Den russiske (i russisk : русский язык , Russkij âzýk ) er et språk som tilhører gruppen av East slaviske språk av familien av indo-europeisk , som også tilhører den ukrainske og hviterussiske . Den har mer enn 280 millioner høyttalere (som morsmål eller andrespråk). Det er det offisielle språket i Russland og et av de offisielle språkene i republikkene Hviterussland , Kasakhstan og Kirgisistan , kommunikasjonsspråk i Commonwealth of Independent States (CIS), dominerende i deler av Ukraina (spesielt Sør og øst for Ukraina samt hovedstaden Kiev ). Det er også et av FNs offisielle språk .
Den styres av det russiske vitenskapsakademiet ( Росси́йская Акаде́мия Нау́к ).
Det russiske språket kommer fra gruppen av slaviske språk formalisert på gammelslavisk . Fra dette vanlige slaviske språket kom et språk som var vanlig for kirkesamfunn, kirkeslaviske eller liturgiske gammelslaviske , og de mange folkespråkene ved opprinnelsen til de forskjellige slaviske språkene.
Den gamle russiske snakkes og X e det XIV th tallet i Øst slaviske språk gruppe (Russland, Hviterussland og Ukraina). Det moderne russiske språket stammer fra det, og gjennomgikk en sterk innflytelse fra kirkeslavisk .
På 2000-tallet ble russisk talt av mer enn 280 millioner mennesker, hvorav rundt 145 millioner snakket det som morsmål . Den brukes av de aller fleste russere i Russland . Som et resultat av intens russifisering utført i Sovjet -perioden , er bruken fortsatt veldig viktig i Ukraina , Hviterussland , Kasakhstan , Kirgisistan , Latvia , Litauen , Estland eller i separatistregionene Abchasia , Sør -Ossetia. eller Transnistria , så vel som i den amerikanske staten av Alaska , ikke bare av den store russiske minoriteten som fremdeles er til stede, men også av en stor del av befolkningen i den dominerende etniske gruppen, spesielt i store byer eller i regioner nær Russland (øst for Ukraina, nord og vest for Kasakhstan osv. .). I republikkene i Kaukasus og Sentral -Asia brukes russisk fremdeles som lingua franca mellom de forskjellige etniske gruppene. De ikke-russiske folkene i det tidligere Sovjetunionen , spesielt i de store byene, har ofte bedre skriftlig kontroll over det russiske språket enn deres eget språk, noe som gjør det mulig for den russiskspråklige å overleve. I de baltiske landene har tilbakevendelsen til uavhengighet gjort at russerne mistet sin hegemoniske rolle, og den russiske minoriteten er i dag tvunget til å kjempe for å opprettholde språket i disse landene, som enhver språklig minoritet (selv om det i Latvia snakkes russisk av 44% av befolkningen).
I Sentral -Europa går landene i østblokken , der det å lære russisk en gang var obligatorisk, nå til engelsk . Det anslås at den delen av befolkningen, uansett hvilket land som var over tjue år da Sovjetunionen kollapset i 1991, beholder en flytende og noen ganger veldig grundig kontroll over det russiske språket. Dette er spesielt tilfelle i det tidligere DDR ( Øst-Tyskland ) hvor det ble undervist. Det ble også undervist i Jugoslavia i den kommunistiske perioden. I Polen har russisk stort sett blitt forutgitt siden 1989 av engelsk og tysk . På den annen side er russisk ofte en lingua franca for folk som var over 15 år før 1989; i de tidligere folkerepublikkene i Øst-Europa, og for eksempel kan en statsborger i Polen som var over 15 år i 1989 oftest kommunisere med en bulgarsk statsborger , som som han hadde lært russeren på skolen. I Frankrike og Tyskland , så vel som i Storbritannia , har russisk forblitt en lingua franca for innvandrere, eller flyktninger fra Øst -Europa. Således er det i London for eksempel ikke uvanlig å se en polsk innvandrer snakke på russisk når han taler til en tsjetsjensk flyktning , eller for å overraske en bulgarer som kommuniserer på russisk med en rumensk .
