Uttalt dental frikativ konsonant | ||
API-symbol | ð | |
---|---|---|
API- nummer | 131 | |
Unicode | U + 00F0 | |
X-SAMPA | D | |
Kirshenbaum | D | |
Den uttrykte tannfrikative konsonanten er en ganske sjelden konsonantlyd på talte språk. Symbolet i det internasjonale fonetiske alfabetet er [ð] . Dette symbolet er det nordiske latinske bokstaven små bokstaver Edh og ser ut som en skrå bokstav D krysset av.
Her er kjennetegnene til den uttrykte tannfrikative konsonanten:
Fransk har ikke denne lyden. Mange høyttalere erstatter det med andre språk som en [z] , en [v] eller en [d̪] .
På arabisk tilsvarer denne lyden bokstaven dhāl ‹ﺫ› og blir uttalt mer eller mindre ettertrykkelig avhengig av region.
Den engelske bruker lyd [D] , som i th e , f th eh eller clo th e . Uttalen skiller seg ut fra lyden / θ / , som likevel er representert med samme digraf, ‹th›. På gammelengelsk ble lyden [ð] skrevet med bokstaven torn ( þ ) eller med eth ( ð ), som også representerte lyden [θ] .
Den islandske har beholdt bokstaven <D> for å skrive denne lyden. Den albanske skriver <dh>, den walisiske <dd> og samiske nordlige < đ >.
På spansk er denne lyden skrevet 'd'. Den finnes mellom vokaler og også i resttilstand i ord som slutter med en vokal + d : Madrid [madrið].
På moderne gresk er denne lyden skrevet med bokstaven delta (Δ, δ).
På portugisisk portugisisk blir ‹d› uttalt [ð] mellom to vokaler.