| Amadis fra Hellas | |
| Forfatter | Feliciano de Silva (es) |
|---|---|
| Land | Spania |
| Snill | Romersk ridderlighet |
| Original versjon | |
| Språk | Kastiliansk |
| Tittel | Amadís de Grecia |
| Redaktør | "In casa de Alonso Gomez" |
| Utgivelsessted | Cuenca |
| Utgivelsesdato | 1530 |
| Fransk versjon | |
| Oversetter | Nicolas Herberay des Essarts |
| Utgivelsesdato | 1540-1548 |
Amadis of Greece ( spansk : Amadís de Grecia ) er en roman av ridderlighet skrevet av Feliciano de Silva (es) og utgitt i 1530 . Den ble utgitt i Frankrike i 1540-1548, oversatt av Nicolas Herberay des Essarts .
Forberedelsene til arbeidet består av en overskrift, en forfatterens dedikasjon til Diego de Mendoza, Duke del Infantado og Marquis de Santillana, en prolog av vismannen Alquife rettet til Amadis de Gaul og en advarsel fra korrekturleseren til leseren som skarpt angriper Juan Díazs Lisuart of Greece .
Boken presenteres som oversatt fra et annet språk (a priori gresk, men dette er ikke spesifisert), og hvis opprinnelige forfatter ville være den kloke Alquife, beskyttende magus av Amadis i Hellas.
Den er delt inn i to deler: den første består av 72 kapitler og den andre av 134; mellom dem er en Sueño ("drøm") av forfatteren. Verket forteller eventyrene og bedriftene til Knight of the Ardente-Sword, Amadis of Greece, sønn av Lisuart of Greece og Infanta Onoloria of Trabzon, samt hans kjærlighet til Infanta Lucela på Sicilia og deretter med Princess Nicated , datter av Sultan of Nicated, som han giftet seg med, konverterte en gang til kristendommen.
Amadis de Greece ble første gang utgitt i Cuenca i 1530 av skriveren Cristóbal Francés, under den fulle tittelen Nono libro de Amadís de Gaula, que es la crónica del muy valiente y esforzado príncipe y Caballero de la Ardiente Espada Amadís de Grecia, hijo de Lisuarte de Grecia, emperador of Constantinopla y de Trapisonda y rey de Rodas, que trata de sus grandes hechos en armas y extraños amores ("Bok er en fortsettelse av Amadis de Gaul , som er kronikken til den veldig tapre og modige prinsen og ridder av det glødende sverdet Amadis av Hellas, sønn av Lisuarte av Hellas, keiser av Konstantinopel og Trabzon og konge av Rhodos , som takler sine store våpenslag og sine rare kjærligheter ”). Slutten av boka bærer datoen for8. januar 1530og indikerer at trykket ble finansiert av Atanasio de Salcedo, bokhandler og bosatt i Alcalá de Henares .
Arbeidet ble tatt godt imot av publikum, det ble publisert på nytt i Burgos i 1535, i Sevilla i 1542 og i 1549, i Medina del Campo i 1564, i Valencia i 1582 og i Lisboa i 1596. Det er også blitt oversatt. på fransk, italiensk og engelsk.
Den Centro de Estudios Cervantinos ( "Senter for studier av arbeidet med Cervantes ") publiserte i 2004 en ny utgave av Amadis av Hellas , utarbeidet av Ana Carmen Bueno Serrano og Carmen Laspuertas Sarvisé.
Amadis de Grecie er den niende boka i den amadisiske syklusen, men følger den syvende, Lisuart de Grecie (es) (av samme forfatter, utgitt i Sevilla i 1514), men ikke den åttende, også kalt Lisuart de Grecie , utgitt i 1526 av Juan Díaz (es) .
Handlingen til Amadis fra Hellas fortsetter av Silva i Florisel de Niquea (es) (1532), hvor de ridderlige handlingene og kjærlighetene til den eldste sønnen til Amadis i Hellas og prinsessen Nicated blir fortalt. Mambrino Roseo (es) skrev deretter en annen suite på italiensk, med tittelen Adjunta al Amadís de Grecia ("Second of the Amadis of Greece"), hvis handling ligger mellom Amadis of Greece og Florisel of Nique .
Amadis-syklusen er en lang syklus som strekker seg over hundre år og er produsert av flere forfattere uten konsultasjon. Hele listen er som følger:
I Don Quijote , under undersøkelsen av biblioteket til Don Quijote , fordømmer soknepresten Pero Perez og hans følgesvenner Amadis fra Hellas til avdøde Amadis , med følgende kommentar:
" Vi vil ! sa kuren, la dem alle gå til gårdsplassen; fordi, i stedet for ikke å brenne dronningen Pintiquiniestra, og hyrden Darinel og hans økologer, og forfatterens forviklede ord, ville jeg brenne faren som fødte meg sammen med dem, hvis han dukket opp under figuren av en riddervill. - Det er min mening, sa frisøren. "Og også min," sa niesen. "Så da," sa husholdersken, "pass dem forbi, og la dem gå til gårdstunet." De ga henne pakken, for det var mange av dem, og for å spare behovet for å gå nede sendte hun dem gjennom vinduet fra topp til bunn. "
- Don Quichote , kapittel VI