På grunn av innvandring har Israel , Tyskland , Canada , USA og noen få andre land også store russisktalende samfunn . Spesielt i Israel er mer enn en million av de syv millioner israelerne russetalende fra det tidligere Sovjetunionen, som fremdeles snakker russisk mye. I Syria snakkes russisk av minst 20 000 syrere som andrespråk, og er et akademisk språk. Mer enn 10 000 syrere bor i Russland.
Til tross for et visst tap av innflytelse etter sovjetregimets sammenbrudd , har ikke russisk språk blitt nektet, verken fra et vitenskapelig synspunkt (fortsatt et kommunikasjonsspråk av primær betydning i erobringen av rommet ), kulturelt, eller geopolitisk ( Russland forblir en førsteklasses militærmakt). Dens tilstand av kjøretøysform i Sentral -Asia , i Kaukasus , selv i de slaviske marsjene i det tidligere Sovjetunionen forblir, selv om den er redusert, flerårig .
I landene i det tidligere sovjetiske Sentral -Asia ( Tadsjikistan , Usbekistan , etc.) konkurrerer russisk nå fremfor alt med engelsk, og i mindre grad, med mandarin -kinesisk for å lære et andrespråk, for de yngste, og også med Persisk , språket i Iran , som er den viktigste regionale og økonomiske makten i Sentral-Asia. Noen av de yngste er avhengige av engelsk for å kunne emigrere til USA, Australia eller Canada, eller for å jobbe i reiselivssektoren. Kinesere lider av å ikke være språket i et immigrasjonsland og av de lave lønningene som praktiseres i Kina. I USA eller Australia er lønn (lønn) tvert imot mye bedre enn i Russland. Russland er imidlertid fortsatt det første reisemålet for emigranter fra Sentral -Asia .
I Afghanistan, under den sovjetisk-afghanske krigen, mellom 1979 og 1989, ble russisk språk brukt i administrasjon, og fra college i utdanning. I dag snakker mange afghanere russisk som andrespråk, spesielt i Kabul, og nord i landet. Russisk har vært et universitetsspråk igjen i Afghanistan siden 2003.
I Kina er russisk hovedsakelig til stede nord i landet, og andelen høyttalere øker langs den kinesisk-russiske grensen. Russerne er en av de 56 etniske gruppene i Kina, med rundt 15 000 representanter. Det er sannsynligvis 100.000 kinesere som kan snakke russisk som andrespråk, hovedsakelig konsentrert langs den russisk-kinesiske grensen. Undervisningen i russisk led sterkt av bruddet med Sovjetunionen mellom 1961 og 1989, og fremfor alt på grunn av en kort krig i 1969 mellom de to landene.
I Vietnam, et land som tidligere var i bane i Sovjetunionen, ble russisk undervist i 1955 i Nord -Vietnam , og utviklet seg etter gjenforeningen av Vietnam i 1975, i Sør -Vietnam. Med Sovjetunionens fall i 1991 glemmes russisk av de mange vietnameserne som snakket det, fordi de ikke lenger kommuniserer med russere, og diplomatiske forhold mellom de to landene har ikke vært de samme siden 1991. For Cam Ranh var det en Russisk militærbase, og i omgivelsene, var antallet vietnamesere som snakket russisk derfor større enn i resten av landet. Siden 1991 har vietnameserne overveldende valgt å lære engelsk, noe som er mer nyttig, og kinesisk (mandarin) eller japansk.
Det er tre grupper av dialekter i det europeiske Russland: Nord-, Sentral- og Sør -Russisk. Hver av disse gruppene brytes ned i flere dialekter. Han vurderer også, men ikke knyttet til dialektiske aspekter: det russiske språket i sin slangform. Den "grønne tungen", matten fra fanger og zek brukes daglig. Dens leksikon er rikt, bortsett fra apereser , apokoper og andre avledninger og omfattende polysemier .
Ligger nordøst for en linje som forbinder Ladoga-sjøen med Yoshkar-Ola via Novgorod og Jaroslavl . Denne gruppe utmerker seg ved en trykksvak o uttale som en / o /, den g er throaty, og den t av verb avslutninger er utpreget vanskelig.
