Papirkromatografi er en plan kromatografiteknikk der den mobile fasen er flytende .
For å utføre en slik separasjon avsettes en liten mengde av løsningen (ene) som skal analyseres på kanten av en stripe kromatografipapir. Denne prøven blir adsorbert av papiret; som betyr at molekylene samhandler med det og at de vil ha en tendens til å bli på samme sted.
Papiret blir deretter dynket i et løsningsmiddel (elueringsmiddel) slik som en vann / etanol- blanding og plassert i en lukket beholder. Når løsningsmidlet (elueringsmiddel) stiger langs papiret ved kapillærvirkning, møter det prøven og bærer den bort.
De forskjellige stoffene som utgjør prøven, vandrer med forskjellige hastigheter, avhengig av om de samhandler mer eller mindre sterkt med papiret.
Kromatografi på papir tar litt tid (vanligvis flere timer). Når operasjonen er fullført, vanligvis når løsningsmiddelfronten (elueringsmiddel) nesten har nådd toppen av papiret, fjernes papiret fra tanken og løsningsmidlet får fordampe. Resultatet kalles et kromatogram .
Kromatogrammet brukes til sammenligning med andre analyser utført på kjente stoffer og tatt under identiske forhold for å identifisere stoffene i prøven. Stoffer kan identifiseres ved å beregne verdien av frontforholdet (Rf) som kan sammenlignes med de som er funnet i tabellene. Denne verdien beregnes som følger: Rf = (avstand reist av prøven) / (avstand reist av løsningsmidlet)
Det er flere måter å identifisere stedene til de atskilte produktene:
For å skille komplekse blandinger av lignende stoffer, kan det være nyttig å benytte todimensjonal kromatografi . Dette utføres i to trinn mellom hvilke løsemidlet skiftes og papiret roteres 90 °. Interaksjonene utviklet av det nye løsningsmidlet vil være forskjellige, noe som vil endre separasjonen i denne andre dimensjonen og tillate en bedre total separasjon.
Kromatografi på papir kan også være en mikro- preparativ teknikk : for å gjenvinne de produkter som således adskilles de partier av papiret hvor de befinner er skåret ut og de adsorberte stoffene blir så på nytt oppløst. Gjenvinnbare beløp er i størrelsesorden milligram eller mindre.
Oppdagelsen av kromatografi på papir i 1943 av Martin og Synge gjorde det mulig for første gang å skille bestanddelene av planter slik at de kunne identifiseres. Det var en rask utvikling av forskningsaktivitet på dette feltet etter 1945.