| Antoine-Francois Peyre | |
| Presentasjon | |
|---|---|
| Andre navn | Peyre den yngre |
| Fødsel |
5. april 1739 Paris |
| Død |
7. februar 1823 Paris |
| Nasjonalitet | Frankrike |
| Studentene hans |
Charles Percier og Fontaine , Antoine Vaudoyer , Louis-Pierre Baltard |
| Kunstverk | |
| Prestasjoner |
Fyrstenes velgernes palass (Koblenz) , Æreslegionens palass |
| Utmerkelser |
Prix de Rome , 1762 Royal Academy of Architecture , 1777 Academy of Fine Arts , 1795 |
| Familiemiljø | |
| Familie | Marie-Joseph Peyre |
Antoine-François Peyre (født den5. april 1739i Paris , døde den7. februar 1823), kjent som “Peyre le Jeune”, er en fransk arkitekt . Han er broren til Marie-Joseph Peyre (1730-1785), kjent som Peyre den eldre, og onkelen til Antoine-Marie Peyre .
Han vant Grand Prix de l'Académie (som senere ble Prix de Rome ) i 1762, 11 år etter broren. Han bodde på Académie de France i Roma til 1766. Der ble han venn med sin kollega Antoine Joseph de Bourge, hvis søster han giftet seg med Sophie.
Da han kom tilbake ble han arkitekt for kongens bygninger i Fontainebleau og Saint-Germain-en-Laye . Spesielt på dette siste stedet opprettet han 2 klosterkapeller. I 1777 ble han sendt til velgeren i Trier , Clement Wenceslas of Saxony , for å fullføre slottet sitt i Koblenz . Pensjonert på Château de Fontainebleau under den franske revolusjonen , ble han fengslet der i perioden Terror .
Peyre, som kom inn på Royal Academy of Architecture i 1777 , er også lærer der. Blant studentene hans var Charles Percier , Pierre-François-Léonard Fontaine , Antoine Vaudoyer og Louis-Pierre Baltard .
Han ble valgt til Académie des Beaux-Arts i 1795, opprettelsen av den, stolen nr . 2.