentrekningen mulig i Acc og G., entall og flertall: ὁ Πειραιεύς (Piraeus) kan presentere formene Πειραιᾶ (Πειραιέᾱ), Πειραιῶς (<Πειραιέως) osv.
Store navn på uregelmessig 3 e avvisning
Adjektiv
Greske adjektiver er gruppert i tre klasser i henhold til deklinasjonsmodellen som følges for hver sjanger.
|
Mann
|
Feminin
|
Nøytral
|
---|
Førsteklasses
|
Andre avvisning
|
Første avvisning
|
Andre avvisning
|
---|
Andre klasse
|
Tredje avvisning
|
---|
Tredje klasse
|
Tredje avvisning
|
Første avvisning
|
Tredje avvisning
|
---|
Førsteklasses
Endene på adjektivene til første klasse er i den maskuline og nøytrale de i den andre bøyningen, i den feminine den i den første bøyningen. Når det gjelder substantivene til den andre bøyningen, i feminin entall, etter ι, ε, ρ, blir ηs erstattet av ᾱ på loftet.
|
σοφός, ή, όν (klok)
|
---|
Snill
|
Mann
|
Feminin
|
Nøytral
|
---|
Tema
|
σοφο-
|
σοφη-
|
σοφο-
|
---|
Nummer
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
σοφός |
σοφώ |
σοφοί |
σοφή |
σοφά |
σοφαί |
σοφόν |
σοφώ |
σοφά
|
Vocative |
σοφέ |
|
σοφοί |
σοφή |
|
σοφαί |
σοφόν |
|
σοφά
|
Akkusativ |
σοφόν |
σοφώ |
σοφούς |
σοφήν |
σοφά |
σοφάς |
σοφόν |
σοφώ |
σοφά
|
Genitiv |
σοφοῦ |
σοφοῖν |
σοφῶν |
σοφῆς |
σοφαῖν |
σοφῶν |
σοφοῦ |
σοφοῖν |
σοφῶν
|
Dativ |
σοφῷ |
σοφοῖν |
σοφοῖς |
σοφῇ |
σοφαῖν |
σοφαῖς |
σοφῷ |
σοφοῖν |
σοφοῖς
|
- Det feminine genitive flertallet av adjektiver kommer som substantivene fra en sammentrekning -άων> -ῶν. Vekten er imidlertid blitt omgjort analogt med det maskuline. Så hvis nominativet er paroxyton , er det også genitiv flertall.
Andre klasse
Andre klasse grupperer to typer adjektiver, noen har en maskulin nominativ i -ης (modell av Σωκράτης), andre en maskulin nominativ i -ην (modell av δαίμων). Disse adjektivene er epicene , deres slutter er de tilsvarende temaene i den tredje bøyningen.
Temaer som slutter med nese
|
εὐδαίμων, ων, ον (lykkelig)
|
---|
Snill
|
Maskulin og feminin
|
Nøytral
|
---|
Nummer
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
εὐδαίμων |
εὐδαίμονε |
εὐδαίμονες |
εὐδαίμον |
εὐδαίμονε |
εὐδαίμονα
|
Vocative |
εὐδαίμον |
|
εὐδαίμονες |
εὐδαίμον |
|
εὐδαίμονα
|
Akkusativ |
εὐδαίμονα |
εὐδαίμονε |
εὐδαίμονας |
εὐδαίμον |
εὐδαίμονε |
εὐδαίμονα
|
Genitiv |
εὐδαίμονος |
εὐδαιμόνοιν |
εὐδαιμόνων |
εὐδαίμονος |
εὐδαιμόνοιν |
εὐδαιμόνων
|
Dativ |
εὐδαίμονι |
εὐδαιμόνοιν |
εὐδαίμοσι |
εὐδαίμονι |
εὐδαιμόνοιν |
εὐδαίμοσι
|
Temaer som slutter med en fløyte
|
ἀληθής, ής, ές (sant)
|
---|
Snill
|
Maskulin og feminin
|
Nøytral
|
---|
Nummer
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
---|
Nominativ |
ἀληθής
|
ἀληθεῑ
|
ἀληθεῖς
|
ἀληθής
|
ἀληθεῑ
|
ἀληθῆ
|
Vocative |
ἀληθές
|
|
ἀληθεῖς
|
ἀληθές
|
|
ἀληθῆ
|
Akkusativ |
ἀληθῆ
|
ἀληθεῑ
|
ἀληθεῖς
|
ἀληθῆ
|
ἀληθεῑ
|
ἀληθῆ
|
Genitiv |
ἀληθοῦς
|
ἀληθοῖν
|
ἀληθῶν
|
ἀληθοῦς
|
ἀληθοῖν
|
ἀληθῶν
|
Dativ |
ἀληθεῖ
|
ἀληθοῖν
|
ἀληθέσι
|
ἀληθεῖ
|
ἀληθοῖν
|
ἀληθέσι
|
Tredje klasse
Tredjeklassen grupperer adjektiver der det maskuline og kastriske faller under den tredje bøyningen, mens det feminine faller under den første bøyningen.