Den nordlige grensen går gjennom St. Petersburg , Novgorod , Ivanovo og Nizhny Novgorod til Cheboksary . I sør inkluderer denne regionen Velikie Louki , Moskva og Penza . Den lokale aksenten har funksjoner lånt fra både nordrussisk og sørrussisk. Vi skiller den nordlige delen (uttale / o /, selv uten aksent) og den sørlige delen (uttalen av o, ikke fremhevet, / a /).
Regionen strekker seg sør for Velikié Louki og passerer gjennom Ryazan og Tambov. Vi uttaler den ubelastede 'o' / a /, 'g' er frikativ og den våte 't' av verbens avslutninger.
Russisk er et aksent språk ; den toniske aksenten til ord er variabel (den kan bevege seg fra en form til en annen) og betinger uttalen av vokaler i henhold til et fenomen av aksentuell apofoni : ubelastede vokaler er korte og reduserte (den ubelagte stavelsen før aksenten er mindre redusert enn de andre ).
Russisk er skrevet med en versjon av det kyrilliske alfabetet med 33 bokstaver. Den russiske fonologien gjengis der på en bestemt måte: de fleste bokstavkonsonantene representerer faktisk to forskjellige fonemer , den ene velarisert ("hard"), den andre palatalisert ("myk" eller " våt "); stavemåten til følgende vokalbokstav (f.eks. a / я for [a]) indikerer hvilket konsonantfonem det er:
Stor bokstav | Liten | Etternavn | Uttale ( API ) |
Uttale (omtrentlig fransk ekvivalent) |
Translitterasjon ( ISO 9- standard ) |
Transkripsjon ( fransk bruk ) |
---|---|---|---|---|---|---|
А | а | Til | [ a ] | Til | Til | Til |
Б | б | være | [ b ] ~ [ b ʲ ] | b | b | b |
В | в | ve | [ v ] ~ [ v ʲ ] | v | v | v |
Til | г | alder | [ g ] ~ [ g ʲ ] | g vanskelig | g | g, gu |
Д | д | av | [ d ] ~ [ d ʲ ] | d | d | d |
Е | е | Jeg | [ ʲ e ] ~ [ j e ] | dvs | e | e, dvs, dere |
Ё | ё | jo | [ ʲ o ] ~ [ j o ] | ïo | ë | e, io, jo |
Ж | ж | z | [ ʐ ] | j | ž | j |
З | з | ze | [ z ] ~ [ z ʲ ] | z | z | z |
И | и | Jeg | [ i ] | Jeg | Jeg | Jeg |
Й | jeg |
jeg kort og краткое |
[ j ] | y | j | Jeg |
К | к | ka | [ k ] ~ [ k ʲ ] | k | k | k |
Л | л | el | [ ɫ ] ~ [ l ʲ ] | Jeg er hard ~ l våt | de | de |
М | м | em | [ m ] ~ [ m ʲ ] | m | m | m |
Н | н | i | [ n ] ~ [ n ʲ ] | ikke | ikke | ikke |
О | о | o | [ o ] | o | o | o |
П | п | pe | [ p ] ~ [ p ʲ ] | s | s | s |
Р | р | er | [ r ] ~ [ r ʲ ] | r rullet | r | r |
С | с | es | [ s ] ~ [ s ʲ ] | er vanskelig | s | s, ss |
Т | т | du | [ t ] ~ [ t ʲ ] | t | t | t |
У | у | u | [ u ] | Hvor | u | eller, u |
Ф | ф | ef | [ f ] ~ [ f ʲ ] | f | f | f |
Х | х | Ha | [ x ] ~ [ x ʲ ] | cʼh bretonsk, tysk ch , arabisk ﺥ , spansk j | h | kh, h |
Ц | ц | dette | [ t͡s ] | ts | vs. | ts |
Ч | ч | dette | [ t͡ɕ ] | tch | vs. | tch |
Ш | ш | henne | [ ʂ ] | kap | š | ch |
Щ | щ | šča | [ ɕ ː ] | lang våt ch | ŝ | chtch |
- | ъ |
hard sign твтрдый знак |
velarisering | stum | " | - |
- | ы | y | [ ɨ ] | jeg bakre | y | y |
- | ь |
mykt skilt мягкий знак |
palatalisering | fuktighet | ' | ' |
Э | э |
è veltet э оборотное |
[ ɛ ] | è | è | e |
Ю | ю | ju | [ ʲ u ] ~ [ j u ] | ou | û | iou, ïou, du |
Я | я | ja | [ ʲ a ] ~ [ j a ] | ia | Til | ia, ïa, ya |
Med noen få unntak, er skrivemåten er fonologisk (men, er stedet for dialekten vanligvis ikke nevnt): Russisk er skrevet globalt som det uttales, blir tatt hensyn gitt visse forutsigbare fonetiske endringer.:
Den nåværende skrivemåten er resultatet av den store reformen i 1918 (som var blitt foreslått før den russiske revolusjonen , men som ble iverksatt av bolsjevikene ) og av kodifiseringen i 1956. Tegnsettingen, opprinnelig fra bysantinsk gresk , ble endret til XVII th og XVIII th århundrer i analogi med det tyske systemet og fransk. Anførselstegnene som brukes er " og " uten mellomrom.
