Originaltittel | (cy) Llyfr Gweddi Gyffredin |
---|---|
Format | Bønnebok ( i ) |
Del av | Church of England |
Inkluderer |
Book of Common Prayer ( d ) Book of Common Prayer ( d ) |
Språk | Engelsk , walisisk |
Forfatter | Thomas cranmer |
Snill | Prøve |
Utgivelsesdato | 1549 |
Vanlig tilbedelse ( i ) |
---|
Den vanlige bønneboken (på engelsk : Book of Common Prayer ) er den grunnleggende boken som beskriver alle bønner, kirkedyrkingsformer og praksis for den anglikanske nattverdet . Han var et av instrumentene for den protestantiske reformen i England .
Imidlertid beholder den flere elementer som er kjære for High Church, og den brukes i riten av anglikansk bruk av de troende integrert i Roma . Dens innflytelse på det engelske språket ligner på King James Bible og Shakespeares verk ; Dette skyldes særlig at bruken av den ble gjort obligatorisk av loven om ensartethet fra 1558 , som også forpliktet alle engelskmenn til å gå til masse hver uke.
Den ble skrevet under ledelse av Thomas Cranmer , erkebiskop av Canterbury , etter kong Henry VIIIs død mens hertugen av Somerset hadde ansvaret for regentskapet på vegne av kong Edward VI . Kommisjonen samlerSeptember 1548tilknyttede biskoper og teologer . Det er et resultat av et kompromiss mellom reformatorene med en luthersk - kalvinistisk tendens og biskopene utnevnt av Henry VIII, som var mer for en ortodoks liturgi.
Den Book of Common Prayer har gjennomgått flere revisjoner: det viktigste man ble i 1552 ble andre mindre endringer introdusert i 1559 og 1662. I episkopal kirke i USA og i noen metodistkirker , er den liturgiske boken i bruk også kalt Bok av felles bønn .
En fransk oversettelse , Book of Public Prayers , ble produsert av Jersey- presten Jean Le Vavasseur dit Durel, som ble dekan for Windsor , og godkjent av Charles II av England den6. oktober 1662. Denne versjonen var ment for bruk av menighetskirker på Kanaløyene og den franske kirken Savoy . I følge forordets innledende ord:
“Helt siden den anglikanske kirken utgjorde et legeme av sin liturgi, har den alltid vært forsiktig med å finne en balanse mellom for stor strenghet ved å nekte å innrømme den minste forandring, og for stor lidelse i lidelse at vi introduserer den uten grunn. "
I XIX th -tallet , den pastoren misjonær amerikanske Eleazer Williams gjennomførte et språk oversettelse Mohawk .