Personlige pronomen
Ureflekterte former
Det er to sett med personlige pronomen: en ettertrykkelig serie og en ikke-ettertrykkelig serie (som ikke eksisterer i entall). I entall er ikke-ettertrykkelige pronomen kjedelige. Alle andre former er tonic. De smelter derfor sammen i flertall og i det dobbelte. På den annen side er det i klassisk gresk ikke noe personlig tredjepersonspronomen. I stedet bruker vi tilbakekallingspromenomenet αὐτός, ή, όν.
Førsteperson
Sak
|
Singular
|
Flertall
|
Duell
|
---|
Nominativ
|
ἐγώ
|
ἡμεῖς
|
νώ
|
Akkusativ
|
ἐμέ eller με
|
ἡμᾶς
|
Genitiv
|
ἐμοῦ eller μου
|
ἡμῶν
|
νῷν
|
Dativ
|
ἐμοί eller μοι
|
ἡμῖν
|
Andre person
Sak
|
Singular
|
Flertall
|
Duell
|
---|
Nominativ
|
σύ
|
ὑμεῖς
|
σφώ
|
Akkusativ
|
σέ eller σε
|
ὑμᾶς
|
Genitiv
|
σοῦ eller σου
|
ὑμῶν
|
σφῷν
|
Dativ
|
σοί eller σοι
|
ὑμῖν
|
Tredje person
Sak
|
Singular
|
Flertall
|
Duell
|
---|
Nominativ
|
αὐτός / αὐτή / αὐτό
|
αὐτοί / αὐταί / αὐτά
|
αὐτώ
|
Akkusativ
|
αὐτόν / αὐτήν / αὐτό
|
αὐτούς / αὐτάς / αὐτά
|
Genitiv
|
αὐτοῦ / αὐτῆς / αὐτοῦ
|
αὐτῶν
|
αὐτοῖν
|
Dativ
|
αὐτῷ / αὐτῇ / αὐτῷ
|
αὐτοῖς / αὐταῖς / αὐτοῖς
|
Tankefulle former
Det greske refleksive pronomen blir avvist som et førsteklasses adjektiv. Per definisjon er det ikke noe registrert navn. For flertallet er det dannet av foreningen av det personlige pronomen i passende tilfelle og adjektivet αὐτὐς gitt.
Førsteperson
Sak
|
Singular
|
Flertall
|
---|
Akkusativ
|
ἐμαυτόν / ἐμαυτήν
|
ἡμᾶς αὐτούς / ἡμᾶς αὐτάς
|
Genitiv
|
ἐμαυτοῦ / ἐμαυτῆς
|
ἡμῶν αὐτῶν
|
Dativ
|
ἐμαυτῷ / ἐμαυτῇ
|
ἡμῖν αὐτοῖς / ἡμῖν αὐταῖς
|
Andre person
Sak
|
Singular
|
Flertall
|
---|
Akkusativ
|
σεαυτόν / σεαυτήν
|
ὑμᾶς αὐτούς / ὑμᾶς αὐτάς
|
Genitiv
|
σεαυτοῦ / σεαυτῆς
|
ὑμῶν αὐτῶν
|
Dativ
|
σεαυτῷ / σεαυτῇ
|
ὑμῖν αὐτοῖς / ὑμῖν αὐταῖς
|
Tredje person
Sak
|
Singular
|
Flertall
|
---|
Akkusativ
|
ἑαυτόν / ἑαυτήν
|
ἑαυτούς / ἑαυτάς eller σφᾶς αὐτούς / σφᾶς αὐτάς
|
Genitiv
|
ἑαυτοῦ / ἑαυτῆς
|
ἑαυτῶν eller σφῶν αὐτῶν
|
Dativ
|
ἑαυτῷ / ἑαυτῇ
|
ἑαυτοῖς / ἑαυταῖς eller σφίσιν αὐτοῖς / σφίσιν αὐταῖς
|
Presens partisipp
|
Aktiv
|
Middels passiv
|
---|
Mann
|
Feminin
|
Nøytral
|
Mann
|
Feminin
|
Nøytral
|
---|
sg.