Vokal reduksjonFonem | Brev (vanligvis) |
Posisjon | Så fremhevet | Hvis redusert |
---|---|---|---|---|
/Til/ | а | (CV | Til | ə , ɐ |
я | CʲVC | Til | ɪ | |
CʲVCʲ | æ | |||
/ e / | э | VC | ɛ | |
е | CʲVC | ɛ̝ | ||
э, е † | VVS | ɛ | ɨ̞ | |
VVSʲ | e | |||
/ Jeg / | и | (CV | Jeg | ɪ |
/ ɨ / | ы , и | (CV | ɨ | ɨ̞ |
/ o / | о | (CV | [o ~ ɔ] | ə , ɐ |
ё * | CV | ɵ | ɪ | |
/ u / | у | (CV | u | ʊ |
ю | CʲV (C) | |||
CʲVCʲ | ʉ | ʉ̞ | ||
* Den reduserte <ё> er skrevet <е>. † <е> brukes i de fleste lån (unntatt begynnelsen) eller etter ц, ш, ж . |
Oversettelse | Ord | Etymologisk forhold til gresk, latin eller fransk | Til engelsk og / eller tysk | Indo-europeisk |
---|---|---|---|---|
Jord | земля | humus | - | * dʰéǵʰōm |
himmel | небо | nimbus; Franske nimbuser, sky, snø, tåkete | Nebel | * nebos |
vann | вода | unda; Fransk bølge | vann / vann | * wódr̥ |
Brann | огонь | ignis; Fransk tenning | - | * h₁ngʷni- |
en person | человек | - | stim | * (s) kʷel- |
Mann | мужчина | - | mann / mann | * Mann- |
kvinner | женщина | stamfar , gresk γυνὴ | dronning | * gʷḗn |
spise | есть | edere | spise / essen | * hasset- |
å drikke | пить | potare, drikke fransk , potion, gift | - | * peh₃- |
stor | большой | de-bilis (første betydning: syk person) "dum" | - | * bel- |
liten | мalенький | malus, ondartet fransk | liten / smal | * (e) feil |
natt | ночь | nox; fransk natt, midnatt | natt / Nacht | * nókʷts |
dag | день | dør; Fransk middagstid, mandag osv. | dag | * dyeu- |
Hus | дом | domus; Fransk hjem | hjem / Heim | * dṓm |
bror | bryte | å frate; Fransk bror, brorskap | bror / Bruder | * bʰréh₂tēr |
mor | мать | å se på; fransk mor, barsel | mor / Mutter | * meh₂tēr |
Russisk er et bøyingsspråk . Den russiske deklinasjonen har nå bare seks tilfeller :
I entall har akkusativet for substantiv sin egen form bare i bøyningen av maskuline eller feminine substantiv som ender på -а eller -я i nominativet. Kvinnelige navn som slutter på ь i nominativ er identisk med nominativ, selv om det er et animert vesen (f.eks. Лошадь hest ). I entall i alle de andre nedbøyninger og i flertall i det hele fusjonerer det med genitiv hvis navnet betegner et levende vesen, med det nominative hvis det betegner et livløst vesen.
