Fulda-erklæringen

De Fulda Erklæringer er navnet gitt til flere årlige erklæringer av de tyske bispekonferansen , som generelt har møtt en gang i året i Fulda siden 1867 .

Uttalelser

1932

I august 1932 erklærte bispekonferansen i Fulda: "Alle bispedømmermyndighetene har forbudt de troende å delta i partiet" .

1933

I 1933 møttes bispekonferansen flere ganger i Fulda. I følge Sophie Chautard møtes den i mars; ifølge Marc-André Charguéraud møtes det to ganger, første gang i mai-juni og en andre gang i september.

Fulda-erklæringen kunngjorde den 29. mars 1933av de tyske biskopene , kunngjør ifølge Chautard, inkompatibiliteten mellom kristendom og nazisme . For Hubert Wolf markerer erklæringen en klar bøyning, og hvis "fordømmelsen av visse religiøse og moralske feil" ikke blir opphevet, mente biskopene at Hitlers regjeringserklæring noterte seg at "de generelle forbudene og advarslene om nasjonalsosialisme ikke lenger måtte anses som nødvendig ” .

I slutten av mai og begynnelsen av juni stemmer biskopemøtet i Fulda mot forbudet mot kirken å utøve politisk aktivitet, ifølge artikkel 31 i utkastet til konkordat . De8. juni 1933, Fulda-erklæringen insisterer på frihet til tilbedelse , tro , spesifikk organisering, og erklærer "å tro at enhetene til folket ikke kan oppnås ved renhet av blod, men ved deling av troen og ved å legge vekt på bare på rase og blod for å skille innbyggerne i en stat kan bare føre til urettferdigheter som overvelder den kristne samvittigheten ” .

Start September 1933, møtes biskopene igjen i Fulda og ber om ratifikasjon av konkordaten .

Referanser

  1. Charguéraud 2002 , s.  15.
  2. Diktatorene i det tjuende århundre av Sophie Chautard, s.54
  3. Charguéraud 2002 , s.  27 og 33.
  4. Hubert Wolf, Paven og djevelen, Pius XII, Vatikanet og Hitler: avsløringer fra CNRS- arkivene Editions 2008, s.177
  5. Charguéraud 2002 , s.  40.
  6. Charguéraud 2002 , s.  27.
  7. Charguéraud 2002 , s.  33-34.

Kilder