|
Nominativ
|
λύων
|
λύουσα
|
λῦον
|
λυόμενος
|
λυομένη
|
λυόμενον
|
---|
Vocative
|
λύων
|
λύουσα
|
λῦον
|
λυόμενος
|
λυομένη
|
λυόμενον
|
---|
Akkusativ
|
λύοντα
|
λύουσαν
|
λῦον
|
λυόμενον
|
λυομένην
|
λυόμενον
|
---|
Genitiv
|
λύοντος
|
λυούσης
|
λύοντος
|
λυομένου
|
λυομένης
|
λυομένου
|
---|
Dativ
|
λύοντι
|
λυούσῃ
|
λύοντι
|
λυομένῳ
|
λυομένῃ
|
λυομένῳ
|
---|
duell
|
NVA
|
λύοντε
|
λυούσα
|
λύοντε
|
λυομένω
|
λυομενά
|
λυομένω
|
---|
GD
|
λυόντοιν
|
λυούσαιν
|
λυόντοιν
|
λυομενοῖν
|
λυομεναῖν
|
λυομενοῖν
|
---|
pl.
|
Nominativ
|
λύοντες
|
λύουσαι
|
λύοντα
|
λυόμενοι
|
λυόμεναι
|
λυόμενα
|
---|
Vocative
|
λύοντες
|
λύουσαι
|
λύοντα
|
λυόμενοι
|
λυόμεναι
|
λυόμενα
|
---|
Akkusativ
|
λύοντας
|
λυούσας
|
λύοντα
|
λυομένους
|
λυομένας
|
λυόμενα
|
---|
Genitiv
|
λυόντων
|
λυουσῶν
|
λυόντων
|
λυομένων
|
λυομένων
|
λυομένων
|
---|
Dativ
|
λύουσι (ν)
|
λυούσαις
|
λύουσι (ν)
|
λυομένοις
|
λυομέναις
|
λυομένοις
|
---|
Kardinal adjektiv
Bare tallene en, to, tre og fire er tilgjengelige; de andre er uforanderlige.
|
εἷς - μία - ἕν (1)
|
δύο (2)
|
τρεῖς - τρία (3)
|
τέτταρες - τέτταρα (4)
|
---|
Singular
|
Duell
|
Flertall
|
Flertall
|
---|
Mann
|
Feminin
|
Nøytral
|
De tre sjangrene
|
Masc.-Fem.
|
Nøytral
|
Masc.-Fem.
|
Nøytral
|
---|
Nominativ
|
εἷς |
μία |
ἕν |
δύο |
τρεῖς |
τρία |
τέτταρες |
τέτταρα
|
---|
Akkusativ
|
ἕνα |
μίαν |
ἕν |
δύο |
τρεῖς |
τρία |
τέτταρας |
τέτταρα
|
---|
Genitiv
|
ἑνός |
μιᾶς |
ἑνός |
δυοῖν |
τριῶν |
τριῶν |
τεττάρων |
τεττάρων
|
---|
Dativ
|
ἑνί |
μιᾷ |
ἑνί |
δυοῖν |
τρισί |
τρισί |
τέτταρσι |
τέτταρσι
|
---|
Forbindelsene deres (som οὐδείς, οὐδεμία, οὐδέν ) avvises på samme måte.
Spesifikk trening
Bibliografi
- Louis Roersch , Paul Thomas og Joseph Hombert , elementer av gresk grammatikk , Cutura,1985, 279 s.
- Éloi Ragon , Alphonse Dain , Jules-Albert de Foucault og Pierre Poulain , gresk grammatikk , Nathan ,2008
Se også
Eksterne linker