Akkusativ for adjektiv har sin egen form bare i det feminine entall. I maskulin og nøytral entall og i flertall fusjonerer det med genitiv hvis navnet kvalifisert av adjektivet betegner et animert vesen; med nominativet hvis den betegner et livløs vesen.
Den vokativ (Звательный Zvatel'nyï ), som en gang var den syvende tilfelle av den russiske fleksjon, bare overlever i den religiøse påkallelse (молитва “Отче наш” “the Fader vår ”), i noen faste uttrykk (Боже мой "Min Gud ", Госпоже" Lord ", батько" lille far ") og (veldig sjelden) i litteratur (i Alexander Pushkin , for eksempel:" старче "for" старец " -" old man "). Kortformen av populære fornavn ("Тань ' Tan' for" Таня " Tania ) og ordene" мам "og" пап "( Mamma , pappa ) kan betraktes som en vokativ.
For noen navn gjenstår det også to andre vestigiale tilfeller: en partitiv genitiv som er forskjellig fra den generiske genitiven (стака́н ча́ю et glass te , стака́н для ча́я et teglass ) og en preposisjonell lokaliserende betydning, ofte i -у og alltid fremhevet på den endelige , forskjellig fra den generiske preposisjonen i -е eller noen ganger i -и, hvis fremheving følger den i de andre tilfellene: на лбу på pannen , на полу́ på bakken , на двери́ på døren osv. motsatt: о лбе om pannen , о по́ле om gulvet , о две́ри om døren , etc.
NavnDet er tre kjønn (maskulin, feminin, nøytral) og to tall (entall, flertall). Generelt er de tre slektene udifferensierte i flertall (bortsett fra bøyningen av substantiv i genitivet). Slutningen på det nominative entall indikerer generelt kjønn: konsonant, й eller -ь for det maskuline; -а, -я eller -ь for det feminine; -о eller -е for nøytral. Det er noen få unntak (særlig maskuline ord av utenlandsk opprinnelse, som f.eks. Кофе), og spesielt personnavn i -а blir avvist som feminin, men tar kjønnet i samsvar med deres betydning ( papa papa maskulin, collegal mannlig kollega eller feminin).
Russeren tapte duellen . Imidlertid holder det et komplekst system med substantivavtale foran kardinal adjektiver:
Når kvantifisereren er i et skrått tilfelle (dvs. når den ikke har formen til den nominative), tar substantivet samme sak og flertall: около трëх часов "rundt klokken tre".
Mann | Nøytral | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hard | Myk | Hard | Myk | Hard | Myk | |||||||||||||
Synge | Plur. | Synge | Plur. | Synge | Plur. | Synge | Plur. | Synge | Plur. | Synge | Plur. | |||||||
Nominativ | -∅- | -ы (1) | -ь | -и | -й | -и | -ий | -ии | -о (5) | -а | -е | -ja | ||||||
Akkusativ | N / G (4) | N / G (4) | N / G (4) | N / G (4) | -о | -Til | -e | -ja | ||||||||||
Genitiv | -а | -ов (2) | -ja | -Eй | -ja | -ев (3) | -ия | -иев | -а | -∅- | -ja | -eй (7) | ||||||
Dativ | -у | -ам | -ю | -ям | -ю | -ям | -ию | -иям | -у | -ам | -ю | -ям | ||||||
Instrumental | -ом | -am | -ем (3) | -ями | -ем (3) | -ями | -ием | -иями | -ом (5) | -am | -ем (3) | -ями | ||||||
Utleie | -е | -ах | -е | -ях | -е | -ях | -ии | -иях | -е | -ах | -e (6) | -ях | ||||||
|
Hard | Myk i -я | Mous in -ия |
|
||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Synge. | Plur. | Synge. | Plur. | Synge. | Plur. | ||||||
Nominativ | -Til | -ы (2) | -ja | -и | -ия | -ии | |||||
Akkusativ | -у | N / G (5) | -ю | N / G (5) | -ию | N / G (5) | |||||
Genitiv | -ы (2) | -∅- | -и | -ь | -ии | -ий | |||||
Dativ | -е | -ам | -е - | ям | -ии | -иям | |||||
Instrumental | -ой (3) | -am | -Eй (4) | ями | -ией | -иями | |||||
Utleie | -е | -ах | -е | -ях | -ии | -иях |
Singular | Flertall |
|
|||
---|---|---|---|---|---|
Nominativ | -ь | -и | |||
Akkusativ | -ь (3) | N / G (4) | |||
Genitiv | -и | -ей | |||
Dativ | -и | -ям (-ам etter susing) | |||
Instrumental | -ью | -ями (-ами etter et sus) | |||
Utleie | -и | -ях (-ах etter en hvesende lyd) |
Synge. | Plur. | Dette er uten unntak alle substantiver som ender på nominativ entall med -мя. | |||
---|---|---|---|---|---|
Nominativ | -ja | -ена | |||
Akkusativ | -ja | -ена | |||
Genitiv | -ени | -ён | |||
Dativ | -ени | -енам | |||
Instrumental | -енем | -енами | |||
Utleie | -ени | -енах |
Uutslettelig | Avvisbart | |
---|---|---|
Flere ord av utenlandsk opprinnelse som ender med vokal, har i alle tilfeller samme form. Disse ordene tilhører vanligvis det nøytrale: шоссе (kjørebane), метро (metro), кино (kino), men kan også være maskulint - шимпанзе (sjimpanse), кенгуру (kenguru), кофе (kaffe) eller feminint - кольраби (kohl) ), etc. | Animerte utenlandske substantiv som slutter på а er: я Фатиму встретил (а) (Jeg møtte Fatima) |
Det russiske adjektivsystemet har, i likhet med det tidlige verbale systemet, tre sjangre :
En spesifisitet av russisk, sammenlignet med andre slaviske språk, er eksistensen ved siden av den såkalte lange (avviste) formen for en kort form. Kortformen brukes bare når adjektivet er et attributt for subjektet , og derfor bare eksisterer i nominativet.
Synge. | Plur. | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Mask. | Neut. | Fem. | ||||
Kortform | ø | -о | -а | -и | ||
Nominativ | -ый | -ое | -ая | -ые | ||
Akkusativ | N / G (1) | -ое | -ую | N / G (1) | ||
Genitiv | -ого | -ого | -ой | -ых | ||
Dativ | -ому | -ому | -ой | -ым | ||
Instrumental | -ым | -ым | -ой | -ыми | ||
Utleie | -ом | -ом | -ой | -ых |
Maskuline adjektiv ender på ой med aksent (f.eks. Большой - stor). For adjektiv i hvesende og ж som ikke har aksent i slutten (det vil si alle unntatt большой og чужой) erstattes o etter susingen med e . (For eksempel: хороший gir хорошего, хорошему osv.) Etter de hvesende bokstavene eller bokstavene г , к og х skriver vi и i stedet for ы . I de samme tilfellene skriver vi aldri я men a , heller aldri ю men у .
En vokal i bevegelse (о eller е) forekommer ofte i den korte maskuline entall: краткий / крат о к.
Vi skiller også mellom hardrotede adjektiv (se ovenfor) og myke rotfulle adjektiv. For disse siste:
Det er :
Synge. | Plur. | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Mask. | Neut. | Fem. | ||||
Kortform | ø | -е | -ja | -и | ||
Nominativ | -ий | -eе | -яя | -ие | ||
Akkusativ | N / G (1) | -eе | -юю | N / G (1) | ||
Genitiv | -ego | -ego | -Eй | -их | ||
Dativ | -emy | -emy | -Eй | -им | ||
Instrumental | -им | -им | -Eй | -ими | ||
Utleie | -eм | -ем | -Eй | -их |
Singular | Flertall | Refleksiv | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 re | 2. nd | 3. rd | 1 re | 2. nd | 3. rd | |||||||
Mask. | Fem. | Neut. | ||||||||||
Nominativ | я | ты | он | она | оно | мы | вы | on | ||||
Akkusativ | меня | тебя | (н) его | (н) её | (н) его | нас | вас | (н) их | себя | |||
Genitiv | меня | тебя | (н) его | (н) её | (н) его | нас | вас | (н) их | себя | |||
Dativ | мне | тебе | (н) ему | (н) ja | (н) ему | нам | вам | (н) им | себе | |||
Instrumental | мной (мною) |
тобой (тобою) |
(н) им | (н) ja | (н) им | нами | вами | (н) ими | собой (собою) |
|||
Utleie | мне | тебе | нём | ikke | нём | наc | вас | них | себе |
этот , denne, denne, denne | det , det, det, det | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Singular | Flertall | Singular | Flertall | |||||||||
Mask. | Neut. | Fem. | Mask. | Neut. | Fem. | |||||||
Nominativ | этот | .то | эта | эти | тот | то | та | те | ||||
Akkusativ | N / G (1) | .то | эту | N / G (1) | N / G (1) | то | ту | N / G (1) | ||||
Genitiv | этого | этого | этой | этих | того | того | той | тех | ||||
Dativ | этому | этому | этой | этим | тому | тому | той | тем | ||||
Instrumental | этим | этим | этой | этими | тем | тем | той | теми | ||||
Prepositional | об этом | об этом | об этой | об этих | о том | о том | о той | о тех | ||||
* 1: Akkusativet er identisk med genitiv for animerte substantiv, og nominativ for livløs. |
Russisk har fem besittelser, мой , твой , наш , ваш og свой som begge er adjektiv og pronomen. Som ethvert pronomen eller adjektiv avvises det i henhold til kjønn, nummer og tilfelle med navnet de erstatter eller bestemmer (derfor av det som er i besittelse). Det er to varianter av den, en for мой , твой og свой , den andre for наш og ваш .
Мой (1), твой (2) og свой (3) | Наш (4) og ваш (5) | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Singular | Flertall | Singular | Flertall | |||||||||
Mask. | Neut. | Fem. | Mask. | Neut. | Fem. | |||||||
Nominativ | jeg | моё | моя | мои | наш | наше | наша | наши | ||||
Akkusativ | Ikke tilgjengelig (6) | моё | мою | Ikke tilgjengelig (6) | Ikke tilgjengelig (6) | наше | нашу | N / G (6) | ||||
Genitiv | моего | моего | моей | моих | нашего | нашего | нашей | наших | ||||
Dativ | моему | моему | моей | моим | нашему | нашему | нашей | нашим | ||||
Instrumental | моим | моим | моей | моими | нашим | нашим | нашей | нашими | ||||
Utleie | о моём | о моём | о моей | о моих | о нашем | о нашем | о нашей | о наших | ||||
|
For å referere til en tredjepersonsbesitter som ikke er gjenstand for den relevante klausulen, bruker russisk genitiv til det ureflekterende personlige pronomen til den tredje personen, nemlig
Eksempel på bruk av reflekterende свой :
кто | что | чей | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Singular | Plur. | |||||||||
Mask. | Fem. | Neut. | ||||||||
Nominativ | кто | что | чей | чья | чьё | чьи | ||||
Akkusativ | кого | что | N / G (1) | чью | чьё | N / G (1) | ||||
Genitiv | кого | чего | чьего | чьей | чьего | чьих | ||||
Dativ | кому | чему | чьему | чьей | чьему | чьим | ||||
Instrumental | кем | чем | чьим | чьей | чьим | чьими | ||||
Utleie | о ком | о чём | о чьём | о чьей | о чьём | о чьих | ||||
|
Den russiske konjugasjonen kjenner bare to enkle former - nåtiden og fortiden - og fire modi - veiledende, imperativ, gerund og partisipp. Fremtidens enkle eksisterer bare for perfekte verb (se neste §). Det er seks personer i nåtid (tre i entall og tre i flertall), og verbalformene er tilstrekkelig forskjellige fra hverandre til at russerne bruker personlige pronomen ganske sjelden i nåtid ( я, ты, он [она, оно], мы, вы, они ). Verb i fortiden har bare fire former: maskulin, feminin, nøytral og flertall, de er ikke enige personlig. Andre tenses er sammensatt: fremtiden Imperfektiv er konstruert med hjelpe vesen ( быть ) til den fremtidige + infinitivformen; den betingede er konstruert med fortid + partikkelen бы , imperativet, bortsett fra andre person, er konstruert med пусть ( enten ) eller давай (fra давать, som i andre bruksområder betyr å gi eller fremdeles kan tjene som et faktivt hjelpemiddel det vil si å spille rollen som å gjøre i uttrykket faire faire ). Eksempler:
Som i de andre slaviske språkene, med unntak av makedonsk og bulgarsk, vises ikke aspektet av det russiske verbet, perfekt eller ufullkommen, ikke i bøyningen, men i leksikonet. I et meget stort flertall av tilfellene, russiske verb går i par: for hver Imperfektiv verb sin perfective verb, som ordbøker indikerer (eksempler: se видеть / увидеть, åpen открывать / открыть, spør класть / положить положить / сказать) . Denne særegenheten er en av Russlands vanskeligheter for studenter fra vesteuropeiske land. Det ufullkomne aspektet brukes til å indikere en nåværende handling, en uferdig handling fra tidligere, eller en handling som gjentas over tid. Det perfekte, derimot, brukes til å beskrive en tidligere handling som er fullført, en fremtidig handling som ennå ikke eksisterer, eller en enkelt handling. Bevegelsesverbene har også en tredje form kalt ubestemt , for å beskrive bevegelser som ikke gjøres i en bestemt retning (eksempler: å gå til fots идти / пойти - ходить; gå med et kjøretøy ехать / поехать - ездить) .
Spesielt tilfelle av verbet å være ( быть ). Hvis resten av kombinasjonen overlevde, bruker denne ( смь , ты еси , он [она, оно] есть , мы есмы , вы есте , они суть ) bare på moderne russisk, bortsett fra den formen est som bare brukes sjelden tilfeller (for eksempel i det frosne uttrykket то есть "det vil si", bokstavelig talt "det vil si"), eller å bety "det er" på russisk (se nedenfor) nedenfor ).
Når det gjelder verbet å ha ( иметь ), brukes det sjelden. For å oversette besittelse bruker russerne en bestemt form: у меня есть ... (for å si: Jeg har ...), bokstavelig talt hjemme hos meg er det ...
Som de fleste slaviske språk har russisk ingen artikler. Den definitive eller ubestemte karakteren til et substantiv indikeres, indirekte, av sin posisjon i forhold til verbet.
Eksempler:
Spesielt takket være de mange bøyningene, kan russisk utelate visse ord som er viktige på fransk, for eksempel personlige pronomen eller til og med verbet:
På russisk, for å svare på i ett ord noen påstand eller et spørsmål, har vi to adverb, да og нет :
I tilfelle av en påstand eller spørsmålet bekreftende form, да vil derfor oversette den franske "oui" og нет den franske "non". Eksempler:
I tilfelle en påstand eller et spørsmål i negativ form, vil derfor det franske "ikke" resultere i да og det franske "si" ved ikke, men etterfulgt av et bekreftende ord eller en setning. Eksempler:
Men i motsetning til fransk grammatikk, foretrekker russiske mer komplisert svar, ved hjelp нет "nei" i alle etterfulgt av aksept eller negasjon. I dette tilfellet ordene нет "nei" og да "hvis" ikke bære virkelige betydningen og er ikke tilstrekkelig til å fastslå intensjonene til personen å svare på spørsmålet, og en må ha tilleggsinformasjon. Eksempler:
I tilfelle uenighet har vi en tendens til å bruke et spesielt ord (som "Да нет" i eksemplet), i stedet for et enkelt "Нет".
Det er det, det er det ikkeRusslands ferdigheter til utlendinger er sertifisert av ТРКИ ("test av russisk som fremmedspråk", ofte referert til utenfor Russland med det engelske akronymet TORFL) fra nivå I til IV, tilsvarende nivå B1 til C2. Nivåer A1 til A2 testes også, men gir ikke rett til sertifikat.
De seks nivåene av TORFL er veldig nær de seks nivåene av DELF eller CILS.